# Krykkje (Rissa tridactyla) > Krykkja er den vanligste måka i norske fuglefjell, men sterkt truet på fastlandet. Se hvor den hekker, hva den spiser og hva forskerne vet om nedgangen. - Nettside: https://natursans.no/arter/krykkje - Familie: [Måker](https://natursans.no/grupper/maker.md) (*Laridae*) - Andre navn: nordsamisk: skierru · engelsk: black-legged kittiwake · Kittiwake (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Krykkja er den vanligste måkearten i de norske fuglefjellene [1, 2]. Du kjenner den på svarte bein og svarte vingespisser helt uten hvitt [1, 3]. Den hekker langs kysten fra Rogaland til Finnmark og på Svalbard [4, 5, 6]. På fastlandet er den sterkt truet (EN), og rødlistens eksperter anslår at bestanden gikk tilbake med 50–80 prosent fra 1989 til 2019 [4, 5]. Krykkja har også flyttet inn i byer langs kysten. Der er ikke alle glade for den, for fuglene fører med seg møkk og spetakkel [7, 8]. ## Hurtigfakta - Lengde: 38–44 cm [1, 6] - Vekt: 320–500 g [1, 3, 6] - Egg: 1–3 egg [1, 3, 6] - Rugetid: 26–28 døgn [1, 3, 6] - Tid i reiret: 30–45 dager [1, 3, 6] - Høyeste kjente alder: Opptil 29 år [6] - Hekkende par på fastlandet: 87 000 par [3, 12] ## Kjennetegn: svarte bein og svart vingespiss Krykkja er en liten, hvit måke. Oversiden er blygrå og vingespissene er svarte. Nebbet er grønngult og beina er svarte. Hann og hunn ligner hverandre, men hannen er ofte litt større [1]. Stemmen er et mjauende «kitti-wake», og den har gitt arten det engelske navnet [6]. Baktåen er nesten helt borte, og det ligger bak det svenske navnet «tretåig mås» [3]. **Vinterdrakt.** Om vinteren er nakken og bakhodet mørk grå, og det sitter en mørk flekk ved øret. Hele fjærdrakten skiftes etter hekkingen: vingefjærene er ferdige i november, og i mars–april skifter fuglen til sommerdrakt [1]. **Ungfugler.** Hos de unge går et mørkt bånd tvers over nakken, og det sitter en flekk bak øyet [1, 6]. I flukt ser du et svart skråbånd fra vingeroten og ut mot spissen [1]. ### Krykkje eller fiskemåke? Krykkja og fiskemåka har omtrent samme størrelse og utseende, med grå overside og hvit underside. Forskjellen sitter i beina og vingespissene. Krykkja har svarte bein og vingespisser helt uten hvite tupper [3]. Fiskemåka har lyst kjøttfargede eller gule bein, og vingespissene er svarte med hvite flekker [9]. Artsdatabanken gir begge arter samme mål, ca. 44 centimeter og ca. 400 gram [1, 9]. Gråmåka er mye større, ca. 63 centimeter, og voksne fugler har gul iris og rosa bein [10]. Unge gråmåker er spraglet gråbrune, mens ungfuglene hos krykkja er merket med svart: en flekk bak øyet og bånd over vingene og i nakken [3, 10]. ### Hvor stor er en krykkje? Omtrent som en fiskemåke: 38–44 centimeter lang og 320–500 gram tung [1, 3, 6, 9]. > **Tallene spriker** > > Artsdatabanken oppgir ett tall, ca. 44 centimeter og ca. 400 gram [1]. Store norske leksikon oppgir normalvekten, 320–500 gram [3]. Norsk Polarinstitutt har to sett tall: teksten gir omtrent 41 centimeter og 330–450 gram for voksne fugler, faktaboksen 38–41 centimeter og 330–500 gram [6]. ## Hvor i Norge hekker krykkja? Krykkja hekker i kolonier langs kysten, helt fra Rogaland til Finnmark. Det vanligste er fuglefjell, men mange steder hekker den også på bygninger og broer [4]. På Svalbard er den en vanlig hekkefugl over hele øygruppen, og omkring 215 kolonier er kjent [5, 6]. I SEAPOPs oversikt fra 2013 lå 76 av de 205 hekkeplassene på fastlandet med anslått bestand i Finnmark, 35 i Nordland og 32 i Troms. Lenger sør er det færre: 24 i Møre og Romsdal, 16 i Vestland, 15 i Trøndelag og 6 i Rogaland. Oversikten har også én hekkeplass i Østfold, utenfor kyststrekningen Rogaland–Finnmark, som sist ble talt i 1978 [11]. SEAPOP regner med 87 000 hekkende par på fastlandet: 6 000 i Nordsjøen og Skagerrak, 44 000 i Norskehavet og 37 000 i Barentshavet. På Svalbard er det 245 000 par, 135 000 av dem på Bjørnøya. Norges andel av den europeiske hekkebestanden er omtrent 14 prosent [12]. SEAPOPs tabell er ikke datert, men fastlandstallet er det samme som i SNLs anslag fra 2015 [3, 12]. Tallene gjelder hekkende par, ikke ungfugler eller voksne som lar være å hekke [12]. Kartet under viser funn i store ruter og aldri kolonier med navn, fordi krykkja er sterkt truet. ## Krykkjeåret: ankomst, egg og unger **Tilbake.** Krykkjene kan være tilbake på hekkeplassene allerede i februar [3]. På Svalbard kommer de første i februar og de fleste i mars–april, og i september har de forlatt øygruppen [6]. I en by i Nord-Norge kommer de første bykrykkjene midt i februar, og de drar midt i september [8, 13]. Krykkjer er svært trofaste mot reirplassen, og bykrykkjene i denne byen vender tilbake til nøyaktig samme hekkeplass som året før [8]. **Kolonien.** Koloniene varierer fra noen titalls fugler til titusenvis, og krykkja kan hekke flere kilometer fra kysten. Reiret sitter på smale hyller og små avsatser i bratte bergvegger, men også på kunstige avsatser som vindusbrett [6]. **Egg og unger.** Kullet er oftest to egg, men kan være ett eller tre [1, 3, 6]. Når reiret har to egg, klekkes det ene ofte en dag eller to før det andre. Den eldste ungen vokser raskest, og ofte er det bare den som overlever til den flyr [6]. Eggene legges normalt i mai, på Svalbard i første halvdel av juni, og begge foreldrene ruger i 26–28 døgn. Ungene blir i reiret i fem til seks uker ifølge Norsk Polarinstitutt, 40–45 dager ifølge Store norske leksikon og ca. 30 dager i Artsdatabankens beskrivelse [1, 3, 6]. Artsdatabanken setter første hekking til tre eller fire år, av og til fem, og Norsk Polarinstitutt kjønnsmodning til fire til fem år [1, 6]. Den eldste kjente krykkja i Norge ble 29 år. Etter hekkingen sprer ungfuglene seg, og de kommer som regel ikke tilbake til fødeområdet før tredje sommer [6]. ### Vinteren på åpent hav Utenfor hekketida er de fleste krykkjene ute på åpent hav. En del blir i norske farvann, og i Sør-Norge dukker de særlig opp langs kysten etter storm. Ringmerkede norske krykkjer er funnet igjen på kyster i hele Nord-Atlanteren [3]. Ifølge Artsdatabanken drar mange over Atlanteren til Grønland og Newfoundland. Andre følger kysten av Vest-Europa sørover, noen helt til Middelhavet [1]. I en studie av voksne krykkjer fra 19 kolonier rundt Atlanterhavet, der lysloggere ble satt på fuglene i 2008 og 2009, overvintret de fleste i det vestlige Atlanterhavet, mellom Newfoundland og den midtatlantiske rygg, også i dype havområder langt fra land. Studien anslo at 80 prosent av de 4,5 millioner voksne krykkjene i Atlanterhavet overvintret vest for ryggen. Bare fugler fra Irland og Vest-Storbritannia holdt seg mest på den europeiske siden [14]. Krykkjene fra bykolonien i Nord-Norge trakk om høsten rett til Newfoundland uten å gjøre opphold i nordlige Barentshavet, og det gjør også noen andre nordlige fastlandsbestander [13]. ## Hva spiser krykkja? Krykkja henter maten i havet, mest fisk og dyreplankton, og regnes som den mest pelagiske av måkene. Sild og lodde er viktige fiskearter [3]. Den tar også virvelløse dyr og småfisk på opptil 15–20 centimeter, og spiser avfall bak fiskebåter. På Svalbard er lodde, polartorsk, amfipoder og krill vanlige byttedyr, men sammensetningen varierer mellom områder og årstider [6]. NINAs hypotese er at et varmere hav har endret tilgangen på byttedyr. Krykkja finner mat bare i overflaten og må i så fall fly lenger ut for å fø ungene. De fleste GPS-merkede krykkjer fra en bykoloni i Nord-Norge dro til nærliggende fjorder for å finne mat. Én fugl dro helt ut til kanten av sokkelen, på en tur som var 410 kilometer lang og tok 31 timer [8]. ## Hvor mange krykkjer er det? Anslag fra ulike tiår Det nyeste anslaget for fastlandet er 87 000 hekkende par fra 2015, ifølge Store norske leksikon. For 1970–1990 oppgir leksikonet 500 000–700 000 par [3]. Det eldre anslaget dekker tjue år, og koloniene kartlegges i prinsippet bare hvert tiende år, så vi regner ikke ut en nedgang mellom de to tallene [3, 12]. Rødlistens ekspertkomité vurderer nedgangen over de siste tre generasjonene, 30 år, til 50–80 prosent, med 71 prosent som estimert verdi [4]. NINAs statusrapport fra 2015 fant nedgang i alle regioner unntatt på Bjørnøya [15]. I vurderingen fra 2021 er krykkja tilnærmet forsvunnet som hekkefugl på flere hekkeplasser i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland. Tall fra overvåkingen viser at bestanden gikk ned omtrent 53 prosent i koloniene langs Norskehavet fra 1989 til 2013, og omtrent 75 prosent langs Barentshavet (Troms og Finnmark). Mye tyder på at nedgangen fortsatte i 2014–2019 [4]. Overvåkingen i nøkkelkoloniene har fortsatt. I SEAPOPs rapport for 2025 gikk pelagiske overflatebeitere, gruppen krykkja hører til, ned med i snitt 7 prosent i året i Barentshavet fra 2015 til 2025, og med 16 prosent fra 2024 til 2025. I Norskehavet økte gruppen med 2 prosent i året i tiårsperioden, men gikk ned med 10 prosent det siste året. Tallene gjelder hele artsgruppen, ikke krykkja alene [16]. **Svalbard.** Nedgangen ser ut til å ha vært mindre her, men kildene beskriver den ulikt. Fra 1986 til 2019 legger rødlisten til grunn 15–30 prosent nedgang for hele øygruppen. Ved årlig overvåking siden 1989 gikk bestanden i de overvåkede koloniene på Spitsbergen svakt tilbake, 0,8–2,2 prosent i året, mens Bjørnøya var stabil [5]. MOSJ og Norsk Polarinstitutt beskriver derimot nedgang også på Bjørnøya fram mot midten av 2000-tallet [5, 6, 17]. Fra midten av 2000-tallet har de fleste koloniene økt eller stabilisert seg, men trenden er blitt mer negativ fra omkring 2021, trolig delvis på grunn av fugleinfluensa, skriver MOSJ i en oppdatering fra mai 2026 [17]. **Siste sesonger.** I 2025 hadde krykkjene moderat eller dårlig hekkesuksess i de fleste overvåkede koloniene, og i én koloni hekket de ikke for tredje år på rad. Voksenoverlevelsen var klart under normalen i to bestander i 2023–2024, 71 og 70 prosent, mot langtidssnitt på 84 prosent (1990–2023) og 82 (2018–2023) [16]. > **Tallene spriker** > > Kildene teller ikke i samme enhet. Store norske leksikon og SEAPOP oppgir hekkende par, for fastlandet 87 000 (SNL: anslag fra 2015) [3, 12]. Rødlisten oppgir individer: ca. 174 000 på fastlandet i 2014 og ca. 490 000 reproduserende individer på Svalbard [4, 5]. Vi har ikke regnet om mellom par og individer. For Svalbard varierer anslagene mellom 245 000 og 270 000 par, og ingen av sidene oppgir hvilket år de gjelder [6, 12, 17]. ### Hva ligger bak nedgangen? SEAPOP skrev i 2020 at nedgangen i Norge er sammensatt og ikke fullt ut forstått. Matmangel både om vinteren og i hekketida er trolig en viktig faktor, mente de, forsterket av predasjon fra havørn, kråkefugler og store måker når tettheten går ned og koloniene blir færre [2]. NINAs synteserapport fra 2015 fant ingen enkle sammenhenger mellom tilstanden i havet og endringene i koloniene [18]. Rødlisten nevner som påvirkninger fiskerier som reduserer næringstilgangen, klimaendringer og predasjon, og i tillegg oljesøl og ulovlig forstyrrelse nær folk [4]. **Mat før hekkingen.** I en studie ble voksenoverlevelsen hos krykkjer ved en koloni i det sørlige Barentshavet fulgt i 22 år. Forskerne pekte ut to byttedyr som kan ha betydning: vingesnegler ved Newfoundlandbankene og i Labradorhavet om vinteren, og lodde i Barentshavet før hekking. Sammen forklarte de 52 prosent av variasjonen i overlevelse fra år til år [19]. **Varmere hav.** Havtemperaturen går igjen i forskningen. Data fra 556 kolonier i hele utbredelsesområdet viste at en brå oppvarming av havoverflaten på 1990-tallet falt sammen med en bratt nedgang, mens moderat oppvarming ikke så ut til å påvirke bestandene [20]. I fem norske kolonier mellom 62 og 71 °N forklarte havtemperaturen 6–37 prosent av variasjonen i årlig bestandsvekst, i snitt 18, og jo varmere hav, desto sterkere nedgang. Koloniene utviklet seg ikke i takt. En modell fra 2014 ga disse fem koloniene en median tid til utdøing på 52–181 år uten havtemperatur i modellen, og 10–48 år i et scenario der oppvarmingen fortsatte [21]. **Havørn.** I en studie fra Nord-Norge falt både hekkesuksess og bestand med økende antall havørn i en koloni med ørnepredasjon, og bestanden falt sterkest når matforholdene var dårlige. I nabokolonien uten ørn var det ingen slik sammenheng. Studien fulgte en bestand på 25 000 par over 42 år, til kolonien var utryddet. Modellen viser at forholdene uansett var for dårlige til å holde kolonien oppe, men at ørnene fremskyndet utryddelsen med mange år [22]. **Mat eller rovfugler?** Minst seks av 63 undersøkte oljerigger på norsk sokkel er meldt å ha hekkende krykkjer, og fire av dem hadde til sammen 1 164 par i 2019 [23]. Krykkjer på oljerigger 60–170 kilometer fra land fikk i snitt flere unger enn de fleste koloniene på menneskeskapte strukturer langs kysten, og mye flere enn i naturlige hekkehabitater [2, 23]. Forskerne mener det tyder på at predasjon kan være en viktig grunn til hvor mange unger krykkjene får i studieområdet. De kan ikke utelukke at maten også betyr noe, fordi de ikke vet hvor fuglene fant den [2]. Ved siden av varmere hav har NINA tre hypoteser til for hekkesvikten ved kysten: mer ferskvannsavrenning kan påvirke mattilgangen i fjordene, rovfugler kan ta flere egg og unger, og stormer og ekstremvær kommer på toppen [8]. ### Er krykkja fredet? Krykkje har ingen jakttid på fastlandet: arten står ikke i forskriften om jakt- og fangsttider for 2022–2028, sist endret 1. juli 2026 [24]. Viltressursloven, i kraft fra 1. juli 2026, åpner bare for jakt og fangst der lov eller forskrift sier det [25]. Før 2007 var jakt på krykkje tillatt. Da nye jaktforskrifter kom, ble arten fredet, med bestandsnedgangen som bakgrunn, ifølge Store norske leksikon [3]. Naturmangfoldloven krever dessuten at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og reirene deres unngås, og at unødig jaging unngås [26]. Viltressursloven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen [25]. På Svalbard er all fauna med egg, reir og bo fredet. Jakt er bare tillatt på artene forskriften lister opp, og krykkje er ikke blant dem [27]. Rødlistestatus er forskjellig etter område. På fastlandet er krykkja sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter 2021, etter kriterium A2 [4]. På Svalbard er den nær truet (NT) etter samme kriterium [5]. På den europeiske og den globale rødlisten er den sårbar (VU) [4]. Neste rødliste kommer i 2027 [4, 28]. ## Krykkja i byen Krykkjer har hekket i byer noen steder i flere tiår, men nå kommer de til nye byer langs kysten. Én bykoloni i Nord-Norge har vært fulgt siden 2017. Der økte antallet hekkende par fra 13 til over 380 i 2022 [13]. Forfatterne av en studie fra 2026 tolker høyere hekkesuksess i byer som et tegn på at menneskers nærvær hjelper krykkjene å unngå andre stressfaktorer, som rovfugler [29]. Ikke alle er glade for de nye naboene. Ifølge NINA fører krykkjene med seg møkk og spetakkel. I byen der kolonien følges, hadde konfliktnivået økt betraktelig. NINA-forsker Tone Kristin Reiertsen sa i 2023 at krykkjene også sliter på folk og koster penger [8]. Søppel er ikke grunnen til at krykkja kommer til byene, mener Reiertsen. Den finner maten i havet og lever av fisk [8]. **Avvisende tiltak.** Huseiere har satt opp avvisende tiltak, men de har ikke redusert bestanden. Fuglene har i stedet flyttet seg rundt i byen, og tiltak uten strategi får dem bare til å flytte til naboen, sier Reiertsen [8, 13]. Miljødirektoratet skriver at du kan prøve å hindre at krykkjene etablerer seg i perioden fra november til februar, mens de er borte. Det virker bare hvis det er satt av et egnet hekkested i nærheten. Der fuglene har hekket på bygget før, kan netting (maskevidde høyst 3 centimeter, ned til 2 meter over bakken), tråder på sitteplasser og skråbord på utstikk virke. Når krykkjene har kommet tilbake, men ennå ikke bygger, kan du prøve å stoppe reirbyggingen. Når reiret er under bygging, må fuglene få ro. I hekketida er det forbudt å skade fuglene og reirene unødig, og å jage eller forstyrre dem unødig. Er krykkjene fortsatt en allmenn risiko for helse og sikkerhet når alle tiltak er prøvd, eller skader de offentlige interesser i vesentlig grad, skal Miljødirektoratet kontaktes for en vurdering. Kommunen har plikt til å ta vare på krykkja i planarbeidet og kan søke statsforvalteren om tilskudd til vilttiltak, for eksempel krykkjehotell [7]. **Krykkjehoteller.** Ved ett krykkjehotell i byen hekket 62 par i første sesong, 2022, med 0,48 unger per reir. Et annet hotell i samme by fikk ingen beboere [8]. I en havn i Nord-Norge flyttet to tredeler av de fargemerkede fuglene som ble fordrevet fra en bygning, inn på et hotell. Gamle reir var avgjørende: 72 prosent av plattformene med gamle reir ble tatt i bruk, og ingen av de tomme. Likevel ble det lagt egg i bare 10 prosent og klekket i 1 prosent av de brukte reirene, og det var ingen vellykket hekking første året. Forfatterne understreker at bruk av hotellet ikke i seg selv viser at det gagner arten [29]. ## Fugleinfluensa: massedød i 2023 Sommeren 2023 rammet høypatogen fugleinfluensa krykkjene hardt. Viruset, H5N1 av genotype BB, regnes som godt tilpasset måkefugl. Det ble første gang påvist i Norge hos gråmåker i Vestland i april. I mai ble det meldt om uvanlig mange døde krykkjer i en kommune i Nord-Norge, og i juni ble viruset påvist hos krykkjer i flere kommuner i Nordland, Troms og Finnmark [30]. I midten av juli kom meldinger om svært høy dødelighet i en koloni i Finnmark [30, 31]. Hvor mange krykkjer som døde, er usikkert. Per 28. august 2023 var over 24 000 døde fugler samlet inn i kommuner i Troms og Finnmark, ifølge Statsforvalteren. Veterinærinstituttet omtaler dem som krykkjer, men tallet er ikke fordelt på art, og mørketallene er trolig store. Instituttet skriver at utbruddet ga en allerede truet art et stort tilbakeslag [30]. En studie rapporterte mer enn 15 000 døde fugler i én koloni og anslo at bestanden der ble redusert med minst 50 prosent. Syke fugler hadde nevrologiske tegn [32]. ## Hvor og når kan du se krykkje? Krykkja hekker i fuglefjell og på bygninger og broer langs kysten [4]. De første kan være tilbake allerede i februar i enkelte år [3]. I en by i Nord-Norge drar fuglene midt i september, på Svalbard forlater de øygruppen i september, og Miljødirektoratet skriver at krykkja har forlatt hekkekolonien i november [6, 7, 8, 13]. Jo lenger nord, desto seinere: i en studie fra 65 °N på kysten til 79 °N på Svalbard ble klekkingen anslått 2,3 døgn seinere for hver breddegrad. Eggene klekket også tettere i tid i de nordligste koloniene [33]. Utenom hekketida er de fleste ute på havet [3]. Hvor mye ferdsel betyr for krykkja, er undersøkt ved en sjøfuglkoloni i Finnmark. Over tre sesonger, 2015–2017, hadde ferdselen en betydelig negativ effekt på hekkesuksessen hos lomvi og toppskarv. Hos krykkje fant NINA-studien ingen tilsvarende effekt, bare en svak trend mot lavere hekkesuksess [34]. ## Er krykkja farlig? Mattilsynets råd om aggressive måker gjelder måker generelt, ikke krykkje spesielt: mange fugler forsvarer ungene sine, og du bør gå unna når de stuper mot deg [35]. > **Syke eller døde fugler** > > La syke fugler være i fred og ikke prøv å fange dem, skriver Mattilsynet. Døde måkefugler vil Mattilsynet at du melder fra om. Kontakt lege hvis du får influensalignende symptomer innen 10–14 dager etter nær kontakt med en fugl. Si fra om fuglekontakten. Mattilsynet skriver at smitte fra fugler til mennesker så langt ikke er påvist i Norge, selv om det kan skje og få tilfeller er kjent. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa) [36]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: sterkt truet (EN) [38] - Norsk rødliste for arter 2021, Svalbard: nær truet (NT) [38] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 59 741 funn analysert. Nedlasting: [39] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Finnmark 22,1 % (13 189 funn), Nordland 13 % (7 766 funn), Agder 10,9 % (6 518 funn), Trøndelag 9,8 % (5 849 funn), Rogaland 9,5 % (5 654 funn) [39] - Stedsangivelse: her bare fylker. Arten er følsom, så funnsteder vises aldri mer presist enn reglene for følsomme arter tillater. ## Kilder - [1] Gjershaug, Jan Ove; Lorentsen, Svein-Håkon (2015). Krykkje Rissa tridactyla (Linnaeus, 1758). Norsk institutt for naturforskning (NINA) via Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] NINA og SEAPOP (2020). Kittiwakes find refuge on offshore oil rigs. SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [3] Morten Helberg, Store norske leksikon (2005-2007) (2026). krykkje. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [4] Ekspertkomité for fugler (2021). Vurdering av krykkje Rissa tridactyla (Linnaeus, 1758). Norsk rødliste for arter 2021, Norge. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Ekspertkomité for fugler (2021). Vurdering av krykkje Rissa tridactyla (Linnaeus, 1758). Norsk rødliste for arter 2021, Svalbard. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Norsk Polarinstitutt. Black-legged kittiwake (artsside). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0. - [7] Miljødirektoratet. Veileder: Forebygge problemer med krykkjer. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [8] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2023). Urbane krykkjer har kommet for å bli. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [9] Gjershaug, Jan Ove; Lorentsen, Svein-Håkon (2015). Fiskemåke Larus canus Linnaeus, 1758. Norsk institutt for naturforskning (NINA) via Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [10] Gjershaug, Jan Ove; Lorentsen, Svein-Håkon (2015). Gråmåke Larus argentatus Pontoppidan, 1763. Norsk institutt for naturforskning (NINA) via Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [11] Fauchald, Per; Vang, Roald (2023). Seabirds in Norway: Estimated population sizes (SEAPOP), utgave 2013; krykkje, kolonier per fylke telt av natursans. SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt), via GBIF. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] SEAPOP. Population sizes (SEAPOP, tabell over hekkebestander). SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [13] Benjaminsen, Sigurd; Reiertsen, Tone Kristin; Jacobsen, Karl-Otto (2022). Urbane krykkjer i Tromsø. Effekter av tilrettelegging og avvisende tiltak. NINA Rapport 2235. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [14] Frederiksen, Morten; Moe, Børge; Daunt, Francis; Phillips, Richard A.; m.fl. (2012). Multicolony tracking reveals the winter distribution of a pelagic seabird on an ocean basin scale. Diversity and Distributions 18(6): 530-542. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [15] Fauchald, Per; Anker-Nilssen, Tycho; Barrett, Robert T.; m.fl. (2015). The status and trends of seabirds breeding in Norway and Svalbard. NINA Report 1151. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [16] Fayet, Annette L.; Hanssen, Sveinn Are; Reiertsen, Tone K.; m.fl. (2026). Key-site monitoring in Norway 2025, including Svalbard and Jan Mayen. SEAPOP Short Report 1-2026. SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [17] Norsk Polarinstitutt (2026). Black-legged kittiwake (MOSJ-indikator). MOSJ (Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen), Norsk Polarinstitutt. (lest 8. oktober 2026). Lisens: «All rights reserved MOSJ»: ingen åpen lisens oppgitt. - [18] Fauchald, Per; Barrett, Robert; Bustnes, Jan Ove; Erikstad, Kjell E.; m.fl. (2015). Sjøfugl og marine økosystemer. Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard. NINA Rapport. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [19] Reiertsen, T. K.; Erikstad, K. E.; Anker-Nilssen, T.; Barrett, R. T.; m.fl. (2014). Prey density in non-breeding areas affects adult survival of black-legged kittiwakes Rissa tridactyla. Marine Ecology Progress Series 509: 289-302. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [20] Descamps, Sébastien; Anker-Nilssen, Tycho; Barrett, Robert T.; Irons, David B.; m.fl. (2017). Circumpolar dynamics of a marine top-predator track ocean warming rates. Global Change Biology 23(9): 3770-3780. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [21] Sandvik, H.; Reiertsen, T. K.; Erikstad, K. E.; Anker-Nilssen, T.; m.fl. (2014). The decline of Norwegian kittiwake populations: modelling the role of ocean warming. Climate Research 60: 91-102. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [22] Anker-Nilssen, Tycho; Fayet, Annette L.; Aarvak, Tomas (2023). Top-down control of a marine mesopredator: Increase in native white-tailed eagles accelerates the extinction of an endangered seabird population. Journal of Applied Ecology 60: 445-452. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Christensen-Dalsgaard, Signe; Langset, Magdalene; Anker-Nilssen, Tycho (2020). Offshore oil rigs – a breeding refuge for Norwegian Black-legged Kittiwakes Rissa tridactyla? Seabird Journal 32: 20-32. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [24] Landbruks- og matdepartementet (2026). FOR-2022-01-21-128 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene 2022-2027. Lovdata. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Klima- og miljødepartementet (2025). LOV-2025-06-20-102 Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven). Lovdata. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [26] Klima- og miljødepartementet (2025). LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Lovdata. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [27] Klima- og miljødepartementet (2026). FOR-2002-06-24-712 Forskrift om høsting på Svalbard. Lovdata. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [28] Artsdatabanken. Rødlista for arter 2027 | Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Anker-Nilssen, Tycho; Alcaraz, Lisa; Anjomipoor, Soheyla; Lee, Aline; m.fl. (2026). Displacing Black-legged Kittiwakes Rissa tridactyla – First experiences from the Kittiwake hotel in Røst, northern Norway. Seabird Journal 38. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [30] Granstad, Silje; Rømo, Grim (2023). Massedød blant krykkjer i Nord-Norge sommeren 2023. Norsk veterinærtidsskrift, utgave 8-2023. Veterinærinstituttet; Norsk veterinærtidsskrift. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Den norske veterinærforening (NVT); ingen åpen lisens oppgitt. - [31] Veterinærinstituttet (2025). Smittebølge av måketilpasset fugleinfluensa i Nord-Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [32] Rømo, Grim; Åkesson, Caroline Piercey; Reiertsen, Tone Kristin; Fosse, Johanna Hol; m.fl. (2026). Highly Pathogenic Avian Influenza A (H5N1) Caused Mass Death Among Black-Legged Kittiwakes (Rissa tridactyla) in Norway, 2023. Transboundary and Emerging Diseases 2026(1): 2963364. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [33] Burr, Zofia M.; Varpe, Øystein; Anker-Nilssen, Tycho; Erikstad, Kjell Einar; m.fl. (2016). Later at higher latitudes: large-scale variability in seabird breeding timing and synchronicity. Ecosphere 7(5): e01283. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [34] Reiertsen, Tone; Erikstad, Kjell E.; Barrett, Robert; Lorentsen, Svein Håkon; Holmøy, Marthe Johansen (2018). Effektstudie av turisme på sjøfugl. Hvordan påvirker ferdsel hekkende sjøfugl på Hornøya? NINA Rapport. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [35] Mattilsynet (2023). Spørsmål og svar om måker. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [36] Mattilsynet. Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [37] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [43] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Krykkje i Norge: utbredelse, nedgang og fakta. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/krykkje