# Lake (Lota lota) > Lake i Norge: eneste torskefisk i ferskvann, hvor den finnes, gyting om vinteren, Rødlista, fiskeregler og Mattilsynets råd om lever. - Nettside: https://natursans.no/arter/lake - Familie: [Torskefisker](https://natursans.no/grupper/torskefisker.md) (*Gadidae*) - Andre navn: nordsamisk: njáhká · engelsk: burbot · Eel-Pout (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Laken er den eneste torskefisken i ferskvann. Den kom til Norge fra øst og lever i dag østafjells, i Troms og Finnmark og enkelte steder i Trøndelag [1]. Et anslag fra 2000, gjengitt i Rødlista, sier at 1 000–1 500 innsjøer har lake [2]. Den er en bunnfisk, stort sett aktiv om natten, og gyter om vinteren [1]. Overføringstunneler og utsettinger har også flyttet den til nye vann [3]. Rødlista regner den som livskraftig [2]. Fisker du i Mjøsa, Furnesfjorden eller Hurdalssjøen, fraråder Mattilsynet å spise leveren fra laken der [4]. ## Hurtigfakta - Rekord (Villmarksliv): 7,00 kg [7] - Kan nå (SNL): 6 kg eller mer [1] - Innsjøer med lake: 1 000–1 500 innsjøer [2] - Gytetemperatur: 0,5–4 °C [1] - Egg per hunn: 30 000–5 mill. [1] ## Kjennetegn: skjeggtråd, to ryggfinner og marmorert kropp Laken har to ryggfinner, én kort og én lang, og en lang gattfinne. Under underkjeven sitter en skjeggtråd. Kroppen er marmorert i svart over gulbrun bunnfarge, og buken er lys og nesten hvit [1]. ### Lake eller ål? Hos ålen utgjør rygg-, hale- og gattfinnen én sammenhengende finnekant. Kroppen er slangeformet, og bakkroppen er noe sammentrykt fra sidene [5]. Laken har i stedet to ryggfinner og en skjeggtråd under underkjeven [1]. ### Lake eller gjedde? Gjedda har bare én ryggfinne, og den står langt bak på kroppen, over gattfinnen. Kroppen er langstrakt, snuten bred og flat, og tennene er mange og kvasse. Gjedda lever stort sett av fisk gjennom hele livet [6]. ## Størrelse og alder Ifølge Store norske leksikon kan laken nå 6 kilo eller mer i Norge, og i Sibir skal den kunne bli 34 kilo [1]. Norgesrekorden i Villmarkslivs liste over sportsfiskerekorder, oppdatert 24. november 2025, er 7,00 kilo. Fisken ble tatt i Kvesjøen 17. april 1976 [7]. Størrelsen varierer mellom innsjøer. I en studie fra 1992 av to nabosjøer i Sørøst-Norge var den modellerte maksimallengden 40,5 centimeter i Øgderen og 69,5 centimeter i Rødenes. Laken vokste saktere i Øgderen. I Øgderen var det få fisk over 40 centimeter, mens en stor del av fangsten i Rødenes var lengre [8]. Garnfangstene i de to innsjøene inneholdt lake på mellom 2 og 12 år, og fisk på 4, 5 og 6 år var vanligst i begge [8]. Det er alderen på fisken som gikk i garn, ikke en øvre grense for arten. ## Hvor i Norge finnes laken? Laken kom østfra og er vanlig i flere norske vassdrag, blant dem Halden- og Glommavassdraget. Den finnes i Mjøsa og videre opp Gudbrandsdalslågen til Losnavatnet. Laken har også kommet inn i Trysilelvvassdraget, der den lever i mange innsjøer, blant annet Femunden. I Enningdalsvassdraget i Østfold, Norges sørøstligste vassdrag, finnes det ikke lake, ifølge Rødlista 2021, som viser til Hesthagen m.fl. 2017 [2]. Lenger nord finnes laken i Neavassdraget i Trøndelag helt ned til Selbusjøen, og i flere vassdrag i den nordlige delen av fylket. Rødlista 2021 oppgir at laken i Troms er begrenset til Reisa, Kvænangen, Signaldal og Bardu/Målselv, og viser til en rapport fra 2004. I Finnmark er den svært vanlig, både i innlandet (Alta/Kautokeino) og i de nordøstlige vassdragene (Pasvik). Rødlistas fylkesoversikt, som bruker fylkene slik de var i 2018, oppgir «Ingen» for lake i Nordland [2]. NINAs fylkesvise oversikt fra 2016 lister lake blant artene som er naturlig utbredt i Norge, men innført til Nordland [3]. I Narvik kommune er laken i ett vassdrag flyttet gjennom et tunnelsystem i forbindelse med en kraftutbygging, ifølge NINA-rapporten fra 2022 [9]. Hvor mange innsjøer som har lake, er et anslag. Rødlista oppgir at det skal finnes lake i 1 000–1 500 innsjøer, og viser til Rask m.fl. fra 2000 [2]. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor og når folk har registrert lake, ikke hvor mange som finnes. Av 429 analyserte funn fra 2000 til 2025 kommer flest fra Østfold (116), Innlandet (77), Trøndelag (74), Akershus (65), Troms (46) og Finnmark (43). Nordland har 4 av de 429 funnene, Oslo 2, Møre og Romsdal 1 og Vestfold 1 [10]. ## Flyttet av mennesker: lake i nye vann NINA har samlet eksempler på lake som er flyttet, satt ut eller spredd via tekniske inngrep [3, 9]. I perioden 2013–2021 registrerte NINA seks spredningshendelser av lake [9]. Reguleringer og overføringstunneler har flyttet lake i Trøndelag. I forbindelse med reguleringen av Neavassdraget ble lake overført fra Sellisjøen til Gammelvollsjøen. Jonsvatnet sørøst for Trondheim fikk sin lake fra Selbusjøen, overført etter at en overføringstunnel åpnet i 1978. Røshaugtjønna i Meråker ligger høyere enn noen annen kjent lakelokalitet i Nord-Trøndelag, og laken der er trolig satt ut av gruvearbeidere [3]. I minst to innsjøer i Ringebu, vest for Lågen, er lake innført, og NINA skriver at det kan dreie seg om bevisste utsettinger. Før andre verdenskrig ble lake satt ut i Skovatn i Troms sammen med aure fra et gårdsklekkeri, trolig fordi yngel eller befruktet rogn fulgte med settefisken. NINA nevner også at lake har spredt seg uønsket til flere innsjøer lenger ned i Barduvassdraget [3]. Fordi laken er en effektiv rovfisk, kunne den ifølge NINA bidra til å holde røyebestandene lave, noe samer har kjent til. Det er registrert nærmere 50 innsjøer med både røye og lake i Kvænangen og Kautokeino, og noen av lakebestandene kan være utsatt, ifølge NINA [3]. En liten lake, 10–15 centimeter lang, ble fanget i 2014 eller 2015 i et tjern sør for Iptojavri i Narvik. Den kom mest sannsynlig fra svensk side gjennom en kraftverkstunnel, mener NINA. Prøvefiske i 2018 ga lake i Tjårdavatnet, Iptojavri og Gustaveriksonvatnet. NINA vurderer selvreproduserende bestander som sannsynlige, men peker på at det også kan være innvandring gjennom tunnelsystemet. Blant fiskene var det individer på fire og fem år. NINA skriver at laken kan spre seg videre ned til den lakseførende delen av Skjoma via Sørdalselva, gjennom et tidligere overløp på dammen ved Iptojavri [9]. Bilder fra Bergsvannet i Holmestrand sommeren 2021 viste noe som så ut som en lake. Siden det ikke er kjent lake i vassdraget, mistenker NINA utsetting [9]. ### Hva gjør laken med røya? Forskere sammenlignet røye i to innsjøer med lake og to uten lake i subarktisk Norge. Der laken var tallrik, brukte hele røyebestanden hovedsakelig de frie vannmassene. Med få lake eller uten lake levde røya mest av bunndyr i strandsonen. Forskerne fant høyt predasjonspress fra lake på ung røye langs bunnsonene. Røya spiste mye dyreplankton, og det ga høyt smittepress fra bendelormlarver (Diphyllobothrium), som overføres via hoppekreps [11]. ## Lakeåret: gyting om vinteren og eggenes temperatur **Gyting.** Laken gyter om vinteren, og når gytetiden nærmer seg, trekker den opp på grunnere vann [1]. SLU Artdatabanken kaller den en kaldtvannsfisk som gyter midt på vinteren [12]. Hver hunn kan legge fra drøyt 30 000 til 5 millioner egg. Gytingen skjer ved omtrent 0,5–4 °C og på 2 til 50 meters dyp [1]. **Ulike gytetider.** I én finsk innsjø, Konnevesi, pekte intervjuer og fangstprøver på to former av lake: en som gyter i strandsonen i slutten av februar, og en som gyter dypt, rundt 30 meter, i slutten av mars [13]. **Egg og temperatur.** To laboratorieforsøk undersøkte temperatur og lakeegg på hver sin måte. I forsøket fra 2026 ble egg fra en vesteuropeisk bestand holdt ved fem konstante temperaturer: 2, 4, 6, 8 og 10 °C. Klekkesuksessen var høyest ved 4 og 6 °C og kraftig redusert ved 2, 8 og 10 °C [14]. Forsøket fra 2021 så i stedet på oppvarming mellom 4,0 og 5,5 °C i embryoenes første 25 døgngrader. Både syklisk og konstant oppvarming ga tydelige misdannelser og dødelighet hos protolarvene. Forskerne bak forsøket fra 2021 konkluderte at det er avgjørende å holde vanntemperaturen under 3 °C i minst de to første ukene av utviklingen, og at isdekte gytehabitater er viktige. De anbefaler at vannkraftdrift unngår kortvarige temperaturtopper under lakens vintergyting, særlig hvis utslippet fra magasinet overstiger 4 °C [15]. ## Nattjeger på bunnen Ifølge SNL er laken stort sett aktiv om natten, og som regel står den dypt i store innsjøer og elver [1]. Da det ble fisket med bunngarn i Mjøsa i september 2018, gikk 22 lake i garnene, og flest lake ble tatt dypere enn 15 meter [16]. En masteroppgave fra 2012 fant at karbonisotoper tyder på at laken i Snåsavatnet henter næringen i profundalen, den dype bunnsonen [17]. Små lake holder seg ofte nær land om sommeren, mens større fisk går til kaldt vann lenger ned, ifølge SLU Artdatabanken [12]. I en kanadisk studie fra 2015 fulgte forskere fire lake med akustisk telemetri i en subarktisk innsjø gjennom den isfrie delen av året, fra juni til september. Fiskene stod på dypere vann om dagen og steg opp langs steinete bunn til grunnere vann om natten. Økt aktivitet på grunt vann tyder på at de da spiser. Tidlig på sommeren, mens det var lyst nesten hele døgnet, vandret fiskene lite. Vandringen økte mot midten av sommeren, da natten ble mer markert [18]. ## Hva spiser laken? SNL kaller laken en rovfisk som lever av krepsdyr og småfisk nær bunnen [1]. Kosten endrer seg med størrelsen. I en undersøkelse fra Pasvikvassdraget, som ligger i Nord-Norge og Russland, gikk laken over fra bunndyr til fisk etter hvert som den vokste. Sik var det viktigste byttet for stor lake, og nipigget stingsild var også et viktig bytte. Abbor, gjedde og lake holdt seg alle mest i bunnhabitatene. Blant de fiskespisende størrelsesgruppene overlappet byttevalget sterkt mellom de tre artene [19]. Kosten varierer også mellom innsjøer. I en studie fra 1992 undersøkte Vøllestad vekst og føde hos lake i to nabosjøer i Sørøst-Norge. I Øgderen åt laken mest hork, krøkle og pungreke (Mysis relicta). I Rødenes åt den også mye av to marflo-arter, som Vøllestad mener er viktig føde særlig for yngre lake [8]. En masteroppgave fra 2012 fant at pungreke utgjorde størstedelen av mageinnholdet hos lake i Snåsavatnet, sammen med andre virvelløse dyr og fisk [17]. ## Lake som mat og Mattilsynets råd om lever SNL beskriver lakekjøttet som fast og hvitt og skriver at det smaker godt [1]. I en oversiktsartikkel fra 2024 om lake i akvakultur kalles både rogn og lever delikatesser [20]. SLU Artdatabanken skriver at ryggfileten er ettertraktet, og leveren er spesielt stor og fettrik [12]. > **Ikke spis lever fra lake fra Mjøsa, Furnesfjorden og Hurdalssjøen** > > Mattilsynet fraråder å spise lever fra lake fisket i Furnesfjorden, Mjøsa og Hurdalssjøen. Forurensingen Mattilsynet oppgir for Mjøsa og Hurdalssjøen, er dioksin og PCB. Advarselen gjelder deg som fisker til eget bruk, og du har selv ansvaret for at fisken du fisker er trygg. Spiser du noe det advares mot noen ganger, er det ikke kritisk, skriver Mattilsynet. Det er inntaket over tid som teller. Siden ble publisert 18. oktober 2023. Mattilsynet skriver at datagrunnlaget bak advarslene til dels er gammelt og noen ganger begrenset. Les advarselen hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/unnga-fisk-og-skalldyr-fra-forurensede-havner-fjorder-og-innsjoer) [4]. Forskere har undersøkt lake fra Mjøsa. En studie fra 2013 omtaler Mjøsa som kjent for å være forurenset av bromerte flammehemmere (PBDE) fra lokal industri. Studien tok prøver av lake i Mjøsa og i Losna, en mindre forurenset innsjø i nærheten, i 2005–2008, og målte miljøgifter i leveren. Lake fra Mjøsa hadde flere ytre og indre skader, mer parasitter og lavere fettinnhold i leveren enn lake fra Losna. Forfatterne mener at det høye forurensningsnivået kan ha en negativ effekt på helsetilstanden til villfisken i innsjøen [21]. Mjøsa kalles Norges største ferskvannsmagasin, og store mengder miljøgifter er ifølge Olsvik og kolleger tilført innsjøen gjennom det siste hundreåret [22]. **Kvikksølv i Snåsavatnet.** En masteroppgave fra 2012 undersøkte kvikksølv, diett og vekst hos ørret, røye og lake i Snåsavatnet sommeren 2010. Lake hadde de høyeste kvikksølvkonsentrasjonene av de tre artene, med 0,38–0,96 milligram per kilo våtvekt. Konsentrasjonen økte med vekt, lengde og alder [17]. ## Fiske etter lake Sportsfiskere tar lake med kastesluk, lakekors og pilk på isen. Andre redskaper er ruser, garn, teiner (lakestrut) og line [1]. Lake står på listen over arter det er tillatt å fiske etter i innlandsfiskeforskriften. Kommunen kan forby fiske av arter på listen hvis arten lokalt eller regionalt er truet. Statsforvalteren eller fylkeskommunen kan fastsette regler om fisketid, redskap, fangstmetoder og bifangst [23]. Ifølge Miljødirektoratet kan du fiske innlandsfisk i utmark, fra land eller båt, når du har kjøpt fiskekort av grunneieren. For barn under 16 år gjelder egne regler: de slipper kortet og kan fiske uten å betale fra 1. januar til 20. august, men ikke i vassdrag med laks, sjøørret eller sjørøye. Mange steder har dessuten lokale fiskeregler [24]. ## Status og forvaltning **Rødlista.** Laken er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, slik den også var i 2015 og 2010. Vurderingen er gjort av ekspertkomiteen for fisker og ble publisert 24. november 2021 [2]. **Forvaltning.** Lakse- og innlandsfiskeloven ble sist endret i 2025, og innlandsfiskeforskriften i 2021 [23, 25]. Uten tillatelse fra departementet (Miljødirektoratet) må ingen sette i verk kultiveringstiltak for innlandsfisk [25]. Statsforvalteren kan gi tillatelse til utsetting av innlandsfisk som ikke forvaltes av fylkeskommunen [26]. ### Bestandsutvikling og klima Ifølge Rødlista for Norge finnes det ingen undersøkelser som tilsier negativ bestandsutvikling hos lake [2]. > **Tallene spriker** > > Rødlista for Norge 2021 klassifiserte laken som livskraftig (LC) [2]. I Sverige ble laken i 2020 rødlistet som sårbar (VU) på grunn av bestandsnedgang, skrev SLU Artdatabanken, og Rødlista 2021 nevnte den svenske vurderingen fra 2020 [2, 12]. Den svenske vurderingen fra 2020 anslo en tilbakegang på omtrent 30 prosent (20–40) over de foregående 24 årene [12]. ØKOSTOR-rapporten fra 2019 omtaler lake i to store innsjøer. Fremmede arter preger fiskesamfunnet i Selbusjøen, undersøkt i 2016. Der ble pungreke satt ut i 1973. Ifølge rapporten har røyebestanden gått tilbake med over 90 prosent siden 1980-tallet, fordi pungreken har beitet ned krepsdyrplanktonet. Samtidig har tettheten av lake økt. For Altevatnet sammenligner rapporten prøvefisket i 2018 med 2009 på de fem vestligste garnstasjonene. Artsfordelingen i bunngarnfangstene ser ut til å ha endret seg svært lite, med en nedgang i andelen lake. Fiskesamfunnet virker relativt stabilt, men rapporten kaller fiskesamfunnet åpenbart sterkt påvirket av reguleringen [27]. SLU Artdatabanken regner laken blant artene som får det verre i et varmere klima. Den unngår vann varmere enn 11–14 grader, oppgir SLU, og over 20 grader blir den inaktiv og lever på fettforrådet i den store leveren [12]. I Bulgaria beskriver en studie fra 2020 at lakebestanden i Donau gikk dramatisk tilbake de siste to tiårene. Varmere vann og oppsplittede sideelver regnes som hovedtrusler, og arten er klassifisert som sterkt truet der [28]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [30] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 429 funn analysert. Nedlasting: [31] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Østfold 27 % (116 funn), Innlandet 17,9 % (77 funn), Trøndelag 17,2 % (74 funn), Akershus 15,2 % (65 funn), Troms 10,7 % (46 funn) [31] ## Kilder - [1] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). lake – fiskeart. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av lake (Lota lota), Norge (Fastlands-Norge med nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og økonomisk sone). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Hesthagen, Trygve; Sandlund, Odd Terje (2016). Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205 (Miljødirektoratet M-506). Miljødirektoratet. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [4] Mattilsynet (2023). Unngå fisk og skalldyr fra forurensede havner, fjorder og innsjøer. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [5] Halleraker, Jo Halvard; Borgstrøm, Reidar; Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). ål. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [6] Pethon, Per; Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). gjedde. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [7] Villmarksliv (Klikk.no) (2025). Sportsfiskerekordene i ferskvann (offisielle norske sportsfiskerekorder). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [8] Vøllestad, Leif Asbjørn (1992). Age, growth and food of the Burbot Lota lota in two eutrophic lakes in southeast Norway. Fauna norvegica 13: 13–18. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [9] Hesthagen, Trygve; Sandlund, Odd Terje (2022). Spredning av nasjonalt og regionalt fremmed ferskvannsfisk i perioden 2013-2021. NINA Rapport 2099. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [10] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download; utvalg: Lota lota i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [11] Knudsen, Rune; Amundsen, Per-Arne; Klemetsen, Anders (2010). Arctic charr in sympatry with burbot: ecological and evolutionary consequences. Hydrobiologia 650: 43–54. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [12] SLU Artdatabanken (Sveriges lantbruksuniversitet) (2025). Laken minskar (2020). Dagens rödlistade art. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [13] Marjomäki, Timo J.; Mustajärvi, Linda; Mänttäri, Jesse; Kiljunen, Mikko; m.fl. (2022). Indications of polymorphism in the behaviour and morphology of burbot (Lota lota) in a European lake. Hydrobiologia 849: 1839-1853. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [14] Lemmens, Pieter; Vught, Inne; Mertens, Stien; De Charleroy, Daniel; m.fl. (2026). Temperature determines early-life success of burbot Lota lota eggs. Journal of Fish Biology 109: 1225–1232. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [15] Ashton, Neil K.; Ross, Tyler J.; Hardy, Ryan S.; Stephenson, Sarah M.; m.fl. (2021). Effects of Temperature Fluctuation on Burbot Embryos: Implications of Hydropower and Climate Change. Transactions of the American Fisheries Society 150: 605-617. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [16] Sandlund, Odd Terje; Gjelland, Karl Øystein; Museth, Jon; m.fl. (2021). Fiskesamfunnet i Mjøsa; de lange linjer. VANN 02/2021: 117–127. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [17] Mæhlumsveen, Kennet (2012). Høye kvikksølvkonsentrasjoner i ørret (Salmo trutta), røye (Salvelinus alpinus) og lake (Lota lota) i Snåsavatnet - trolig et resultat av endring i diett og årlig, individuell vekst etter etablering av Mysis relicta. Masteroppgave 2012. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), masteroppgave. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [18] Cott, Peter A.; Guzzo, Mathew M.; Chapelsky, A. J.; Milne, Scott W.; m.fl. (2015). Diel bank migration of Burbot (Lota lota). Hydrobiologia 757: 3–20. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [19] Amundsen, Per-Arne; Bøhn, Thomas; Popova, Olga A.; m.fl. (2003). Ontogenetic niche shifts and resource partitioning in a subarctic piscivore fish guild. Hydrobiologia 497: 109–119. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [20] Oliver, Luke P.; Myrick, Christopher A.; Fornshell, Gary; Cain, Kenneth D. (2024). Life History and Aquaculture Methods for Burbot (Lota lota). Reviews in Fisheries Science & Aquaculture 32: 369–386. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [21] Berg, V; Zerihun, MA; Jørgensen, A; Lie, E; m.fl. (2013). High prevalence of infections and pathological changes in burbot (Lota lota) from a polluted lake (Lake Mjøsa, Norway). Chemosphere: 1711–1718. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [22] Olsvik, PA; Berg, V; Lyche, JL (2013). Transcriptional profiling in burbot (Lota lota) from Lake Mjøsa – a Norwegian lake contaminated by several organic pollutants. Ecotoxicology and Environmental Safety: 94–103. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [23] Lovdata (2021). Forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) (FOR-2009-06-26-851), sist endret FOR-2021-10-08-2958 (i kraft 1. november 2021). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [24] Miljødirektoratet. Veileder: Hvor kan jeg fiske?. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [25] Lovdata (2025). Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskeloven) (LOV-1992-05-15-47), sist endret LOV-2025-06-20-88 (i kraft 1. juli 2025). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [26] Lovdata (2021). Forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer for kultiveringsformål (utsettingsforskriften) (FOR-1993-11-11-1020), sist endret FOR-2020-12-14-3367 (i kraft 10. september 2021). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [27] Norsk institutt for vannforskning (NIVA); Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2019). ØKOSTOR 2018: Basisovervåking av store innsjøer. Overvåkningsrapport M-1464/2019. Miljødirektoratet. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [28] Pandakov, Pencho G.; Teofilova, Teodora M.; Kodzhabashev, Nikolay D. (2020). Status of the burbot (Lota lota L.) in the Lower Danube (Bulgaria) – a species threatened by climate change. ZooKeys 910: 143-161. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [29] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [35] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Lake i Norge: gyting om vinteren, utbredelse og leverråd. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/lake