# Lemen (Lemmus lemmus) > Lemenet er fjellets oransje og svarte smågnager. Les om lemenårene, hvem som lever av lemen og hva Helsenorge og FHI sier om harepest. - Nettside: https://natursans.no/arter/lemen - Andre navn: nordsamisk: goddesáhpán · engelsk: norway lemming · norsk lemen · norsk lemen (nynorsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Lemenet er en oransje og svart smågnager i fjellet over tregrensa [1]. Noen år kryr det av lemen, og året etter er nesten alle borte [2]. Ifølge NINA går det tre til fire år mellom toppene, men kildene oppgir ulike mellomrom [1, 3, 4, 5, 6]. Fjellrev og snøugle yngler bare i lemenår, skriver COAT [5]. I 2025 uteble det ventede toppåret i store deler av landet etter en mild vinter med islag [2]. Arten er vurdert som livskraftig (LC) [7]. ## Hurtigfakta - Kroppslengde (kropp, SNL): Inntil 15 cm [1] - Vekt (inntil, SNL): Inntil 110 g [1] - Unger per kull (vanlig kull, SNL): 3–5 unger [1] - Drektighet (sNL): ca. 3 uker [1] - Mellom toppårene (nINA): 3–4 år [2, 5, 6, 7] - Rødlistestatus: LC [7] ## Kjennetegn: oransje, svart og kort hale Blant norske smågnagere er lemenet den mest fargerike. Fremst på ryggen sitter en stor svart flekk, og hodet er svart helt til snuten. Resten av oversiden er nesten oransje. En guloransje stripe går fra øyet bakover og blir til en flekk i nakken som er bredere enn selve stripen. Buken er gulhvit. Hvert oransje hår er svart ved roten og oransje i tuppen. Pelsen er lang og tett, snuten stump, ørene små og så godt som dekket av pelsen, og halen kort [1]. Hvorfor lemenet har denne fargen, er uavklart. Store norske leksikon nevner to forslag, kamuflasje i fjellvegetasjonen og et varsel til rovdyr om dårlig smak, men finner ingen av dem særlig overbevisende. Mange rovdyr tar lemen likevel [1]. ### Hvor stor er et lemen? For en smågnager er lemenet stort og kraftig. Det veier opptil 110 gram, av og til 130, og kroppen kan bli opptil 15 centimeter lang. Den korte halen er opptil 1,8 centimeter [1]. I en laboratoriekoloni ble de eldste lemenene mellom to og tre år gamle [8]. ### Lemen eller skoglemen? Skoglemen, en annen lemenart, er grå og uanselig i motsetning til lemenet, med skifergrå pels og en rustrød flekk bak på ryggen [9]. Den er også mindre, med kropp inntil 12 centimeter og vekt 40 gram, mot 15 centimeter og 110 gram hos lemenet [1, 9]. Kroppen er rund og kompakt, og snuten butt. Utenom toppårene er skoglemen sjelden å se. Den er kjent fra østlige Sør-Norge og fra ett område i Finnmark, men Store norske leksikon tar forbehold om at den muligens finnes flere steder i Nord-Norge enn dem som er registrert [9]. ## Hvor i Norge finnes lemenet? Utbredelsen omfatter fjellområder i Norge, Sverige og Finland og Kolahalvøya [1]. I Norge finnes det i alle fjelltrakter over tregrensa, og lengst nordøst går leveområdet helt ned til havet [1, 7]. Lemenet har antakelig holdt til i Norge allerede før siste istid [4]. Lemenet finnes i hovedsak på alpin og arktisk tundra. Når toppårene er størst, forlater lemenet de foretrukne områdene og kan dukke opp i nesten alle typer terreng, selv langt nede i den boreale sonen [10]. Noen år kan det overvintre i lavlandet [1]. Kartet og fylketallene viser først og fremst hvor lemen er blitt registrert. Av 76 910 funn fra 2000 til 2025 som er brukt i fylketallene, kommer 73 848 (96 prosent) fra NINAs kamerabaserte smågnagerovervåking i fjelltundra. Vestland har flest funn (41 023), foran Nordland (18 545) og Finnmark (13 555), mens Innlandet har 1 727 [11]. Antall funn per år sier hvor mye som er registrert, ikke hvor mange lemen det var: høyst 676 i året fram til 2022, så 10 662 i 2023, 55 074 i 2024 og 8 483 i 2025 [11]. I Artsportalen har registreringene av lemen økt over tid, og NINA skrev i 2022 at det trolig skyldes flere brukere, ikke en endret lemensyklus [10]. ## Lemenåret: kull under snøen og sommer på fjellet **Vinter.** Lemenet går ikke i hi. Det er aktivt under snøen hele vinteren og holder seg der det ligger nok snø [1, 12]. Klørne er formet som små snøspader [4]. Ungene kan komme i vintermånedene, under snødekket. Store norske leksikon mener at dette antakelig er en forutsetning for de store lemenårene, og rødlistevurderingen kaller det trolig forklaringen på den raske veksten i enkelte år [1, 7]. **Kull.** Hver hunn kan få flere kull i året, og et vanlig kull har 3–5 unger. Oftest ligger bolet under bakken. På vinterstid kan det ligge på overflaten, under snøen. I naturen er ungene kjønnsmodne ved omtrent fem ukers alder. Drektigheten varer rundt tre uker. Ungene fødes nakne, blinde og døve og får die i omtrent to uker. Mellom kullene bytter hunnen gjerne område. Hunner med unger holder seg hver til sitt område. Hannene har større områder, og hvert av dem overlapper områdene til flere hunner og til andre hanner [1]. > **Tallene spriker** > > Kildene gir ulike tall for kullene. I en laboratoriekoloni var snittet 4 unger og høyeste kull 16, og kullene kom med 21 dagers mellomrom fordi hunnen kunne bli parret rett etter fødsel [8]. Hunnene i samme koloni ble kjønnsmodne ved omtrent tre ukers alder, mot fem uker i naturen ifølge Store norske leksikon [1, 8]. Leksikonet oppgir vanligvis 3–5 unger per kull, og at det i fangenskap er registrert 16 unger i ett kull, der 12 overlevde diegivingen [1]. Svenska Jägareförbundet skriver at en hunn kan få opptil seks kull i året når det er mye mat, med opptil 12 unger i hvert [13]. **Sommer.** Om sommeren flytter lemenet seg gjerne til andre områder, fordi vinterområdet ofte er snauspist [1]. NINA-rapporten fra 2022 antar at det da foretrekker frodig tuemark med mye starr og urter [10]. I toppfasen er lemenet mindre kresent i valg av leveområde enn i oppgangsfasen, fant en studie av sommerfangst i fjelltundraen [14]. ## Hva spiser lemenet? Lemenet spiser mange slags planter, men mest mose, starr og gress [1]. En norsk studie av mageinnhold fra lemen i tre habitater fant at kosten var dominert av gress og mose, men at dyrene også hadde spist mye annet. Karplantene varierte mellom hei, eng og våtmark, mens mosene gjorde det ikke [15]. DNA fra ekskrementer samlet etter en vinter med økende bestand viste at krypende vier, mose og grasaktige planter dominerte vinterkosten. Forfatterne mener derfor at bildet av lemenet som mosespesialist bør revideres [16]. Om sommeren spiser lemenet mest gress og urter [13]. Beitingen setter spor. Når lemenet er mange, blir områder beitet snaue, og det kan være med på å drive dyrene ut på vandring ned fra fjellet [1]. Beitingen i toppår er så hard at endringene i vegetasjonen kan fanges opp av satellitter [3]. ## Lemenår: hvorfor svinger bestanden? Lemenår kan være synkrone over store områder [1, 10]. > **Tallene spriker** > > Kildene oppgir ulike mellomrom mellom toppene, og tallene gjelder ikke helt det samme. NINA beskriver toppene for mus og lemen som tre til fire år fra hverandre, og Store norske leksikon skriver at toppene tidligere var mer regelmessige, med 3–4 år imellom [1, 2]. COAT oppgir tre til fem år for arktiske smågnagere generelt [5]. Om fjellreven står det at lemenet tidligere ofte hadde topper hvert tredje til femte år, mens det nå kanskje er fem til ti år mellom dem [6]. I en sammenstilling av 24 tidsserier for lemen fra hele Arktis ble det påvist syklus 55 prosent av tiden, med en median periode på 3,7 år [17]. I 2011 var det lemenår over hele landet, og svakere topper kom i 2007 og 2014. Det var en retur etter et langt opphold. Store norske leksikon skriver at lemenårene uteble gjennom 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet. Forskere var redde for at syklusen var brutt, og leksikonet nevner klimaendringer som en trolig årsak [3]. En studie av gnagersamfunnet i et norsk fjellområde, der lemen dominerte, fant med data fra 1970 til 1997 at vintervær og snøforhold forklarte svingningene, sammen med at veksten bremset når tettheten ble høy. Modellen stemte også med at toppårene uteble etter 1994 [18]. I fjellområdene i Sør-Norge ser toppårene ut til å komme mest regelmessig [7]. Det er ikke avklart hva som driver svingningene. Teoriene peker på rovdyr eller mattilgang, og klimaet påvirker trolig hvor store toppene blir [3]. Om smågnagere generelt skriver Store norske leksikon at forskerne i noen grad er enige om at svingningene først og fremst skyldes samspillet med rovdyrene, eller med plantene gnagerne lever av [19]. En studie fra Finnmark peker mot maten. Tidsserien fra 1977 til 2017 samsvarte med en gammel hypotese om at lemenet er låst i en sterk interaksjon med vinterplantene sine, og tettheten av rovfugler var lav selv i lemenår. I samme tidsserie falt tettheten i vintrene etter toppsomrene til under det nivået der fellene fanger lemen [20]. Lemenet ser ut til å være spesielt sårbart for mildvær som gir islag i snøen, slik at dyrene ikke kommer til plantene under snøen [4]. Islag begrenser særlig tilgangen til mat og kan gi færre og sjeldnere lemenår [5]. Forskerne bak studien fra 1970 til 1997 skriver at endringer i temperatur og fuktighet, og dermed forholdene under snøen, ser ut til å påvirke bestandsutviklingen hos fjellgnagerne tydelig [18]. Under den store oppgangen i Finnmark i 2006–2007, den første på to tiår, økte lemenet raskere enn musene. Forklaringen var at lemenet formerte seg og vokste om vinteren, mens musene gikk tilbake. Toppen ble også større høyere opp i terrenget og der det var mye mus [21]. Rødlistevurderingen fra 2021 skriver at toppårene de siste tiårene har kommet sjeldnere og mindre regelmessig enn før [7]. En sammenstilling fra 2024 av lemen i hele Arktis fant ikke flere perioder uten syklus de siste årene. Syklusene har riktignok vært sporadiske på de fleste stedene de siste tiårene, men for tiden er det ingen kollaps av lemensyklusene i Arktis som helhet. Forskerne så også tegn til at mildvær da snøen la seg året før hang sammen med færre lemen [17]. Rødlistevurderingen venter mindre snø og kortere vintre i fjellet, men det ligger lenger fram enn de ti årene vurderingen bygger på [7]. Forskerne bak studien av oppgangen i Finnmark 2006–2007 venter at fortsatt oppvarming og svakere sykluser hos musene gjør lemenoppgangene sjeldnere, mindre og mindre utbredte i tundraen [21]. ### Toppåret som uteble i 2025 I Finnmark gikk et toppår mot slutten da kameraovervåkingen startet høsten 2023. Bestandene der krasjet i overgangen til 2024 og var fortsatt lave i 2025. Lenger sør gikk det motsatt vei: høsten 2024 var det mye lemen og mus i de sørlige fjellene, tydeligst i Børgefjell og Finse [2, 4, 22]. Så snudde det. Veksten stoppet allerede før jul i Nordland og deler av Trøndelag. Miljødirektoratet skriver at veksten i bestandene ble kraftig dempet av den våte vinteren, mest i Nordland og Midt-Norge [2, 23]. Sørover brøt bestandene sammen da snøen smeltet uvanlig tidlig. Det ventede toppåret fra Nordland og sørover kom dermed ikke. NINA skrev i desember 2025 at neste toppår trolig ikke kommer før om tre til fire år [2]. ### Slik følges lemenårene Hvor mange lemen det er, endrer seg kraftig fra år til år, og overvåkingen gir anslag, ikke en telling [2, 4]. Rødlistevurderingen fra 2021 anslår at Norge har mer enn 50 prosent av den europeiske lemenbestanden og 25–50 prosent av den globale [7]. Kamerafelleanslagene for lemen var i 2022 ikke kalibrert mot fangstbaserte bestandsestimater, slik de var for noen andre smågnagerarter [10]. NINA skrev i 2025 at det er avgjørende å utvikle statistiske modeller som anslår bestandsstørrelsen pålitelig og tar hensyn til målefeil, for arter og sesonger der man ikke kan sjekke anslagene mot andre metoder [22]. Inntil nylig var klappfeller standard for å følge smågnagere i Skandinavia. NINA kaller metoden etisk svært problematisk, og dataene har begrenset tidsoppløsning og lav fangbarhet for lemen [10]. På Varangerhalvøya i Finnmark står viltkameraer ute hele året, også under snøen. De sitter i permanente kamerabokser som ble bygd ut gradvis fra 2015 til 2021, og klappfellene har gradvis blitt erstattet [5]. Det nasjonale overvåkingsprogrammet drives av NINA for Miljødirektoratet [2, 4]. Det startet høsten 2023 og dekker åtte fjellområder mellom Haukelifjell i sør og Komagdalen i nord [22]. Et forslag fra 2022, som ikke er programmet i drift, gikk ut på vel 50 lokaliteter med 36 kamerafeller hver [10]. Bildene behandles med kunstig intelligens og statistiske modeller, og anslagene kan deles opp på uker, måneder eller år [2, 4]. I desember 2025 skrev NINA at det ofte ikke er overlapp mellom kamerafelle- og klappfelleseriene. En enkel sammenligning ett sted, med tre års data fra begge metodene, ga lovende resultater, og NINA anbefaler å arbeide videre med å koble dem [22]. Les derfor en topp målt med kamerafeller og en topp fra klappfelle-tiden som to ulike målinger, ikke som ett tidsforløp. Lemen er overvåket på 49 steder i Arktis siden 2000, men metodene og presisjonen varierer stort [24]. ## Sint, svømmende og på vandring **Vandring.** Mange lemen ender i lavlandet, hvor de sjelden klarer seg lenge. Etter et krasj, når matressursene er brukt opp, kan store mengder legge ut på vandring, og dyrene kan virke stresset og aggressive. Lemenet vandrer lengre enn noen annen art i slekten [1]. En studie av lemen i hele utbredelsesområdet i Fennoskandia fant svak genetisk oppdeling mellom fjellområdene. Forskerne foreslår at massevandringer i toppår virker som pulser av genutveksling og holder variasjonen oppe over store avstander [25]. **Svømming.** Lemenet kan svømme. I en studie fra Finnmark ble unge lemen ekstremt mobile ved høy tetthet og ble fanget i stort antall på øyer. Forskerne så mange lemen svømme over en tundrainnsjø på 10 × 8 kilometer, og de så mange druknede lemen [20]. **Bitt og angrep.** Ifølge Store norske leksikon kan lemen forsvare seg ved å bite, særlig i lemenår [1]. I toppår kan de gå løs på mennesker og hunder som kommer forbi. Når tettheten er høy, blir de mer aggressive enn ellers, trolig på grunn av stress fra trengselen [3]. ### Kan lemen bli så sinte at de sprekker? Nei. Store norske leksikon kaller det en kjent myte. Myten har trolig sitt opphav i selve lemenåret. Med så mye bytte kan rovdyrene nøye seg med det beste av innmaten, og de opprevne kroppene som blir liggende igjen, ser ut som de har revnet. Stress kan likevel ta livet av et lemen. Blir dyret opphisset lenge nok, kan det få kramper og dø, trolig fordi stresset ender i sjokk eller slag [3]. **Lemen fra himmelen.** Mange steder ble lemenår tatt som et dårlig tegn, et varsel om krig eller uår. Samtidig trodde folk at lemen regnet ned fra skyene. Olaus Magnus tegnet et slikt lemenregn i et tresnitt fra 1555, og om lag hundre år senere forklarte Ole Worm «vitenskapelig» hvordan dyrene kunne oppstå der oppe [3]. ## Nøkkelart: hvem lever av lemen? Store norske leksikon regner lemenet som en nøkkelart i norsk natur. Lemenet blir tatt av de fleste rovdyr, og for fjellrev, snøugle, fjelljo og fjellvåk er det spesielt viktig mat [1, 3]. COAT regner fjellrev og snøugle som spesielt avhengige: de yngler bare i lemenår [5]. I gode lemenår kan fjellrevkullene være på over ti valper og kanskje 20, mens det i dårlige år fødes få eller ingen. Valpene kan få en kost som består av 80–90 prosent lemen. Fjellreven og lemenet har nesten felles skjebne, siden reven bare klarer å fø opp valper i år med mye lemen [6]. NINA-forsker Nina E. Eide sier at fjellrevens framtid i Norge trolig henger nøye sammen med jevnlige smågnagerår [2]. I 2025 ble det dokumentert 38 fjellrevynglinger i Norge, men ynglingen var dårligere enn ventet etter en våt vinter [23]. Allerede før hekkingen leter snøugla etter områder med mye lemen, og gjennom hekkesesongen består kosten i hovedsak av smågnagere, særlig lemen [26]. Virkningen går videre. Når rovdyrene har nok lemen og mus å spise, slipper reirene til fugler som legger på bakken å bli tatt. Rype og dverggås får da mange flere unger, forklarer NINA [4]. I en studie fra lavarktisk tundra hang andelen plyndrede kunstige reir i krasjfasen sammen med hvor høy lementoppen hadde vært. Mengden mus forklarte det ikke. Kråkefugler tok flest reir [27]. Etter elleve år med fjellrevforskning i lavarktisk Fennoskandia peker forskerne på to hovedårsaker til at fjellreven er i en kritisk situasjon: lemensyklusen er blitt mer uregelmessig og stadig mer styrt av klimaet, og det er blitt flere rødrever. Fjellrevene fikk få valper når det var lite lemen, selv om det var mye mus [28]. ## Harepest og lemenår Harepest (tularemi) er påvist hos lemen i Norge, skriver Veterinærinstituttet, og mange smågnagerarter er følsomme for infeksjonen og dør av den [29, 30]. Tidligere gikk utbrudd som spredte seg med vann, og som trolig var harepest, under navn som lemenfeber og lemenpest. Allerede i 1653 ble en sykdom som smittet fra lemen beskrevet i Norge [31]. Når smågnagerbestandene er store, er det flest smittede mennesker [29]. FHI skriver at døde dyr etter et lemenår kan være smittefarlige også året etter [32]. Hunder er relativt lite mottakelige, men kan smittes når de fanger eller spiser lemen. Veterinærinstituttet skriver at symptomene vanligvis varer få dager, med feber og nedsatt matlyst, og at noen hunder trenger veterinær [29]. > **Harepest: slik unngår du smitte** > > Drikk ikke vann rett fra naturen uten å koke eller desinfisere det først [32]. Helsenorge ber deg være ekstra varsom med slikt vann i år med store bestander av lemen og mus [33]. Tørk opp smågnagerlort med en fuktig klut og gummihansker, ikke fei. Unngå kontakt med syke eller døde smågnagere og harer. Må du håndtere døde dyr, bruk hansker og vask hendene godt etterpå. La ikke hunder og katter slikke deg hvis de nylig har vært borti et dødt eller sykt dyr. Har du vært borti smågnagere eller hare, eller oppholdt deg der det er mye av dem, og mistenker harepest, si fra til legen. Harepest behandles med antibiotika [32]. Les mer hos [Helsenorge](https://www.helsenorge.no/sykdom/infeksjon-og-betennelse/harepest-tularemi/) og [FHI](https://www.fhi.no/sm/smitte-fra-mat-vann-dyr/infeksjoner-som-smitter-fra-mat-vann-og-dyr/harepest/) [32, 33]. > **Blir du bitt?** > > Dette er FHIs råd om bittskader generelt, ikke om lemen spesielt. Ifølge FHIs håndbok for helsepersonell er bittskader en betydelig risiko for infeksjon, og såret bør alltid rengjøres straks. Bruk såpe og rennende vann. Les mer hos [FHI](https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/temakapitler/bittskader-og-infeksjoner/) [34]. ## Status og forvaltning Lemen er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, uendret fra 2015. Vurderingen bygger på det store utbredelsesområdet og på at det ikke er tegn til langvarig tilbakegang i bestanden [7]. Viltressursloven, som erstattet viltloven fra 1. juli 2026, regner alle naturlig viltlevende landpattedyr som vilt. Jakt og fangst er bare tillatt der det er åpnet for det i eller i medhold av lov [35]. Lemen står ikke i jakttidsforskriften, som Miljødirektoratet har fastsatt [36]. Loven forbyr også å holde vilt i fangenskap, med mindre noe annet følger av eller i medhold av lov [35]. Lemenet har altså ingen jakttid, og du kan ikke holde et lemen i fangenskap uten at loven åpner for det [35, 36]. Den nasjonale overvåkingen av lemen drives av NINA for Miljødirektoratet, og resultatene skal kunne brukes når tiltak for fjellrev, snøugle og dverggås vurderes [2, 4, 10]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [38] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 76 910 funn analysert. Nedlasting: [39] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Vestland 53,3 % (41 023 funn), Nordland 24,1 % (18 545 funn), Finnmark 17,6 % (13 555 funn), Innlandet 2,2 % (1 727 funn), Trøndelag 1,1 % (809 funn) [39] ## Kilder - [1] Karl Frafjord, Store norske leksikon (2005-2007) (2026). lemen. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Smågnagerkrasj gir trøbbel for livet i fjellet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [3] Aline Magdalena Lee, Eivind Østbye (2026). lemenår. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [4] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Mus og lemen er motoren i fjellet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [5] COAT (Climate-ecological Observatory for Arctic Tundra) (2026). COAT > Moduler > Smågnagere / Sáhpánat. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © COAT («Copyright 2026 COAT»); ingen åpen lisens oppgitt. - [6] Karl Frafjord (2026). fjellrev. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [7] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av lemen (Lemmus lemmus), Norge (vurdering 10149). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [8] Semb-Johansson, Arne; Mysterud, Atle; Østbye, Eivind; Engh, Carl Erik (2024). Growth, reproduction and resource allocation in the Norwegian lemming Lemmus lemmus (L.) under controlled conditions. Fauna norvegica 20: 9-17. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [9] Karl Frafjord (2026). skoglemen. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [10] Kleiven, Eivind Flittie; Framstad, Erik; Bakkestuen, Vegar; Böhner, Hanna; m.fl. (2022). Ny nasjonal smågnagerovervåking i fjell basert på kamerafeller. Forslag til innsamlingsdesign og dataprosessering (NINA Rapport 2170). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [11] GBIF.org, funn fra NINA, Artsobservasjoner (Artsdatabanken) og andre norske datasett (2026). GBIF Occurrence Download (lemen, Norge, CC0 og CC BY): funn per fylke, 2000–2025. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (bare poster med CC0 eller CC BY 4.0). - [12] Eivind Torgersen (2019). Kan denne lemenbæsjen fortelle noe om årsaken til lemenår?. Universitetet i Oslo (Titan). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [13] Svenska Jägareförbundet. Fjällämmel (Lemmus lemmus). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [14] Le Vaillant, Maryline; Erlandsson, Rasmus; Elmhagen, Bodil; Hörnfeldt, Birger; m.fl. (2018). Spatial distribution in Norwegian lemming Lemmus lemmus in relation to the phase of the cycle. Polar Biology 41: 1391-1403 (sammendrag via Nasjonalt vitenarkiv). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (sammendrag åpent via Nasjonalt vitenarkiv, NVA). - [15] Soininen, Eeva M.; Zinger, Lucie; Gielly, Ludovic; Bellemain, Eva; m.fl. (2013). Shedding new light on the diet of Norwegian lemmings: DNA metabarcoding of stomach content. Polar Biology 36: 1069-1076 (sammendrag via Nasjonalt vitenarkiv). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (sammendrag åpent via Nasjonalt vitenarkiv, NVA). - [16] Soininen, Eeva M.; Zinger, Lucie; Gielly, Ludovic; Yoccoz, Nigel G.; m.fl. (2017). Not only mosses: lemming winter diets as described by DNA metabarcoding. Polar Biology 40: 2097-2103 (sammendrag via Nasjonalt vitenarkiv). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (sammendrag åpent via Nasjonalt vitenarkiv, NVA). - [17] Gauthier, Gilles; Ehrich, Dorothée; Belke-Brea, Maria; Domine, Florent; m.fl. (2024). Taking the beat of the Arctic: are lemming population cycles changing due to winter climate?. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 291: 20232361 (sammendrag via Nasjonalt vitenarkiv). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (sammendrag åpent via Nasjonalt vitenarkiv, NVA). - [18] Kausrud, Kyrre L.; Mysterud, Atle; Steen, Harald; Vik, Jon Olav; m.fl. (2008). Linking climate change to lemming cycles. Nature 456: 93-97 (sammendrag via Europe PMC). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (sammendrag åpent via Europe PMC/PubMed). - [19] Roar Solheim, Dag Øystein Hjermann, Store norske leksikon (2005-2007) (2026). smågnagersvingninger. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [20] Oksanen Lauri, Vuorinen Katariina E. M., Kyrö Kukka, Mäkynen Aurelia, m.fl. (2025). Norwegian lemmings, Lemmus lemmus: a case for a strong herbivore–plant interaction. Ecography 2025: e07297. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Ims, Rolf A.; Yoccoz, Nigel G.; Killengreen, Siw T. (2011). Determinants of lemming outbreaks. Proceedings of the National Academy of Sciences 108: 1970-1974 (sammendrag via Europe PMC). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (sammendrag åpent via Europe PMC/PubMed). - [22] Eivind Flittie Kleiven, Hanna Böhner, Albert Fernández-Chacón, Erik Framstad, Eeva M. Soininen, Rolf A. Ims, Nina E. Eide (2025). 3 år med kamerabasert overvåking av smågnagere i norske fjell: oppsummering og evaluering. NINA Rapport 2685. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [23] Miljødirektoratet (2025). Fjellrev-året 2025 i Norge er oppsummert. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [24] Ehrich, Dorothée; Schmidt, Niels M.; Gauthier, Gilles; Alisauskas, Ray; m.fl. (2020). Documenting lemming population change in the Arctic: Can we detect trends?. Ambio 49: 786-800 (sammendrag via Nasjonalt vitenarkiv). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (sammendrag åpent via Nasjonalt vitenarkiv, NVA). - [25] Lagerholm, Vendela K.; Norén, Karin; Ehrich, Dorothee; Ims, Rolf A.; m.fl. (2017). Run to the hills: gene flow among mountain areas leads to low genetic differentiation in the Norwegian lemming. Biological Journal of the Linnean Society 121: 1-14 (sammendrag via Nasjonalt vitenarkiv). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (sammendrag åpent via Nasjonalt vitenarkiv, NVA). - [26] Rolf Terje Kroglund (2026). snøugle. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [27] Ims, Rolf A.; Henden, John-André; Thingnes, Anders V.; Killengreen, Siw T. (2013). Indirect food web interactions mediated by predator–rodent dynamics: relative roles of lemmings and voles. Biology Letters 9: 20130802 (sammendrag via Nasjonalt vitenarkiv). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (sammendrag åpent via Nasjonalt vitenarkiv, NVA). - [28] Ims, Rolf A.; Killengreen, Siw T.; Ehrich, Dorothee; Flagstad, Øystein; m.fl. (2017). Ecosystem drivers of an Arctic fox population at the western fringe of the Eurasian Arctic. Polar Research 36: 8 (sammendrag via Nasjonalt vitenarkiv). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (sammendrag åpent via Nasjonalt vitenarkiv, NVA). - [29] Veterinærinstituttet (2026). Tularemi (harepest) - Veterinærinstituttet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [30] Mattilsynet. Harepest | Mattilsynet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [31] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Tularemi (harepest) – håndbok for helsepersonell - FHI. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [32] Folkehelseinstituttet (FHI) (2023). Om harepest - FHI. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [33] Helsenorge (Norsk helsenett) (2023). Harepest (tularemi) - Helsenorge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [34] Folkehelseinstituttet (FHI) (2025). Bittskader og infeksjoner – håndbok for helsepersonell - FHI. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [35] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) - Lovdata. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [36] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 - Lovdata. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [37] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Lemen i Norge: lemenår, kjennetegn og harepest. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/lemen