# Lange (Molva molva) > Lange i Norge: kjennetegn, størrelse, utbredelse, gyting, rådene fra ICES for 2026 og 2027, kvoter og hva Mattilsynet sier om kveis. - Nettside: https://natursans.no/arter/lange - Familie: [Torskefisker](https://natursans.no/grupper/torskefisker.md) (*Gadidae*) - Andre navn: nordsamisk: lággu · engelsk: common ling · kvitlange (nynorsk) · ling (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Lange er en lang og slank torskefisk som lever på bunnen langs norskekysten, oftest på flere hundre meters dyp [1, 2]. Rødlista regner den som livskraftig [2], men ICES har senket kvoterådene for begge bestandene: den i Norskehavet og Barentshavet og den i Nordsjøen og vestlige farvann [3, 4, 5]. For 2026 er det forbudt for norske fartøy under 28 meter å fiske lange direkte nord for 62° N [6, 7]. Bestandsutviklingen følges med en indeks for fangst per 1 000 kroker i den norske linereferanseflåten [3]. ## Hurtigfakta - Største størrelse: Opptil 2 m og 40 kg [1] - Levetid: Trolig opptil 30 år [1] - Kjønnsmodning: 5–7 år [1] - Vanligste dyp: 300–400 m [1, 8, 9] - Gyting: April–juni [1] - Kvoteråd 2026 og 2027 (Norskehavet og Barentshavet): 6 906 tonn per år [3, 4] - Kvoteråd 2026 og 2027 (Nordsjøen og vestlige farvann): 9 322 tonn per år [4, 5] ## Kjennetegn: lang skjeggtråd og to ryggfinner Langen har to ryggfinner av ulik lengde, og den lange går helt ned til halefinnen. Skjeggtråden er lang, lengre enn øynene er store, og øynene er mindre enn hos blålange. Sidelinjen bøyer svakt over brystfinnen. Kroppen er lang og litt flattrykt fra sidene [8]. ### Torskefisk eller lakefisk? HI (temasiden oppdatert 15. august 2025) fører lange opp i torskefamilien (Gadidae), og rødlistevurderingen kaller den en torskefisk [1, 2]. Store norske leksikon (endret 14. september 2026) plasserer den i lakefamilien og nevner at arten tidligere ble regnet til torskefamilien [9]. Samme plassering gjelder brosme og blålange hos SNL, mens lysing hører til sin egen familie, lysingfamilien [10, 11, 12]. ### Lange, brosme, blålange eller lysing? Brosmen har bare én ryggfinne, en lang, og én skjeggtråd under haken. De andre norske artene i familien har to eller tre ryggfinner, skriver Store norske leksikon. Rygg-, hale- og gattfinnen på brosmen har hvit ytterkant og et svart bånd innenfor [10]. Blålangen har en svært kort skjeggtråd, kortere enn øyets diameter [11]. Lysingen har to ryggfinner og en svart munnhule, og navnene svartkjeft og kolkjeft kommer av det [13]. Blålange har stått på rødlista siden 2006 i kategorien EN (sterkt truet), skriver HI. I norske områder har det siden 2009 vært forbudt å fiske den direkte, også for sportsfiskere, med en bifangstgrense på 10 prosent (HIs side er oppdatert 14. august 2025) [11, 14]. ## Hvor stor blir en lange? Det kommer an på om du spør om de største eksemplarene eller om fisken som havner i fangstene. HI oppgir 2 meter og 40 kilo som maksimum, og at langen trolig kan bli 30 år [1]. I fangstene er snittet lavere: ICES regnet med en gjennomsnittslengde på 97,3 centimeter i Norskehavet og Barentshavet i 2024 og 83 centimeter i de øvrige områdene [3, 5]. > **Tallene spriker** > > HI (oppdatert 15. august 2025) oppgir 2 meter og 40 kilo som maksimal størrelse [1]. Store norske leksikon (endret 14. september 2026) skriver inntil to meter og 40–45 kilo, og Miljølære, som drives fra Universitetet i Bergen, oppgir opptil 1,8 meter og 30–35 kilo [8, 9]. Alle tre beskriver det største lange kan bli, ikke vanlig størrelse [1, 8, 9]. ## Hvor i Norge finnes langen? Ifølge HI går utbredelsen fra Biscaya til Island, med arten både ute på sokkelen og bankene og inne i fjordene. HI nevner i tillegg Skagerrak, Kattegat og sørvestlige deler av Barentshavet [1]. Rødlistevurderingen regner med kjent forekomst i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Den gjelder kystfylkene fra Finnmark til Vestfold og Østfold etter fylkesinndelingen per 1. januar 2018, mens Buskerud og Oslo og Akershus er oppført uten forekomst [2]. Dypet varierer. HI (oppdatert 15. august 2025) oppgir 300–400 meter som vanligst, men fisken er funnet fra 60 til 1000 meter [1]. Store norske leksikon (endret 14. september 2026) oppgir 100–400 meter som vanlig [8, 9]. Langs norskekysten ser det ut til å være en egen bestand, med lite utveksling mot bestanden som strekker seg fra Biscaya til Grønland, ifølge Store norske leksikon [9]. En studie fra 2015 skilte en vestlig og en østlig gruppe i Nordøst-Atlanteren. Norge hørte til den østlige, sammen med Færøybanken. At det ikke var forskjell innen den østlige delen, tolket forskerne som genutveksling [15]. En studie fra 2023 med tusenvis av markører delte prøvene i to hovedgrupper: Norge for seg, og vestlige Skottland, Grønland og Biscaya for seg. Langs Norge så forskerne også finskala mønstre, men utvalgene var små [16]. ICES oppgir at det er usikkert om lange i Nordsjøen, Skagerrak og vestlige farvann er én bestand eller flere [5]. Funn med åpen lisens i GBIF forteller hvor og når lange er sett og registrert, ikke hvor mange som finnes. For lange er det mest toktdata: HIs registreringer fra forsknings- og leiefartøy utgjør 81,6 prosent av funnene innenfor fylkene, og i tillegg ligger 3 162 funn utenfor fylkene, enten ute i havet eller på den andre siden av riksgrensen. Med fylkesgrensene fra 2024 ligger flest registreringer for 2000–2025 i Nordland (671 funn, 30,7 prosent av funnene innenfor fylkene), Møre og Romsdal (352) og Vestland (350). I Østfold, Akershus og Oslo er det få funn: 6, 4 og 1. Kurven over funn per uke viser derfor mest når toktene går, ikke når langen er til stede [17]. ## Langeåret: gyting om våren på dypt vann **Gyting.** Langen gyter fra april til juni, på 100–300 meters dyp [1]. Eggene og yngelen driver fritt i vannmassene på dypt vann [9]. Kjente gyteområder finnes blant annet i Nordsjøen, på Storegga og ved Færøyene, sørvest av Island og på bankene vest for De britiske øyer. HI mener at fisken trolig trekker til gyteområdene, og at trekket avhenger av alder eller størrelse [1]. **Oppvekst.** Ungfisken lever på relativt grunt vann nær kysten og på bankene, også i den nordlige delen av Nordsjøen, og litt grunnere enn de voksne [1, 9]. Langen blir kjønnsmoden når den er 5–7 år gammel [1]. ## Mat og levesett: fisk, hard bunn og ofte alene Miljølære skriver at langen mest tar fisk, men også kan ta krepsdyr og blekksprut [1, 8]. Ifølge Miljølære er langen ofte alene når den holder seg nær hard bunn, men den kan også gå i små stimer [8]. ## Er langen truet? Rødlista og rådene fra ICES Ikke ifølge rødlista. Ekspertkomiteen for fisker vurderte lange som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, publisert 24. november 2021. Vurderingen bygger på fangst per 1 000 kroker fra 1998. Serien viste først nedgang, men fangstratene sluttet å falle, og etter omtrent år 2000 ble forekomstene bedre, særlig nord for Stad. Over de siste tre generasjonene (24 år) har nivået holdt seg relativt stabilt, og utviklingen har vært positiv siden 2001 [2]. ICES behandler lange som to bestander med hvert sitt råd: én i Norskehavet og Barentshavet og én i Nordsjøen, Skagerrak og vestlige farvann [3, 4, 5]. Begge bestandene er i ICES' datakategori 3. Vurderingen bygger på en trend i en biomasseindeks og en lengdebasert indikator, og ICES kjenner ikke til noen avtalt føre-var-forvaltningsplan for lange i disse områdene [3, 5]. I juni 2025 rådet ICES til høyst 6 906 tonn per år i 2026 og 2027 for Norskehavet og Barentshavet, 19,7 prosent under forrige råd [3, 4]. For de øvrige områdene lyder rådet på høyst 9 322 tonn, 30 prosent under forrige råd [4, 5]. HI knytter nedgangen til fortsatt lavere fangst per innsatsenhet [4]. HIs Ressursoversikt for 2026 melder om synkende biomasseindekser for nordøstarktisk lange og for lange og brosme i andre områder, og kaller det bekymringsfullt [18]. Rødlista og ICES ser på ulike tidsrom. Rødlistevurderingen fra 2021 bygger på tre generasjoner (24 år), mens ICES' råd fra 2025 sammenligner snittet for 2023 og 2024 med årene før [2, 3, 5]. En studie fra 2021 fant at kondisjonen hos mange bestander av lange, blålange og middelhavslange i det nordøstlige Atlanterhavet og Middelhavet har blitt dårligere, ofte sammen med nedgang i mengde. Lange ved Island var blant unntakene [19]. > **Tallene spriker** > > HIs temaside om lange, oppdatert 15. august 2025, gir ICES-rådet for 2024 og 2025 som 8 600 tonn og viser en anbefalt kvote på 12 785 tonn for ICES-områdene 3, 4, 6–9 og 14 [1]. ICES' rådsark fra 12. juni 2025 oppgir 13 317 tonn som forrige råd for områdene 3, 4, 6–9, 12 og 14 [4, 5]. Rådene for 2026 og 2027 er 6 906 tonn for Norskehavet og Barentshavet og 9 322 tonn for de øvrige områdene [3, 4, 5]. ## Hvor mange lange er det? ICES følger en trend i fangst per 1 000 kroker Hvor mange lange som finnes, svarer ICES på med en trend, ikke et tall: bestanden vurderes ut fra fangst per 1 000 kroker og lengdedata, og referansepunktene er ikke fastsatt i absolutte verdier. Som mål på bestandsutviklingen i Norskehavet og Barentshavet (ICES-områdene 1 og 2) brukes fangst per 1 000 kroker, i kilo, fra den norske linereferanseflåten. ICES skriver at serien er representativ for bestandens viktigste områder og for mesteparten av fangsten. Indeksen var 49 i 2000, nådde toppen med 122 i 2017 og var 78 i 2024. Gjennomsnittet for 2023 og 2024 var 82, mot 92 for 2020–2022, et forholdstall på 0,89 [3]. I en rapport om Norskehavet skrev HI i 2019 at bestandene av brosme og lange så ut til å ha økt de siste årene. Ifølge samme rapport ble lineflåten halvert fra 2000 til 2006, og per 2016 drev bare 25 båter linefiske etter de to artene. HI mente at fiskerne heller ville fiske torsk, og at en stor torskebestand og høyere torskekvoter trolig hadde gjort presset på brosme og lange mindre [20]. For bestanden i Nordsjøen, Skagerrak og vestlige farvann (ICES-områdene 3, 4, 6–9, 12 og 14) bygger indeksen på den norske linereferanseflåten i områdene 4, 6 og 3.a. Gjennomsnittet for 2023 og 2024 var 95 kilo per 1 000 kroker, mot 157 for 2019, 2020 og 2022. ICES holder 2021 utenfor fordi tallet ikke regnes som pålitelig: referanseflåten kunne ikke fiske på sine vanlige felt det året [3, 4, 5]. Lengder gir et annet mål. Gjennomsnittslengden i fangstene i Norskehavet og Barentshavet var 97,3 centimeter i 2024, mens lengden som svarer til maksimalt vedvarende utbytte er 103,0 centimeter. Forholdet mellom dem, 1,06, er ICES' mål på fiskepress [3]. ICES vurderer at fiskepresset for begge bestandene er høyere enn tilnærmingen til FMSY, som bygger på maksimalt vedvarende utbytte. Samtidig ligger bestandsindeksen over Itrigger, terskelen i ICES' biomassesikring. Den er 59 kilo per 1 000 kroker for Norskehavet og Barentshavet og 69 for de øvrige områdene [3, 5]. ## Fiske etter lange: kvoter, direktefiskeforbud og fangster Fra 22. januar 2026 kan norske fartøy nord for 62° N bare ta lange som bifangst [6, 7]. Før 2023 var ikke fisket etter lange i norsk sone kvoteregulert for norske fiskere, skriver HI. Siden da har departementet regulert fisket nord for 62° N, og kvoten for norske fartøy var 10 454 tonn i 2023 [1]. For 2026 er totalkvoten 6 906 tonn, samme mengde som ICES' råd for Norskehavet og Barentshavet [3, 4, 6, 7]. Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt reguleringen med hjemmel i havressurslova, og Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når kvotene er beregnet oppfisket [6]. Kvoten er delt i to grupper: 3 202 tonn til fartøy på 28 meter og mer, og 3 704 tonn til fartøy under 28 meter. Gruppen under 28 meter får 53,64 prosent etter fordelingsnøkkelen. For fartøy under 28 meter er direkte fiske etter lange forbudt i 2026. De kan likevel ha inntil 40 prosent lange som bifangst når de fisker etter andre fiskeslag med konvensjonelle redskaper. Lander fartøyet flere ganger i uken, regnes andelen over uka fra mandag til søndag. Ellers regnes den i vekt per fangst og ved landing [6, 7]. For fartøy på 28 meter og mer ble fisket stoppet fra 22. januar 2026. De som har adgang til fisket, kan etter det ha inntil 35 prosent lange som bifangst ved fiske etter andre fiskeslag [6]. I desember 2025 pekte fiskeri- og havministeren på at direktefisket hadde gått raskt det året. Ministeren ville heller gi rom for bifangst fra årets begynnelse enn risikere overfiske eller at direktefisket ble stanset tidlig [7]. ICES anslår fangsten i Norskehavet og Barentshavet til 10 173 tonn i 2024, mot et råd på 8 600 tonn. Garn tok 58 prosent og line 34 prosent [1, 3]. Offisiell fangst i området lå på 4 957 tonn i 2001, det laveste i serien fra 1988, og på 11 604 tonn i 2018, det høyeste [3]. I de øvrige områdene anslår ICES fangsten til 13 942 tonn i 2024, mest med bunntrål (40 prosent) og line (38 prosent). For områdene 3, 4, 6–9, 12 og 14 lå fangsten under rådet i 2011, 2020 og 2021, men over det alle andre år fra 2008 til 2024, ifølge ICES [5]. Som bunnfisk fiskes langen vanligvis med line og garn, og det fiskes målrettet etter den. HI regner landingene i Nord-Atlanteren som stabile siden 2010 og oppgir et snitt på 49 300 tonn i årene fram til 2023. Det året ble det landet 39 200 tonn [1]. Rapporterte norske fangster var på 16 400 tonn i 2023, ifølge HI, og HI og Store norske leksikon oppgir at norske fiskere tar 40–50 prosent av langefangsten i Nord-Atlanteren [1, 9]. Store norske leksikon skriver at det meste av fangsten fra Norge og Sverige saltes og bearbeides til klippfisk og «spil-lunga», og at spil-lunga i Sverige brukes til lutefisk på julaften [9]. ## Kveis, kvikksølv og lever: det sier Mattilsynet og HI Kveis er et samlebegrep for rundormlarver som snylter på fisk og sjøpattedyr. Mest sitter de i tarmen, men noen ganger også i fiskekjøttet [21]. I HIs overvåking for Mattilsynet i 2025 hadde 3 av 23 produkter av lange synlige parasitter (13,0 prosent), og ett var åpenbart kontaminert (4,3 prosent). Larvene var Anisakis i innvollsrester, noen på vei inn i filetene. Blant alle 321 produktene hadde 108 (34 prosent) synlige parasitter, og 61 (19 prosent) var åpenbart kontaminert. Brosme var mest rammet, med 44 av 59 produkter [22]. > **Kveis i villfisk** > > Ifølge HI blir kveis drept av frysing og av varme over 60 grader. Skal villfisken spises som sushi eller annen rå eller lettbehandlet mat, anbefaler HI at du fryser den først, ved minus 20 grader i et døgn eller mer [21]. Mattilsynet skriver at kveis bare er en helsefare når den er levende, og at den da kan gi akutt magesykdom eller allergiske reaksjoner. Parasittene dør ved steking og koking, ved frysing og ved sterk salting eller flere ukers marinering i saltlake på 6–14 prosent [23]. For fisk som omsettes til rå eller nesten rå servering, krever Mattilsynet som utgangspunkt at alle deler av fisken fryses i minst 15 timer ved −35 °C, eller i minst 24 timer ved −20 °C. Annen behandling som dreper parasittene kan brukes i stedet [24]. Les mer: [Mattilsynet om parasitter i fisk](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/uonskede-stoffer-i-mat/fakta-om-parasitter-i-fisk), [Mattilsynets krav til rå og nesten rå fisk](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/matproduksjon/fisk-og-sjomat/krav-som-gjelder-parasitter-for-fiskerivarer-som-skal-spises-ra-eller-nesten-ra) og [HI om kveis](https://www.hi.no/hi/temasider/arter/kveis) [21, 23, 24]. Kvikksølv følges i Mattilsynets kontrollprogram for villfisk. I 2025 hadde brosme høyest mediankonsentrasjon (0,25 mg/kg våtvekt), og lange kom på andreplass. Grenseverdien er 0,5 mg/kg for lange, brosme og blåkveite. Bare to samleprøver, én av brosme og én av torsk, lå over sine grenser, og begge var under grensen etter fradrag for måleusikkerheten. Alle andre prøver, lange inkludert, lå godt under [25]. I en NIFES-kartlegging 2013–2015 av 826 lange og 1 204 brosmer hadde lange innhold under grenseverdiene, ifølge Mattilsynets oppsummering [26]. En HI-rapport fra 2019 gir flere detaljer fra en basisundersøkelse i samme periode: kvikksølvnivået i lange lå generelt mellom nivåene i torsk og brosme, og noen enkeltfisker var over grenseverdien. I leveren lå dioksiner, dioksinlignende PCB og PCB6 alle over grenseverdiene som gjelder mattrygghet, på linje med brosme [20]. I Hardangerfjorden, som har historisk kvikksølvforurensing fra et sinkverk i indre del, fant forskere i en studie publisert i 2019 kvikksølv over EUs grense hos flere bunnfisker, blant dem brosme, blålange og lange. Verdiene var 1,08–1,89 mg/kg våtvekt i indre del og 0,49–1,07 i ytre del, for artene samlet [27]. > **Gravid?** > > Mattilsynet ber gravide la være å spise sjømat som kan inneholde mye fremmedstoffer, blant annet fiskelever, brunmat i krabbe, hai, sverdfisk, blåkveite over tre kilo og ferskvannsfisk fra selvfangst (siden er publisert 17. mars 2025). Mattilsynet råder gravide også til å veksle: mellom mager og fet fisk, og mellom flere fiskeslag. Ifølge Mattilsynet er enkelte fjorder og havner i Norge særlig forurenset, og fisk og skalldyr tatt nær industriområder, både nedlagte og i drift, bør gravide styre unna, fordi de kan inneholde miljøgifter. Les mer: [Mattilsynet om fisk og sjømat når du er gravid](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/rad-og-advarsler-til-gravide/fisk-og-sjomat) [28]. > **Fiskelever** > > Fiskelever har høye nivåer av dioksiner og PCB. Mattilsynet fraråder derfor barn, gravide og ammende å spise fiskelever og rognleverpostei [29]. Mattilsynet advarer i tillegg mot lever fra selvfanget fisk i skjærgården. Torsk fra åpent hav er unntaket. Om lever fra selvfangst skriver Mattilsynet at det ikke er akutt helsefare, men at inntaket av miljøgifter over tid har betydning [30]. Les mer: [Mattilsynet om fiskelever fra selvfangst](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ikke-spis-fiskelever-fra-selvfangst) og [Mattilsynets råd om fiskelever til barn, gravide og ammende](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/barn-gravide-og-ammende-bor-ikke-spise-fiskelever-og-rognleverpostei) [29, 30]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [32] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 2 188 funn analysert. Nedlasting: [33] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Nordland 30,7 % (671 funn), Møre og Romsdal 16,1 % (352 funn), Vestland 16 % (350 funn), Trøndelag 9,6 % (209 funn), Finnmark 9,5 % (208 funn) [33] ## Kilder - [1] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Lange (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 15.08.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [2] Artsdatabanken (2021). Vurdering av lange (Molva molva), Norsk rødliste for arter 2021 (publisert 24.11.2021). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] ICES (2025). Ling (Molva molva) in subareas 1 and 2 (Northeast Arctic). ICES Advice 2025, lin.27.1-2 (publisert 12.06.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Nye kvoteråd for brosme og lange (HI, publisert 12.06.2025, oppdatert 13.06.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [5] ICES (2025). Ling (Molva molva) in subareas 3, 4, 6-9, 12, and 14 (Northeast Atlantic and Arctic Ocean). ICES Advice 2025, lin.27.346-91214 (publisert 12.06.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Lovdata (2026). Forskrift om regulering av brosme og lange nord for 62° N i 2026 (FOR-2025-12-18-2688, sist endret FOR-2026-08-03-1605). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [7] Nærings- og fiskeridepartementet (Regjeringen) (2025). Fisket i 2026 etter brosme og lange nord for 62 N° (Nærings- og fiskeridepartementet, pressemelding 18.12.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [8] Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen (Miljølære). Art: Lange (Molva molva) (Miljølære.no). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [9] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). lange. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [10] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). brosme. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [11] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). blålange. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [12] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Lysing (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 21.08.2024). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [13] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). lysing – fiskeart. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [14] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Blålange (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 14.08.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [15] Blanco Gonzalez, Enrique; Knutsen, Halvor; Jorde, Per Erik; Glover, Kevin Alan; m.fl. (2015). Genetic analyses of ling (Molva molva) in the Northeast Atlantic reveal patterns relevant to stock assessments and management advice. ICES Journal of Marine Science 72(2): 635–641. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [16] McGill, L; McDevitt, A D; Hellemans, B; Neat, F; m.fl. (2023). Population structure and connectivity in the genus Molva in the Northeast Atlantic. ICES Journal of Marine Science 80(4): 1079–1086. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Molva molva i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [18] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Ressursoversikt 2026 (Rapport fra havforskningen 2026-7, HI; endret 17.02.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [19] Lloret, Josep; Serrat, Alba; Thordarson, Gudmundur; Helle, Kristin; m.fl. (2021). The poor health of deep-water species in the context of fishing activity and a warming climate: will populations of Molva species rebuild or collapse? Journal of Fish Biology 98(6): 1572–1584. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [20] Havforskningsinstituttet (HI) (2019). Status for miljøet i Norskehavet (Fisken og havet 2019-2, HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [21] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Kveis (HI temaside, publisert 27.01.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [22] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Report on the Monitoring Programme for the Presence of Visible Parasites in Fish (2025) (Rapport fra havforskningen 2026-31, HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [23] Mattilsynet (2025). Fakta om parasitter i fisk (Mattilsynet, publisert 08.04.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [24] Mattilsynet. Krav som gjelder parasitter for fiskerivarer som skal spises rå eller nesten rå (Mattilsynet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [25] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Fremmedstoffer i villfisk 2025 (Rapport fra havforskningen 2026-42, publisert 10.09.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [26] Mattilsynet (2025). Miljøgifter i villfanget sjømat (Mattilsynet, publisert 09.10.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [27] Azad, Atabak M.; Frantzen, Sylvia; Bank, Michael S.; Johnsen, Ingrid A.; m.fl. (2019). Spatial distribution of mercury in seawater, sediment, and seafood from the Hardangerfjord ecosystem, Norway. Science of The Total Environment 667: 622–637. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [28] Mattilsynet (2025). Fisk og sjømat når du er gravid (Mattilsynet, publisert 17.03.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Mattilsynet (2023). Barn, gravide og ammende bør ikke spise fiskelever og rognleverpostei (Mattilsynet, publisert 2023). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [30] Mattilsynet (2023). Ikke spis fiskelever fra selvfangst (Mattilsynet, publisert 14.08.2023). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [31] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [37] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Lange i Norge: kjennetegn, bestand og regler. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/lange