# Kvinand (Bucephala clangula) > Kvinanda hekker i trehull ved skogsvann og er en av de vanligste dykkendene i Norge. Se hvor den lever, hvor mange det er og hva som gjelder for jakt. - Nettside: https://natursans.no/arter/kvinand - Familie: [Andefugler](https://natursans.no/grupper/andefugler.md) (*Anatidae*) - Andre navn: nordsamisk: čoađgi · engelsk: common goldeneye · Goldeneye (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Kvinanda er en av de vanligste dykkendene i Norge, og navnet har den fra vingene, som hviner i flukt [1, 2]. Den hekker i trehull ved skogsvann, særlig i Sørøst- og Midt-Norge, og er vanlig ved kysten i sør om vinteren [1, 2, 3]. Et landsanslag fra 2015 setter hekkebestanden til 15 000–20 000 par [1, 4, 5]. Rødlista ser ingen indikasjoner på nedgang, men tellinger av overvintrende fugl, gjengitt av NINA, viser en nedgang på i snitt 0,8 prosent i året i de fire tiårene frem til 2020 [3, 5]. ## Hurtigfakta - Lengde: 42–50 cm [1, 2] - Vekt: 600–1 250 g [1, 2] - Egg: 8–12 egg [1, 2] - Rugetid: 28–32 dager [2] - Flygedyktig: 57–66 dager [1, 2] - Hekker fra: 2 år [2] - Hekkebestand: 15 000–20 000 par [1, 2, 3, 4, 5] - Eldste ringmerkede: 20 år og 11 mnd [12] - Jakttid: 10. sep–23. des [1, 23, 24] ## Kjennetegn: hvit flekk ved nebbrota og hvinende vinger I flukt er de mørke vingeundersidene mot den hvite kroppen et godt kjennetegn. Kvinanda flyr fort, med lynraske vingeslag [1]. Vingene hviner, og lyden har gitt arten navnet [1, 2]. På vannet er kvinanda en and med stort og kantete hode, kort nebb, hvitt vingespeil og oransje bein. Øynene er gule hos voksne fugler og brune hos ungfugler [2]. **Hannen.** I praktdrakt, under paringstiden, er hannen svart på oversiden og hvit på undersiden og halsen. Det grønnsvarte hodet har en hvit flekk ved nebbrota, og nebbet er gråsvart [2]. **Hunnen og ungfuglene.** Kroppen er grålig og hodet brunt, og hunnen har hvit krage om halsen. Hos ungfuglene mangler kragen. Om vinteren har hunnen et gult bånd på det gråsvarte nebbet [2]. **Eklipsedrakt.** Utenfor paringstiden ligner hannene hunnene, men har mer hvitt på vingene [2]. **Lyd.** Under kurtisen lager hannen en kort og nasal lyd i to stavelser, «kha-kirrr». Hunnen skarrer «krrra-krrra-krrra», litt som en ravn [2]. ### Kvinand eller toppand? Kvinanda kan minne om toppanda, men hodeprofilen er helt annerledes. Toppanda har en tydelig nakketopp, og den har kvinanda ikke. Kvinandhannen har hvit flekk ved nebbrota og hvitt bryst, mens toppandhannen har svart bryst og ingen flekk. I tillegg er nebbet kortere og mørkere. Hunnene kjenner du på det korte, mørke nebbet, den hvite halsringen og en tydeligere kontrast mellom kropp og hode [2]. Lappfiskanda kan ligne i kroppsbygning, men hannene skilles lett på fjærdrakten. Lappfiskandhunnen har en hvit flekk på strupen. Det har ikke kvinandhunnen [2]. Store norske leksikon nevner også bergand, der hannen som hos toppand har svart hals og bryst [1]. ### Hvor stor er en kvinand? Kvinanda er en mellomstor and, men tallene varierer litt etter hvem du spør. Artsdatabanken oppgir 42–50 centimeter og 600–1 250 gram [2]. Hunnen er betydelig mindre enn hannen, og i en norsk langtidsstudie ble hunnenes kroppsmasse oppgitt til omtrent 700 gram [1, 6]. > **Tallene spriker** > > Lengde: Store norske leksikon oppgir 40–48 centimeter, Artsdatabanken 42–50 centimeter. Vekt: bare Artsdatabanken oppgir et spenn, 600–1 250 gram. Ingen av de to sier om tallene gjelder hanner, hunner eller begge [1, 2]. ## Hvor i Norge finnes kvinanda? Som hekkefugl er kvinanda vanlig i Sørøst- og Midt-Norge, ved skogsvann og stilleflytende elver [2, 3]. På Vestlandet er den svært fåtallig. Lenger nord hekker den spredt, opp til Stabbursdalen og Pasvik i Finnmark [3]. Store norske leksikon beskriver en stort sett sammenhengende hekkeutbredelse helt til Øst-Finnmark, mens rødlista kaller hekkingen i nord spredt [1, 3]. Kvinanda kan hekke langt fra vann, ifølge Fuglevennen. Den velger likevel helst et hull nær ferskvann, siden ungene da slipper en farlig vandring på bakken etter klekking [7]. **Funn 2000–2025.** Fra 2000 til 2025 er det registrert 507 730 funn av kvinand med åpen lisens i GBIF. De ligger innenfor et fylke og har en posisjonsusikkerhet på høyst fem kilometer. Flest kommer fra Trøndelag (107 177), Agder (75 361) og Akershus (43 879), færrest fra Troms (1 761) og Møre og Romsdal (6 799), regnet med fylkesgrensene fra 2024. Tallene viser hvor folk ser og registrerer kvinand, ikke hvor mange fugler det er. Siden Artsobservasjoner kom i 2008, er det registrert langt flere funn: 3 075 i 2000 og 29 226 i 2025 [8]. **Trekk og vinter.** Kvinanda er delvis trekkfugl. En stor del av hekkebestanden drar om høsten til nordsjølandene eller Østersjøen, mens mange andre blir på kysten i Sør-Norge [1]. Rødlista nevner Danmark, Nederland, Storbritannia og Frankrike som overvintringsland [3]. Noen holder seg i elveoser og på innsjøer som ikke fryser, men de fleste ligger på grunt sjøvann om vinteren [1]. Funnene viser skillet. Av de daterte funnene i Vestland er nesten halvparten (49,8 prosent) fra uke 49–9, desember–februar, og bare 4,0 prosent fra uke 23–35, juni–august. I Agder og Rogaland er over 40 prosent fra vinteren. I Finnmark er det omvendt: 0,7 prosent fra vinteren og 56,9 prosent fra sommeren [8]. Artsdatabanken beskriver det samme for Vestlandet: kvinanda er vanlig der om vinteren, men hekker påfallende sparsomt [2]. **Fellingstall per fylke.** I jaktåret 2024–2025 ble det felt 1 060 kvinender i hele landet, med tall avrundet til tiere. Blant fylkene med publiserte tall hadde Østfold flest (300), foran Agder (170) og Vestfold (140). Østfold, Agder og Vestfold sto til sammen for 610 av de 1 060 fuglene. Oslo står med 0 etter avrunding, og for Møre og Romsdal og Troms har SSB ikke publisert tall [9, 10]. Tallene bygger på rapporter fra jegerne om felte fugler, så de sier noe om hvor det felles kvinand, ikke hvor mange fugler det er [10]. ## Kvinandåret: pardannelse, egg og unger **Tidlig ute.** Åpner isen seg bare i en smal råk, er kvinanda ofte allerede på vannet. Ifølge Store norske leksikon er den gjerne først av artene på plass [1]. En finsk studie av 37 små innsjøer fant at isen gikk i snitt 9,8 dager tidligere i 1991–2020, og at hekkende kvinand tok i bruk innsjøer med sen isløsning senere [11]. Over hele landet er det flest funn i uke 13–17, med topp i uke 15 i april. Nesten ett av fem daterte funn, 19,0 prosent, er gjort i disse fem ukene. I flere fylker kommer toppen i uke 14 i Oslo, Østfold og Telemark, i uke 18 i Trøndelag og Nordland, i uke 21 i Troms og først i uke 25 i Finnmark [8]. I et norsk studieområde i Hedmark og Oppland er kvinendene borte fra omtrent september til april [6]. **Parring.** Parene dannes i løpet av vinteren eller tidlig på våren [1, 2]. I spillet kaster hannen hodet bakover mot ryggen og strekker så halsen ut og holder hodet skrått opp. Det foregår gjerne i en gruppe av hanner og hunner på vannet [1]. **Egg og ruging.** Som regel legges eggene fra sent i april og gjennom mai, vanligvis 8–12 i kullet [1, 2]. Hunnen ruger i 28–32 dager, og hannen forlater henne når ruginga er i gang. Begge kjønn begynner som regel å hekke når de er to år [2]. **Ungene.** Fra klekking til flygedyktig alder går det 57–66 dager. Store norske leksikon oppgir omkring 60 dager. Før det må ungene ut av reirhullet, og det skjer etter 24–36 timer. Da finner de maten selv, mens hunnen fører dem til nærmeste vann [1, 2]. Veien dit er som regel kort, men kan av og til være flere hundre meter [1]. De to–tre første ukene holder hunnen ungene varme, både om natten og når været er dårlig, og rundt 50 dager gamle klarer de seg selv [2]. På vannet plukker de først insekter fra overflaten, og etter et par dager dykker de også [1]. Hannen er ikke med på å velge reirplass og tar seg ikke av ungene, og oppvekstvannet kan ligge langt fra reiret. Det har tidligere studier vist, skriver forskerne bak den norske kassestudien fra Hedmark og Oppland [6]. **Alder.** På EURING-listen over lengstlevende ringmerkede fugler (versjon 1. september 2023) er den eldste kvinanda oppført med 20 år og 11 måneder. Den ble merket i Sverige og skutt. Alderen regnes fra merkingen, så for fugler som var voksne da de ble merket, er den et minimum. Nest eldst var en finsk fugl på 16 år og 11 måneder [12]. ### Reirhull, kasser og egg i andres reir Kvinanda bygger ikke reir selv [7]. Den bruker hull som andre har laget, helst gamle reirhull etter svartspett, og tar gjerne i bruk store reirkasser. Store norske leksikon antar at flatehogst har virket negativt på bestanden, mens utsatte reirholker nok har kompensert for en del av det [1]. Fuglevennen oppgir disse målene for kassetypen som blant andre passer for kvinand, laksand og lappfiskand: innflygingshull på 11,5 centimeter, innvendig bunnmål på 25–30 centimeter, høyde på 60 centimeter og taklengde på 40 centimeter [13]. Endene sjekker mulige hekkeplasser alt høsten før, så kassa bør henge ute lenge før våren. Fuglevennen anbefaler litt flis i bunnen av kassa. Hunnen napper dun fra brystet og dekker eggene med det [7]. **Mår i kassene.** I en norsk langtidsstudie i Hedmark og Oppland (1972–2020) tok måren rundt ett av tre kvinandreir (sannsynlighet 0,34, 509 reir). Risikoen økte med hvor mange sesonger kassa hadde hengt oppe, og sank med avstanden fra skog. Den hang ikke sammen med hvor mange smågnagere det var. Trolig husker måren hvor hullene er, mener forskerne [6]. **Samme kasse igjen.** En hunn som har hekket vellykket, bruker gjerne samme kasse igjen. I et forsøk gjorde hun det uavhengig av om kassa var fylt med gammelt reirmateriale eller nye spon, og forfatteren mener rengjøring derfor ikke påvirker gjenbruket [14]. I en kassebestand i Maaninka i Finland, fulgt fra 1984 til 2021, ble hunnene dristigere med alderen, og sjenerte hunner ble sjeldnere i møte med en mulig fare ved reiret [15]. **Gir kassene flere kvinender?** I et forsøk i Sør-Finland økte antall hekkende par per innsjø etter at det kom opp kasser, men antall kull og flygedyktige unger økte ikke tydelig [16, 17]. Studien tyder på at mangel på hull begrenser antallet par, mens tetthetsavhengige forhold holder produksjonen av unger nede [16]. I Lillehammer-området har det hengt kasser siden 2005. En masteroppgave fra NMBU fant at det ble klekket kull i kassene og at ungene ble flygedyktige, men materialet var bare fire hunner med kull [18]. **Egg i andres reir.** Kvinandhunner legger egg i hverandres reir. Fuglevennen kaller det velkjent og forklarer at eggene da spres på flere hull, noe som lønner seg når måren tar mange kull. For mange hunner i samme hull kan derimot ende med at ingen ruger [19]. En finsk viltforsker publiserte i 1999 et eksperimentelt oppsett der slike reir var vanligere i hull som ikke var tatt av rovdyr ved forrige hekkeforsøk [20]. I Maaninka regnet forskerne kull på 13 egg eller flere som parasitterte, altså med egg fra flere hunner [15, 19]. ## Hva spiser kvinanda? Kvinanda dykker etter maten. Artsdatabanken nevner akvatiske insekter og skjell, og at fisk og litt planteføde av og til står på menyen [2]. Rødlista tar med amfibier [3]. Store norske leksikon beskriver kosten som for det meste virvelløse dyr på bunnen, blant dem børstemark, snegler og muslinger, og at kvinanda helst søker på forholdsvis grunt vann [1]. Som hekkested velger kvinanda helst skog, særlig barskog, med innsjøer eller rolige elver, og gjerne næringsfattige vann der det ikke er fisk [2]. En masteroppgave viser til andre studier som peker på at fisk konkurrerer med ungene om maten, noe som kan telle når hunnen velger oppvekstvann. I oppgavens eget materiale, med bare fire kull, fant forfatteren ingen slik sammenheng [18]. ## Hvor mange kvinender er det? Rundt 15 000–20 000 par hekker i Norge, ifølge et landsanslag fra 2015 [1, 4, 5]. Rødlista gjengir det samme anslaget som 30 000–40 000 individer, og regner den norske bestanden som 1–5 prosent av den europeiske [2, 3]. > **Tallene spriker** > > Et eldre anslag lød på 10 000–20 000 par for 1970–1990 og var uendret til 2002. NOF-rapporten fra 2015 brukte tettheter i svenske våtmarker til å skjerpe det [4]. **Rødlista og vintertellingene.** Rødlista 2021 vurderer kvinand som livskraftig (LC) fordi den ikke ser noen indikasjoner på bestandsnedgang. Den anslår dessuten at bestanden i dag er over 90 prosent av det høyeste nivået etter år 1900. Samtidig mangler den dekkende kvantitativ kunnskap om endringer i hekkebestanden [3]. NINA skrev i 2021 at det mangler overvåkingsdata fra hekkesesongen, men at overvintrende fugl er talt i flere områder [5]. Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E) registrerer likevel kvinand på noen av rutene hvert år. Andelen ruter med arten var 7,7 prosent både i 2009–2013 og i 2021–2025, men antallet talte ruter økte fra i snitt 220 til 392 i året, og andelen er vår egen enkle beregning, ikke NINAs bestandsindeks [21]. Vintertellingene viser i snitt 0,8 prosent nedgang i året fra 1980 til 2020 (41 tellingsår) og 4,8 prosent i året fra 2010 til 2020 (11 tellingsår). For 2015–2020 er anslaget 8,7 prosent i året, men det bygger på bare seks tellingsår og er det mest usikre av de tre [5]. Til sammenligning skriver rødlista at bestanden i Sverige (178 000 individer i 2012) viser indikasjoner på nedgang, mens den i Finland (340 000–440 000 individer i 2011) og i Europa samlet vurderes som stabil [3]. **Felte kvinender.** Fellingstallene fra SSB viser hvor mange jegerne rapporterer som felt, ikke hvor mange fugler det finnes. SSB oppgir flere brudd i tidsserien, så vi sammenligner bare år innenfor samme serie [10]. Fra 2001–2002 til 2022–2023 gikk tallet fra 4 202 til 1 310, med 2 810 i 2010–2011 på veien [22]. NINA skrev i 2021 at tallet var nær halvert på ti år, fra 2 810 til rundt 1 500, og at det gikk ned i alle fylker [5]. Fra 2023–2024 gjelder en ny SSB-tabell med tall avrundet til tiere: 1 040 i 2023–2024 og 1 060 i 2024–2025 [9]. Mellom 2022–2023 og 2023–2024 er det et seriebrudd, så fallet fra 1 310 til 1 040 kan ikke uten videre leses som en reell nedgang [9, 10, 22]. SSB har utsatt neste publisering på ubestemt tid, så 2024–2025 er siste publiserte jaktår [10]. ## Jakt, eggsanking og rødliste **Jakt.** Jakttiden for kvinand er 10. september til 23. desember i hele landet [1, 23, 24]. Jakttidsforskriften fra Miljødirektoratet gjelder til og med 31. mars 2028, og direktoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak [23]. Landbruksdirektoratet har siden 1. januar 2025 hatt det overordnede ansvaret for høstbart vilt [24, 25]. Ved utbrudd av fugleinfluensa kan det bli vurdert jaktforbud i utvalgte områder, skriver Mattilsynet [26]. **Egg.** Det er grunneieren eller brukeren som kan sanke egg av kvinand. Fristen er 20. mai, og 14. juni i Finnmark, Troms og Nordland [23]. Viltressursloven erstattet viltloven 1. juli 2026. Etter den har grunneieren enerett til å sanke fugleegg fra viltarter, med mindre annet følger av lov [27]. **Rødliste.** Kvinand er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingsperioden er 21 år, fordi generasjonslengden er 7 år [3]. NINAs statusrapport fra 2021 viser at arten også er livskraftig i Sverige og Finland og sårbar (VU) i Danmark [5]. ## Miljøgifter i kvinandegg To norske studier har fulgt kvinandegg fra Midt-Norge i 21 år, fra 1999 til 2019, for å måle hvor mye organoklorer og PFAS fuglene er utsatt for [28, 29]. Kvinanda veksler mellom hav og ferskvann, og forskerne mener den er følsom for klima, særlig for isforhold som kan påvirke maten. Flere gamle stoffer, blant dem DDT, gikk ned. Ellers beskriver studiene trendene litt ulikt. I den ene var DDE og persistente PCB stabile, mens HCB økte [28]. Den andre sammenlignet med kattugle i samme område. Der gikk HCB, DDE og persistente PCB ned i kattugleegg, men så ut til å øke i kvinandegg, og HCB-økningen var tydelig. PFAS lå 2–12 ganger høyere i kvinandegg enn i kattugleegg, mens organoklorene lå omtrent likt, og de fleste PFAS-stoffene var stabile hos kvinanda. Forskerne mener forskjellene trolig henger sammen med føde og klima, langtransport og lokale utslipp [29]. ## Møte med kvinand: avstand, fugleinfluensa og jakt Båter kan forstyrre. I en studie i Telemark nærmet forskerne seg ti arter vannfugl med motorbåt, på elver og innsjøer i november–desember og april–mai. Fuglene flyktet i snitt 145 meter fra båten, men avstanden varierte mye. Den var større på innsjøer enn på elver og økte med flokkstørrelsen. For kvinand og stokkand økte avstanden med startavstanden på elver, men ikke på innsjøer. Forskerne mener fuglene på innsjøer sannsynligvis har tid til å vurdere det som nærmer seg, og tar av på lang avstand [30]. [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/dyr/vilt/fugleinfluensa-i-norge) skriver (oppdatert 20. august 2026) at det vinteren 2025/2026 var svært mye høypatogen fugleinfluensa (H5N1) hos europeiske villfugler. Andefugler, særlig svaner, var spesielt utsatt, og våren og sommeren 2026 ble det påvist enkelttilfeller i flere fylker i Norge, de fleste hos andefugler. En smittet fugl kan ha problemer med å fly, virke slapp og være mindre redd for mennesker enn vanlig. Ikke alle smittede fugler viser tegn på sykdom [31]. > **Fant du en syk eller død fugl?** > > Kvinand hører til andefamilien, og Mattilsynet ber deg varsle om døde andefugler [1, 26]. Mattilsynet råder deg til å la syke fugler være i fred og ikke prøve å fange dem. Fangst gir stress og kan bidra til smittespredning [26]. Veterinærinstituttet skriver at du ikke bør berøre syke eller døde fugler uten beskyttelsesutstyr, og at du ved mistanke om fugleinfluensa bør holde kjæledyr unna og melde fra til Mattilsynet [31]. Fugler som dør av skader, for eksempel i trafikken eller mot et vindu, trenger du ikke melde fra om [26]. Mattilsynet skriver at smitte fra fugl til menneske skjer svært sjelden, og at den aldri er påvist i Norge [32]. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa) og [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/dyr/vilt/fugleinfluensa-i-norge) [1, 26, 31]. > **Er du jeger eller har du hatt fugl i hendene?** > > Er du jeger, anbefaler Mattilsynet at du verken håndterer eller spiser fugler som virker syke eller er døde av ukjent årsak. Mattilsynet anbefaler også at egg og kjøtt fra ville fugler gjennomstekes eller gjennomkokes helt, til 70 grader i kjernen [33]. FHI anbefaler håndvask med såpe og vann etter kontakt med fugl, fugleavføring eller utstyr som har vært i berøring med fugl, og at hunder og katter holdes borte fra syke og døde fugler [34]. Får du influensalignende symptomer innen 10–14 dager etter nær kontakt med en fugl, bør du kontakte lege og si fra om kontakten [26]. Les mer hos [Mattilsynets råd for jegere](https://mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/rad-om-handtering-av-fuglevilt) og [FHI](https://www.fhi.no/ss/influensa/fugleinfluensa/rad-for-a-forebygge-smitte-med-fugleinfluensa-til-mennesker/) [33, 34]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [36] - Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 1 060 fugler. Felte kvinand i småviltjakta, hele landet. [9] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 507 730 funn analysert. Nedlasting: [38] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 21,1 % (107 177 funn), Agder 14,8 % (75 361 funn), Akershus 8,6 % (43 879 funn), Innlandet 8,4 % (42 824 funn), Vestfold 7,8 % (39 548 funn) [38] ## Kilder - [1] Rolf Terje Kroglund (2026). kvinand. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Stokke, Bård Gunnar (2018). Kvinand Bucephala clangula (Linnaeus, 1758) (artshåndbok, beskrivelse). Norsk institutt for naturforskning (NINA) via Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Artsdatabanken (ekspertkomité for fugler) (2021). Vurdering av kvinand Bucephala clangula (Linnaeus, 1758). Norsk rødliste for arter 2021. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Shimmings, Paul; Øien, Ingar J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2-2015. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge / Fuglevennen (opphavsrettslig beskyttet). - [5] Pedersen, Hans Chr.; Follestad, Arne; Lorentsen, Svein-Håkon; Nilsen, Erlend B.; Stokke, Bård G. (2021). Statusoversikt for jaktbart småvilt: Bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år. NINA Rapport 1917. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA; «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA). - [6] Sonerud, Geir A.; Grønlien, Helge E.; Steen, Ronny (2023). Pine marten predation of common goldeneye nests: Effects of cavity age and habitat override any effect of microtine rodent abundance. Ecology and Evolution 13: e10643. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [7] Fuglevennen (BirdLife Norge). Fuglekasser: hvilke arter?. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge / Fuglevennen (opphavsrettslig beskyttet). - [8] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Bucephala clangula i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [9] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), 2023–2024 til 2024–2025 (kvinand). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [10] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt- og rådyrjakt (statistikkside, oppdatert 19. november 2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [11] Pöysä, Hannu (2022). Local variation in the timing and advancement of lake ice breakup and impacts on settling dynamics in a migratory waterbird. Science of The Total Environment 811: 151397. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [12] EURING (European Union for Bird Ringing) (2023). EURING list of longevity records for European birds (versjon 1. september 2023). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © EURING (opphavsrettslig beskyttet). - [13] Fuglevennen (BirdLife Norge). Fugler og fuglekasser: kassestørrelser. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge / Fuglevennen (opphavsrettslig beskyttet). - [14] Sonerud, Geir A. (2021). Nest box reuse in a migrating bird is independent of nest content. Ornis Fennica 98. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Vakili, Farshad S.; Pöysä, Hannu; Liehrmann, Océane; Runko, Pentti (2025). The older the bolder: common goldeneye antipredator behaviour based on long-term individual data. Animal Behaviour 220: 123046. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Pöysä, H.; Pöysä, S. (2002). Nest‐site limitation and density dependence of reproductive output in the common goldeneye Bucephala clangula: implications for the management of cavity‐nesting birds. Journal of Applied Ecology 39: 502-510. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [17] Conservation Evidence (University of Cambridge) (2020). Provide artificial nesting sites for wildfowl (Conservation Evidence, Bird Conservation synopsis). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-NC 4.0 (nettstedets tekst); bare en faktaopplysning om studieområdet er brukt. - [18] Huseby, Skule (2014). Habitatvalg og overlevelse for unger av kvinand (Bucephala clangula), kunstige hekkeplasser og mulige forvaltningstiltak. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Per fil (se license/legalNote i NVA). - [19] Solheim, Roar (2009). Spør en ornitolog: «Kvinand» (besvart 22. september 2009). Fuglevennen (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge / Fuglevennen (opphavsrettslig beskyttet). - [20] Poysa, H. (1999). Conspecific nest parasitism is associated with inequality in nest predation risk in the common goldeneye (Bucephala clangula). Behavioral Ecology 10: 533-540. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [21] NINA, BirdLife Norge og Miljødirektoratet (Norsk hekkefuglovervåking, TOV-E, via GBIF) (2025). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E): andel ruter med kvinand 2006–2025 (utdrag fra vår dataavledning). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [22] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F), avsluttet serie 1991–1992 til 2022–2023 (kvinand). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [23] Klima- og miljødepartementet / Miljødirektoratet (Lovdata) (2022). FOR-2022-01-21-128 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (sist endret FOR-2026-06-26-1380). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [24] Miljødirektoratet (2025). Kvinand – Jakttider (Jakttidsveileder). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [25] Miljødirektoratet (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt (Miljødirektoratet, 1. januar 2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [26] Mattilsynet (2026). Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler (Mattilsynet, endret 12. mai 2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [27] Klima- og miljødepartementet (Lovdata) (2025). LOV-2025-06-20-102 Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (sist endret LOV-2026-06-19-61). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [28] Bustnes, Jan Ove; Bårdsen, Bård-Jørgen; Herzke, Dorte; Bangjord, Georg; m.fl. (2022). The impact of climate sensitive factors on the exposure to organohalogenated contaminants in an aquatic bird exploiting both marine and freshwater habitats. Science of The Total Environment 850: 157667. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [29] Bustnes, Jan Ove; Bårdsen, Bård-Jørgen; Herzke, Dorte; Bangjord, Georg; m.fl. (2022). Ecosystem specific accumulation of organohalogenated compounds: A comparison between adjacent freshwater and terrestrial avian predators. Environmental Research 212: 113455. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [30] Mayer, Martin; Natusch, Daniel; Frank, Shane (2019). Water body type and group size affect the flight initiation distance of European waterbirds. PLOS ONE 14: e0219845. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [31] Veterinærinstituttet (2026). Fugleinfluensa hos villfugl i Norge (Veterinærinstituttet, oppdatert 20. august 2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [32] Mattilsynet (2026). Fugleinfluensa (Mattilsynet). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [33] Mattilsynet (2025). Råd om håndtering av fuglevilt og syke rovdyr (Mattilsynet, faglig gjennomgått 30. oktober 2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [34] Folkehelseinstituttet (FHI) (2025). Råd for å forebygge smitte av fugleinfluensa til mennesker (FHI, sist endret 5. september 2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [35] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [42] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Kvinand i Norge: utbredelse, bestand og reirkasser. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/kvinand