# Lirype (Lagopus lagopus) > Lirypa lever helst i fjellskog og på snaufjell. Se hvordan du skiller den fra fjellrype, hvordan bestanden har det og hvordan jakta er regulert. - Nettside: https://natursans.no/arter/lirype - Gruppe: [Hønsefugler](https://natursans.no/grupper/honsefugler.md) (*Galliformes*) - Andre navn: engelsk: willow grouse - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Lirypa er en fugl i fasanfamilien som helst lever i fjellskog og på snaufjell, brunspraglet om sommeren og helhvit med svart hale om vinteren [1]. I Midt- og Nord-Norge går den helt ned til sjøen [2]. Ingen annen jaktbar art trekker så mange jegere til fjells, ifølge SNL, og i jaktåret 2024–2025 ble det felt 93 340 lirype [3, 4]. Siden 2021 er den livskraftig på rødlista, etter å ha vært nær truet [2]. Bestanden svinger mye, og tellinger og jaktstatistikk viser ikke alltid det samme [2, 5]. ## Hurtigfakta - Vekt (birdID): 450–750 g [6] - Egg per kull: 6–12 egg [1] - Jakttid: 10. sept.–28. feb. [29] ## Kjennetegn: brun sommer, hvit vinter og hvite vinger Vingene er hvite i alle drakter. Om vinteren er fuglen helhvit med svart hale, og kjønnene ser da like ut [1, 6]. Sommerdrakta er varm brun oppå og hvit på buken, brunere enn hos fjellrypa [6]. Høna skifter mellom tre drakter i løpet av året, steggen mellom fire. Steggen er litt større enn høna og til dels mer rødbrun [1]. Alaska Department of Fish and Game beskriver drakten hos steggene i Alaska: fra tidlig i mai er de kastanjerøde, og i den drakta frir de til hønene. Seinere dukker det opp lysere brune fjær på hals og bryst, og tidlig i august er de første hvite vinterfjærene på vei [7]. Underarten skotsk lirype hekker i Skottland og Nord-England. Den er rødere og ensfarget, og den har ikke de hvite vingene gjennom året. Forsøk på å sette den ut i Norge har gitt lite, men de to formene kan lett krysses. Avkommet ligner smølalirypa, en underart på øyer utenfor Trondheimsfjorden som beholder noen brune fjær også i vinterdrakta [1]. Ropet er lett å kjenne igjen: «kuwa-kuwa-kuwa», på engelsk «go back». I et lengre rop står første «kauw» alene, før et skratt som går stadig saktere [6]. ### Hvor stor er en lirype? BirdID ved Nord universitet oppgir 37–42 centimeter i lengde, 55–66 centimeter i vingespenn og 450–750 gram i vekt. Det er ett samlet spenn for arten, uten oppdeling på kjønn eller årstid [6]. Steggen er til dels litt større enn høna, og lirypa er litt større og tyngre enn fjellrypa [1, 6]. ### Lirype eller fjellrype? Om vinteren er begge artene nesten helhvite, så drakta alene hjelper lite. Hos fjellrypesteggen går en svart strek fra nebbroten til litt forbi øyet, og lirypesteggen har den ikke. Hos fjellrypehøna mangler den som oftest også, så hun er svært vanskelig å skille fra lirype på utseendet alene. Ifølge NINA kan artene skilles ved å måle nebbhøyden: 12–14 millimeter hos lirype og 8–9 hos fjellrype [8]. SNL setter grensen ved 1 centimeter høyde ved nebbasen [1]. I sommerdrakt er fjellrypa grårere og lirypa brunere, men fjellrypehøna er brunere oppå enn steggen. Ifølge BirdID er fjellrypa litt mindre og lettere: 350–600 gram og 34–36 centimeter, mot 450–750 gram og 37–42 centimeter for lirype [6, 9]. Terrenget gir også et hint. Lirypa hører helst hjemme i fjellskog og på snaufjell, og store myrer i barskogen lenger nede kan også brukes til hekking. Fjellrypa lever derimot over grensen for vier og dvergbjørk [1, 3]. Artene overlapper likevel. I en studie fra fastlands-Norge holdt lirypa seg vanligvis litt lavere i terrenget enn fjellrypa. Forskerne fant tegn til konkurranse, og det var lirypas øvre grense i høyden som ble begrenset [10]. Der artene møtes, virker fjellrypesteggene ofte mer aggressive, og lirypesteggene trekker seg gjerne tilbake, skriver NINA i en oversikt fra 2012 med henvisning til upubliserte data. Krysningskull forekommer oftest i denne overlappingssonen [8]. Også atferden skiller: lirypa trykker for hund, mens fjellrypa bare unntaksvis gjør det [3]. Orrfugl og jerpe er to andre arter du kan komme til å sammenligne med lirypa. Orrfugl er større, med 750–1450 gram og 40–55 centimeter, mot 450–750 gram og 37–42 centimeter for lirype [6, 11]. Begge kjønn hos orrfugl har hvite vingebånd, mens lirypa har hvite vinger i alle drakter [1, 6, 11]. Jerpa, som ifølge BirdID veier 310–490 gram, lever i tett, eldre granskog, og hannen har svart strupeflekk [12, 13]. ## Hvor i Norge finnes lirypa? Lirypa er standfugl og finnes over hele landet der habitatet passer [2]. NINA skrev i 2021 at den er sett i store deler av landet, men ikke i de store, sammenhengende barskogene på Østlandet, i Trøndelag og i Nordland [5]. I Nord-Norge går den ut til kysten og hekker på mange øyer [1]. En habitatmodell basert på linjetakseringer fra 2014 til 2017 viser at lirypa om sensommeren velger vegetasjon med tett feltsjikt og myr, i middels bratt terreng rundt tregrensa. Kartet modellen lager, legger bare 2 prosent av landet i klassen lirypa velger mest, og 60 prosent i klassen den velger minst [14]. Rødlistevurderingen fører opp kjent forekomst i alle fylker fra Finnmark sør til Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark, og i Buskerud, Oppland og Hedmark, etter fylkesinndelingen fra 2018. For Vestfold, Oslo og Akershus og Østfold står det «ingen» [2]. Jaktstatistikken peker mot nord og midt i landet. I 2024–2025 ble det felt flest lirype i Finnmark (23 120), Trøndelag (17 340), Nordland (17 160) og Troms (14 930). Innlandet kommer så med 7 300. For Oslo, Østfold, Akershus og Vestfold står det 0 hos SSB, og i Rogaland ble det felt 500 [4]. Tallene teller felte fugler, ikke levende [15]. Funn med åpen lisens i GBIF gir et annet bilde. Fra 2000 til 2025 kommer flest fra Trøndelag (37 395), Innlandet (28 289), Finnmark (18 328) og Nordland (17 585), og færrest fra Oslo (3), Østfold (7), Vestfold (17) og Akershus (18). Funnene er registreringer av hvor og når fuglen er sett, ikke tellinger av hvor mange det finnes [16]. GBIF-tallene følger en annen fylkesinndeling enn rødlistevurderingen: Innlandet er ett fylke, og Oslo og Akershus står hver for seg [2, 16]. NINA skrev i 2020 at offentlige rettighetshavere som bruker Hønsefuglportalen deler takseringsdataene sine åpent via GBIF, og at det i 2009–2020 ikke forekom lirypetakseringer i Vestfold, Østfold, Akershus eller Oslo [17]. ## Lirypeåret: vinter, hekking og kyllinger **Vinter.** Ved nedising av beitet kan flokker trekke ned i lavlandet, og både i Sør-Norge og Øst-Norge kan noen havne på øyer. Ellers er lirypa standfugl [1]. Den hvite drakta kan også bli en ulempe. Rødlistevurderingen viser til at snøfattige vårer og vintre i Finland har gitt nedgang i bestandene. Forklaringen er trolig økt predasjon: uten snø er de hvite fuglene lettere å få øye på [2]. **Hekking.** Høna legger 6–12 brungule egg med rødbrune flekker i mai–juni, og hun ruger dem i cirka 21 døgn. Reiret er en grunn grop i bakken, som regel godt skjult mellom lave busker. Når kyllingene har tørket etter klekkingen, forlater de reiret, og kullet holder vanligvis sammen fram til slutten av september [1]. NINA skriver at lirypesteggen, til forskjell fra fjellrypesteggen, ikke forlater territoriet så snart kyllingene er klekket [8]. **Høst.** Når fjærdrakta skiftes og snøen kommer, søker rypa seg ifølge SNL ofte oppover mot høyfjellet, helt inntil fjellrypas områder [3]. **Overlevelse.** I en studie med 188 radiomerkede lirype i Midt-Norge ble den årlige overlevelsen anslått til 0,43, uten tydelig forskjell mellom år eller kjønn. Over hele året var naturlige årsaker farligere enn jakt, men i høstjakta, fra september til november, var overlevelsen lav og jakt den vanligste dødsårsaken. Vinter og vår hadde høy overlevelse, men om våren klarte ungfuglene seg dårligere enn de voksne. Om sommeren var risikoen høyere for hønene enn for steggene, og forfatterne knytter det til at hønene bærer mest av egglegging, ruging og kyllingstell [18]. **Når blir den registrert?** Funn med åpen lisens i GBIF hoper seg opp i ukene 31–33 [16]. Rettighetshaverne gjennomfører linjetakseringene i august, så kurven viser når lirypa blir registrert, ikke hvor mange fugler det finnes [16, 19]. ## Hva spiser lirypa? Føden består hovedsakelig av plantemateriale [2]. Om vinteren klipper lirypa små biter av kvister ved snøoverflaten. I en fjellbjørkskog på Kvaløya i Nord-Norge valgte fuglene kvister med ringer av tykkere bark framfor glatte kvister, selv om det var flest glatte i skogen. Ringkvistene hadde et høyere forhold mellom bark og ved, og forfatterne konkluderer med at fuglene velger kvister som gir minst mulig fibrøst treverk [20]. I en DNA-studie av avføring fra vinter til forsommer over tre år kom det fram 18 viktige næringsgrupper. Slektene Betula (bjørk), Vaccinium og Empetrum (krekling) gikk igjen oftest. Kosten gikk fra en smal vinterkost med trær og dvergbusker til en bredere vårkost med mer næringsrik feltvegetasjon, og variasjonen fulgte datoen bedre enn snødekket og plantenes utvikling [21]. NINA skrev i 2012 at lirypa er nært knyttet til vier. I områder med lite vier henger forekomsten av lirype sammen med hvor mye vier det finnes, og studiene NINA viser til, kobler dette til reinbeite [8]. ## Rev, smågnagere og vindturbiner: hva påvirker lirypa? I 15 år fulgte forskere reirpredasjonen i en lirypebestand i Midt-Norge. I snitt ble 15 prosent av reirene tatt hvert år (variasjon 0–50 prosent) og 5 prosent av de rugende hønene (0–29 prosent). Predasjonen startet etter at rugingen hadde begynt og sammenfalt med flest tilgjengelige reir. Verken kroppskondisjon, skjul rundt reiret, erfaring eller datoen for eggleggingen kunne forutsi hvilke reir som ble tatt [22]. Rødreven spiller også inn. I ni år med bestandstellinger i Sørøst-Norge fulgte lirypeårene toppene og bunnene i smågnagerbestanden, og reven påvirket lirypa negativt bare når det var lite smågnagere [23]. Kyllingproduksjonen har også vist seg å henge sammen med klimaet. I en studie fra 2000–2011 hadde de beste modellene positive effekter av både smågnagermengde og den nordatlantiske svingningen (NAO) i mai, juni og juli, og forfatterne tolker det slik at klimaeffekten var sterkere enn effekten av smågnagere. Det skiller seg fra tidligere studier av lirype, og forfatterne mener forskjellen kan komme av at smågnagersyklene har brutt sammen siden 1990-tallet [24]. Kraftledninger og vindturbiner er en annen risiko. Rødlistevurderingen peker på at kraftledninger kan gi store tap i hønsefuglbestander, og at lirypa er fuglen som oftest ender i kollisjon med vindturbinene ved Smøla vindpark [2]. Der ga svart maling nederst på tårnene 48 prosent færre funn av døde ryper per søk ved malte enn ved umalte naboturbiner [25]. Sykdom har ikke vært regnet som viktig for svingningene i lirypebestanden i Norge, men er lite undersøkt. Av 163 lirypekadavre fra hele landet hadde 32 prosent (53) antistoffer mot louping-ill-virus eller et virus som reagerer likt, også utenfor skogflåttens kjente utbredelse [26]. ## Lirypejakt: 93 340 felte i 2024–2025 Rypejakt er en fellesbetegnelse for jakt på lirype og fjellrype [3]. Opp mot 50 000 jegere oppgir rypejakt hvert år, lirype og fjellrype samlet, ifølge Statskog [27]. Samme jaktår ble det felt 47 950 fjellrype. Ifølge SSBs statistikkside (lest 9. oktober 2026) er den planlagte publiseringen 28. august 2026 utsatt på ubestemt tid, så siste publiserte jaktår er 2024–2025 [15]. Serien ligger i to tabeller, med brudd i 1993–94, 1999–2000, 2001–02 og 2023–24 på grunn av endret beregningsrutine, så tallene på hver side av et brudd er beregnet ulikt. SSB mener bruddene i 1999–2000 og 2001–02 har hatt lite å si for tallene [4, 15, 28]. Fra 2001–02 til 2022–23 var fellingen høyest i 2004–05 med 291 545 og lavest i 2012–13 med 77 500. I 2022–23, siste året i den gamle tabellen, ble det felt 109 700 [28]. I den nye tabellen er tallene 80 290 for 2023–24 og 93 340 for 2024–25 [4]. Jakttida er 10. september til 28. februar (29. februar i skuddår) i hele landet. I Finnmark og Troms, i Narvik og Evenes og i den delen av Hamarøy som ligger nord for Tysfjorden/Hellemofjorden varer den til 15. mars. Snarefangst er tillatt fra 1. november til jakttidas slutt i oppgitte kommuner, og snarene må ses til minst annenhver dag [29]. Ifølge SNL tildeles jegerne mange steder en kvote per dag eller uke, satt ut fra august-tellingene der stående hund brukes [3]. På Statskogs areal gjelder høyst 4 ryper og 2 skogsfugl per dag, med mindre annet er opplyst for jaktfeltet [27]. Hos Finnmarkseiendommen (FeFo) er den samlede dagskvoten i 2026/27 4 ryper og skogsfugl, og sesongkvoten er 40 for bosatte i Finnmark og 20 for tilreisende. Seks jaktfelt har dagskvote 5 ryper, i fem er rypejakt og rypefangst ikke tillatt denne sesongen, og i tre felt i høstingseksperimentet er det ingen dagskvote på lirype [30]. NINA skrev i 2021 at rettighetshaverne har foretatt nødvendige reguleringer, og at effekten av restriksjonene er ukjent [5]. I en undersøkelse blant 2 788 lirypejegere, publisert i 2014, foretrakk jegerne årskvoter framfor kortere sesong eller færre jegere [31]. I en NINA-rapport fra 2026 var 59 prosent av jegerne på Finnmarkseiendommen fornøyde med forrige sesong, og de godtok relativt lave kvoter når tettheten var lav [32]. Jakta kan påvirke bestanden mye. NINA skrev i 2012 at uttaket ved lavt jakttrykk delvis kan tas igjen ved at færre fugler dør av andre årsaker. Jo større uttaket blir, desto mindre ser den kompensasjonen ut til å bli. Brøseth m.fl. (2012) regnet på to bestander, og samme NINA-rapport gjengir resultatet. Hvis jegerne tok hele kvoten først i siste jaktuke, måtte den settes ned med 21 prosent i Meråker og 51 prosent på Smøla. Overlevelsen var svært ulik i de to bestandene, på grunn av ulikt press fra rovfugler [8]. To store høstingseksperimenter skal nå tallfeste effekten av jakt. Statskog og NINA har valgt ut 34 jaktfelt for lirype, der uttaket i tre sesonger varierer mellom null, 15 og 30 prosent, tilfeldig fordelt, fra høsten 2025 [33, 34]. Statskog skriver at en gjennomgang av forskningen viste behov for oppdatert kunnskap om rypeforvaltning, og at store deler av jaktområdene brukes i forsøket [33]. På Finnmarkseiendommen startet et eget eksperiment i 2024, sammen med NINA og Universitetet i Tromsø. Her skal man også se hvordan effekten varierer med bestandsstørrelse, klima og forholdet til andre arter. I 2026/27 gjelder det i tre jaktfelt dobbelt så mange dagskort per dag, ubegrenset antall jaktdager og ingen kvote på lirype [35]. ## Hvor mange lirype er det, og går det opp eller ned? Det nasjonale anslaget rødlistevurderingen gjengir, er fra 2015: 300 000–500 000 individer i hekkebestanden. Den gang ble bestanden vurdert som i nedgang. Bestanden har naturlige sykluser, gjerne med 3–4 år mellom toppene, og produksjonstopper kan utebli [2]. > **Tallene spriker** > > Rødlistevurderingen 2021 har 300 000–500 000 individer for 2015 [2]. NINAs side om hekkefuglovervåking har 150 000–250 000 par uten årstall, og NINA knyttet i 2021 samme intervall til anslaget fra 2015 [5, 36]. Rødlista teller individer og NINA par, og vi regner ikke om mellom dem [2, 5, 36]. På lang sikt har bestanden gått ned [2]. I en 142 år lang fangststatistikk fra Sørøst-Norge falt fangsten per jaktdag fra omtrent 35 fugler i de første årene til omtrent to i de siste. Forfatterne mener at dempede smågnagersykluser og flere rev trolig har holdt bestanden nede, og de kunne ikke knytte nedgangen direkte til klimaendringer [37]. Rødlistevurderingen anslår dagens bestand til 10–50 prosent av maksimum etter år 1900 [2]. Nyere tellinger gir et annet bilde. Nettverket av telleruter for Norsk hekkefuglovervåking ble etablert i 2005–2010 ifølge NINA og i 2005–2011 ifølge Miljødirektoratet, så vi leser NINAs indeks fra 2012 [36, 38]. Fra 2012 til 2025 ligger den mellom 0,40 (2013) og 0,76 (2019), og i 2025 er den 0,61 [39]. Rødlistevurderingen peker på en tydelig økning i TOV-tellingene i 2010–2019, og på økning i Hønsefuglportalens data for samme periode [2]. Hønsefuglportalens linjetakseringer gir et eget bilde. De bygger på taksering med stående fuglehund i august, og resultatene er alltid et estimat, aldri et nøyaktig tall [19]. NINA analyserte data fra 2009 til 2020, hovedsakelig fra Øst-, Midt- og Nord-Norge. Den dynamiske modellen ga en vekst på omtrent 7 prosent i året, mens bestandsindeksen, som tar høyde for ujevn takseringsinnsats, ga omtrent 5 prosent. Alle regionene hadde økende eller stabil hekkebestand, tydeligst i Nord/Midt og Øst [17]. Dekningen er dårligere på Vestlandet [2]. Kyllingene har vært mange i flere år, men forskjellene mellom områdene er store i Sør- og Midt-Norge. NINA skrev i august 2026 at lirypa samlet hadde to gode år på rad, 2024 og 2025, og at årets tellinger viser samme utvikling. Flere steder i sør øker tettheten, mens deler av Trøndelag og Nordland ligger relativt stabilt [34]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Tellingene peker mot vekst fra 2009 til 2020 [17]. NINA skrev i 2021 at økningen ikke er like tydelig i jaktstatistikken. I jaktårene 2010–11 til 2019–20 lå fellingen mellom 77 500 og 150 000, men NINA mener den generelle trenden ser ut til å være en stabil avskyting på litt over 100 000. Ifølge NINA kan restriksjonene på jakta etter rødlistingen i 2015 være en av grunnene til at statistikken for de siste fem årene avviker noe fra tellingene [5]. Rødlistevurderingen gjengir anslag for nabolandene: 380 000 individer i Sverige i 2012 og 102 000–226 000 i Finland i 2011. Den viser til en nedgang i Sverige på 50–70 prosent i 2008–2019, med økning i 2018 og 2019, og til nedgang i Finland, særlig i nord [2]. **Status.** På rødlista gikk lirype fra nær truet (NT) i 2015 til livskraftig (LC) i 2021, og var også livskraftig i 2010. Endringen kom fordi bestanden har stabilisert seg, en reell populasjonsendring ifølge Artsdatabanken. På den europeiske rødlista vurderte BirdLife International i 2015 og 2017 lirype som sårbar (VU), ifølge Norsk rødliste 2021 [2]. SNLs artikkel om rypejakt (endret 14. september 2026) sier fortsatt at både lirype og fjellrype er rødlistet, men i Norsk rødliste 2021 er lirype livskraftig (LC) [2, 3]. **Forvaltning.** Miljødirektoratet fastsatte jakttidsforskriften 21. januar 2022 og setter jakt- og fangsttidene, mens Landbruksdirektoratet har hatt ansvaret for de høstbare viltartene og jaktutøvelsen siden 1. januar 2025 [29, 40]. Forskriften gjelder til 31. mars 2028 og ble sist endret med virkning fra 1. juli 2026 [29]. Viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026 og opphevet viltloven fra 1981 [41]. ## Bly i hagl: Mattilsynets råd om viltkjøtt Mattilsynets generelle råd om viltkjøtt fra 16. august 2023 gjelder vilt skutt med blyholdig ammunisjon, blant annet småvilt skutt med blyhagl [42]. Til rypejakt brukes vanligvis haglgevær [3]. Forbudet mot blyhagl i utøvelsesforskriften gjelder jakt i våtmark [43]. > **Bly i viltkjøtt** > > Mattilsynet fraråder å spise kjøtt nær skuddkanalen og kjøtt med synlig skade fra prosjektil eller hagl som inneholder bly. Gravide, ammende, kvinner som planlegger graviditet og barn under sju år bør unngå viltkjøtt som kan ha blyrester, siden foster og barn tåler bly dårligere enn voksne. Du bør ikke spise småvilt skutt med blyhagl oftere enn én gang i måneden, og hagl og synlig skadd vev bør uansett fjernes. Ifølge Mattilsynet finnes det ingen nedre grense for hvor mye bly som er trygt. Les hele rådet hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/begrens-inntaket-av-viltkjott-med-blyrester) [42]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [45] - Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 93 340 fugler. Felte lirype i småviltjakta, hele landet. [4] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 117 984 funn analysert. Nedlasting: [47] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 31,7 % (37 395 funn), Innlandet 24 % (28 289 funn), Finnmark 15,5 % (18 328 funn), Nordland 14,9 % (17 585 funn), Vestland 3,2 % (3 786 funn) [47] ## Kilder - [1] Edvard Kaurin Barth, Fridtjof Mehlum (2026). lirype. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av lirype (Lagopus lagopus), Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Ole Kirkemo, Store norske leksikon (2005-2007), Norsk Jaktleksikon (2007), John Henning Unsgård, Johan Christian Frøstrup (2026). rypejakt. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [4] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), jaktårene 2023-2024 og 2024-2025 (lirype, fylker). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Pedersen, Hans Christian; Follestad, Arne; Lorentsen, Svein-Håkon; Nilsen, Erlend Birkeland; Stokke, Bård Gunnar (2021). Statusoversikt for jaktbart småvilt: bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år (NINA rapport 1917). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (sammendrag hentet fra Nasjonalt vitenarkiv, NVA). - [6] BirdID (Nord universitet) (2026). Willow Ptarmigan (Lagopus lagopus) (BirdID, Nord universitet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © BirdID, Nord universitet. Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [7] Alaska Department of Fish and Game. Willow Ptarmigan Species Profile. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [8] Nilsen, Erlend Birkeland; Pedersen, Simen; Brøseth, Henrik; Pedersen, Hans-Christian (2012). Fjellryper: en kunnskapsoversikt (NINA rapport 869). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (sammendrag hentet fra Nasjonalt vitenarkiv, NVA). - [9] BirdID (Nord universitet) (2026). Rock Ptarmigan (Lagopus muta) (BirdID, Nord universitet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © BirdID, Nord universitet. Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [10] Mandeville, Caitlin P.; Finstad, Anders G.; Kålås, John A.; Stokke, Bård G.; m.fl. (2024). Interspecific competition impacts the occupancy and range limits of two ptarmigan species along the elevation gradient in Norway. Wildlife Biology 2024: e01197. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [11] BirdID (Nord universitet) (2026). Black Grouse (Lyrurus tetrix) (BirdID, Nord universitet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © BirdID, Nord universitet. Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [12] BirdID (Nord universitet) (2026). Hazel Grouse (Tetrastes bonasia) (BirdID, Nord universitet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © BirdID, Nord universitet. Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [13] Store norske leksikon (2005-2007) (2026). jerpe. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [14] Kvasnes, Mikkel Andreas Jørnsøn; Pedersen, Hans Christian; Nilsen, Erlend Birkeland (2018). Quantifying suitable late summer brood habitats for willow ptarmigan in Norway. BMC Ecology 18: 41. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt og rådyrjakt (SSB, statistikkside med «Om statistikken»). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [16] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Lagopus lagopus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [17] Nilsen, Erlend Birkeland; Rød-Eriksen, Lars (2020). Trender i størrelsen på den norske lirypebestanden i perioden 2009-2020. Analyser basert på data fra Hønsefuglportalen (NINA rapport 1869). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Per fil (se license/legalNote i NVA). - [18] Israelsen, Markus F.; Eriksen, Lasse F.; Moa, Pål F.; Hagen, Bjørn R.; m.fl. (2020). Survival and cause-specific mortality of harvested willow ptarmigan (Lagopus lagopus) in central Norway. Ecology and Evolution 10: 11144–11154. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Norsk institutt for naturforskning (NINA). Om hønsefugltakseringene (Hønsefuglportalen). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [20] Klemetsen, Anders; Smalås, Aslak (2023). Twig selection on mountain birch Betula pubescens by winter-feeding willow grouse Lagopus lagopus in a subarctic forest. Wildlife Biology 2023: e01065. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Ingvaldsen, Elise W.; Østnes, Jan E.; Kleven, Oddmund; Davey, Marie; m.fl. (2024). Fecal DNA metabarcoding reveals seasonal and annual variation in willow ptarmigan diet. Royal Society Open Science 11: 231518. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Munkebye, Eli; Pedersen, Hans Chr.; Steen, Johan B.; Brøseth, Henrik (2024). Predation of eggs and incubating females in willow ptarmigan Lagopus l. lagopus. Fauna norvegica 23: 1-8. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Breisjøberget, Jo Inge; Odden, Morten; Wegge, Per; Zimmermann, Barbara; m.fl. (2018). The alternative prey hypothesis revisited: Still valid for willow ptarmigan population dynamics. PLOS ONE 13: e0197289. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Kvasnes, Mikkel A. J.; Pedersen, Hans Chr.; Storaas, Torstein; Nilsen, Erlend B. (2014). Large-scale climate variability and rodent abundance modulates recruitment rates in Willow Ptarmigan (Lagopus lagopus). Journal of Ornithology 155: 891-903. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Stokke, Bård G.; Nygård, Torgeir; Falkdalen, Ulla; Pedersen, Hans C.; m.fl. (2020). Effect of tower base painting on willow ptarmigan collision rates with wind turbines. Ecology and Evolution 10: 5670-5679. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Ytrehus, Bjørnar; Rocchi, Mara; Brandsegg, Hege; Turnbull, Dylan; m.fl. (2021). Louping-ill virus serosurvey of willow ptarmigan (Lagopus lagopus lagopus) in Norway. Journal of Wildlife Diseases 57. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [27] Statskog SF (2026). Fugl: jakt på rype og skogsfugl hos Statskog. (lest 9. oktober 2026). Lisens: © Statskog SF. Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [28] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F), avsluttet serie 1991-1992 til 2022-2023 (lirype, hele landet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Lovdata (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret 2026-06-26). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [30] Finnmarkseiendommen (FeFo) (2026). Kvoter og reguleringer for småviltjakta 2026/27 (FeFo, sist endret 18.09.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © FeFo. Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [31] Andersen, Oddgeir; Kaltenborn, Bjørn Petter; Vittersø, Joar; Willebrand, Tomas (2014). Preferred harvest principles and -regulations amongst willow ptarmigan hunters in Norway. Wildlife Biology 20: 285–290. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [32] Stien, Jenny; Kleiven, Eivind Flittie; Andersen, Oddgeir; Strømeng, Marita Anti; m.fl. (2026). Lirypejegeres holdninger til adaptiv forvaltning (NINA rapport 2778). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Per fil (se license/legalNote i NVA). - [33] Bye, Fredrik (2025). Høstingsprosjektet: kort og godt (Statskog). Statskog SF. (lest 9. oktober 2026). Lisens: © Statskog SF. Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [34] Fremstad, Jørn J. (2026). Et bra år for lirypa, men middels for skogsfugl. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [35] Finnmarkseiendommen (FeFo) (2026). Høstingseksperiment lirype (FeFo, sist endret 10.08.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © FeFo. Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [36] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: artsside for lirype (NINA, resultater 2006–2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [37] Hjeljord, Olav; Loe, Leif Egil (2022). The roles of climate and alternative prey in explaining 142 years of declining willow ptarmigan hunting yield. Wildlife Biology 2022: e01058. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [38] Miljødirektoratet. Norsk hekkefuglovervåking (tidligere TOV-E) (Miljødirektoratet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [39] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Lirype, indeks for bestandsendringer per år (NINA, datafil bak grafen). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [40] Miljødirektoratet (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt (Miljødirektoratet, januar 2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [41] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102, sist endret 2026-06-19). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [42] Mattilsynet (2023). Avgrens inntaket av viltkjøtt med blyrester (Mattilsynet, publisert 16.08.2023). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [43] Lovdata (2026). Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst (FOR-2002-03-22-313, sist endret 2026-06-26). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [44] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [45] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [46] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [47] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [49] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [50] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [51] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [52] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Lirype i Norge: jakt, bestand og forskjell fra fjellrype. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/lirype