# Lomvi (Uria aalge) > Lomvien er kritisk truet på fastlandet. Se hvor den hekker, hva rødlisten anslår om nedgangen (85–90 prosent siden 1960-tallet) og råd om syke og døde fugler. - Nettside: https://natursans.no/arter/lomvi - Andre navn: nordsamisk: čohkanjunčielkkis · engelsk: common murre · láŋgá (nordsamisk) · skárfačielkkis (nordsamisk) · Common Guillemot (engelsk) · Guillemot (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Lomvien er en alkefugl som hekker tett i fuglefjell langs norskekysten, fra Rogaland til Øst-Finnmark [1, 2, 3]. På fastlandet er den kritisk truet [2, 4]. Rødlistens eksperter anslår at bestanden gikk tilbake med 85–90 prosent fra 1960-tallet til 2014 [2]. Langt den største kolonien i Norge ligger på Bjørnøya. Rødlisten vurderer Svalbard for seg, og der er arten nær truet [4]. Utenom hekketiden ser du lomvien langs hele kysten, og høsten 2025 kom sultne og avmagrede fugler til Oslo [3, 5]. ## Hurtigfakta - Lengde: ca. 45 cm [1, 6] - Vekt: ca. 1 kg [1, 3, 6] - Første hekking: 4–6 år [1] - Egg: 1 egg per sesong [1] - Rugetid: ca. 32 dager [1] - Ungens hopp: 20–23 dager [3] - Uten flygeevne: 45–50 dager [1] ## Kjennetegn: spisst nebb, hvit underside og ringvi Lomvien er brunsvart på oversiden og hvit på undersiden. Nebbet er spisst. I sommerdrakt er hode og hals mørke, og om vinteren blir kinn, strupe og hals hvite. Hannen og hunnen ser like ut [1]. **Ringvi.** Noen lomvier har en hvit ring rundt øyet og en hvit stripe bakover fra den. Det er en fargevariant [1]. I norske fuglefjell utgjør ringvi omtrent 10–20 prosent av fuglene, på Svalbard mer enn halvparten [3, 6]. Variantene er genetisk bestemt. I en koloni i sørlige Barentshavet fulgte forskerne begge variantene i 22 år. Overlevelsen hos ringvi hang negativt sammen med vintertemperaturen i havet, mens den hos fuglene uten ring hang svakt positivt sammen med den [7]. **Hekking på bar hylle.** Lomvien bygger ikke reir. Egget legges rett på hylla eller mellom steiner i en røys, og noen ganger skjult i en bergsprekk [1, 3]. Lomvien hekker i kolonier, tett i tett, og en koloni kan telle mange titusen individer [6]. ### Lomvi, polarlomvi, alke eller lom? Polarlomvien ligner mest. Nebbet er noe kortere og kraftigere, med en smal hvit stripe langs siden, og kroppssidene er rent hvite [8]. Hos lomvien er nebbet noe lengre og spinklere, og kroppssidene har mørke tegninger [1]. I Nord-Norge hekker polarlomvien bare i små antall [9]. Både lomvi og polarlomvi er kritisk truet, og begge hekker på Hornøya [10]. Artsdatabanken oppgir alken til omtrent 38 centimeter, mot omtrent 45 for lomvien. Alken har et høyt, flattrykt og svart nebb med hvite tverrstriper, og stjerten er lengre og dekker føttene i flukt [1, 11]. Lomvien skilles fra alken på det smale, spisse nebbet i alle drakter [1]. Om vinteren har både alke og polarlomvi hvite kinn, strupe og hals, som lomvien [8, 11]. Lom og lomvi er ikke det samme. Lommene er en egen fuglefamilie [12]. Lomvien hører til alkefamilien [3]. ### Hvor stor er en lomvi? Lengden oppgis til mellom 38 og 45 centimeter, og vekten til rundt 1 kilo, med 900–1300 gram som spenn [1, 6]. Ungene veier 200–300 gram når de forlater kolonien [3]. Vekten svinger også med kondisjonen. Normalvekten ligger rundt 1000 gram [13], men av 293 veiinger gjort av frivillige i Oslo høsten 2025 var snittvekten bare 580 gram [5]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Artsdatabanken oppgir ca. 45 centimeter og ca. 1 kilo uten å si hvilke fugler tallene gjelder [1]. Norsk Polarinstitutt oppgir 41 centimeter og 900–1100 gram for voksne fugler [6]. Snittet på 960 gram hos Store norske leksikon gjelder hekketiden [3]. Store norske leksikon kaller lomvien den største av alkefuglene våre [3], men Artsdatabanken oppgir at polarlomvien er omtrent 46 centimeter [8]. ## Hvor i Norge hekker lomvien? Lomvien hekker spredt og for det meste fåtallig i fuglefjell fra Rogaland til Varangerfjorden [2]. Legger vi sammen koloniestimatene fra det nasjonale sjøfuglprogrammet SEAPOP for 2013 fylke for fylke, hekket nesten ni av ti fastlandslomvier i Troms og Finnmark, som datasettet regner som ett fylke. Trøndelag har 2 498, og Møre og Romsdal, Nordland, Rogaland og Vestland har hver 80 eller færre. Tallene er anslag fra 2013 som bygger på overvåking i nærmeste nøkkelkoloni, ikke en telling av alle kolonier [14]. På 1960- og 1970-tallet gikk bestanden dramatisk tilbake i alle kolonier vest for Nordkapp, og noen av dem regnes i dag som alvorlig truet av utrydning [6]. Bjørnøya har langt den største kolonien i Norge og Barentshavet [4]. På Jan Mayen hekker omtrent 500 par, og bare 100–200 par på Svalbard utenom Bjørnøya [4, 6]. Arten er vurdert som nær truet i Europa, på grunn av nedgang i Norge, på Færøyene og trolig også på Island [2]. Kartet under viser funn i store ruter og ingen kolonier med navn, fordi lomvien er kritisk truet. ## Lomviåret: ett egg på berghylla og et hopp mot havet **Tilbake til hylla.** På Svalbard forlater fuglene koloniene i slutten av juli eller begynnelsen av august og kommer tilbake fra slutten av mars til begynnelsen av mai [6]. **Egget.** Lomvien legger ett egg, mellom tidlig i mai og tidlig i juni [1]. Egget er pæreformet og spisst i den ene enden, så det ruller ikke så lett av hylla [3, 6]. Begge foreldrene ruger i omtrent 32 dager, og ungen varmes bare i 8–10 dager [1]. **Hoppet.** Ungen er omtrent 20–23 dager gammel når den hopper fra hylla [3]. Alle ungene i en koloni hopper i løpet av noen få julinetter, og da er de svært utsatt for rovdyr [1, 3]. **Svømmeturen.** Som regel drar ungen av gårde sammen med faren og går ut på åpent hav [3]. På Hornøya svømmer de som ennå ikke kan fly, med faren til beiteområder i det sørøstlige Barentshavet [15]. Hannen passer ungen til den klarer seg selv [1]; etter 10–12 uker er den selvstendig [6]. På Bjørnøya merket forskere 34 lomvi- og polarlomviunger med satellittsendere, og 17 sendte data. Disse ungene, trolig sammen med fedrene, svømte aktivt mot høstområder som var forskjellige for de to artene, med en fart omtrent dobbelt så høy som strømmen rundt dem. Farten var størst de to første døgnene, så lenge det tok å komme ut av området rundt kolonien der det var lite byttedyr igjen [16]. **Fjærfelling.** Kan lomvien fly? Ja, men ikke alltid. Etter hekkesesongen har den en fullstendig fjærfelling, fra sent i juli til november. I 45–50 dager kan den ikke fly mens vingefjærene vokser ut [1]. **Å bli voksen.** Lomvien begynner å hekke når den er 4–6 år, unntaksvis som 3-åring [1]. På Jan Mayen økte voksenoverlevelsen fra 82 til 87 prosent, ifølge SEAPOPs rapport for 2025 [17]. Norsk Polarinstitutt oppgir en forventet levealder på 25 år [6]. ### Hvor er lomvien om vinteren? Lomvien overvintrer langs hele norskekysten og er vanligst i Sør-Norge, der store antall britiske fugler overvintrer i Skagerrak [1, 2]. Programmet SEATRACK har fulgt lomvier med lysloggere og GPS siden 2014 [18]. Ifølge Store norske leksikon viser lysloggerne at Barentshavet også er vinterområde for lomviene som hekker der, og at fugler fra Jan Mayen kommer dit [3]. Fuglene fra Bjørnøya overvintrer i det sørvestlige Barentshavet, i en trekant mellom Bjørnøya, Lofoten og Kolahalvøya [4]. Er lomvien en trekkfugl? Ikke i vanlig forstand. Mange voksne fugler holder seg innenfor noen hundre kilometer fra koloniene hele året [6]. Bare en liten del av de norske lomviene drar helt ut av norske farvann [1]. ## Hva spiser lomvien? Lomvien er en fiskespesialist. Den tar fisk kortere enn 20 centimeter, og brisling, lodde, sil, sild, sei og andre torskefisker er de viktigste byttedyrene [1]. Lodde er en særlig viktig næringskilde for dem som hekker i Barentshavet [3]. Voksne og unger spiser ikke det samme. I en koloni i Nordøst-Norge fikk ungene hovedsakelig lodde og sil, mens voksenfuglene for det meste tok de to yngste årsklassene av torskefisk, trolig torsk og hyse [19]. Lomvien dykker, men kildene oppgir ulikt maksdyp. Artsdatabanken oppgir 100 meter, men sier at den som oftest henter mat i de øverste vannmassene [1]. Store norske leksikon oppgir minst 200 meter, og Norsk Polarinstitutt mer enn 150, med 20–50 meter som trolig vanlig fødesøksdybde [3, 6]. Maten kan også påvirke ungene. En artikkel fra 2010 fant at vekten og kondisjonen hos unger som forlot hylla på Hornøya hadde variert mye siden 1980 og nylig gått tilbake. Forfatteren mener det kan henge sammen med dårligere fødeforhold utenfor kolonien [20]. ## Hvor mange lomvier er det? Anslag fra ulike tiår Rødlistens nyeste anslag for fastlandet er 34 000 individer i 2014. På 1960-tallet ble bestanden anslått til 240 000–320 000 individer. Det gir en nedgang på 85–90 prosent, med 87 som beste anslag, men tallene er to anslag og ikke en målt tidsserie. Bjørnøya vurderes for seg: der anslo rødlisten omtrent 264 000 individer i 2014. Rødlisten gjengir også SEAPOP-data for 1980–2013 som viser en nedgang på omtrent 80 prosent i Nord-Norge og omtrent 90 prosent i Norskehavet [2]. I Norskehavet viste lomvien likevel en økende tendens i to kolonier i tiåret fram til 2022, ifølge SEAPOP [21]. **Bjørnøya: krakk og ny vekst.** For 1986 ble hekkebestanden anslått til 245 000 par. Vinteren 1986–87 gikk den sammen, og bare 10–15 prosent, omtrent 37 000 par, kom tilbake til hyllene i 1987 [4]. MOSJ, miljøovervåkingen av Svalbard og Jan Mayen, mener det raske oppsvinget de to første årene tyder på at noen overlevde vinteren, men lot være å hekke i 1987, og Norsk Polarinstitutt skriver at mange fugler ikke hekket i årene etter, mens maten var knapp [4, 6]. En totaltelling i 2006 ga minst omtrent 75 000 par. MOSJ oppgir en vekst på omtrent 2 prosent i året i 2015–2025, men mener at veksten i overvåkingsfeltene trolig er kunstig høy, siden arten ser ut til å ta de bratte bergveggene i bruk før de åpne, flate områdene. MOSJ mener at Bjørnøya kan gi nye fugler til koloniene i Russland og på fastlands-Norge som ikke har tatt seg opp [4]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Anslagene gjelder ulike år, perioder og enheter. Rødlisten anslår 34 000 individer på fastlandet for 2014, mens Store norske leksikon oppgir 30 000 par på fastlandet i det nyeste anslaget, fra 2015. For 1960-tallet gir rødlisten 240 000–320 000 individer, mens Store norske leksikon oppgir 100 000 par rundt 1970 [2, 3]. Summerer vi SEAPOPs koloniestimater for 2013, blir det 24 812, og datasettet sier ikke om det er par eller individer [14]. For Bjørnøya skriver Norsk Polarinstitutt at antallet hekkende par i 2013 var tilbake på nivået fra 1986, og MOSJ mener at bestanden trolig ligger nær nivået før krakket [4, 6]. Rødlisten oppgir derimot en nedgang på 15–30 prosent på Bjørnøya de siste tre generasjonene fram til 2019 [2]. Store norske leksikon oppgir rundt 100 000 par, uten årstall [3]. Vi regner ikke om mellom par og individer, og vi velger ikke ett tall. ### Hva ligger bak nedgangen? Rødlisten nevner flere påvirkninger: næringstilgang (overfiske), klimaeffekter, drukning i fiskeredskaper, oljesøl, forstyrrelser i hekketiden og predasjon [2]. For fastlandet regner Norsk Polarinstitutt med en kombinasjon av dødelighet i fiskeredskaper, jakt og matmangel [6]. **Fiskeredskaper.** En studie fra 1991 regnet med at titusener av alkefugler hadde druknet i laksegarn hvert år i 15–20 år. Forfatterne mente at tapet av voksne fugler i laksegarn alene kunne forklare den jevne nedgangen hos lomvien i Troms og Vest-Finnmark. I april 1985 druknet minst 200 000 lomvier, for det meste ungfugler, i torskegarn i Nord-Norge [22]. En studie fra 2019 anslår at det kystnære garnfisket tar 1 580–11 500 sjøfugler av alle arter i året. Blant de dykkende var lomvi flest [23]. I reservatet på Hornøya er garnfiske forbudt fra 15. februar til 30. september [24]. **Mat.** Sammenbruddet på Bjørnøya vinteren 1986–87 skyldtes ifølge MOSJ mangel på mat, først og fremst lodde, sammen med klimatiske forhold [4]. En studie fra Hornøya fant at bestanden kollapset vinteren 1986–87, da forekomsten av alle byttefisk var svært lav. Forfatterne mener resultatene svekker tidligere vekt på lodde som hovedårsak til kollapsen [25]. Loddebestanden har kollapset flere ganger siden, blant annet i 1995 og 2005, uten tilsvarende virkning på lomvien på Bjørnøya, trolig fordi det fantes annen føde [4]. I desember 2025 tilrådde Havforskningsinstituttet nullfiske av lodde i Barentshavet for 2026, med en bestand under 40 prosent av nivået året før [26]. **Havørn.** Problemene på Hornøya startet sommeren 2019, da et havørnpar som hadde forsvart revir ved fuglefjellet forsvant og andre ørner kom i store antall. Ifølge NRK og forsker Tone Reiertsen tar ørnen få lomvier selv. Skaden skjer fordi fuglene forlater hyllene når ørnen kommer, og da kan måker og ravn ta eggene. I 2024 hadde lomvien mislyktes med hekkingen seks somre på rad, men det var fortsatt en stor bestand voksne fugler [27]. I 2025 var hekkesuksessen igjen dårlig på Hornøya, mens den var god ved de andre overvåkede koloniene, blant dem Jan Mayen [17]. Miljødirektoratet avviste i 2024 skyting av havørn. Direktoratet mente at det er for enkelt og ensidig å legge skylden på ørnen, siden klimaendringer og matmangel også er viktige årsaker [27]. **Små kolonier.** Lomvien lykkes best med hekkingen der fuglene sitter tett eller er skjermet mot rovdyr [6]. MOSJ skriver at havørn nylig har blitt et problem i fastlandskolonier som har krympet mye: når få fugler er igjen, hjelper det ikke lenger å sitte tett [4]. I to fastlandskolonier gikk antallet fra over 4 400 individer på 1980-tallet til under 60 i 2019, i én av dem til null. Én fastlandskoloni har gått motsatt vei: 6 individer i 1983, nesten 2 000 i 2019 [2]. **Varmere hav.** Store norske leksikon kaller varmere sjøvann en ny trussel, særlig i Finnmark, der dårligere mattilgang har redusert overlevelsen [3]. SEAPOPs rapport for 2025 fant likevel høy og stabil voksenoverlevelse i alle fem overvåkede lomvibestander [17]. ### Er lomvien fredet? På fastlands-Norge er det ikke åpnet for jakt på lomvi. Jakt og fangst er tillatt der loven eller en forskrift åpner for det, og lomvi står verken blant artene med jakttid eller blant artene det kan sankes egg av i forskriften om jakt- og fangsttider [28, 29]. Viltressursloven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen [28], men på Svalbard er all fauna fredet, og lomvien har verken jakttid eller åpning for eggsanking [30]. I naturreservatet på Hornøya, der lomvien hekker, er alt vilt fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse [24]. Reservatet ble vernet i 1983 [10]. Lomvi er vurdert som kritisk truet (CR) for fastlands-Norge i Norsk rødliste for arter 2021, og var også CR i 2015 og 2010 [2, 4]. Grunnlaget er kriteriet A2: en nedgang på over 80 prosent de siste tre generasjonene, som for lomvi er en vurderingsperiode på 45 år [2]. På Svalbard er arten nær truet (NT) [4]. ## Lomvier i Oslofjorden: sultne gjester, mange fra sør I flere tiår har store flokker vist seg i Oslofjorden om høsten. Men at fuglene dør av avmagring, er forholdsvis nytt [13]. Fjorden har vært overvintringsområde siden 1980-tallet. Det kom særlig mange lomvier i 2021, 2023 og 2025. Ifølge BirdLife starter tilstrømningen av sultne fugler som regel i september. Da matingen startet høsten 2025, steg vekten fra et snitt på 580 til rundt 900 gram [5]. Hvorfor kommer de? Årsaken er ikke avklart. Store norske leksikon skriver at årsakene er ukjente, men at ekstremvær og matmangel trolig er blant dem [3]. BirdLife Norge skriver at sterke høststormer fra sørvest trekker fuglene inn, og at lomviene ser ut til å ha mindre krefter enn før til å komme seg ut igjen [13]. En rapport fra frivillige sammenlignet imidlertid antall lomvier på land med vindstyrke og vindretning og fant ingen klar sammenheng. Ifølge BirdLife kan ungfuglene som kom sultne ha vært avmagret allerede før de nådde indre Oslofjord, selv om fjorden har brisling [5]. Mange av lomviene i Sør-Norge hekker rundt sørlige Nordsjøen, blant annet i Storbritannia [13]. Ringmerkede fugler i Oslofjorden har vist seg å komme fra Helgoland eller Skottland. Noen fugler kan feilnavigere helt til Mjøsa og Tyrifjorden. I år da fuglene ikke er i spesielt dårlig form, blir de som regel bare en kort stund hvis fjorden mangler stimfisk [3]. BirdLife regner med at det kommer lomvi til Oslofjorden hver vinter, men er usikker på hvor mange og i hvilken form [5]. ### Finner du en strandet lomvi? Myndighetene har egne råd om fugleinfluensa til frivillige som hjelper ville fugler [31]. > **Fugleinfluensa: rådene fra FHI og Mattilsynet om syke og døde ville fugler** > > Er det mistanke om smitte, bør du ikke ta på syke eller døde fugler. Må du likevel ha kontakt, anbefaler FHI engangshansker, tettsittende briller og åndedrettsvern, og at du vasker hendene godt med såpe og vann etterpå. FFP3-maske anbefales som åndedrettsvern når det er fare for at støv eller smuss virvles opp [31]. Mattilsynet ber deg la syke fugler være i fred og ikke prøve å fange dem, fordi det stresser fuglene og kan spre smitte [32]. Du er pliktig til å melde fra til Mattilsynet hvis du mistenker fugleinfluensa hos et dyr. Pleier du fugler for å få dem friske igjen, har du plikt til å varsle Mattilsynet. Har du hatt nær kontakt med villfugl, bør du kontakte lege hvis du får influensalignende symptomer som feber og hoste de neste 10–14 dagene, og si fra om kontakten [31]. Les rådene hos [FHI](https://www.fhi.no/publ/2026/rad-om-fugleinfluensa-til-frivillige-som-hjelper-fugler/) og [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa), der du også finner meldeløsningen «Varsle oss her» [32]. ## Hvor og når kan du se lomvi? Utenom hekketiden kan du se lomvi langs hele kysten, og iblant i innlandet [3]. I hekketiden kan du se både lomvi og polarlomvi på Hornøya i Øst-Finnmark, to kilometer nordøst for Vardø. Hovedfuglefjellet ligger på vestsiden av øya [10, 33]. Regjeringen skrev i 2025 at hekkende par på Hornøya de senere årene har fått stadig færre unger på vingene, og at økende turisme er en av årsakene [10]. Vardø havn registrerte omtrent 250 besøkende i 1991, omtrent 1 600 i 2015 og 4 064 i 2024 [15]. NINA-rapport 1528 fra 2018 sammenlignet hekkesuksessen nær turiststien på Hornøya med et uforstyrret kontrollfelt i tre sesonger. Rapporten fant en betydelig negativ effekt av ferdsel på hekkesuksessen hos lomvi og toppskarv [34]. NINA observerte også at lomvier flyktet fra svømmende turister og båter [15]. Vardø kommune viser til at hekkesuksessen for blant annet lomvi ser ut til å være positivt korrelert med besøkende, og kaller NINAs studie en enkeltstudie uten fagfellevurdering. Miljødirektoratet kan ikke se noen positiv sammenheng mellom antall besøkende og hekkesuksess [15]. En kvalitativ studie fra 2023, med intervjuer og observasjoner på Hornøya, fant at de fleste besøkende ikke ville forstyrre fuglene, men at mange trodde at fuglene tålte mye. Erfarne fuglefotografer hadde en tendens til oftere enn de andre besøksgruppene i studien å ville og kunne bryte reglene [35]. Departementet utelukket ikke at flere folk kan gi færre ørner i området og dermed mindre eggrøving [15]. Etter en endring som trådte i kraft 1. september 2025, er ferdsel på land i naturreservatet forbudt fra 15. februar til 15. august. Unntak gjelder blant annet veien opp til Vardø fyr og området rundt fyret. Ferdsel på sjøen, med båt, kajakk, dykking og snorkling, er forbudt i samme periode [24]. Gjennom fuglefjellet kan turister bare gå sammen med guide som har tillatelse, men veien til fyret krever ikke søknad [10]. SEAPOPs presentasjon av Hornøya oppgir fortsatt en eldre regel, med forbud fra 1. mars til 15. august [15, 33]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: kritisk truet (CR) [37] - Norsk rødliste for arter 2021, Svalbard: nær truet (NT) [37] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 62 376 funn analysert. Nedlasting: [38] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 18,3 % (11 434 funn), Rogaland 12,8 % (8 004 funn), Akershus 12,5 % (7 801 funn), Vestfold 11,2 % (6 960 funn), Oslo 8,1 % (5 081 funn) [38] - Stedsangivelse: her bare fylker. Arten er følsom, så funnsteder vises aldri mer presist enn reglene for følsomme arter tillater. ## Kilder - [1] Jan Ove Gjershaug, Svein-Håkon Lorentsen (2015). Lomvi Uria aalge (Pontoppidan, 1763). Norsk institutt for naturforskning (artsbeskrivelse på Artsdatabanken). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Artsdatabanken (ekspertkomité for fugler) (2021). Vurdering av lomvi Uria aalge (Pontoppidan, 1763). Norsk rødliste for arter 2021. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Morten Helberg, Fridtjof Mehlum, Per Ole Syvertsen (2026). lomvi. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [4] MOSJ, Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (Norsk Polarinstitutt) (2026). Common guillemot (MOSJ-indikator, sist oppdatert 7. mai 2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: «All rights reserved MOSJ»: ingen åpen lisens oppgitt. - [5] Mette Sandøy (2026). Slik reddet frivillige hundrevis av lomvier. BirdLife Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [6] Norsk Polarinstitutt. Common guillemot (artsside). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0. - [7] Reiertsen, Tone Kristin; Erikstad, Kjell Einar; Barrett, Robert T.; m.fl. (2012). Climate fluctuations and differential survival of bridled and non-bridled Common Guillemots Uria aalge. Ecosphere 3: 1-15. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [8] Norsk Polarinstitutt (artsbeskrivelse på Artsdatabanken) (2015). Polarlomvi Uria lomvia (Linnaeus, 1758). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [9] Fridtjof Mehlum, Morten Helberg (2026). polarlomvi. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [10] Klima- og miljødepartementet (regjeringen.no) (2025). Betre vern av trua sjøfugl på Hornøya. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [11] Norsk institutt for naturforskning (artsbeskrivelse på Artsdatabanken) (2015). Alke Alca torda Linnaeus, 1758. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] Store norske leksikon (2026). lommer (fugler). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [13] Sine Hagestad, Martin Eggen (2025). Akuttsituasjonen for lomviene i Oslofjorden. BirdLife Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [14] Fauchald, Per; Vang, Roald (2023). Seabirds in Norway: Estimated population sizes (SEAPOP), utgave 2013; lomvi summert per fylke av natursans. SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt), via GBIF. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [15] Klima- og miljødepartementet (regjeringen.no) (2025). Kongelig resolusjon 15. august 2025: Forskrift om endring i forskrift 28. januar 1983 nr. 120 om fredning for Hornøya naturreservat (foredrag). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [16] Merkel, Benjamin; Strøm, Hallvard (2024). Post-colony swimming migration in the genus Uria. Journal of Avian Biology 2024: e03153. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Fayet, Annette L.; Hanssen, Sveinn Are; Reiertsen, Tone K.; m.fl. (2026). Key-site monitoring in Norway 2025, including Svalbard and Jan Mayen (SEAPOP Short Report 1-2026). SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere. - [18] SEATRACK (Norsk Polarinstitutt, NINA m.fl.). Common guillemot / Common murre (SEATRACK-artsside). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © SEATRACK; ingen åpen lisens oppgitt. - [19] Bugge, Julie; Barrett, Robert T.; Pedersen, Torstein (2011). Optimal foraging in chick-raising Common Guillemots (Uria aalge). Journal of Ornithology 152: 253-259. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [20] Barrett, Robert T. (2010). Recent decline in body condition of departing Common Guillemots Uria aalge at Hornøya, North Norway. Ornis Norvegica 33: 49. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (diamond). - [21] SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt) (2023). Sjøfugl i Norge 2022: resultater fra programmet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere. - [22] Strann, Karl-Birger; Vader, Wim; Barrett, Rob T. (1991). Auk mortality in fishing nets in north Norway. Seabird 13: 22-29. The Seabird Group. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (tidsskriftet er lagt ut gratis av Seabird Group). - [23] Bærum, Kim Magnus; Anker-Nilssen, Tycho; Christensen-Dalsgaard, Signe; m.fl. (2019). Spatial and temporal variations in seabird bycatch: Incidental bycatch in the Norwegian coastal gillnet-fishery. PLOS ONE 14: e0212786. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Lovdata (Klima- og miljødepartementet) (2026). Forskrift om vern av Hornøya naturreservat, Vardø kommune, Finnmark (FOR-1983-01-28-120, sist endret FOR-2026-06-19-1233). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Erikstad, Kjell Einar; Reiertsen, Tone Kristin; Barrett, Robert T.; m.fl. (2013). Seabird-fish interactions: the fall and rise of a common guillemot Uria aalge population. Marine Ecology Progress Series 475: 267-276. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [26] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Tilrår fortsatt fiskestopp for lodde i Barentshavet i 2026. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [27] Knut-Sverre Horn (2024). Ordfører: Skyt ørn for å berge sjøfuglene (NRK Troms og Finnmark). NRK. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [28] Lovdata (Klima- og miljødepartementet) (2026). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102, sist endret LOV-2026-06-19-61 (i kraft 1. juli 2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [29] Lovdata (Miljødirektoratet) (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret FOR-2026-06-26-1380 fra 1. juli 2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [30] Lovdata (Klima- og miljødepartementet) (2002). Forskrift om høsting på Svalbard (FOR-2002-06-24-712). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [31] Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet (2026). Råd om fugleinfluensa til frivillige som hjelper fugler (informasjonsark, januar 2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [32] Mattilsynet. Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [33] SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt). Hornøya (nøkkellokalitet). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere. - [34] Reiertsen, Tone K.; Erikstad, Kjell Einar; Barrett, Robert T.; Lorentsen, Svein-Håkon; Holmøy, Marthe Johansen (2018). Effektstudie av turisme på sjøfugl. Hvordan påvirker ferdsel hekkende sjøfugl på Hornøya? (NINA Rapport 1528). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (NVA: opphavsrett). - [35] Aas, Øystein; Omma, Frida Marie; Stensland, Stian; m.fl. (2023). Your place or mine? Exploring birdwatching tourists' behaviour disturbing birds in a nature reserve. European Journal of Wildlife Research. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [36] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [42] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Lomvi i Norge: kritisk truet alkefugl, utbredelse og nedgang. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/lomvi