# Kveite (Hippoglossus hippoglossus) > Kveite i Norge: hvor stor den blir, hvor den lever, hvordan bestanden har det og hvilke regler som gjelder for fritidsfiske. - Nettside: https://natursans.no/arter/kveite - Andre navn: nordsamisk: bálddis · engelsk: Atlantic halibut · hellefisk · hellefisk (nynorsk) · helleflyndre · helleflyndre (nynorsk) · kveitebarn · kveitebarn (nynorsk) · storkveite · storkveite (nynorsk) · Halibut (engelsk) · halibut (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Ingen beinfisk i norske farvann blir større enn kveita, en flatfisk som finnes langs hele kysten [1, 2, 3]. Bestanden ble fisket ned i forrige århundre, men nord for 62°N har den tatt seg opp igjen og kan bære et betydelig fiskeri [1, 3, 4]. HI mener likevel at fangstene nå har nærmet seg et nivå som gir grunn til å begrense fisket [1, 3]. Sør for Stad er det forbudt å fiske kveite hele året, og kveite over to meter skal settes ut igjen [5, 6]. Rødlista fra 2021 regner kveita som livskraftig [7]. ## Hurtigfakta - Størrelse (hunn): Opptil 3 m og 300 kg [1, 13] - Levetid: Opptil 38 år dokumentert [1] - Gytetid: Desember–mars [1] - Minstemål: 84 cm [11, 12] - Skal slippes ut: Over 2 m [11, 34] - HI-råd nord for 62°N, 2026: 2 314 tonn [22, 23, 24, 25] ## Kjennetegn: begge øynene på høyre side og lys blindside Kveita er en flatfisk i flyndrefamilien [1]. Begge øynene sitter på høyre side av hodet, og fisken ligger med venstre side mot bunnen. Hode og hale er små. Larven er først en vanlig, symmetrisk fisk. Under metamorfosen flytter det venstre øyet seg til oversiden [1, 8]. Øyesiden vender opp og er vanligvis mørk brungrå til olivenfarget. Blindsiden vender ned og er lys [1]. Kveita heter også hellefisk, helleflyndre og kvitkveite [1]. ### Kveite eller blåkveite? Blindsiden skiller de to. Hos kveita er den lys, mens den hos blåkveita er pigmentert og bare litt lysere enn øyesiden [1, 9]. Blåkveita er den eneste av flyndrefiskene i norske farvann som har farge på blindsiden [10]. Den blir langt mindre enn kveita, opptil 120 centimeter og 20 kilo ifølge HI [9]. Blåkveita hører til i Arktis og går sjelden inn i vann som er varmere enn 4 °C. Den lever dypt, på 200–2000 meter [9, 10]. Reglene skiller også de to: minstemålet er 45 centimeter for blåkveite og 84 centimeter for kveite. For kveite kommer et vektkrav på 7,2 kilo i tillegg, men bare ved salg [6, 11, 12]. ## Hvor stor blir en kveite? Det kommer an på om du spør etter rekorden eller etter fisken du vanligvis møter. Hos hunnene oppgir HI over 3,5 meter og nesten 300 kilo, mot opptil 50 kilo for hannene [1]. Et mer jordnært bilde kommer fra NIFES, som kartla 392 kveiter fra hele kysten, tatt mellom september 2013 og mars 2016. Gjennomsnittet var 24 kilo, og den største veide 225 kilo. NIFES-forskeren bak kartleggingen sa i 2017 at kveite på 11–40 kilo er størrelsen som fiskes og selges mest [13]. Ifølge Store norske leksikon er en kveite på 14–15 år over to meter og kan passere 100 kilo [2]. > **Tallene spriker** > > HI har flere maksimaltall for hunnkveita på samme temaside. Bildeteksten sier over 3,5 meter og nærmere 300 kilo, faktaboksen tre meter og 300 kilo, og et tredje sted står det at kveiter på over 300 kilo og 3 meter er rapportert historisk, men i dag er svært sjeldne [1]. Store norske leksikon har et fjerde tall: kveiter på nærmere fire meter og mer enn 300 kilo er kjent [2]. ### Rekordene: 233,5 kilo på stang og en uoffisiell på 314,5 i garn Norgesrekorden på stang er 233,5 kilo. Marco Liebenow fikk kveita 4. juli 2013. Klikk.nos Villmarksliv-liste over offisielle sportsfiskerekorder, sist oppdatert 11. mai 2026, har Laksefjorden som sted [14]. NRK skrev i 2013 at han var på fisketur i Kjøllefjord i Finnmark. Lengden på fisken, 2,63 meter, kom fra fiskereiseselskapet Angelreisen, ifølge NRK [15]. Etter dagens regler skal kveite over to meter settes ut igjen [11]. Enda tyngre var en kveite på 314,5 kilo som en yrkesfisker fikk i garn utenfor Sørøya i oktober 2007. Nordlys skrev at rekorden ikke er offisiell [16]. NRK skrev også i 2013 at verdensrekorden på stang var en kveite på 245 kilo fra Senja i september 2011. Den står ikke på den norske listen [14, 15]. ## Hvor gammel blir kveita? Den eldste kveita som er aldersbestemt med en validert metode, var omtrent 38 år, og HI anslår at arten kan bli omtrent 50 år. I dagens bestand er kveiter over 35 år sjeldne. Hunnene blir betydelig eldre enn hannene. HI oppgir at hanner blir kjønnsmodne ved omtrent 71 centimeter og 7 år, og hunner ved omtrent 99 centimeter og 9 år [1]. Alderen leses av øresteinene, og en norsk studie fra 2013 foreslo en mer nøyaktig og rimeligere fremgangsmåte enn den tradisjonelle avlesingen [17]. For lite aldersdata begrenser hvilke modeller som kan brukes i bestandsvurderingen [3]. Kjønnet avgjøres av et X/Y-system. En studie fra 2022 fant at en DNA-bit på kromosom 13 fremmer tidlig, hannspesifikt uttrykk av genet gsdf, og at dette hannbestemmende elementet oppsto for mindre enn 4,5 millioner år siden [18]. > **Tallene spriker** > > HIs temaside har tre svar på hvor gammel kveita blir: opptil 60 år i bildeteksten, omtrent 38 år dokumentert og omtrent 50 anslått i faktaboksen, og sjelden over 35 år i dagens bestand i brødteksten [1]. Også for kjønnsmodning er svarene ulike: Store norske leksikon har 8–10 år, med hannen på cirka 1,2 meter og hunnen på cirka 1,6 meter, mot HIs 71 og 99 centimeter [1, 2]. ## Hvor i Norge finnes kveita? Kveita finnes langs hele norskekysten og går også ut på sokkelen mot Norskehavet, i deler av Barentshavet og i Nordsjøen. Fordi hovedtyngden holder til i fjordene og de kystnære områdene, regner HI den som én norsk bestand [3]. Arten finnes på begge sider av Nord-Atlanteren, i øst fra Øst-Grønland og Island via Svalbard til Biscaya [1]. Forvaltningen deler bestanden i to enheter, nord og sør for 62°N, ut fra fisket, antatt bestandsutvikling og tilgjengelige data [3]. Fiskeridirektoratet bruker Stad om denne breddegraden [5]. Det er uvisst hvor mye fisk som går mellom de to områdene [1]. De minste kveitene vokser opp på grunt vann, under 50 meter. Kveite over 60–70 centimeter finnes på alle dyp fra overflaten ned til 1000 meter [3]. En studie fra 2013 beskriver fire larver fra Skjerstadfjorden i Nord-Norge, som tyder på at grunt fjordvann kan være oppvekstområde [19]. ## Kveiteåret: gyting på dypt vann om vinteren **Gyting.** Gytetiden er desember til mars. Hunnene gyter i groper på 300–700 meters dyp, enten på bankene langs kysten eller inne i fjordene. Kunnskapen er begrenset, for det er lite data om hvordan kveita formerer seg. Store hunner kan gyte flere millioner egg. Eggene driver oppover i vannmassene, og ved 5–6 °C tar det omtrent 16–20 døgn før de er klekket [1]. I en fjord i Sør-Norge ble fire kveiter fulgt med satellittmerker. Alle ble i fjorden hele gytesesongen, noe som kan tyde på at de ikke gyter sammen med kveite fra andre områder [20]. **Larver.** Ved klekking er larvene 6,5–7 millimeter lange. Mens de går fra å leve fritt i vannmassene til å søke mot bunnen, forvandles de til flatfisk [1]. **Resten av året.** Gjennom året skifter kveita dyp. Vinteren tilbringer den på dypt vann i gyteområdene, og om sommeren er den på grunnere fødeområder. Likevel holder den seg i stor grad i samme område, men HI skriver at noen individer kan vandre langt. Kveita er lett å fange når den står samlet i gytegropene, og HI peker på at garn lagt på tvers av et gytefelt kan ramme gytebestanden i området uopprettelig [1]. Garnfiske på gytefeltene var trolig hovedårsaken til overfisket etter andre verdenskrig, og garnfiske i gytetiden ble etter hvert forbudt [3]. ## Hva spiser kveita? Kveita er en utpreget rovfisk. Den tar fisk som lever på bunnen og i frie vannmasser, blant annet sild og lodde, og i tillegg blekksprut [1]. Store norske leksikon nevner i tillegg brosme, sjøstjerner og andre bunnlevende dyr [2]. Kveita ligger øverst i næringskjeden og blir gammel. Ifølge HI kan store individer derfor ha samlet opp miljøgifter som kvikksølv og dioksiner [1]. ## Stedbunden, men ikke alltid: slik beveger kveita seg Kveite av alle størrelser holder seg stort sett i sitt eget område, viser merkeforsøk. Enkelte fisk som ble merket i nord, har likevel tatt turen sørover, og det er uklart om de gyter der. Det meste av dette materialet finnes i studentavhandlinger, eller det er ikke publisert [1]. HI skrev i 2019 at vandring, vekst og døgnrytme hos kveita er lite undersøkt [21]. På temasiden fra 2026 skriver HI at kveita fortsatt får mindre forskning enn mange andre kommersielt viktige arter. Kunnskapsgrunnlaget er likevel styrket de siste årene [1]. Turistfisket handler ofte om fangst og slipp av storkveite. Det rammer trolig en del av bestanden som er særlig viktig for gytebestandens produktivitet. HI viser til en studie fra 2017 når den skriver at overlevelsen er høy hvis fisken håndteres riktig. Hvor godt fisken faktisk blir håndtert, er uklart. Fortsetter fangst og slipp, anbefaler HI at riktig gjenutsetting settes som krav i reguleringen [3]. Får du en merket kveite, ber HI deg notere dato, fangstposisjon, dyp og redskap og sende inn merket. Les [HIs veiledning for merket kveite](https://www.hi.no/hi/temasider/hav-og-kyst/merkede-arter/merket-kveite/) [21]. ## Er kveita truet? Ikke ifølge rødlista. Kveite er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, utført av ekspertkomiteen for fisker og publisert 24. november 2021. Vurderingen bygger på norsk fangststatistikk over tre generasjoner, 45 år tilbake til 1975, og på toktdata. Fangsten rundt 1974–1977 var om lag 1 000 tonn, mot om lag 3 000 tonn i det vurderingen kaller «nåværende» fangst, uten årstall. Ifølge vurderingen utgjør kveita i norske områder over halvparten av den europeiske og 25–50 prosent av den globale populasjonsstørrelsen [7]. Vurderingen beskriver også en fredningstid sør for 62°N fra 20. desember til 31. mars. Den er utdatert, for sør for Stad er det nå forbudt å fiske kveite hele året [6, 7]. HIs bestandsvurdering gir et mer nyansert bilde. Nord for 62°N fiskes det litt hardere enn det som gir størst langsiktig utbytte, men fiskepresset er under den kritiske grensen. Bestanden ligger over både det kritiske nivået og tiltaksgrensen, men litt under nivået som gir størst langsiktig utbytte [22, 23]. HI har ikke absolutte verdier for disse nivåene og måler i stedet fiskepress og bestand som forholdstall mot dem [23]. Sør for 62°N er hverken biomassen eller fiskepresset tallfestet. HIs antakelse er lav biomasse og et fiskepress som ikke er bærekraftig [22]. Ifølge HI kan enkelte fjorder ha få gytemodne kveiter, og fiskerne kan få problemer med kveite som bifangst, særlig i reke- og breiflabbfiskeriene [1]. Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte 4. mai 2026 forskriften for fisket nord for 62°N og satte ingen totalkvote. HI gir rådet som tiltakene skal holde seg innenfor [22, 24, 25]. HIs første kvoteråd for kveite kom 27. september 2024 [1, 3]. > **Tallene spriker** > > Samme art kan havne i ulike kategorier, alt etter om rødlista gjelder Norge, Sverige, Europa eller hele verden. Artsdatabanken bruker kveite som eksempel: livskraftig (LC) i Norge, sterkt truet (EN) i Sverige, sårbar (VU) i Europa og nær truet (NT) globalt [26]. For den globale kategorien har Wikidata nær truet (NT) fra IUCNs Red List-utgave 2022.2, og GBIF viser også NT [27, 28]. Store norske leksikon har sterkt truet (EN) [2]. ## Fangst og råd: foreløpige tall viser 2025 over HIs råd HI anbefaler at totalfangsten nord for 62°N i 2026, med fritids- og turistfiske, ikke overstiger 2 314 tonn. Rådet for 2025 var 2 054 tonn. For området sør for 62°N er rådet nullfangst [22]. Rådet er satt forsiktig: det tilsvarer den nedre delen (15. persentil) av fangstene man kan vente når fiskepresset gir størst langsiktig utbytte. Grunnen er at vurderingen er usikker, blant annet fordi fritids- og turistfisket er lite kjent [23]. Totalfangsten i 2025 anslås foreløpig til 2 844 tonn. Det er 38,5 prosent over rådet for samme år [23]. Av dette var 379 tonn estimert fritids- og turistfiske. Landingene falt fra 3 897 tonn i 2024 til 2 541 tonn i 2025, og Fiskeridirektoratet mener at reguleringene fra 2025, særlig fartøykvotene, trolig er hovedårsaken [29]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Fangsten i 2024 er oppgitt både som 4 131 og 3 897 tonn. HIs 4 131 tonn er totalfangst, der anslåtte urapporterte fangster fra fritids- og turistfiske er regnet med [22, 23]. Fiskeridirektoratets 3 897 tonn er landinger [29]. På samme måte er 2025-tallene 2 844 og 2 541 tonn [23, 29]. I HIs serie fra 1914 var totalfangsten nord for 62°N størst i 1936, med 6 211 tonn, og minst i 1994, med 173 tonn [23]. Ifølge Store norske leksikon ble kveitegarn prøvd ut på dypt vann for første gang høsten 1936, ved Skrova i Lofoten. Fisket spredte seg langs kysten, og i 1938 så det ut til at mesteparten av den gamle gytebestanden var fisket bort [2]. Serien er satt sammen av flere kilder. Tall før 1977 bygger på landinger per fylke fra Møre og Romsdal til Finnmark. Fritidsfisket ble ikke registrert før 2005, og fra 2005 har totalfangsten med anslåtte urapporterte fangster. Tallene før og etter disse bruddene kan derfor ikke leses som én jevn utvikling [3, 23]. HIs bestandsvurdering fra 2024 plasserer kollapsen på 1970-tallet, mens temasiden viser til en bestandskollaps på 60-tallet [1, 3]. Økningen i fangstene i nord skyldes antakelig både større bestand og mer fiske. I 2024 var direktefiske etter kveite forbudt fra 1. januar til 1. april, så de omtrent 250 tonnene som ble landet nord for 62°N i den perioden, var alle bifangst [3]. Sør for 62°N var fangstene i 2018–2024 høyere enn før 2018, men fortsatt nokså lave historisk sett [23]. En studie fra 2025 konkluderer med at bestanden nord for 62°N har tatt seg opp fra utarming og igjen bærer et betydelig fiskeri, men at de siste landingene vekker bekymring for bærekraften. Ifølge studien er det norske fisket i dag det eneste gjenværende målrettede kommersielle kveitefisket i Nordøst-Atlanteren [4]. Nord for 62°N har norske fartøy ikke lov til å fiske eller lande kveite i 2026. Unntaket er fartøy under 15 meter som kan delta i direktefiske og bruker konvensjonelle redskaper: hvert av dem kan ta høyst 4 tonn. Fartøy uten slik adgang kan ha inntil 20 prosent bifangst i vekt, men ikke mer enn 2,5 tonn samlet, til og med 19. desember [24]. Turistfiskebedrifter må rapportere hvor mange kveiter gjestene tar, men lokale fritidsfiskere og turister som fisker på egen hånd, har ingen slik plikt. HI antar derfor at de rapporterte fritids- og turistfangstene utgjør 20 prosent av all kveite disse fiskerne beholder [1, 23]. ## Fritidsfiske etter kveite: 84 centimeter, to meter og to fredningstider Her er reglene slik de står i forskriftene og hos Fiskeridirektoratet, med kontrolldato under «Om artikkelen». **Størrelse.** Minstemålet er 84 centimeter. Kravet på 7,2 kilo gjelder bare kveite som skal omsettes, så fisker du til eget bruk, er lengden nok [11, 12]. Kveite over 2 meter, eller over 1,6 meter uten hode, skal slippes tilbake i sjøen. Påbudet gjelder alle fiskere i norske farvann, enten kveita er levedyktig, døende eller død. Fiskeridirektoratet begrunner det med høyt innhold av potensielt farlige fremmedstoffer i store kveiter [11]. **Fredning.** Forbudene gjelder alle redskaper. Sør for Stad (62°N) er det ikke lov å fiske kveite i det hele tatt. Nord for Stad er fisket forbudt fra 20. desember til 20. april [5, 6]. Det betyr at levedyktig kveite skal settes ut igjen, i nord i fredningstiden og i sør hele året [11]. I et avgrenset område på Sklinnabanken er det forbud hele året [6, 11]. **Redskap.** Med line kan du bruke høyst 100 kroker per person. Garn kan være opptil 210 meter til sammen, og fast redskap må rapporteres [11, 30]. Kommer det opp en fisk under minstemål, kan du løsne den varsomt fra redskapet etter å ha fuktet hendene i sjøen, og sette den tilbake [12]. **Hva som er endret.** I 2025 ble grensen for line satt ned fra 300 til 100 kroker [31]. Fredningstiden nord for 62°N ble utvidet fra 31. mars til 20. april, og det kom helårsforbud sør for 62°N [29]. Minstemålet på 84 centimeter har gjeldt siden 1. juni 2023, ifølge Fiskeridirektoratets høringsnotat, og HIs bestandsvurdering oppgir samme år [3, 29]. Fiskeridirektoratets side for fritidsfiskere sier at minstemålet ble økt i 2025 [11], men det som kom i 2025, var vektkravet på 7,2 kilo [29]. Flere sider har utdaterte regler: Store norske leksikon skriver 200 kilo som maksimumsmål, men forskriften bruker 2 meter, og Norges sjømatråd oppgir 80 centimeter som minstemål og fredning til 31. mars [2, 6, 8]. I mai 2025 innførte regjeringen foreløpig ikke en grense på én kveite per turist, og spørsmålet skulle vurderes videre [31]. Gjester som kan dokumentere at fisken er fanget i regi av en registrert turistfiskevirksomhet, kan føre ut av landet 15 kilo fisk inntil to ganger i 2026, og 10 kilo inntil to ganger i året fra 2027 (FOR-2006-06-01-570, sist endret 2. juli 2025). Kvoten gjelder fisk samlet, ikke kveite alene [32, 33]. ## Kveite over to meter: dette sier Mattilsynet > **Ikke spis kveite over to meter** > > Mattilsynet advarer mot å spise kveiter over to meter (omtrent 100 kilo), fordi de inneholder høye nivåer av uønskede stoffer. Slike kveiter må slippes ut i sjøen igjen. Er kveita tydelig skadd, må den avlives før den slippes ut. Mattilsynet viser til undersøkelser der miljøgiftene økte med fiskens størrelse. Kveiter under to meter ga stort sett gode resultater og er trygge å spise. Dioksin og PCB er fettløselige, og de fettrikeste delene nær finnene har det høyeste innholdet. Les mer: [Mattilsynet: ikke spis kveite over to meter](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ikke-spis-kveite-over-to-meter-100-kilo) [34]. Mattilsynets rapport om kveite fra oktober 2023 gir samme råd [35]. Bakgrunnen er en NIFES-kartlegging av 392 kveiter. Av dem lå 85 prosent under grenseverdiene for metaller og organiske miljøgifter i alle deler av fileten. Grensen for organiske miljøgifter ble overskredet i den magre filetdelen hos under 1 prosent av fiskene under 40 kilo, men hos 60 prosent av dem over 120 kilo. Kvikksølv lå over grensen hos 2 prosent. Det gjaldt ingen fisk under 39 kilo, men rundt en femtedel av kveitene på 60–225 kilo. Etter kartleggingen ba Mattilsynet Fiskeridirektoratet om å forby fangst av kveite over to meter og av kveite fra havområdet vest for Sklinnadjupet [13]. HI skrev i 2017 at nivåene lå høyest i havområdet vest for Sklinnadjupet, og at kveite under 100 kilo er trygg å spise hvis fisk fra dette området ikke regnes med [13]. Mattilsynet regner to meter som omtrent 100 kilo, HIs temaside som omtrent 110 kilo [1, 34]. ## Oppdrettskveite: 2 456 tonn solgt i 2025 Salget av slaktet oppdrettskveite var 2 456 tonn i 2025, mot 1 638 tonn i 2024. Per 31. desember 2025 fantes det 94 tillatelser til oppdrett av kveite, mot 83 ett år tidligere [36, 37, 38]. Ifølge Store norske leksikon har kveita vært vanskeligere å oppdrette enn laksefisk i alle ledd av produksjonen [2]. Oppdrettet kveite når 6–7 kilo etter 3–4 år, oppgir Norges sjømatråd [8]. En studie fra 2026 sammenlignet 96 genetiske markører hos oppdrettet og vill kveite. Alle oppdrettsprøvene skilte seg fra villfisken og fra hverandre, mens villprøver fra hele Nord-Atlanteren ikke skilte seg fra hverandre. Den effektive bestandsstørrelsen var bare 5,9–15,7 i oppdrettsstammene. I villprøvene lot punktanslaget seg ikke beregne, for det ble uendelig. Forfatterne mener at rømt oppdrettskveite kan true den genetiske integriteten til villbestandene hvis den gyter med villfisk i stort antall [39]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [41] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 1 319 funn analysert. Nedlasting: [42] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Finnmark 35,5 % (468 funn), Nordland 31,8 % (419 funn), Troms 18,9 % (249 funn), Møre og Romsdal 5,5 % (73 funn), Trøndelag 4,2 % (55 funn) [42] ## Kilder - [1] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Kveite (Atlantisk kveite, temaside). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [2] Per Pethon, Leif Asbjørn Vøllestad (2026). kveite. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [3] Zimmermann Fabian, Berg Erik, Larsen Torfinn Erling, Vihtakari Mikko (2024). Bestandsvurdering av kveite (Hippoglossus hippoglossus) i Norsk økonomisk sone (ICES-områder 1-4) i 2024. Rapport fra havforskningen 2024-39. Havforskningsinstituttet (HI). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [4] Lindgård Edvin L, Berg Erik, Zimmermann Fabian, Aschan Michaela (2025). Recent recovery and future prospects of the northeast Atlantic halibut stock. ICES Journal of Marine Science 82: fsaf166. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [5] Fiskeridirektoratet. Freda og delvis freda artar (fritidsfiske). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [6] Lovdata (2026). Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [7] Artsdatabanken (2021). Hippoglossus hippoglossus - Rødlista 2021. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [8] Norges sjømatråd. Fakta om kveite (godfisk.no). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [9] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Blåkveite. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [10] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). blåkveite. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [11] Fiskeridirektoratet. Kveite for fritidsfiskarar. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [12] Fiskeridirektoratet. Minstemål i fritidsfiske. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [13] Nilsen Bente (2017). Svært høye nivåer av uønskede stoffer i kveite over 100 kilo, men lave nivåer i mindre kveiter. Havforskningsinstituttet (HI). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [14] Klikk.no (Villmarksliv) (2026). Sportsfiskerekordene i saltvann. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [15] NRK (2013). Fanget kveite på 233 kilo med stang. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [16] Nordlys (2007). Tok kveite på 314,5 kilo. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [17] Karlson Stine, Michalsen Kathrine, Folkvord Arild (2013). Age determination of Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus L.) along the coast of Norway: status and improvements. ICES Journal of Marine Science 70: 50-55. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [18] Edvardsen Rolf Brudvik, Wallerman Ola, Furmanek Tomasz, Kleppe Lene, m.fl. (2022). Heterochiasmy and the establishment of gsdf as a novel sex determining gene in Atlantic halibut. PLOS Genetics 18: e1010011. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] van der Meeren Terje, Dahle Geir, Paulsen Ole I. (2013). A rare observation of Atlantic halibut larvae (Hippoglossus hippoglossus) in Skjerstadfjorden, North Norway. Marine Biodiversity Records 6: e75. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC SA (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [20] Seitz Andrew C., Michalsen Kathrine, Nielsen Jennifer L., Evans Mark D. (2014). Evidence of fjord spawning by southern Norwegian Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus). ICES Journal of Marine Science 71: 1142-1147. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [21] Havforskningsinstituttet (HI) (2019). Merket kveite (HI). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [22] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Kvoteråd 2026: Kveite i norsk sone. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [23] Vihtakari Mikko, Zimmermann Fabian, Berg Erik (2026). Kveite (Hippoglossus hippoglossus) i norsk økonomisk sone (ICES-områder 1-4). Rapport fra havforskningen 2026-8. Havforskningsinstituttet (HI). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [24] Lovdata (2026). Forskrift om regulering av fisket etter kveite nord for 62° N i 2026. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Regjeringen (2026). Regjeringen viderefører kveitereguleringene i 2026. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [26] Artsdatabanken. Rødlista i et internasjonalt perspektiv. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] Wikidata (2026). Wikidata: Hippoglossus hippoglossus (Q1143520), IUCN-kategori (P141) med referanse. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 (Wikidata). - [28] GBIF (Global Biodiversity Information Facility) (2026). GBIF Backbone Taxonomy: Hippoglossus hippoglossus (nøkkel 2409218), IUCN-kategori. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 (GBIF-backbone, taksonomisk metadata). - [29] Fiskeridirektoratet (2026). Høringsnotat: Regulering av fisket etter kveite i 2026. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [30] Lovdata (2025). Forskrift om begrensninger i fisket etter torsk, rognkjeks, makrell, kveite og kongekrabbe med fartøy som ikke er innført i register over merkepliktige norske fiskefartøy (merkeregisteret) eller fra l... (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [31] Regjeringen (2025). Følger opp høring om reguleringer i fisket etter kveite og breiflabb. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [32] Lovdata (2026). Forskrift om utførselsregulering av fisk og fiskevarer fra sportsfiske (FOR-2006-06-01-570, sist endret FOR-2025-07-02-1401). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [33] Fiskeridirektoratet. Utførselskvote og fiskesmugling. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [34] Mattilsynet (2023). Ikke spis kveite over to meter (100 kilo) (Mattilsynet, nynorsk). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [35] Mattilsynet (2023). Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2016: atlantisk kveite. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [36] Fiskeridirektoratet (2026). Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2025. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [37] Fiskeridirektoratet. Statistiske publikasjoner innen akvakultur. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [38] Fiskeridirektoratet (2025). Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2024. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [39] Tronsgaard Solveig, Quintela María, Vihtakari Mikko, Dahle Geir, m.fl. (2026). Genetic divergence of farmed Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus) and potential for impact on wild populations. BMC Research Notes 19: 227. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [40] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [45] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [46] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Kveite i Norge: størrelse, bestand og fiskeregler. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/kveite