# Linerle (Motacilla alba) > Linerla vipper med stjerten og er et av de første vårtegnene. Se når den kommer, hvor den overvintrer, og hvordan du kjenner den. - Nettside: https://natursans.no/arter/linerle - Andre navn: nordsamisk: beštor · engelsk: white wagtail · liidnelláš (nordsamisk) · Pied Wagtail and White Wagtail (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Linerla er en svart-hvit-grå trekkfugl med lang, vippende stjert [1]. Den er vanlig som hekkefugl, fra lavlandet og opp mot fjellet, og lever i stor grad tett på folk og bygninger [2]. Den kommer tilbake i begynnelsen av april i sør og først i begynnelsen av mai i nord, og regnes som et av de første sikre vårtegnene [1, 3]. Hekkebestanden ble i 2015 anslått til 0,8–1,2 millioner individer, og arten er livskraftig i rødlista fra 2021 [2]. ## Hurtigfakta - Lengde: 16,5–19 cm [1] - Vekt: 17,3–28 g [1] - Egg: 3–8 egg [1, 3] - Ankomst: April–mai [1, 3] - Hekkebestand: 0,8–1,2 mill. individer [1, 2, 27] - Lengste gjenfunn: 4 011 km [14] ## Kjennetegn: svart smekk, hvit maske og vippende stjert Linerla er en spurvefugl i erlefamilien [1, 3]. Det enkleste kjennetegnet er den hvite masken rundt øynene. Drakten er hvit, svart og grå [1]. Buken er hvit, og stjerten er lang og mørk [3]. Hos hannen dekker det svarte hele issen og går ned i en stor flekk på strupe og bryst, skarpt avgrenset mot det hvite ansiktet og den grå ryggen [3, 4]. Hunnen har svakere kontraster, stort sett uten svart isse og med en mindre brystsmekk [3]. Ungfuglen har bare en uklar mørk flekk på brystet, og hos enkelte er det litt gult i hodet [4]. Vippestjert er ett av mange dialektnavn, og Store norske leksikon knytter navnerikdommen til at fuglen lever tett på folk [1]. På nordsamisk heter den beštor [3]. Sangen er det lite å skryte av, mener Fuglevennen, men det hindrer ikke at arten er et av de viktigste vårtegnene [4]. ### Hvor stor er linerla? Store norske leksikon oppgir lengden til 16,5–19 centimeter og vekten til 17,3–28 gram, men sier ikke hvilke fugler, hvilken årstid eller hvilken målemetode tallene bygger på [1]. ### Forveksling: svartryggerle, gulerle og vintererle **Svartryggerle.** Svartryggerla er en underart av linerla. Se på ryggen: den er mørkere enn hos den vanlige linerla, og hos voksne hanner kullsvart. Form og størrelse er omtrent de samme [5]. Også oversiden av vingene og flankene er mørkere, mens den vanlige linerla er mye lysere på rygg og vinger [6]. **Gulerle.** Gulerla har samme kroppsform og størrelse som linerla, men gul underside og grågrønn overside [7]. Gulerlene kommer i hovedsak til Norge i begynnelsen av mai, altså noe senere enn de første linerlene [4, 7]. Gulerla holder seg oftere i myrområder og på vårmarker enn linerla [7]. **Vintererle.** Vintererla måler 17–20 centimeter og veier 13–22 gram, og har grågul overside [8]. Store norske leksikon beskriver undersiden ulikt: som gulaktig i artikkelen om vintererle og som sterkt gul i artikkelen om gulerle [7, 8]. Ved rennende vann i Norge peker lang hale og sterkt gul underside som regel mot vintererle [7]. ## Hvor i Norge finnes linerla? Ifølge rødlista er linerla en vanlig hekkefugl over hele landet, både i lavlandet og høyt opp mot fjellet [2]. Miljølære skriver at den finnes helt opp til høyfjellet, oppgitt til 1500 meter over havet [3]. I Europa hekker den nesten overalt, men ikke på Svalbard, skriver Store norske leksikon [1]. Den holder seg ofte nær bebyggelse [3]. Ellers er den gjerne i kulturlandskapet, men kan også dukke opp høyt til fjells og ved vassdrag dypt inne i skogen [4]. Ensformige og ubebodde områder unngår den [3]. **Funn i åpne data.** Fra 2000 til 2025 er det registrert 437 215 funn av linerle i Norge i GBIF, med åpen lisens og brukbar posisjon. Flest kommer fra Agder (78 379), Trøndelag (56 048) og Rogaland (51 694), færrest fra Troms (6 409) og Møre og Romsdal (8 985), regnet med fylkegrensene fra 2024. Tallene sier noe om hvor folk har observert linerle og meldt det inn, ikke om hvor mange fugler det finnes. Etter at Artsobservasjoner startet i 2008, har registreringene økt kraftig [9]. **Før og nå.** Atlasen EBBA1 fant linerle som hekkende i 165 av 171 norske 50 km-ruter i 1972–1995. I 2016–2025 har alle de 165 rutene minst ett funn fra hekketida, definert som 1. mai til 31. juli, og 5 nye ruter er kommet til. Et funn i hekketida er ikke nødvendigvis bevis på hekking. Atlasen gjaldt hekkende fugler. I dag teller alle funn i perioden, også av fugler uten hekking i ruta. Sammenligningen viser omtrent hvor arten finnes, og sier ikke presist hvordan utbredelsen har endret seg [10]. ## Vårtegnet: når kommer linerla? Ifølge Store norske leksikon sprer ankomsten seg nordover: den begynner i sør rundt begynnelsen av april og når nord i begynnelsen av mai [1]. Miljølære skriver at enkelte kommer allerede i mars, mens hovedtyngden kommer i april [3]. Fuglevennen setter de første ankomstene til begynnelsen av april [4]. BirdLife Norge kaller linerla en Afrika-trekker, så en fugl du møter om våren, har flydd langt. Ifølge BirdLife er linerla å finne der det er insekter, og de fleste insekter trenger levelige temperaturer [11]. De fleste kjenner linerla fra våren, skriver Fuglevennen, og da er den en av de første trekkfuglene som er tilbake [4]. BirdLife Norge har samlet noen vanlige oppfatninger: linerla var knyttet til værtegn og annen overtro, og det som betydde mest, var omstendighetene rundt den første linerla folk så om våren. Blant eksemplene er at den gjerne ble kalt «vinnerfuglen», og at første linerle var signalet om at våronna kunne begynne. Mange steder løftet folk på hatten for den første. En annen gammel forestilling var at fuglen tilbrakte vinteren nede på bunnen av store, dype vann [11]. ## Linerleåret: reir, egg og unger **Reir.** Både hann og hunn bygger reiret, og de velger skjulte steder med tak over: hulrom, bygninger og brukonstruksjoner [1]. Fjær, tørt gress og hår går med til selve reiret [3]. På Lista ligger reiret ofte under en stein, i et uthus eller i et steingjerde [12]. **Egg og unger.** Miljølære setter eggleggingen til sent i april og utover i mai [3]. Store norske leksikon beskriver eggene som gråhvite med små, mørke prikker, Miljølære som hvite med brune flekker [1, 3]. Hunnen ruger, og begge foreldrene mater ungene [1]. Ifølge Store norske leksikon forlater ungene normalt reiret 13–14 dager etter klekking, ifølge Miljølære etter to uker [1, 3]. > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon oppgir 3–8 egg, Miljølære fem til seks. Rugetiden er 13–14 dager hos Store norske leksikon og 14 dager hos Miljølære. Leksikonet skriver at to eller tre kull er vanlig i Norge, mens Miljølære skriver at linerla gjerne kan ha to [1, 3]. Tallene står her slik kildene oppgir dem. **Fjærskifte.** I en langvarig studie fra Kvismaren i Sverige ble vingefjærskiftet hos linerle anslått å ta 55–65 dager, basert på 558 fugler i aktivt skifte [13]. **Hvor gammel?** Den eldste norskmerkede linerla som er funnet igjen, var 6 år, 11 måneder og 11 dager mellom merking og funn, ifølge Ringmerkingssentralen per 1. april 2025. Tallet måler tiden mellom merking og funn, ikke fuglens alder [14]. ## Hva spiser linerla? Føden består hovedsakelig av virvelløse dyr, stort sett insekter, både landlevende og vannlevende [1, 2]. Rundt Lista fyr er linerla vanlig. Der finner den maten i kortbeitet gress og i taren på stranda [12]. Om vinteren blir insektmaten et problem. Fuglevennens ornitolog mente i 2007 at en linerle som likevel forsøker å overvintre, er avhengig av små smuler av brød eller kake på bakken og oppsmuldret fett eller talg. Nebbet er tynt og spinkelt, og fuglebrettet blir neppe noe alternativ blant meiser og finkefugler [15]. Én linerle kom likevel inn i et fjøs gjennom en lufteventil, jaktet fluer og småkryp blant kuene hele vinteren, og forsvant først i april [4]. ## Hvorfor vipper den med stjerten? Langs vegkanter og i hager går linerla lett og elegant og vipper med stjerten [4]. Store norske leksikon mener at vippingen trolig setter insektene i bevegelse, og fuglen finner dem med synet. Det danske navnet vipstjert viser til samme vane [1]. Ved reiret oppfører den seg annerledes. I en studie fra 1993 ble hekkende linerler og heipiplerker utsatt for en utstoppet spurvehauk. Fuglene fløy mot rovfuglen, sirklet over den og landet et stykke unna, tilsynelatende for å inspisere den. Linerlene kom tettere på enn heipiplerkene, både under flyvningene og når de landet etterpå. Forfatteren mener fuglene kan inspisere rovfuglen for å få nyttig informasjon, og at forskjellen mellom artene kan henge sammen med flygeevne og reirmiljø [16]. ## Reir i traktor og takrenne Hvor som helst med litt skjul kan duge som hekkeplass, for eksempel under takstein eller i murer [3]. Ofte velger fuglene et sted som er litt rotete, slik at reiret kan skjules. Fuglevennen skrev i 2012 at slike reir også dukker opp i traktorer og anleggsmaskiner, og at det ikke er uvanlig [4]. I 2014 skrev en leser at et linerlereir lå i traktoren han brukte til å frakte sau til fjells. Fuglevennens ornitolog svarte at han kjente til linerler som hadde fôret opp unger i en traktor i daglig bruk, men da holdt traktoren seg nær gården [17]. Spørsmålet om et reir i takrenna over en terrasse fikk et enklere svar: linerlene venner seg nok til folk, så hekkingen kunne fullføres i fred [18]. Uansett hva du gjør, skal du etter naturmangfoldloven § 15 unngå unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og reirene deres [19]. På en gård i Ringsaker kom ei linerle med ett bein igjen seks år på rad. På uthuset satt reiret under samme takstein. Fuglevennen skriver at det ikke er uvanlig at linerler med ett bein dukker opp igjen år etter år [4]. Vil du tilby en hekkeplass? Miljølære skriver at det går an å lage kasser til linerla: «En avlang kassetype med åpning helt opp under taket kan også fungere godt.» Store kasser som passer for ugler og ender, kan også brukes [3]. Fuglevennen råder til å plassere kassa på en lav bygning rett under takskjegget og lage fronten halvåpen: fuglen vil ha tak over reiret, men må lett kunne komme seg ut. Likevel er linerla vanskelig å lokke inn i en kasse. Mange har sett fuglen velge en glipe under taksteinene eller et hulrom i selve veggen, mens kassa hang ubrukt [4]. ## Hvor overvintrer linerla? Det ringmerkingen viser Kildene tegner vinterkvarteret litt ulikt, og rødlista deler etter hekkeområde: fuglene fra Sør-Norge tilbringer vinteren i Sør-Europa og Nord-Afrika, mens trekket fra Nord-Norge går østover, mot Tyrkia og Midtøsten og trolig videre til Etiopia og Sudan [2]. Store norske leksikon skriver både at de aller fleste trekker østover via Midtøsten til Øst-Afrika, og at overvintringen hovedsakelig skjer i Sør-Europa, Nord-Afrika og Midtøsten [1]. Lista fuglestasjon skriver på en udatert side at hoveddelen av fuglene kommer fra vinterkvarter nær Nilen i Egypt [12]. Fra Israel og Egypt finnes det flere vinterfunn, og Lista fuglestasjon tolker gjenfunnene som tegn på en sørøstlig trekkrute [20]. Fuglevennen skrev i 2012 at det foreligger gjenfunn fra Libya, Marokko, Tunis, Egypt og Israel, og at norske fugler i hovedsak overvintrer rundt Middelhavet eller i Nord-Afrika [4]. Det sørligste gjenfunnet av en norskmerket linerle var i Egypt, skrev Fuglevennens ornitolog i 2017 [21]. I Ringmerkingssentralens rekordliste står lengste avstand mellom merkested og funnsted på 4 011 kilometer, fra Hadland i Time til Nagi Khadr i Egypt [14]. Ifølge Lista fuglestasjon, med funn til og med 2016, var det få gjenfunn fra trekkrutene og vinterkvarteret, og det fantes lite detaljkunnskap om norske linerlers trekkmønster, selv om arten er tallrik [20]. Stasjonen var med i et landsdekkende fargemerkingsprosjekt for linerler som startet i 2013 og ble ledet av Sunnmøre ringmerkingsgruppe [20, 22]. I prosjektets første tre år fargemerket stasjonen rundt 370 linerler [20]. Ringene er gule og har tre svarte bokstaver. Avlesninger meldes via ringmerking.no/cr, der du må være registrert bruker [20, 22]. To av de fargemerkede fuglene ble lest av utenlands. Den ene var merket 30. mai 2016 og ble avlest i Gdańsk, 940 kilometer unna, tre måneder og 18 dager senere. Den andre var merket 11. september 2014 og ble avlest i Caithness i Skottland, 604 kilometer unna, to år og fem dager etter merking. Ingen norske gjenfunn fra Skottland eller Polen var kjent fra før. Stasjonen mener fuglen i Polen sannsynligvis var en lokal Lista-fugl på forventet sørøstlig rute, men er overrasket over hvor langt øst fuglene går tidlig i trekket, før de trolig dreier sørover og raster i Østersjøområdet. Mest undrer stasjonen seg over fuglen i Skottland: den var kanskje bare på gjennomtrekk da den ble merket, og det kan tyde på at islandske linerler også trekker innom Sørvest-Norge [20]. Løvsanger og sivsanger som hekker eller raster på Lista, følger ofte den korteste, vestlige ruta. Linerla gjør det annerledes: også i Sørvest-Norge ser bestandene ut til å dra østover. Forklaringen ligger trolig i hvilke veier arten kom inn langs, mener Lista fuglestasjon. Trekkruten varierer mellom land: fra Sverige og Finland går den østover, mens fugler fra Island, Grønland, Danmark og Vest-Europa overvintrer i vest, med veien innom Storbritannia [20]. Linerlene forlater landet i september og oktober, ifølge Miljølære [3]. Fuglevennens ornitolog antar at fuglene raster og spiser underveis, og at høsttrekket trolig varer fra noen uker til to måneder [21]. Noen få prøver å overvintre hvert år, skriver Miljølære [3], men Fuglevennens ornitolog kalte det i 2007 svært uvanlig og enda vanskeligere å klare seg når snø og kulde kommer [15]. ## Svartryggerle og de andre underartene Store norske leksikon regner med ti underarter av linerla, de fleste med tydelige kjennetegn [1]. En genetisk studie la ni vanlig anerkjente underarter til grunn [23]. Bare to hekker i Europa: den vanlige linerla og svartryggerla [1]. Svartryggerla hekker hovedsakelig på De britiske øyer og overvintrer der og sørover til Iberia og Nord-Afrika [5]. Den flyr vestover, mens ringmerkingsgjenfunn sannsynligvis plasserer den vanlige linerla på en rute mot sørøst [6]. Mange svartryggerler i Norge hekker sammen med en vanlig linerle, og avkommet er trolig fruktbart. Ifølge Store norske leksikon hekker svartryggerla fåtallig, men hvert år, i hovedsak i fylkene fra Agder til Trøndelag, med ett hekkefunn i Nordland og ett i Finnmark [5]. Lista fuglestasjon skrev i mars 2014 at den hekker uregelmessig i Sør-Norge [6]. Et eldre anslag, for 1970–1990, lå på 20–100 par svartryggerle i Norge, gjengitt i en rapport fra Norsk Ornitologisk Forening i 2015 [1, 24]. De mørke linerlene som ofte ses på Lista, er svartryggerler. De er uvanlige ellers i Norge og hekker ofte i blandingspar med de grå linerlene [12]. I mars 2014 ble nesten 70 svartryggerler registrert på Lista på én dag, og 42 ble talt på ett jorde 21. mars, noe stasjonen kalte en foreløpig norgesrekord. Stasjonen mente at sørvestlige vinder trolig hadde drevet fuglene av kurs og i land i Sør-Norge. Listahalvøya er det første landjordet mange trekkfugler treffer etter Nordsjøen. Ifølge stasjonen fant fuglene som kom i mars 2014 proteinrike insekter og larver på jorder uten frost og på gjødseldynger [6]. Drakten følger ikke genene på noen enkel måte. I en studie som analyserte seks av ni anerkjente underarter med 17 mikrosatellitter, viste kjernegenene bare et svakt mønster av genetiske grupper, og det stemte bare delvis med draktgruppene [23]. En annen studie, av 338 fugler fra 74 områder i Palearktis og Middelhavsområdet, fant grupper som delvis stemmer med tidligere beskrevne, blant annet en nordlig palearktisk gruppe og en sørvestlig gruppe fra Sørvest-Asia til De britiske øyer. Forfatterne anslår at gruppene skilte lag i pleistocen [25]. Av de fem svart-hvite erle-artene er det bare linerla som har så stor variasjon i drakt innenfor arten [26]. ## Hvor mange linerler finnes, og går det bra? **Status.** Linerle er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, utført av ekspertkomiteen for fugler og publisert 24. november 2021. Konklusjonen bygger på overvåkingsdata, men nedgangen i nabolandene tilsier at utviklingen i Norge bør følges nøye. Vurderingsperioden er ti år, fordi generasjonslengden er tre år [2]. > **Tallene spriker** > > Artsdatabanken oppgir 0,8–1,2 millioner individer, anslått i 2015 [2]. Store norske leksikon oppgir 400 000–600 000 hekkende par, også for 2015, og NINA oppgir samme spenn i par, uten årstall [1, 27]. Vi har ikke regnet om noen av tallene. **Hva anslaget bygger på.** Tallet 400 000–600 000 par kommer fra en rapport fra Norsk Ornitologisk Forening i 2015. Forfatterne regnet med rundt 2 par per kvadratkilometer, et snitt fra flere titalls kartlegginger i Norge, og forutsatte at utbredelsen ikke hadde endret seg siden atlasperioden [24]. **Utvikling.** Rødlista beskriver en stabil bestand i 1996–2019 i hekkefugltakseringene. For vurderingsperioden 2010–2019 er det likevel tegn til nedgang. I Sverige er bestanden trolig i nedgang, og i Finland har den gått ned 15–30 prosent over de siste tre generasjonene, ifølge samme vurdering fra 2021. I Danmark økte hekkebestanden lenge, men det ser ut til at den gikk ned i 2009–2018 [2]. Norsk hekkefuglovervåking kom i gang i 2005, og nettverket på omkring 500 faste ruter ble bygd opp i 2005–2011. Frivillige teller i hovedsak i mai og juni [28]. NINAs indeks for linerle var 0,87 i 2007 og 1,00 i 2008, har siden ligget mellom 0,64 (2017) og 1,01 (2024), og var 0,80 i 2025. For 2025 går usikkerhetsbåndet fra 0,68 til 0,92 [27]. Vi setter ikke rødlistas beskrivelse og NINAs indeks sammen til én trend. **Ingen jakttid.** Linerla har ingen jakttid: den står ikke i forskriften om jakt- og fangsttider for jaktsesongene 2022–2028 [29]. Etter viltressursloven, som gjelder fra 1. juli 2026, er jakt og fangst tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov [30]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [32] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 437 215 funn analysert. Nedlasting: [33] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 17,9 % (78 379 funn), Trøndelag 12,8 % (56 048 funn), Rogaland 11,8 % (51 694 funn), Vestland 9,7 % (42 379 funn), Vestfold 7,8 % (33 997 funn) [33] ## Kilder - [1] Helberg Morten, Søraker Jørgen Skavdal (2026). linerle. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av linerle (Motacilla alba). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen). Art: Linerle (Motacilla alba). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [4] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2012). Fuglevennen: Linerla er her! (Fuglevennen, vår 2012). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [5] Helberg Morten (2026). svartryggerle. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [6] Wold M. (2014). Norgesrekord med svartryggerler på Lista. Lista fuglestasjon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [7] Helberg Morten (2026). gulerle. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [8] Søraker Jørgen Skavdal, Syvertsen Per Ole (2026). vintererle. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [9] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download for linerle i Norge 2000–2025, CC0 og CC BY (utdrag fra vår dataavledning). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 / CC BY 4.0 (per post). - [10] European Bird Census Council (EBBA1) og GBIF.org (1997). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995) sammenlignet med GBIF-funn 2016–2025 (utdrag fra vår dataavledning). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [11] Eggen Martin (2020). Trekkfuglene returnerer: Hvordan ser du linerla første gang i år?. BirdLife Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [12] Lista fuglestasjon. Linerle (artsside). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [13] Sondell Jan (1993). Moult strategies of White Wagtail Motacilla alba and Yellow Wagtail Motacilla flava in central Sweden. Ornis Svecica 3: 107-116. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [14] Norsk Ringmerkingssentral (Museum Stavanger) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler (per 1. april 2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark. - [15] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2007). Spør en ornitolog: Linerle som overvintrer. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [16] Götmark Frank (1993). Responses of nesting Meadow Pipits Anthus pratensis and White Wagtails Motacilla alba to a stuffed Sparrowhawk Accipiter nisus. Ornis Svecica 3: 81-83. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [17] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2014). Spør en ornitolog: Linerlereir i min traktor. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [18] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2014). Spør en ornitolog: Linerle i takrennen. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [19] Lovdata (2009). LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [20] López Aída, Røer Jan Erik (2016). To gjenfunn av fargemerket linerle utenlands!. Lista fuglestasjon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [21] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2017). Spør en ornitolog: Linerle (trekkrute, høsttrekk). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [22] Norsk Ringmerkingssentral (Museum Stavanger). Fargemerking: Rapportere (oversikt over fargemerkingsprosjekter). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [23] Semenov Georgy A., Koblik Evgeniy A., Red'kin Yaroslav A., Badyaev Alexander V. (2018). Extensive phenotypic diversification coexists with little genetic divergence and a lack of population structure in the White Wagtail subspecies complex (Motacilla alba). Journal of Evolutionary Biology 31: 1093-1108. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [24] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler (NOF-rapport 2015-2). Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Norsk Ornitologisk Forening: opphavsrettslig beskyttet tekst. - [25] Shirazinejad Maliheh Pirayesh, Aliabadian Mansour, Mirshamsi Omid (2019). The evolutionary history of the white wagtail species complex, (Passeriformes: Motacillidae: Motacilla alba). Contributions to Zoology 88: 257-276. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Rancilhac Loïs, Enbody Erik D, Harris Rebecca, Saitoh Takema, m.fl. (2024). Introgression Underlies Phylogenetic Uncertainty But Not Parallel Plumage Evolution in a Recent Songbird Radiation. Systematic Biology 73: 12-25. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [27] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Linerle, indeks for bestandsendringer 2006–2025. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [28] Miljødirektoratet. Norsk hekkefuglovervåking (tidligere TOV-E). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [29] Lovdata (2026). FOR-2022-01-21-128 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028; sist endret FOR-2026-06-26-1380. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [30] Lovdata (2025). LOV-2025-06-20-102 Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), i kraft 1. juli 2026. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [31] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [38] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Linerle i Norge: vårtegn, trekk og svartryggerle. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/linerle