# Lunde (Fratercula arctica) > Lunden er den vanligste sjøfuglen på fastlands-Norge, men er nå sterkt truet. Se hvor den hekker, hva den spiser og hva forskerne vet om nedgangen i bestanden. - Nettside: https://natursans.no/arter/lunde - Andre navn: nordsamisk: bovttáš · engelsk: Atlantic puffin · Puffin (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Lunden er den vanligste sjøfuglen på fastlands-Norge [1, 2]. Du kjenner den på det brede, fargerike nebbet den har i hekketida, og resten av året lever den ute på havet [1, 3, 4]. Den hekker i fuglefjell og andre kolonier fra Rogaland til Øst-Finnmark, men mesteparten av bestanden finnes mellom Lofoten og Nordkapp [1, 3]. Rødlistens eksperter anslår at bestanden gikk tilbake med 50–60 prosent fra 1979 til 2019, og i 2021 ble arten vurdert som sterkt truet [3]. ## Hurtigfakta - Lengde: 28–34 cm [1] - Vekt: ca. 400 g [1, 2] - Første hekking: 5–6 år [1, 2] - Egg: 1 egg per sesong [1] - Rugetid: ca. 40 dager [1] - Høyeste kjente alder: Opptil 40 år og 10 måneder [2] ## Kjennetegn: nebbet, de lyse kinnene og vinterdrakten Lunden er 28–34 centimeter lang, med svart og hvit fjærdrakt og grå sider på hodet. Det som fanger blikket, er nebbet: kraftig, med en fargerik nebbplate i rødt og gult [1]. Kildene beskriver fargene litt ulikt. Store norske leksikon skriver om hvite kinn, røde bein og et nebb som er flattrykt fra sidene [2]. SEATRACK beskriver lysegrå kinn og oransje bein [4]. Hann og hunn er like [1]. Det store nebbet har gitt fuglen dialektnavnet sjøpapegøye [2]. **Vinterdrakt.** Nebbet er ikke like fargerikt hele året. Utpå høsten felles den fargerike nebbplaten, og i vinterdrakt har lunden mørkere grå sider på hodet og et mindre nebb [1]. Fjærskiftet skjer til havs om vinteren, og noen av de fargerike trekkene i ansiktet forsvinner [4]. Nebbplatene vokser ut igjen når fuglen får sommerdrakt, i februar–mai. Ungfuglene har enda spinklere nebb og ligner ellers voksne fugler i vinterdrakt [1]. ### Lunde, alke, lomvi eller teist? Svart overside og hvit underside har lunden felles med alke og lomvi. Forskjellen sitter i nebbet, og i hvordan fuglen står: lunden er den eneste alkefuglen som står med letthet oppreist [2]. Alken har også et flattrykt nebb, men det er svart med hvite tverrstriper [2, 5]. Om vinteren er alken hvit på kinn, strupe og hals, mens lunden da har grå sider på hodet. Alken er dessuten større enn lunden, ca. 38 centimeter og 600–900 gram, og den lange stjerten dekker føttene når den flyr [1, 5]. Lomvien har brunsvart og hvit fjærdrakt og et smalt, spisst nebb, og med ca. 45 centimeter og ca. 1 kilo er den klart større enn lunden [1, 6]. Teisten er i sommerdrakt svart med store hvite vingefelt. Nebbet er spisst og svart, og beina er røde. Om vinteren er den hvit under, og hode og overside er spettet i hvitt og svart [7]. ### Hvor stor er en lunde? Lunden er liten. Artsdatabanken oppgir en lengde på 28–34 centimeter og en vekt på ca. 400 gram [1]. Store norske leksikon oppgir 320–550 gram og skriver at lunden er atskillig lettere enn alken [2]. ## Hvor i Norge hekker lunden? Lunden hekker fra Rogaland til Øst-Finnmark, og i tillegg på Jan Mayen og Svalbard [1, 3]. Tyngdepunktet ligger nordpå. Mesteparten av bestanden finnes mellom Lofoten og Nordkapp, og alle koloniene med mer enn 10 000 par ligger ifølge Store norske leksikon vest for Nordkapp [2, 3]. Forskere har vist at plasseringen av sjøfuglkoloniene langs norskekysten kan forklares med hvor mye fiskelarver som er tilgjengelig, og hvor forutsigbart det er [8]. Summerer vi kolonitallene i SEAPOP-datasettet fra 2013, får vi 1 464 973 for fastlands-Norge, fordelt på 72 kolonier med estimert bestand over null [9]. De bygger på overvåkingsserier i nærmeste koloni i hekketida [10]. Finnmark har 534 567, Nordland 500 328 og Troms 372 692. Deretter følger Møre og Romsdal med 51 090, Vestland med 4 996 og Trøndelag med 1 300 [9]. I datasettet har Rogaland ingen koloni med bestand over null, selv om Artsdatabanken og rødlisten oppgir hekking helt sør til Rogaland [1, 3, 9]. Det betyr ikke at lunder aldri sees der: etter stormen i 2016 strandet døde lunder i Rogaland og Vest-Agder, se «Vinteren til havs» [11]. På Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen til sammen oppgir Store norske leksikon omkring 15 000 par, og lundene der spiser i mindre grad sildeyngel [2]. Rødlisten anslår ca. 20 000 individer på Svalbard i 2014 og antar at bestanden er stabil eller litt økende. Rødlisten anslår at Norge har 25–50 prosent av den europeiske og 5–25 prosent av den globale bestanden [3]. Kartet under viser funn i store ruter og aldri kolonier med navn, fordi lunden er sterkt truet. ## Lundeåret: fra egg i mai til havet i august **Tilbake i kolonien.** Utenfor hekketida kommer lunden ikke på land [3, 4]. I kolonien deler foreldrene på jobben, men ikke likt: i en 33 år lang serie med fargemerkede fugler ble det flere hanner å se i kolonien jo lenger reirtiden varte, og forfatterne mener hunnene legger mer i ungen jo lenger den trenger omsorg [12]. **Egget.** Lunden hekker i koloni og legger som regel egget skjult, enten i et jordhull som er gravd ut, i en steinur eller i en bergsprekk. Det er bare ett egg, og det kommer normalt i midten av mai. Begge foreldrene ruger i ca. 40 dager [1]. Unge lunder begynner å hekke i ulik alder, ifølge Artsdatabanken ved 5–6 år og ifølge Store norske leksikon ved 5–8 år for de fleste og 3–4 år for enkelte [1, 2]. **Lundeungen.** Når foreldrene mater ungen, har de ofte et par titalls fisk i nebbet. Etter omtrent 40 dager forlater ungen kolonien, men dårlig tilgang på mat kan gjøre at den blir mye lenger i reiret. Når ungen forlater reirhulen, er den uavhengig av foreldrene [1]. **Avreisen.** Ungen forlater hulen rundt 80 dager etter at egget ble lagt: med egg i midten av mai blir det omtrent 3. august, og med Store norske leksikons spenn for ruging og reirtid 1.–12. august [1, 2]. Voksne lunder lever lenge: 85–95 prosent overlever fra en hekkesesong til den neste, og den eldste kjente lunden, ringmerket i Norge, ble 40 år og 10 måneder gammel [2]. Kroppsfjærene skiftes i juli–september, vingefjærene først i oktober–april [1]. ### Vinteren til havs Hvor lunden holder seg om vinteren, har forskere undersøkt med lysloggere. SEATRACK har satt slike loggere på lunder siden programmet startet i 2014, i dag på 22 lokaliteter [4]. En del lunder blir værende langs norskekysten om vinteren, mens de fleste trolig sprer seg utover store deler av Nord-Atlanteren, ifølge Store norske leksikon. Et par norske ringfugler er gjenfunnet blant annet på Grønland, og én på Newfoundland [2]. Lunder som hekker i Finnmark, er ifølge lysloggere stort sett i Barentshavet også utenfor hekketida [2]. Fem satellittmerkede lunder fra Røst trakk etter hekking mot Barentshavet [13], men lysloggere har vist at andre fugler fra Røst kan være i Norskehavet og vestover til Grønland [2]. En britisk studie fulgte lunder fra Skomer i Wales og fant at de flyttet på seg gjennom hele vinteren, mens hver fugl holdt seg til sin egen rute fra år til år [14]. Under fjærskiftet kan ikke lunden fly. Med lysloggere og saltvannsloggere fant forskere slike perioder. To fugler som tok lengre turer enn 2000 kilometer hadde to slike perioder i én vinter og var flygeudyktige i opptil 77 dager [15]. Vinteren er også en risikotid. Dagen etter stormen Gertrude (Tor) begynte døde lunder å strande i Vest-Agder og Rogaland, og i februar og mars 2016 ble det funnet mange. Stormen ga de sterkeste vindene som noen gang er målt i Norge. Alle de undersøkte fuglene var avmagret og hadde trolig sultet i hjel, og de fleste voksne var i siste fase av vingefjærskiftet. Vinglengden tydet på at de fleste kom fra kolonier på østkysten av Storbritannia [11]. ## Hva spiser lunden? Oftest tar lunden maten i de øverste 15 meterne, men den kan dykke så dypt som 70 meter [1]. Det den henter opp, er mest småfisk, blant dem lodde, tobis, sild, små torskefisk og hake [1, 4]. Artsdatabanken oppgir at den normalt henter mat innenfor 20–30 kilometer fra kolonien, unntaksvis opptil 140 [1]. Hva ungene får, varierer med hva som finnes. I det sørlige Barentshavet fôret lunder i 1980–2000 ungene med skiftende andeler av lodde, tobis, ettårig sild og torskeyngel, og andelene av lodde, sild og torskeyngel fulgte bestandene av byttefisk [16]. NINA regner tobis som en av de viktigste matkildene, både for voksne lunder og for ungene i reirene [17]. På Røst har sildeyngel vært hovednæringen for ungene [2]. NRK meldte 30. juli 2026 at hyseyngel så langt i sommer var det vanligste byttedyret i ungenes diett, og at forskerne knapt hadde sett sild. Hyseyngel stimer ikke, men er spredt i vannmassene. Når sild og tobis ikke samler seg i stimer nær kolonien, koster det de voksne mye mer energi å skaffe ungene mat [18]. Avstanden betyr mye. Forskere som fulgte lunder med miniatyr-GPS, viltkameraer og DNA-analyser av maten i fire bestander, fant at lundene veksler mellom korte og lange fødesøk. I bestandene i Sør-Island og Nordvest-Norge, som er i nedgang, var fødesøkene mye lengre enn i de stabile bestandene i Nord-Island og Wales. Ungene ble matet sjeldnere, og kostholdet var mer variert, men trolig mindre energirikt [19]. ## Fra 1,4 millioner par i 1979 til rundt 165 000 i 2026 på Røst Røst har den lengste overvåkingsserien for sjøfugl i Norge, så nedgangen er dokumentert over lang tid. På slutten av 1970-tallet hadde øygruppa verdens største lundekoloni, med nesten 1,5 millioner hekkende par [20]. SEAPOP oppgir 1,4 millioner par i 1979 og 226 000 par i rapporten for 2022 [21]. Seniorforsker Tycho Anker-Nilssen i NINA oppga til NRK 30. juli 2026 at årets telling ga rundt 165 000 par, mot 1,4 millioner i 1979. NRK regner det om til en nedgang på 88 prosent. Året før ble det registrert 208 000 par, så antallet hekkende par falt med rundt 20 prosent på ett år. Anker-Nilssen håper at en del av nedgangen skyldes fugler som lot være å hekke, ikke bare at fugler døde [18]. Bak tallene ligger mange år med dårlig ungeproduksjon. Bare 18 ganger siden 1964 har den vært høy nok til å sikre rekrutteringen, sist i 2006. SEAPOP regnet i rapporten for 2022 med 16 uår på rad, og bestanden avtok med 6 prosent i året. Det året var hekkesuksessen null, for 11. gang siden 2006 [21]. De siste tre årene har noen unger kommet seg på vingene, og en sesong der halvparten av parene får fram unger, regnes som middels god [18]. Røst er ikke hele bildet. Ifølge rødlisten økte bestandene i Finnmark i 1980–2013, mens Nordland og områdene sørover hadde en nedgang på ca. 64 prosent. For hele landet anslår rødlistens eksperter en nedgang på 50–60 prosent for 1979–2019, med 57 prosent som beste anslag, bygget på utviklingen i overvåkede kolonier. Det tilsier kategorien sterkt truet etter kriterium A2, som krever 50–80 prosent nedgang over tre generasjoner, her 42 år [3]. I 2025 hadde bare én av seks overvåkede lundekolonier god hekkesuksess, og lundene klarte seg jevnt over dårlig [22, 23]. Voksenoverlevelsen lå klart under snittet på 87 prosent i to kolonier, på 61 og 70 prosent [22]. SEATRACK regner lunde som pelagisk dykker, og i den gruppen økte halvparten av bestandene fra 2024 til 2025, mens utviklingen over tiåret 2015–2025 var stabil i snitt [4, 22]. For norske sjøfugler samlet konkluderer SEAPOP at tilstanden har forverret seg ytterligere [22]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Store norske leksikon oppgir 1 465 000 par på fastlandet i det nyeste estimatet, fra 2015 [2]. Rødlisten anslår den norske hekkebestanden til ca. 2,9 millioner individer i 2014 [3]. Fordobler vi SNLs parantall, blir det 2,93 millioner, så de to kan være samme bestand talt som par og som individer. Det er vår utregning, ikke noe kildene selv sier [2, 3, 21]. Summen av kolonitallene i SEAPOP-datasettet fra 2013, som vi viser per fylke, er 1 464 973, nesten nøyaktig SNLs tall. Det tyder på at datasettet teller par, men det står ikke i datasettet selv. Det er vår tolkning [2, 9]. Samme forskjell gjelder Røst i 1979, som SEAPOP oppgir som 1,4 millioner par og rødlisten som 2,8 millioner individer [2, 3, 21]. På nøkkellokalitet-siden bruker SEAPOP «nesten 1,5 millioner par», og i rapporten for 2022 1,4 millioner [20, 21]. Svalbard-tallene kan ikke sammenlignes direkte: SNL gjelder Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen til sammen, rødlisten bare «Svalbard» [2, 3]. ### Hva ligger bak nedgangen? Flere kilder peker på for lite mat nær koloniene [2, 19]. Hva som får maten til å forsvinne, forklares ulikt: sild eller tobis og havtemperatur [2, 24]. **Sild.** Den norske vårgytende sildebestanden kollapset i 1965 og tok seg opp igjen etter noen år med fiskeforbud [25]. Store norske leksikon forklarer situasjonen ved Røst med at sildestammen brøt sammen etter overfiske, slik at sildeyngelen som normalt passerer øygruppa når lundeungene klekkes, har uteblitt. Bestanden av voksne fugler har ifølge samme kilde gått gradvis ned som følge av hekkesvikten [2]. NINA-forsker Tycho Anker-Nilssen sier til Klikk at tapet av sild umulig kan være hele forklaringen, og tror mer på havsil [26]. På Røst hang hekkesuksessen i 27 år sammen med størrelsen på ettårig sild og med havtemperaturen [27]. Over rundt 30 år gikk lundebestandene i Norge tilbake med 2 prosent i året, samtidig som eggene ble mindre i to norske kolonier langt fra hverandre. Eggstørrelsen hang sammen med årlige endringer i mengden lodde og tidlige stadier av sild og hyse [28]. **Tobis og temperatur.** En studie av over 100 år gamle fangstdata fra Island fant en sammenheng mellom havtemperatur og ungeproduksjon. En optimal temperatur på rundt 7 °C kan være best for tobisen, lundens viktigste byttedyr, og 1 °C avvik opp eller ned reduserte ungeproduksjonen med 55 prosent. Tallene gjelder Island, ikke norske kolonier [24]. **Avstand.** En studie fra 2021 (én sesong, fire kolonier) peker på avstand. Forfatterne mener at dårlig produktivitet i nedadgående bestander skyldes at foreldrene tvinges til å søke føde langt fra kolonien, antakelig på grunn av lite byttedyr der, kanskje forsterket av konkurranse mellom lunder [19]. **Overlevelse.** En studie fra 2005 av fem kolonier i Øst-Atlanteren fant ingen støtte for at forskjellene i bestandsvekst skyldes voksenoverlevelse. Overlevelsen var nesten lik over 10–15 år, selv om bestandene utviklet seg fra −3 til +11 prosent i året [29]. Rødlisten nevner flere faktorer: klima, mattilgang (overfiske) og en kombinasjon av disse, forurensning, predasjon og at fugler drukner i fiskeredskaper. Internasjonalt kommer høsting i tillegg [3]. ### Er lunden fredet? Lunden har ingen jakttid på fastlandet. Forskriften om jakt- og fangsttider, som også regulerer sanking av egg og dun, nevner ikke arten, og jakt og fangst er bare lov der loven eller en forskrift åpner for det [30, 31]. Viltressursloven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen [31], men på Svalbard er all fauna fredet, og lunden er ikke blant artene som har jakttid der [32]. Fuglelivet på Runde ble fredet allerede i 1957, etter initiativ fra folk på øya, og da tok sankingen av egg og fugl der slutt [33]. Klikk.no skriver at lunden ble totalfredet i 1989 [26]. Lunden er vurdert som sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter 2021. I Rødlista 2015 stod arten som sårbar (VU), og endringen skyldes bedre kunnskap om bestandsutviklingen. På den globale rødlisten er den sårbar, på den europeiske sterkt truet [3]. NRK meldte at elever ved en folkehøgskole våren 2026 oppdaget store nett lagt ut over hekkeområdet til lundefuglene [18]. ## Lundefangst og lundehunden Lundefangst var en del av livet på Røst. Hver april oppsto små samfunn på øyene ytterst i Lofoten da lundene kom inn fra havet, og røstværingene flyttet ut for å ta imot dem, skriver Klikk.no. Jens Thorsteinsen, som vokste opp i fangstmiljøet på Røst, forteller at 25 prosent av maten i hans familie var lunde. Helt til 1970-tallet var lunden en viktig del av kostholdet på Røst. Fuglene ble hermetisert, eller saltet ned i tønner. Thorsteinsen forteller at de fleste la garn utover der lunden satt, og at fuglen satte seg fast når den landet. I tillegg satte fangstfolket opp fiskegarn i lufta der fuglene fløy inn, og plukket opp dem som falt ned etter å treffe garnet [26]. Lundehunden har navnet sitt fra lundefangsten: rasen ble tidligere brukt til å fange lundefugl. Jobben var å hente fuglen ut av reiret og levere den til jegeren. Rasen er omtalt allerede på 1500-tallet. Kanskje fantes den også på øyer lenger vest: Island, Færøyene, Orknøyene og Hebridene. Lundehunden har to ekstra tær på alle ben, og ingen annen hunderase har det som rasetegn [34]. Rasen holdt på å forsvinne. Etter valpesyke på Værøy var det bare fire hunder igjen før 1960, og disse ble avlsdyr for rasen [34, 35]. En studie fra 2017 fant at rasen har mistet 38,8 prosent av det genetiske mangfoldet i grunnbestanden, og forfatterne mener at innkrysning av andre raser er eneste utvei [36]. ## Hvor og når kan du se lunde? Lunden er bare på land i hekketida [3, 4]. Egget legges normalt i midten av mai, og ungene forlater hulene rundt begynnelsen av august [1, 2]. På Hornøya i Øst-Finnmark er ferdsel på land forbudt fra 15. februar til 15. august, etter endringen som trådte i kraft 1. september 2025 [37, 38]. Turister kan gå gjennom fuglefjellet i guidede grupper på høyst 11 personer, og en tillatelse gjelder høyst fire turer om dagen mellom kl. 09 og 17 [37]. På Runde på Sunnmøre er fuglefredningsområdene stengt fra 15. mars til 31. august, og de besøkende går på merkede stier til utsiktspunkter [33]. På Røst går det daglige båtturer langs fuglefjellene om sommeren, og dit kommer man med ferge eller fly fra Bodø [20]. Langs kysten er det også en god del lunder å se om vinteren [2]. Nærheten kan koste. Klima- og miljødepartementet gjengir i 2025 en litteraturstudie fra NINA: menneskelige forstyrrelser, særlig i hekketida, kan være negative for mange arter. Fugler kan slutte å hekke i de mest forstyrrede områdene, få dårligere hekkesuksess eller ungevekst, eller bruke mer energi. Alle arter reagerer, men kunnskapen om hvordan forstyrrelser virker på alkefugl er særlig mangelfull. Alkefugler på vannet prøver å svømme, dykke eller fly unna når båter kommer forbi [39]. På Hornøya viste feltstudier at turister ikke overholdt ferdselsreglene, forstyrret fuglelivet og brukte areal fuglene ellers ville hekket på. I en studie av de besøkende ble det registrert 21 ulovlige og 23 upassende hendelser, med overvekt hos fuglefotografer, men de fleste besøkende holdt seg til reglene. Departementet fant det lite tvilsomt at økt ferdsel gir mer forstyrrelse i hekketida, men utelukket ikke at flere folk også kan gi mindre ørn og dermed mindre eggrøving. I NINAs undersøkelse ga ferdselen betydelig lavere hekkesuksess for lomvi og toppskarv [39]. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel [39]. Sjekk reglene for området før du går ut, og hold deg til stedene der ferdsel er tillatt. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: sterkt truet (EN) [41] - Norsk rødliste for arter 2021, Svalbard: livskraftig (LC) [41] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 15 744 funn analysert. Nedlasting: [43] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Finnmark 27,8 % (4 381 funn), Nordland 22 % (3 462 funn), Rogaland 8,8 % (1 379 funn), Møre og Romsdal 7,9 % (1 239 funn), Agder 7,1 % (1 115 funn) [43] - Stedsangivelse: her bare fylker. Arten er følsom, så funnsteder vises aldri mer presist enn reglene for følsomme arter tillater. ## Kilder - [1] Jan Ove Gjershaug, Svein-Håkon Lorentsen (2015). Lunde Fratercula arctica (Linnaeus, 1758). Norsk institutt for naturforskning (NINA) via Artsdatabanken. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Edvard Kaurin Barth, Fridtjof Mehlum, Per Ole Syvertsen, Morten Helberg (2026). lunde (fugl). Store norske leksikon. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [3] Ekspertkomité for fugler (2021). Vurdering av lunde Fratercula arctica (Linnaeus, 1758). Norsk rødliste for arter 2021, Fastlands-Norge med havområder. Artsdatabanken. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] SEATRACK. Atlantic puffin (SEATRACK-artsside). SEATRACK (Norsk Polarinstitutt, NINA m.fl.). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © SEATRACK; ingen åpen lisens oppgitt. - [5] Tycho Anker-Nilssen m.fl. (2015). Alke Alca torda Linnaeus, 1758. Norsk institutt for naturforskning (NINA) via Artsdatabanken. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Norsk institutt for naturforskning (NINA) via Artsdatabanken (2015). Lomvi Uria aalge (Pontoppidan, 1763). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] Norsk institutt for naturforskning (NINA) via Artsdatabanken (2015). Teist Cepphus grylle (Linnaeus, 1758). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [8] Sandvik Hanno, Barrett Robert T., Erikstad Kjell Einar, Myksvoll Mari S., m.fl. (2016). Modelled drift patterns of fish larvae link coastal morphology to seabird colony distribution. Nature Communications 7: 11599. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [9] Per Fauchald, Roald Vang (2023). Seabirds in Norway: Estimated population sizes (SEAPOP), utgave 2013; summert per fylke av natursans. SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt), via GBIF. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [10] Per Fauchald, Roald Vang (2023). Seabirds in Norway - Estimated population sizes (SEAPOP), datasettbeskrivelse i GBIF. GBIF.org (SEAPOP, NINA). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [11] Anker-Nilssen Tycho, Harris Mike, Kleven Oddmund, Langset Magdalene (2017). Status, origin, and population level impacts of Atlantic Puffins killed in a mass mortality event in southwest Norway early 2016. Seabird Journal 30: 1-14. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [12] Anker‐Nilssen Tycho, Kadin Martina, Hilde Christoffer Høyvik (2024). Stay or go? Changing breeding conditions affect sexual difference in colony attendance strategies of Atlantic puffins Fratercula arctica. Ecology and Evolution 14: e11681. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [13] Anker-Nilssen, Tycho; Aarvak, Tomas (2009). Satellite telemetry reveals post-breeding movements of Atlantic puffins Fratercula arctica from Røst, North Norway. Polar Biology 32. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [14] Guilford Tim, Freeman Robin, Boyle Dave, Dean Ben, m.fl. (2011). A Dispersive Migration in the Atlantic Puffin and Its Implications for Migratory Navigation. PLoS ONE 6: e21336. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Darby Jamie Hendrick, Harris Mike P., Wanless Sarah, Quinn John L., m.fl. (2022). A new biologging approach reveals unique flightless molt strategies of Atlantic puffins. Ecology and Evolution 12: e9579. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Barrett RT (2002). Atlantic puffin Fratercula arctica and common guillemot Uria aalge chick diet and growth as indicators of fish stocks in the Barents Sea. Marine Ecology Progress Series 230: 275-287. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [17] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2022). Endringer i havtemperatur bidrar til bestandsnedgang hos lunde. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [18] Susanne Skjåstad Lysvold (2026). Her forsvant nesten 90.000 lundefugler på ett år – må fly milevis ut i havet for å berge ungene. NRK Nordland. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NRK; ingen åpen lisens oppgitt. - [19] Fayet Annette L., Clucas Gemma V., Anker‐Nilssen Tycho, Syposz Martyna, m.fl. (2021). Local prey shortages drive foraging costs and breeding success in a declining seabird, the Atlantic puffin. Journal of Animal Ecology 90: 1152-1164. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Tycho Anker-Nilssen. Røst (nøkkellokalitet). SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [21] SEAPOP (2023). Sjøfugl i Norge 2022: resultater fra programmet. SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [22] SEAPOP (2026). Key-site monitoring in Norway 2025, including Svalbard and Jan Mayen. SEAPOP Short Report 1-2026. SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [23] SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt) (2026). Report from the seabird monitoring in Norway in 2025. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [24] SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt) (2022). Changes in ocean temperatures contribute to a puffin population decline. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [25] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Prøver fra 1910 skal vise om varmere vann har påvirket sildegenene | Havforskningsinstituttet. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [26] Erling Greftegreff (2021). Havets papegøye i trøbbel: Ingen vet sikkert hvorfor den dør ut. Forklaringen kan være langt dystrere enn man har trodd. Klikk.no (Egmont Publishing). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Egmont Publishing; ingen åpen lisens oppgitt. - [27] Durant Joë M., Anker-Nilssen Tycho, Stenseth Nils Chr. (2003). Trophic interactions under climate fluctuations: the Atlantic puffin as an example. Proceedings of the Royal Society of London. Series B: Biological Sciences 270: 1461-1466. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [28] Barrett RT, Nilsen EB, Anker-Nilssen T (2012). Long-term decline in egg size of Atlantic puffins Fratercula arctica is related to changes in forage fish stocks and climate conditions. Marine Ecology Progress Series 457: 1-10. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [29] Harris MP, Anker-Nilssen T, McCleery RH, Erikstad KE, m.fl. (2005). Effect of wintering area and climate on the survival of adult Atlantic puffins Fratercula arctica in the eastern Atlantic. Marine Ecology Progress Series 297: 283-296. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [30] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028, FOR-2022-01-21-128. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [31] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [32] Klima- og miljødepartementet (Lovdata) (2002). Forskrift om høsting på Svalbard (FOR-2002-06-24-712). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [33] SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt). Runde (nøkkellokalitet). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [34] Store norske leksikon (2005-2007) (2026). norsk lundehund. Store norske leksikon. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [35] Norsk Lundehund Klubb. Klubbens historie. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Norsk Lundehund Klubb; ingen åpen lisens oppgitt. - [36] Kettunen Anne, Daverdin Marc, Helfjord Turid, Berg Peer (2017). Cross-Breeding Is Inevitable to Conserve the Highly Inbred Population of Puffin Hunter: The Norwegian Lundehund. PLOS ONE 12: e0170039. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [37] Lovdata (2025). Forskrift om vern av Hornøya naturreservat, Vardø kommune, Finnmark, FOR-1983-01-28-120 (gjeldende versjon, sist endret FOR-2026-06-19-1233). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [38] SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt). Hornøya (nøkkellokalitet). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [39] Klima- og miljødepartementet (regjeringen.no) (2025). Kongelig resolusjon 15. august 2025: Fastsetting av forskrift om endring i forskrift 28. januar 1983 nr. 120 om fredning for Hornøya naturreservat. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: åndsverkloven § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [40] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [45] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [46] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [47] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Lunde i Norge: utbredelse, tilbakegang og fakta. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 7. oktober 2026. https://natursans.no/arter/lunde