# Laksand (Mergus merganser) > Laksanda er den største fiskanda i Norge. Se hvordan du kjenner den fra silanda, hvor den hekker og myter, hva den spiser og hva som gjelder for jakt. - Nettside: https://natursans.no/arter/laksand - Familie: [Andefugler](https://natursans.no/grupper/andefugler.md) (*Anatidae*) - Andre navn: nordsamisk: suovragoalsi · engelsk: common merganser · gussagoalsi (nordsamisk) · stuorragoalsi (nordsamisk) · Goosander (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Laksanda er Norges største fiskand [1]. Den lever av fisk i elver og innsjøer og hekker helst i hule trær [2, 3]. Hekkebestanden ble i 2015 anslått til 3 500–5 000 par, og Rødlista regner arten som livskraftig [2, 4]. En stor del av hannene i Nord-Europa samles i Nord-Troms og Finnmark for å myte [2]. Laksanda kan ta en betydelig andel av laksefisken i vassdrag, men få forsøk med skyting har vist mer fisk, og enkeltstående uttak vil neppe ha effekt, ifølge en sammenfatning av en rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning [5, 6]. ## Hurtigfakta - Lengde: 58–72 cm [1, 3] - Vekt: 900–2 100 g [1, 3] - Egg: 8–12 egg [1, 3] - Rugetid: 30–32 dager [1, 3] - Flygedyktige: 60–70 dager [1, 3] - Jakttid: 10. sep–23. des [33] - Felt 2024–2025: 390 fugler [11, 12] - Hekkebestand: 3 500–5 000 par [1, 2, 4] - Rødlista 2021: Livskraftig (LC) [2] ## Kjennetegn: stor fiskand med rødlig, krokete nebb Laksanda er en stor, lang og slank and. Nebbet er tynt, spisst og rødlig med en liten krok i spissen, og beina er oransje. Fjærene i nakken står litt ut, så hodet ser rufsete ut [3]. Hunnen og ungfuglene har brunt hode, tydelig adskilt fra den gråhvite kroppen, og hunnen har i tillegg hvit hake og lange fjær på bakhodet, en nakkeragg [1, 3]. Hannen i praktdrakt, som han har under paringstiden, har grønnsvart hode og svart rygg, mens bryst og sider er hvite eller lakserosa. Utenfor paringstiden går han i eklipsedrakt og ligner da hunnen, men vingene har mer hvitt. Begge kjønn har hvite felt i vingene, størst hos hannen [3]. I flukt står den hvite innerdelen av vingen tydelig mot den mørke ytterdelen [1]. **Lyd.** Hannens kurtiselyd er metallisk, hard og rullende, gjengitt som «ka-tau-tau-tau». Hunnen lager et hardt, dypt og kort «krak», ofte i serier [3]. Ellers er laksendene vanligvis stillferdige på vannet, men i flukt kan de være høylytte [1]. ### Hvor stor er en laksand? Laksanda er 58–72 centimeter lang og veier 900–2 100 gram, ifølge Artsdatabanken [3]. Til sammenligning er silanda 52–58 centimeter, omtrent som en stokkand, og lappfiskanda 38–44 centimeter [7, 8, 9]. > **Tallene spriker** > > Artsdatabanken: 58–72 centimeter og 900–2 100 gram [3]. Store norske leksikon: 58–68 centimeter og 1 210–1 930 gram [1]. Ingen av dem sier om vektene gjelder hannen, hunnen eller en bestemt årstid, og de forklarer ikke forskjellen [1, 3]. ### Laksand eller siland? Store norske leksikon kaller silanda den eneste forvekslingsarten, mens Artsdatabanken også nevner lappfiskanda [1, 3]. Silanda er betydelig mindre [3, 7, 8]. **Hanner.** Laksandhannen er mye lysere enn silandhannen, for sidene og brystet er hvite eller lakserosa [3]. Silandhannen virker mørkere fordi brystet og nedre del av halsen har brune fjær med mørke spetter, og nakkefjærene danner en tydelig, ofte todelt nakketopp. Store norske leksikon beskriver nakken hos laksandhannen som glatt [1]. Artsdatabanken skriver derimot at nakkefjærene står litt ut [3]. Hvorfor beskrivelsene er ulike, framgår ikke av kildene [1, 3]. **Hunner.** Hos laksandhunnen går det brune hodet skarpt over i den grå kroppen, og hun har en hvit hakeflekk [3]. Hos silandhunnen er overgangen mellom hode og hals diffus. Laksandhunnen har også kraftigere nebb [1, 7]. **I flukt.** Silanda har svarte striper i de hvite vingefeltene. Det har ikke laksanda [7]. **Lappfiskand.** Lappfiskandhannen er nesten helhvit, med en svart flekk fra nebbroten og rundt øyet. Den er minst av Norges tre hekkende fiskender [9]. Hunnene skilles på størrelse, nebbfarge og beinfarge: laksanda har rødlig nebb og oransje bein, lappfiskanda grått nebb og grå bein [3]. ## Hvor i Norge finnes laksanda? Over store deler av landet er laksanda en vanlig hekkefugl, mens den er mer fåtallig på Vestlandet [2, 3]. Hekkeområdet går fra Agder til Finnmark, med tyngdepunkt i Sør-Norge, fra Telemark til Trøndelag [1]. NOF-rapporten fra 2015 knytter hekkingen hovedsakelig til Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og begge Trøndelagsfylkene (fylkene slik de var da), med spredte forekomster i noen andre [4]. Langs kysten mangler arten stort sett som hekkefugl [10]. I hekketiden holder den til ved elver og større vann som er næringsfattige og klare [2]. Den foretrekker fiskerike vann i skogsområder [3]. SSB avrunder tallene for laksand i tabell 14380 til hele tiere [11, 12]. I jaktåret 2024–2025 ble det felt omtrent 390 i hele landet. Finnmark har det høyeste publiserte fylketallet (omtrent 90), foran Trøndelag (60) og Østfold og Troms (40 hver). SSB oppgir 0 for Oslo og 10 for Innlandet og Nordland. Tallene for Akershus, Buskerud og Telemark er ikke publisert [12]. Tallene viser hva jegerne rapporterte som felt, ikke hvor mange laksender som lever i fylket [11]. ### Hvor mange laksender er det? Tallet på hekkende laksender er et anslag, ikke en telling. NOF-rapporten fra 2015 bygger på svenske innsjøtettheter, som typisk ligger på 0,5–0,7 par per kvadratkilometer, og på at artens område i Norge har rundt 7 000 kvadratkilometer innsjø. Etter en justering for at laksanda ikke finnes ved alle egnede innsjøer, ga det rundt 3 500–5 000 par [4]. > **Tallene spriker** > > NOF-rapporten og Store norske leksikon gir 3 500–5 000 par for 2015 [1, 4]. Rødlista 2021 har 7 000–10 000 individer, med henvisning til samme rapport [2]. Enhetene er ulike, individer mot par, så tallene kan ikke leses rett mot hverandre [2, 4]. Om bestanden vokser eller minker, er lite kjent. Rødlista har ingen dekkende kvantitativ kunnskap om endringer, og ingen lokale rapporter om det er kjent for ekspertene [2]. Store norske leksikon skriver at utviklingen var negativ på 1900-tallet, at fuglen delvis ble hardt beskattet på grunn av ryktet som fiskespiser, og at anslagene har vært stabile fra 1970-tallet [1]. Det eldre anslaget (1 000–5 000 par) og NOF-anslaget fra 2015 har likevel ulik nedre grense. NOF-rapporten sier ikke om forskjellen er en reell endring [4]. BirdLife International (2017) vurderer hekkebestanden i Europa samlet som stabil, skriver Rødlista. I Danmark holder arten på å etablere seg, med 268–284 individer i 2017. Bestanden i Sverige var 68 000 individer i 2012 og regnes som stabil. For Finland nevnes en nedgang på 15–30 prosent over de siste tre generasjonene, og et anslag på 40 000–60 000 individer fra 2011 [2]. ## Laksandåret: pardannelse, rugehull og unger **Parring.** Parene dannes fra oktober, og det fortsetter utover vinteren eller til tidlig vår. Begge kjønn begynner som regel å hekke som toåringer. Når hunnen er i gang med ruginga, forlater hannen henne [3]. **Reir.** Førstevalget er hulrom i trær, og tilgangen på dem kan sette grenser for hekkingen i enkelte områder [2]. Reiret kan også ligge blant røtter eller direkte på bakken [3]. Andre mulige steder er steinheller, bergsprekker, bygninger og torvkanter langs elvebredder [1]. Laksand og lappfiskand tar gjerne i bruk gamle reirhull etter svartspett, og hekkeplassen kan ligge flere hundre meter fra vann [13]. **Egg og unger.** Eggene legges som regel i mai–juni [3]. Hvor mange det blir, oppgir tre kilder ulikt, fra sju til tolv egg per kull [1, 3, 14]. > **Tallene spriker** > > Artsdatabanken: 8–12 egg, 30–32 dagers rugetid, ungene forlater reiret etter omtrent ett døgn og flyr etter 60–70 dager [3]. Store norske leksikon: 8–10 egg, 32–35 døgn, ungene forlater reiret etter 2–3 døgn og flyr etter 5–6 uker [1]. Fuglevennen: sju til ti egg og «godt og vel en måned» for de tre hullrugende endene samlet [14]. Ingen av de tre forklarer forskjellene [1, 3, 14]. NRK skrev i 2007 at hunnen leder kullet til steder med mye mat, at ungene finner maten i vannet, som insektlarver og annet småkryp, og at de nyklekte ungene klarer seg uten skade når de hopper ned fra reirtreet, også fra stor høyde [15]. Er det langt til vann, tar hun kullet med seg dit så snart de har hoppet ut [13]. Hunner legger av og til egg i andres reir. NRK mente det trolig forklarer de svært store kullene som dukker opp noen ganger, og Fuglevennen skriver at det skjer når konkurransen om reirhull er stor [14, 15]. **Alder.** EURINGs liste over lengstlevende ringmerkede fugler i Europa (versjon fra 1. september 2023) tar med to laksender: 14 år og 10 måneder (Sveits) og 14 år og 2 måneder (Sverige) [16]. ### Hekkekasse til laksand Laksanda er en av tre ender i Norge som hekker i hulrom, sammen med kvinand og lappfiskand. Det er færre reirhull enn det er behov for [14]. Fuglevennens tabell har samme kassemål for seks arter, blant dem laksand: innflygingshull på 11,5 centimeter, innvendig bunn på 25–30, høyde på 60 og tak på 40 centimeter [17]. Endene ser seg ut hekkeplasser allerede høsten før, så kassene bør henge oppe lenge før våren. De bygger ikke reir selv, så du kan legge flis i bunnen [14]. Finske forskere fulgte en laksandbestand i hekkekasser på sørkysten av Finland fra 2004 til 2022. Antall reir hang sammen med været de to foregående vintrene. Det økte etter stigende vintertemperaturer i nordøstenden av overvintringsområdet og gikk ned etter varme vintre i sørvestenden. Forfatterne mener resultatene tyder på at etablerte bestander går ned etter varme vintre, fordi unge fugler som ikke har hekket ennå, overvintrer og hekker lenger øst [18]. ## Myting i Finnmark og vinterflokker **Hannene reiser nordover.** Mytetrekket kan starte allerede i juni, og hannene samles da gjerne i store flokker ved kysten [1]. Ifølge Rødlista drar en betydelig andel av hannene i Nord-Europa til kysten av Nord-Troms og Finnmark. De kommer sent på sommeren og utover høsten og finner mat der store elver renner ut [2]. Fugler som er ringmerket i England og Sveits, er gjenfunnet blant flokker på over 1 000 individer langs Finnmarkskysten [10]. Flere tusen laksender kan samles og jakte på sil ved munningen av Tanaelva [1]. NRK skrev i 2007 at laksendene feller alle vingefjærene samtidig og er flyløse i noen få uker, og at hunnene myter der de hekker, sammen med ungene [15]. **Tanamunningen.** Naturreservatet ble opprettet i 1991 og har Ramsar-status. NOF kaller det Norges viktigste område for fiskeender og dykkender [19]. > **Tallene spriker** > > Rødlista: opptil 25 000 individer i Tanamunningen på sensommeren og høsten [2]. Miljølære: 10 000–25 000 på ettersommeren og i september [10]. Reservatbrosjyren: inntil 27 000 observert, og da laksandhanner som samles hver høst [20]. NOF: ansamlinger på opptil 21 000 er jevnlig registrert, uten at årstid er oppgitt [19]. Ingen av de fire sier hvilket år tallene gjelder. Store norske leksikon nøyer seg med flere tusen [1]. **Vinter.** Norske hekkefugler overvintrer hovedsakelig i Danmark, Tyskland og Nederland [2]. En del blir likevel i landet, særlig i kystnære strøk i Sør-Norge og innover på Østlandet [3]. Store norske leksikon kaller laksanda en delvis trekkfugl og skriver at en god del overvintrer langs norskekysten [1]. I Norge er vinterforekomsten relativt liten og fordelt på småflokker. Om vinteren er ferskvann og brakkvann det vanlige, men arten finnes også i saltvann, helt nord til Lofoten [10]. NRK skrev i 2007 at mange blir i landet hele vinteren, i råker og isfrie partier av elvene [15]. Vinterbestanden i Europa regnes ifølge BirdLife International (2017), referert i Rødlista, som i nedgang [2]. Et finsk sammendrag fra 2024 peker motsatt vei: overvintrende bestander har økt i Finland og andre steder i Europa, og overvintringsområdene har flyttet seg nordøstover med varmere vintre [18]. Hva som ligger bak forskjellen, er ikke oppgitt [2, 18]. **Fiske i flokk.** Om vinteren samler fiskender seg ofte i flokker nær fiskerike steder langs kysten [13]. Av og til fisker laksender i lag og driver fiskestimer mot land før de dykker [1]. Ved Vombsjön i Sør-Sverige samlet opptil 2 000 laksender seg på seinhøsten og forvinteren sammen med toppdykkere og skarver [21]. ## Hva spiser laksanda? Laksanda er en utpreget fiskespiser og foretrekker fisk under 10 centimeter. Den tar også en del skjell, krepsdyr og insekter [2, 3]. NRK skrev i 2007 at laksanda tar de fiskeartene som er vanligst og lettest å fange. I kystelvene er det mye laksefiskyngel i kosten, men også stingsild og ulker, og ute i sjøen tar den svært mange slags byttedyr [15]. Nebbet har sagtaggede kanter som holder godt på fisk. Fiskendene kan holde seg ett til to minutter under vann, både når de søker mat og når de blir skremt. Ved avgang løper de bortover vannflaten, som dykkender gjør [13]. Laksender regnes som fotdrevne dykkere, men en rapport fra 2022 dokumenterer på video at fire av dem brukte vingene under vann for å jage ned en stor fisk [22]. I Tanamunningen undersøkte forskerne mageinnholdet hos 288 laksender fra somrene 1981 og 2000. De fant 2 308 øresteiner (otolitter). Sil dominerte, og bare ett par kom fra laks [23]. ## Laksand og laksefiske: tar den smolten? Fiskere, forskere og forvaltning svarer ulikt. **Fiskerne.** NRK skrev i 2007 at laksanda ikke alltid er populær blant sportsfiskere. Noen vil se den utryddet av hensyn til fiskeyngelen, mens mange andre setter pris på den. Artene som hører naturlig hjemme i elvene, har sjelden noe å si for hvor mye laks som går opp [15]. Stryn Elveeigarlag mente at laksandbestanden i Stryneelva hadde økt sterkt og at fuglen lever hovedsakelig av yngel. Høsten 2020 ba styret et jeger- og fiskerlag om å starte jakt på fiskender langs elva. Prosjektet «Kartlegging av predatorar» (2017–2022) gjaldt mink, oter, sel og laksand. I styrets egen evaluering het det at resultatene så langt var skuffende, og at bedre skjul mot predatorer ville være mer effektivt enn å forsøke å fjerne dem [24]. **Forskerne.** I Tanamunningen konkluderte Svenning og kolleger (2005) med at laksendene ikke var viktige predatorer på smolt, trolig fordi det var mye sil og annen sjøfisk, i hvert fall i de to undersøkelsesårene [23]. I Altaelva fant NINA et annet kosthold: i mageinnholdet hos 60 tidligere skutte laksender og silender var 606 av byttene laks, altså 90 prosent. NINA telte 184 fiskender i elva i mai 2005, 88 av dem laksender [25]. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har oppsummert kunnskapen om predasjon på laks generelt, ikke på laksand spesielt. Rådet skriver at predasjon kan gjøre gjenoppbygging svært vanskelig når en bestand er sterkt redusert, for eksempel av overfiske eller lakselus. For en bestand som oppfyller gytebestandsmålet kan én naturlig predator neppe alene presse den ned til et svært lavt nivå eller utrydde den [6, 26]. Morten Falkegård sammenfatter rådets rapport. Om tiltak mot fugl skriver han at få forsøk med skyting eller skremming viser at det ble færre fugler, og enda færre at fiskebestanden økte. Enkeltstående uttak vil neppe ha effekt, mener han. Både laksand og skarv har vist seg å kunne ta en betydelig del av laksefisken i en elv. Undersøkelsene av tiltak mot fuglene har likevel ofte svakheter, så det er vanskelig å si om tiltakene virket [5, 6]. Om predasjon på laksunger fra alle predatorer sammen, ikke bare fugl, skriver han at sammenhengen mellom antall som spises og antall smolt som forlater elva, ikke er klar. Noen undersøkelser tyder på at fuglepredatorer tar flere små smolt enn store [5]. Temarapporten bygger på tellinger som tyder på under 200 fiskender i Altavassdraget tidlig på sommeren, og på mageprøver fra Alta. Den anslår at endene kan ta 78 000–136 000 laksunger i måneden, eller 234 000–408 000 over tre sommermåneder. Regnet ut fra gytebestandsmålet og en antatt overlevelse på 2 prosent fra egg til smolt går over 20 millioner laksunger tapt, og rapporten sier at fiskendenes konsum utgjør bare 1–2 prosent av dette samlede tapet [6]. En britisk oversikt fra 2008 fant at få studier av fiskespisende fugler i Skottland, blant dem laksand, har vist færre gytefisk eller økonomisk tap [27]. **Hvem kan gi tillatelse til uttak?** Etter viltforskriften § 3-5 kan kommunen på søknad gi tillatelse til å ta ut bestemte laksender når det er nødvendig for å stanse skade på blant annet fisk. Paragraf 3-3 stiller fem vilkår: tiltak mot skaden må i rimelig utstrekning være forsøkt, uttaket må være egnet til å stanse eller vesentlig begrense skaden og rettes mot skadegjørende individer, skaden må være eller kunne bli av vesentlig økonomisk betydning, og bestandens overlevelse må ikke trues. Statsforvalteren kan på søknad gi tillatelse til uttak for å beskytte naturlig forekommende planter, dyr og økosystemer [28]. ## Møte med laksand: døde fugler og fugleinfluensa Laksanda hører til andefamilien [1]. Mattilsynet skriver at smitte fra dyr til mennesker er svært sjelden og forutsetter svært nær kontakt med syke dyr eller døde dyr. I Norge er smitte hos mennesker aldri påvist [29]. Veterinærinstituttet skriver at forekomsten av høypatogen fugleinfluensa (H5N1) hos europeiske villfugler var svært høy vinteren 2025/2026, og at situasjonen også påvirket Norge. Andefugler, særlig svaner, var spesielt utsatt. Våren og sommeren 2026 kom det sporadiske påvisninger i flere fylker, de fleste hos andefugler [30]. > **Døde eller syke andefugler** > > Mattilsynet ber deg la syke fugler være i fred og ikke prøve å fange dem. Mattilsynet ber deg varsle dem om døde andefugler. Fugler som dør av skader, for eksempel i trafikken eller mot et vindu, trenger du ikke melde. Har du hatt nær kontakt med en fugl og får influensalignende symptomer innen 10–14 dager, anbefaler Mattilsynet at du kontakter lege og forteller om kontakten [31]. FHI råder deg til å la være å ta på syke eller døde fugler der det er mistanke om smitte, til å vaske hendene med såpe og vann når du har vært i kontakt med fugl eller fuglemøkk, og til å holde hunder og katter unna [32]. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa), [Mattilsynet: fugleinfluensa](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa) og [FHI](https://www.fhi.no/ss/influensa/fugleinfluensa/rad-for-a-forebygge-smitte-med-fugleinfluensa-til-mennesker/) [31, 32]. ## Jakt på laksand: 10. september til 23. desember Jakttiden er 10. september til 23. desember i hele landet, den samme som for toppand, kvinand og siland [33]. Ved utbrudd blant ville fugler kan jaktforbud utover de vanlige begrensningene vurderes som tiltak, skriver Mattilsynet. Et slikt forbud gjelder i så fall utvalgte områder [31]. **Fellingstall.** Et jaktår går fra 1. april til 31. mars [11]. Fra 2023–2024 har SSB egne tall for laksand: omtrent 340 felte i 2023–2024 og omtrent 390 i 2024–2025. Siland står som egen rad, med omtrent 720 og 750 [12]. Før det var siland og laksand ett felles tall i tabell 03886. Det var 2 924 i 2001–2002, 2 190 i 2010–2011 og 990 i 2022–2023 [34, 35, 36]. De to tabellene deler artene ulikt, så tallene kan ikke legges direkte oppå hverandre [11, 35, 36]. Tidsserien har brudd i 1993–94, 1999–2000, 2001–02 og 2023–24. Etter SSBs vurdering har de to midterste hatt små utslag. SSB har utsatt neste publisering på ubestemt tid, så 2024–2025 er siste jaktår med publiserte tall [11]. ## Status og forvaltning Laksand er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert av ekspertkomiteen for fugler og publisert 24. november 2021. Rødlista begrunner det med at det ikke finnes tegn til nedgang, og ber om mer kunnskap om bestand og utvikling [2]. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026 og erstatter viltloven fra 1981. Forskrifter gitt etter viltloven gjelder inntil de endres [37, 38]. Jakttidene står i jakttidsforskriften, som Miljødirektoratet fastsatte i 2022. Den gjelder til og med 31. mars 2028 og ble sist endret fra 1. juli 2026 [33]. Landbruksdirektoratet overtok ansvaret for de høstbare viltartene 1. januar 2025. Miljødirektoratet skrev da at det skulle fortsette å fastsette jakt- og fangsttidene og informere om dem [39]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [41] - Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 390 fugler. Felte laksand i småviltjakta, hele landet. [12] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 187 581 funn analysert. Nedlasting: [43] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 15,4 % (28 886 funn), Innlandet 14,1 % (26 401 funn), Agder 10,1 % (18 866 funn), Finnmark 8,1 % (15 154 funn), Akershus 7,9 % (14 769 funn) [43] ## Kilder - [1] Rolf Terje Kroglund (2026). laksand. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Ekspertkomité for fugler (2021). Vurdering av laksand Mergus merganser Linnaeus, 1758. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Stokke, Bård Gunnar (2018). Laksand Mergus merganser Linnaeus, 1758 (artshåndbok, beskrivelse). Artsdatabanken / Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2-2015. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [5] Falkegård, Morten (2022). Effekter av predasjon på laks. Norske Lakseelver. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [6] Falkegård, Morten; Thorstad, Eva B.; Forseth, Torbjørn; Einum, Sigurd; Fiske, Peder; Garmo, Øyvind A.; Garseth, Åse H.; Skoglund, Helge; Solberg, Monica F.; Utne, Kjell R.; Vollset, Knut; Vøllestad, Leif A.; Wennevik, Vidar (2022). Effekter av predasjon på laks. Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 8. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. (lest 8. oktober 2026). Lisens: ©Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (NVA: åpen fil). - [7] Rolf Terje Kroglund (2026). siland. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [8] Rolf Terje Kroglund (2026). kvinand. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [9] Rolf Terje Kroglund (2026). lappfiskand. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [10] Miljolare.no (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen). Art: Laksand (Mergus merganser). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [11] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt- og rådyrjakt (statistikkside, oppdatert 19. november 2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K) 2023-2024 til 2024-2025 (laksand og siland). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [13] Rolf Terje Kroglund (2026). fiskender. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [14] Fuglevennen (BirdLife Norge). Fuglekasser: hvilke arter?. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [15] Røv, Nils (2007). Laksanda - effektiv fiskespiser. NRK. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [16] EURING (European Union for Bird Ringing) (2023). EURING list of longevity records for European birds (versjon 1. september 2023). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [17] Fuglevennen (BirdLife Norge) (2026). Fugler og fuglekasser: kassestørrelser. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [18] Solonen, T., af Ursin, K. (2024). Effects of winter weather conditions on abundance fluctuations in a nest box breeding population of the Common Merganser Mergus merganser on the southern coast of Finland. Journal of Ornithology. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [19] Eggen, Martin (2016). NOF med bekymringsmelding om Tanamunningen Ramsar-område. BirdLife Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [20] Fylkesmannen i Finnmark (2012). Tanamunningen naturreservat (informasjonsbrosjyre). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [21] Källander, H. (2018). Flock-fishing deep-diving piscivores (Great Crested Grebe Podiceps cristatus, Great Cormorant Phalacrocorax carbo, Common Merganser Mergus merganser) at Lake Vombsjön, southern Sweden, and those that exploit them. Ornis Svecica 28. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Lapsansky, A.B., Armstrong, R.H. (2022). Common Mergansers Mergus merganser use wings to pursue a fish underwater. Marine Ornithology 50(2). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Svenning, M.-A., Fagermo, S.E., Barrett, R.T., Borgstrøm, R., m.fl. (2005). Goosander predation and its potential impact on Atlantic salmon smolts in the River Tana estuary, northern Norway. Journal of Fish Biology 66: 924–937. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [24] Stryn Elveeigarlag (Norske Lakseelver) (2022). Kartlegging av predatorar (Stryneelva, forvaltningstiltak 2017–2022). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [25] Ugedal, Ola; Thorstad, Eva B.; Finstad, Anders G.; Fiske, Peder; Forseth, Torbjørn; Hvidsten, Nils Arne; Jensen, Arne J.; Koksvik, Jan Ivar; Reinertsen, Helge R.; Saksgård, Laila; Næsje, Tor F. (2007). Biologiske undersøkelser i Altaelva 1981-2006. Oppsummering av kraftreguleringens konsekvenser for laksebestanden. NINA Rapport 281. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: ©NINA; publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse (NVA legalNote). - [26] Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (2022). Ny rapport oppsummerer effekter av predasjon på laks (nyhetssak om Temarapport nr. 8). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter). - [27] Harris, C.M., Calladine, J.R., Wernham, C.V., Park, K.J. (2008). Impacts of piscivorous birds on salmonid populations and game fisheries in Scotland: a review. Wildlife Biology 14: 395–411. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [28] Lovdata (2026). FOR-2020-04-01-565 Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften), sist endret FOR-2026-06-26-1384. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [29] Mattilsynet (2026). Fugleinfluensa. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [30] Veterinærinstituttet (2026). Fugleinfluensa hos villfugl i Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [31] Mattilsynet (2026). Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [32] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Råd for å forebygge smitte av fugleinfluensa til mennesker. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [33] Lovdata (2026). FOR-2022-01-21-128 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (sist endret FOR-2026-06-26-1380). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [34] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F), avsluttet serie 1991-1992 til 2022-2023 (siland/laksand samlet). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Statistisk sentralbyrå (SSB). Tabell 03886: Felte småvilt, metadata og API-uttrekk (siland/laksand samlet). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Statistisk sentralbyrå (SSB). Tabell 14380: Felte småvilt, metadata og API-uttrekk (artskoder 14.4 siland, 14.7 laksand). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Lovdata (2025). LOV-2025-06-20-102 Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [38] Miljødirektoratet (2026). Viltressurslova (lov om jakt, fangst og felling av vilt) – regelverkssiden. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [39] Miljødirektoratet (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [40] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [45] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [46] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [47] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [48] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Laksand i Norge: kjennetegn, hekking og laksefiske. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/laksand