# Kråke (Corvus corone) > Kråka er den vanligste kråkefuglen i Norge og livskraftig på rødlista. Se hvor den finnes, hvor mange det er og hva reglene sier om jakt og skadefelling. - Nettside: https://natursans.no/arter/krake - Andre navn: engelsk: hooded crow - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Kråka er grå med svart hode, bryst, vinger og hale og hekker over hele landet [1, 2, 3, 4]. Ifølge Store norske leksikon er kråka den vanligste av kråkefuglene våre, og tyngdepunktet synes å ligge i bebodde strøk [3]. En NOF-rapport fra 2015 anslår hekkebestanden til 150 000–300 000 par, mens rødlista oppgir 300 000–600 000 individer [1, 2, 3, 5]. Kråka er livskraftig på rødlista, og jakttida går fra midten av juli til slutten av mars [1, 3, 6]. Den helsvarte svartkråka har foreløpig ikke etablert hekkebestand her [7]. ## Hurtigfakta - Lengde: Nær 50 cm [3] - Vekt: 500–600 g [3] - Egg i kullet: 4–5 egg [3] - Rugetid: 17–19 døgn [3] - Ut av reiret: Rundt 5 uker [3] - Hekkebestand: 150 000–300 000 par [1, 2, 3, 5] - Jakttid: 15. juli–31. mars [3, 6] - Eldste norskmerkede: 20 år [23] ## Kjennetegn: grå kropp, svart hode og tverrskåret hale Kråka er grå med svart hode, bryst, vinger og hale [3, 4]. Flukten virker langsom, med rolige vingeslag, og i motsetning til ravnen seiler den sjelden. På avstand kan den likevel forveksles med ravnen, som er helsvart og større. Se på halen: kråka har tverrskåret hale, ravnen kileformet [3]. Du kan også se hvor gammel fuglen er. Inne i munnen skifter nebbet farge med alderen: lyserødt det første året, mørkerødt ved ett års tid og mørkegrått etter to år. Ungfuglene er dessuten litt mattere i fargen. Noen kråker har hvite fjær, særlig på vingene. Det er vanligere hos unge enn hos voksne. SNL knytter det særlig til unger som hadde mindre mat i oppveksten, og skriver at det ikke skyldes en genetisk defekt [3]. ### Hvor stor er en kråke? Nær 50 centimeter og 500–600 gram, ifølge SNL. Bare ravnen er større blant kråkefuglene våre. Hunnen er noe mindre enn hannen [3]. ### Kråke, svartkråke eller gråkråke? Kråka kalles også gråkråke [4]. Fuglevennen skriver at den helsvarte svartkråka ble skilt ut som egen art på slutten av 1990-tallet [8]. SNL skriver at kråka tidligere ble regnet som en underart av svartkråka [3]. Svartkråka har hekket i Norge enkelte ganger, men SNL kaller den sjelden til fåtallig her [9]. Rødlista kjenner til én indikasjon på at et rent svartkråkepar hekket i Rogaland i 2008 og 2009, og til seks rapporterte tilfeller av hybridisering på Sør-Vestlandet i 2001–2014 [7]. I en studie fra 2014 delte grå kråker og svartkråker fra Sentral-Europa det meste av arvestoffet, mens én region med betydning for fjærdraktens farge og fargesynet skilte seg ut [10]. Kildene er ikke enige om hvor grensen går. Rødlista fra 2021 vurderer kråka (Corvus cornix) og svartkråka (Corvus corone) hver for seg, men skriver at navnet Corvus cornix ikke lenger er gjeldende og at artens nye navn er Corvus corone [1, 7]. Artsnavnebasen fører Corvus corone som gyldig navn med Corvus cornix som synonym, og har «kråke» som anbefalt norsk navn for dette taksonet [11]. Et svar fra Fuglevennens ornitolog i 2015 kaller dem samme art, to underarter, mens Fuglevennens artsside fører svartkråke som egen art [8, 12]. Her skriver vi «kråke» om den grå fuglen og «svartkråke» om den svarte. ### Kråke, ravn, kaie eller kornkråke? **Ravn.** Ravnen er helsvart, 65–70 centimeter lang og veier cirka 1,5 kilo. Kraftig nebb, lange strupefjær og kileformet hale skiller den fra andre kråkefugler [13]. **Kaie.** Kaia ses ofte sammen med kråker, men flyr med raskere og dypere vingeslag enn dem. Den er nesten helt svart med grå nakke og hvitaktige øyne, cirka 35 centimeter lang og 200–250 gram tung [14]. **Kornkråke.** Kornkråka er rundt 47 centimeter og 400–550 gram. Ifølge SNL har den noe lengre og smalere vinger enn kråka og seiler mer. På bakken avslører vaggende gange og «bukser» av fjær på beina den. Fjærdrakten er helsvart med fiolett glans [15]. **Svartkråke.** Helt svart og i proporsjoner svært lik kråka, men en smule større, skriver Fuglevennen, som mener den bare kan forveksles med ravn og unge kornkråker [8]. ## Lyd: harde «krra», nebbsmell og om kråka kan snakke Den rugende hunnen har ofte en egen tiggelyd som får hannen til å bringe mat. Ellers er låten litt hard og hes, et rullende «krra krra krra» som varierer i klang og styrke. Fuglen bukker for hvert skrik når den sitter i et tre [3]. Magne Husby dokumenterte i Ornis Norvegica i 2024 for første gang at en kråke klappet med nebbet i en konfrontasjon med en artsfrende. Aggresjonen var lav, og klappingen kom sammen med en svak, rullende «r»-lyd [16]. Kan kråka snakke? Fuglevennens ornitolog svarte i 2021 at kråkefugler kan lære å etterligne en del lyder, men ikke på langt nær som papegøyer [17]. En gjennomgang fra 2025 fant lydimitasjon hos 39 av 128 kråkefuglarter [18]. ## Hvor i Norge finnes kråka? Over hele landet, fra ytterste skjærgård til øverst i fjellskogen [19]. Mest tallrik er den i bebodde strøk og i Sør-Norge [1, 2]. **Funn i GBIF.** Flest funn av kråke med åpen lisens i GBIF i 2000–2025 er gjort i Agder (106 883), foran Trøndelag (100 195) og Rogaland (91 063). Færrest er det i Troms (12 507), Møre og Romsdal (13 624) og Finnmark (15 759) [20]. Rekkefølgen sier hvor folk har registrert kråke, ikke hvor flest kråker bor. Artsobservasjoner kom i 2008, og funn per år steg fra 5 112 i 2007 til 24 367 i 2009 og var 41 073 i 2025 [20, 21]. **Felte kråker per fylke.** I 2024–25 ble det felt 5 260 kråker i Nordland og 4 900 i Trøndelag, deretter 2 380 i Troms, 2 350 i Innlandet og 2 300 i Vestland [22]. Nordland var fylket med flest skutte kråker også da NINA gikk gjennom jaktstatistikken i 2016, og der hadde uttaket steget jevnt siden årtusenskiftet. I kommunetallene for 2009–10 til 2014–15 lå Bodø, Hå, Smøla, Tromsø, Vestvågøy og Ørland på topp, men uttaket svingte mye fra år til år, noe NINA mente kan tyde på kortvarige lokale fangstopplegg, for eksempel med kråkefeller [19]. ## Kråkeåret: reir i mars, egg i april og unger som mates i uker **Reir og revir.** Paret bygger kvistreiret sammen, og arbeidet starter alt i mars–april [3]. Reiret kan sitte i et tre eller en busk, men også på en fjellvegg, en klippe eller en gammel bygning, og rødlista nevner bartrær som det foretrukne [1]. Kråka bygger vanligvis et nytt reir hvert år, mens gamle av og til tas i bruk igjen. Småfalker, fjellvåk og enkelte ugler tar ofte over gamle kråkereir. Paret holder trolig sammen livet ut, og kråkene hevder livslange revir. Første hekking skjer normalt i to–treårsalderen. Til da holder ungfuglene sammen i flokker og venter på at et revir blir ledig [3]. **Egg og unger.** SNL oppgir som oftest 4–5 egg i april–mai, Fuglevennen 3–6 egg i april. Hunnen ruger alene mens hannen mater henne, og rugetiden er 17–19 døgn ifølge SNL og 20 dager ifølge Fuglevennen [3, 4]. Ungene klekkes ikke samtidig, for hunnen kommer som oftest i gang med rugingen først etter det andre eller tredje egget. Reirtida varer i rundt fem uker, og foreldrene mater ungene i flere uker etter at de har forlatt reiret. Den første tiden får ungene som regel oppgulp, og hunnen varmer dem i omtrent to uker før hun hjelper hannen å skaffe mat. Stort sett ender det med 1,2–1,6 flygedyktige unger per par [3]. **Når kråka blir registrert.** Summert over 2000–2025 er det flest funn med åpen lisens i GBIF i uke 14 (20 569), uke 15 (19 904) og uke 13 (19 789), altså rundt månedsskiftet mars–april. En mindre topp kommer i uke 40 (15 497). Færrest funn er det i juli (uke 28–30) og midt i desember (uke 50–51). Kurven viser når kråka blir sett og meldt inn, ikke hvor mange individer det finnes [20]. ### Trekker kråka? Delvis. Om høsten flytter noen til kysten eller lenger sør i Skandinavia, mens andre blir hele året [1]. Mange overvintrer langs kysten fordi det er mer mat der. Andre drar til Danmark, Tyskland, Belgia eller De britiske øyer og er tilbake i mars–april [3]. Fuglevennen skriver at det helst er bestander fra nordlige og østlige, værharde strøk som drar sørover i oktober–november [4]. Mange fugler fra Finland og Sverige overvintrer også her, muligens også fra Russland, og nordlige norske bestander kan trekke sørover til Sør-Norge [3]. Ifølge NINA (2016) var kråka tidligere en overveiende trekkfugl og er mer stasjonær nå [19]. Andelen trekkfugler synes å ha gått ned, kanskje fordi det er bedre mattilgang om vinteren [1]. Den lengste gjenfunnsavstanden for en norskmerket kråke i Ringmerkingssentralens liste er 1 265 km, til Lappland i Finland [23]. ### Hvor gammel blir en kråke? Den eldste norskmerkede kråka i Ringmerkingssentralens liste ble funnet 20 år og 5 dager etter at den ble merket (listen gjelder per 1. april 2025) [23]. > **Tallene spriker** > > EURINGs liste fra 2023 tar med bare funn som er verifisert av ringmerkingssentralen, og regner fugler merket som fullvoksne med en minimumsalder ut fra alderen ved merking [24]. Den har en norsk kråke på 20 år og 1 måned, med samme ringnummer som den eldste i Ringmerkingssentralens liste, og en dansk på 19 år og 10 måneder [23, 24]. EURING fører en sveitsisk fugl på 19 år og 2 måneder under svartkråke [24]. SNL skriver at kråka kan bli rundt 20 år og nevner en sveitsisk fugl på 19 år og 2 måneder og en engelsk på 17 år og 10 måneder [3]. Finske undersøkelser, gjengitt av SNL, viser at omtrent 60 prosent av ungene overlever det første kalenderåret. Den årlige overlevelsen i alle aldre ligger like under 50 prosent [3]. ## Hva spiser kråka? Kråka er alteter. SNL nevner blant annet insekter, muslinger, småfisk, smågnagere, åtsler, bær og korn, og Fuglevennen avfallsrester og brødmat [3, 4]. Om vinteren ser du den ofte på søppelplasser. I fjæra leter store flokker etter mat ved lavvann. Snegler og skjell tar kråka med opp i luften og slipper fra 10–20 meters høyde, så skallet knuses mot berget [3]. Tar kråkene små virveldyr, jakter de ofte parvis eller i små grupper: én avleder, en annen slår til. SNL kaller kråkene notoriske reirplyndrere som speider fra en utkikksplass etter fugler som forlater reiret [3]. Om vinteren kan maten ligge langt hjemmefra. Kråker med eget revir dro et godt stykke utenfor det for å finne mat, viste en undersøkelse i Midt-Norge, ofte sammen med kornkråker og kaier [3]. ## Flokker, kråketing og et klokt hode Kråker kan leve alene, i par eller i flokk hele året. Om vinteren holder ettåringene sammen der det er mat nok, mens eldre fugler med revir danner mindre flokker [3]. **Kråketing.** Av og til går flokken til angrep på en artsfrende. SNL kaller det lynsjing, og den er ofte brutal og kan ende med at offeret dør. Hva som utløser mobbingen, er ikke sikkert [3]. **Overnatting.** Kråkene samles ofte på felles sovesteder, i størst grad utenom hekketida. Det kan være skogholt eller store trær i parker og hager, og flokkene kan bli store. Får de være i fred, brukes plassen ofte år etter år. Ifølge SNL har sovestedene i Trondheim samlet opptil ti tusen kråker. Tidspunktet for innflyging følger årstiden: på sensommeren og tidlig om høsten kommer flokkene flere timer før solnedgang, midtvinters mye senere, i klart vær ofte ikke før det er skumring eller mørkt [3]. Sonerud og kolleger (2001) la ut mat på et nytt sted i to dager om gangen og fulgte 34 radiomerkede kråker. Kråker som ikke hadde vært på matstedet første dag, kom oftere dit dag to hvis de hadde sovet sammen med en kråke som hadde vært der. Det holdt likevel ikke at de delte sovested: den andre kråka måtte selv fly tilbake. Forfatterne mener at felles overnatting dermed kan gjøre matletingen mer effektiv [25]. **Hodet.** Kråka er vanligvis årvåken og sky, men kommer nær folk der den blir matet. Den skiller også personer som er ufarlige, fra dem den bør vokte seg for. SNL gjengir norske undersøkelser der de fleste kråker på eller ved veien flyr unna når en bil kommer [3]. I en studie fra 2020 viste ingen av seks grå kråker selvgjenkjenning i speiltesten. Forfatterne mener teknikken kan forbedres og at kråkene trenger mer tid til å utforske speilet [26]. Ifølge SNL har ingen annen norsk fugleart enn skjæra bestått speiltesten [3]. ## Hvor mange kråker finnes det, og går de tilbake? Bestandstallet er en beregning. NOF-rapporten fra 2015 brukte svenske tettheter, 0,5–1 par per km² i skog og 1–3 par per km² ved jordbruk, på norske arealer. Det ga 70 000–150 000 par, og med kråkene langs kysten og på fjellet 150 000–300 000 par [5]. > **Tallene spriker** > > NOF-rapporten, SNL og NINA oppgir 150 000–300 000 par [2, 3, 5]. Rødlista oppgir 300 000–600 000 individer for 2015 og viser til samme rapport [1]. Enhetene er ulike: par hos NOF, individer i rødlista [1, 5]. For utviklingen er kildene knyttet til ulike perioder. SNL og NOF skriver at hekkebestanden var relativt stabil i 1996–2013 [3]. Rødlista oppgir en nedgang på 1,4 prosent i året i 1996–2019, omtrent 22 prosent (15–28) over 18 år, regnet fra hekkefugltakseringer i to overvåkingsprogram, NHT og TOV [1]. Miljødirektoratet skriver at overvåkingen gikk over fra et begrenset utvalg områder til et landsdekkende nettverk, etablert i 2005–2011 [27]. Rødlista skriver at nedgangen ikke er framtredende i 2010–2019 og antas å skyldes naturlige svingninger. Nedgangen på 22 prosent ville gitt kategorien nær truet (NT), men kråka er vurdert som livskraftig. Rødlista viser også til en nedgang på cirka 24 prosent i Sverige de siste 18 årene og mener utviklingen bør følges nøye [1]. I NINAs statusrapport fra 2021 regnes kråka, sammen med skjære og ravn, som stabil som hekkefugl i «siste tiårsperiode» [28]. Nettverket av telleruter i Norsk hekkefuglovervåking ble bygd opp i 2005–2010 ifølge NINA og i 2005–2011 ifølge Miljødirektoratet [27, 29]. NINAs indeks for bestandsendringer leses derfor fra 2012, første år etter begge oppbyggingsperiodene. Den var 0,89 i 2012 og 0,69 i 2025. I hvert av årene 2013–2024 lå den mellom 0,71 og 0,79 [30]. ## Jakt, skadefelling og feller Kråka kan jaktes: jakttida er 15. juli–31. mars, og den gjelder i hele landet [3, 6]. Jakttidsforskriften gjelder til og med 31. mars 2028 [6]. Den står ved lag selv om viltressursloven 1. juli 2026 opphevet viltloven fra 1981, for forskrifter gitt etter den gamle loven gjelder fortsatt [31]. Miljødirektoratet skrev i januar 2025 at Landbruksdirektoratet fra 1. januar 2025 hadde overtatt ansvar for utøvelsen av jakt og fangst, og at Miljødirektoratet fortsatt skulle sette jakt- og fangsttidene [32]. **Felte kråker.** I SSBs avsluttede tabell 03886 falt tallet hvert jaktår fra 46 890 i 2015–16 til 28 090 i 2022–23 [33]. Den nye tabellen 14380 har 27 750 for 2023–24 og 25 980 for 2024–25 [22]. SSB oppgir et brudd i tidsserien i 2023–24 på grunn av endret beregningsrutine, så vi sammenligner ikke tallene på hver side av bruddet [34]. NINA skrev i 2021 at antallet felte kråkefugler har gått ned, men at det er uklart om det skyldes mindre bestander eller at jegerne legger ned mer innsats [28]. **Skadefelling.** Gjør kråker skade, kan den skadelidte selv ta ut bestemte individer, hvis vilkårene i viltforskriften § 3-3 er oppfylt og det er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom. Blant vilkårene er at skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning, at forebyggende tiltak er forsøkt i rimelig utstrekning, og at bestandens overlevelse ikke trues. Uttaket skal uten ugrunnet opphold meldes til kommunen, med antall, art og skade [35]. **Felle.** Utøvelsesforskriften lister fangstbur av netting (vedlegg 1) som tillatt felletype for blant annet ravn, kråke og skjære [36]. **Skuddpremie og forebygging.** NOF skrev i 2018 at skuddpremier fortsatt var i bruk, og oppfordret kommuner med slike ordninger til å bruke pengene på noe annet. Organisasjonen mente at skadefelling som regel har lite for seg mot kråkefugler, fordi matkildene trekker til seg nye fugler hvis det ikke settes inn gode forebyggende tiltak. Skyting av etablerte par kan dessuten slippe inn flokker av ungfugler, og dermed gi det motsatte av det man ønsker [37]. SNL viser til et eksperiment i Trondheimsområdet: hver skutt kråke krevde 3,6 jakttimer, og etter to år var bestanden like stor som før jakta [3]. ## Skadedyr eller nyttefugl? Kråka og andre fugler Alle jaktbare kråkefugler er reirpredatorer, skrev NINA i 2021, og de kan påvirke bestandene av andre viltarter [28]. NINA-rapporten fra 2016 kalte bestandene av nøtteskrike, skjære, kråke og ravn «kunstig» store, fordi menneskeskapte endringer har gitt dem bedre næringsgrunnlag, og mente at jakta på dem trolig handler mer om viltstell enn om mat. Samme rapport mener en stor bestand gir større predatorbelastning på arter i nedgang, for eksempel små måkekolonier [19]. I et forsøk med kunstige reir i fjellbjørkeskog og lavalpin tundra på tre steder var ravn den dominerende reirpredatoren, etterfulgt av kråke og skogmår. Kråkas predasjon var lik gjennom hele overgangen og hang ikke sammen med menneskelig infrastruktur [38]. En oversikt over 42 studier fant ingen negativ innvirkning fra kråkefugler på byttearters tall eller hekkeresultat i 81 prosent av tilfellene. Negative utslag var vanligere for hekkeresultat enn for tall (46 mot 10 prosent), og studiene av kråker (slekten Corvus) viste oftere negativ innvirkning på hekkeresultat enn studiene av skjære (62 mot 12 prosent). Forsøk som fjernet bare kråkefugler, ga sjeldnere bedre hekkeresultat enn forsøk som også fjernet andre rovdyr (16 mot 60 prosent), og forfatterne mener at fuglebestander i de fleste tilfeller neppe begrenses av kråkefuglenes predasjon [39]. NOF framhever at kråkefugler er renovasjonsvesen og regulatorer av naturmangfoldet, og at kråker er viktige byttedyr for rovfugler og ugler [37]. ## Status og forvaltning Kråka er livskraftig (LC) for Norge i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010 [1]. Kategorien NA, ikke egnet, står på svartkråke (Corvus corone), ikke på kråka [1, 7]. Den betyr at arten er observert reproduserende, men antas ikke å være etablert. Som etablert regner rødlista en hekkebestand med over 20 reproduserende individer gjennom minst ti år [7]. ## Møte med kråke Kan kråka angripe? En ornitolog i Stavanger sa til NRK i 2015 at kråker ikke regnes som aggressive, og at den fornuftige forklaringen på angrep på en sti var at ungene alt var ute av reiret, og at folk som kom for nær reiret, ble jaget vekk. Fotografen som ble angrepet flere ganger, ble ikke skadd [40]. Ifølge SNL blir ungene værende i nærheten av reiret de første ukene [3]. Fugleinfluensa rammer også kråkefugler. Veterinærinstituttet nevner åtseletere (kråkefugler) blant gruppene som har vært mest utsatt i Norge [41]. > **Fant du en syk eller død kråke?** > > Mattilsynet ber deg varsle om døde åtseletere og kråkefugler, og la syke fugler være i fred. Prøv ikke å fange syke fugler: fangsten gir fuglen stress og kan føre smitten videre. Har du hund eller katt, bør dyret holdes unna døde og tydelig syke fugler. Ifølge Mattilsynet er det ikke påvist smitte fra fugler til mennesker i Norge. Har du vært tett på en fugl og får influensalignende symptomer de neste 10–14 dagene, bør du kontakte lege og fortelle om fuglekontakten. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa) og [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/dyr/vilt/fugleinfluensa-i-norge) [42]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [44] - Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 25 980 fugler. Felte kråke i småviltjakta, hele landet. [22] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 688 935 funn analysert. Nedlasting: [46] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 15,5 % (106 883 funn), Trøndelag 14,5 % (100 195 funn), Rogaland 13,2 % (91 063 funn), Vestland 12,2 % (84 374 funn), Vestfold 7,5 % (51 861 funn) [46] ## Kilder - [1] Ekspertkomité for fugler (2021). Vurdering av kråke Corvus cornix Linnaeus, 1758. Norsk rødliste for arter 2021, Norge. Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Kråke, artsomtale. (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [3] Olav Hogstad, Magne Husby (2026). kråke. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [4] BirdLife Norge (Fuglevennen). Art: Kråke (Corvus cornix). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [5] Shimmings, Paul; Øien, Ingar J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler (NOF-rapport 2-2015). Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [6] Miljødirektoratet (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128). Lovdata. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [7] Ekspertkomité for fugler (2021). Vurdering av svartkråke Corvus corone Linnaeus, 1758. Norsk rødliste for arter 2021, Norge. Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [8] BirdLife Norge (Fuglevennen). Art: Svartkråke (Corvus corone). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [9] Per Ole Syvertsen, Magne Husby (2026). svartkråke. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [10] Poelstra, J. W.; Vijay, N.; Bossu, C. M.; Lantz, H.; m.fl. (2014). The genomic landscape underlying phenotypic integrity in the face of gene flow in crows. Science 344: 1410-1414. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [11] Artsdatabanken (2026). Artsnavnebasen (Nortaxa): kråke, Corvus corone, takson 227114 (navn og synonymer). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] Fuglevennen (BirdLife Norge) (2015). Spør en ornitolog: Avkom av svartkråke og vanlig kråke (spørsmål 10.08.2015, svar 14.08.2015). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [13] Olav Hogstad, Magne Husby (2026). ravn. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [14] Olav Hogstad (2026). kaie. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [15] Magne Husby, Olav Hogstad (2026). kornkråke. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [16] Husby, Magne (2024). Documentation of bill clapping in Hooded Crow Corvus cornix. Ornis Norvegica 47: 58-59. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Fuglevennen (BirdLife Norge) (2021). Spør en ornitolog: Kan kråker lære å snakke / etterligne mennesker (svar 17.02.2021). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [18] Wascher, Claudia A.F.; Waterhouse, Gemini; Beheim, Bret A. (2025). Vocal mimicry in Corvids. Animal Cognition 28: 88. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Pedersen, Hans Christian; Follestad, Arne; Gjershaug, Jan Ove; Nilsen, Erlend B. (2016). Statusoversikt for jaktbart småvilt (NINA Rapport 1178, M-483|2016). Miljødirektoratet / Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt; rapport fra offentlig forvaltning og forskningsinstitutt. - [20] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Corvus cornix og Corvus corone i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [21] Artsdatabanken (2023). Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon (20.06.2023). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [22] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), 2023–2024 til 2024–2025 (kråke). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [23] Norsk Ringmerkingssentral (Stavanger Museum) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler (per 1. april 2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark. - [24] Fransson, T.; Kolehmainen, T.; Moss, D.; Robinson, R. (2023). European Longevity Records: EURING list of longevity records for European birds (2023-09-01). EURING (European Union for Bird Ringing). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [25] Sonerud, G. A.; Smedshaug, C. A.; Bråthen, Ø. (2001). Ignorant hooded crows follow knowledgeable roost-mates to food: support for the information centre hypothesis. Proceedings of the Royal Society of London. Series B: Biological Sciences 268: 827-831. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [26] Smirnova, A. A.; Kalashnikova, Yu. A.; Samuleeva, M. V.; Zorina, Z. A. (2020). Evaluating the Capability of Mirror Self-Recognition in Hooded Crows (Corvus cornix). Biology Bulletin 47: 836-843. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [27] Miljødirektoratet. Norsk hekkefuglovervåking (tidligere TOV-E). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [28] Hans Christian Pedersen, Arne Follestad, Svein-Håkon Lorentsen, m.fl. (2021). Statusoversikt for jaktbart småvilt: bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år (NINA rapport 1917). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (sammendrag hentet fra Nasjonalt vitenarkiv, NVA). - [29] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Resultater 2006–2025 (om nettverket). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [30] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Kråke, indeks for bestandsendringer 2007–2025 (datautvalg). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [31] Landbruks- og matdepartementet (2026). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102). Lovdata. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [32] Miljødirektoratet (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [33] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F) (avslutta serie), 1991–1992 til 2022–2023 (kråke). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt- og rådyrjakt (SSB statistikkside). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Klima- og miljødepartementet (2026). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) (FOR-2020-04-01-565). Lovdata. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [36] Lovdata. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst - Lovdata. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [37] Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge) (2018). Tips og triks til et bedre naboskap med kråkefugler (faktaark fra Norsk Ornitologisk Forening, april 2018). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [38] Pedersen, Åshild Ø.; Asmyhr, Lasse; Pedersen, Hans Christian; Eide, Nina E. (2011). Nest-predator prevalence along a mountain birch - alpine tundra ecotone. Wildlife Research 38: 525. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [39] Madden, Christine F.; Arroyo, Beatriz; Amar, Arjun (2015). A review of the impacts of corvids on bird productivity and abundance. Ibis 157: 1-16. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [40] NRK Rogaland (2015). Her går kråka til angrep. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [41] Veterinærinstituttet (2025). Fugleinfluensa hos villfugl i Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [42] Mattilsynet. Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [43] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [45] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [46] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [47] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [49] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [50] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Kråke i Norge: kjennetegn, bestand og regler for jakt. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/krake