# Korsedderkopp (Araneus diadematus) > Korsedderkoppen er en hjulspinner med hvitt kors på bakkroppen. Se kjennetegn, hjulnettet, årsløpet, utbredelse i Norge og hva kildene sier om bitt. - Nettside: https://natursans.no/arter/korsedderkopp - Andre navn: nordsamisk: eaktiruossaheavdni · engelsk: garden spider · european garden spider (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Korsedderkoppen er en av Norges mest kjente edderkopper [1]. Den bærer et kors av minst fem hvite prikker på bakkroppen og spinner store hjulnett i hager, ved skogkanter og i bygninger [2, 3]. Arten finnes stort sett i hele landet, og Rødlista 2021 setter den i kategorien livskraftig [3, 4]. Bitt fra norske edderkopper kan gi smerte, svie og kløe, men er ufarlige, skriver Store medisinske leksikon [5]. ## Hurtigfakta - Lengde, hunn og hann: Hunn opp mot 20 mm, hann ca. 7 mm [2] - Kan påtreffes (SNL): Midten av juli til slutten av oktober [1, 2] - Nettet henger: 1,5–2,5 m over bakken [3] - Kjønnsmoden etter: 2 år [3] ## Kjennetegn: et kors av hvite prikker Navnet kommer fra korset på bakkroppen, laget av minst fem hvite prikker [2]. Store norske leksikon kaller korset det beste kjennetegnet [3]. Fargen varierer mye, fra lys gul via brun til mørk grå, og leksikonet nevner også nesten helt svarte dyr. Hannen og hunnen har samme tegninger og farger [2, 3]. Arten har åtte punktøyne. Fire store sitter midt på og danner et kvadrat, og to små sitter tett ved siden av hverandre på hver side. Beina har ringer i lyst og mørkt, og det tredje beinparet er laget for å spinne nett [3]. Korsedderkoppen hører til hjulspinnerne [3]. Som alle edderkopper er den et edderkoppdyr og ikke et insekt. Insekter har tre par bein og tredelt kropp, mens edderkoppene har fire par bein og todelt kropp. Insekter og edderkopper er begge leddyr, men har gått hver sin vei i utviklingen [6]. ### Hvor stor er en korsedderkopp? Hunnen er betydelig større enn hannen [2]. Hun er kraftig bygget, og hannen har smalere bakkropp [2, 3]. > **Tallene spriker** > > Artsdatabanken oppgir hunnen til opp mot 20 mm og hannen til ca. 7 mm [2]. Store norske leksikon oppgir 10–20 mm for hunnen og 4–8 mm for hannen [3]. ## Hjulspinnere og edderkoppene de forveksles med Korsedderkoppen er den mest kjente norske hjulspinneren [1]. Artsdatabanken skriver at det finnes mer enn 30 hjulspinnerarter i Norge, og Store norske leksikon at minst 36 er påvist [1, 7]. Utseendet er svært variabelt innen familien, og fargen kan variere selv innen en art, slik som hos korsedderkoppen. Hjulspinnere kan være vanskelige å skille fra mattevevere og kamfotedderkopper [7]. **Mattevever.** Se på øynene. Måler du fra den nederste øyerekken til ryggskjoldets kant, er avstanden hos hjulspinnerne høyst like stor som øyets diameter. Hos mattevevere er den over dobbelt så stor [7]. **Kamfotedderkopp.** Ser du nærmere på det bakerste beinparet, har kamfotedderkoppene sagtannede hår i en rad på foten. Hjulspinnerne har ikke slike hår [7]. **Husnattvever.** Arten er brunsvart og spinner helst nett om natten, gjerne på husvegger og trær. Den er å se fra april til november, så langt nord som sørlige deler av Troms. Hunnen blir inntil 15 mm og hannen litt mindre [1]. **Vepseedderkopp.** Leksikonet kaller arten lett gjenkjennelig på vepselignende tegninger. Den har nylig etablert seg i Norge [1]. **Kjeveedderkopper.** Nettet deres er likt korsedderkoppens, men som regel mindre, og det står ofte på skrå eller vannrett. Det har et hull i midten, noe korsedderkoppens nett ikke har [8]. ## Hvor i Norge finnes korsedderkoppen? Korsedderkoppen finnes stort sett i hele landet, men er noe sparsommere i Finnmark og i indre strøk av Sør-Norge, ifølge Store norske leksikon. Utenfor Norge lever arten i Vest- og Sentral-Europa, nordlige Asia og Japan, og den er også funnet i Nord-Amerika [3]. Nettet trenger noe å festes til, som busker, trær eller høye urter [2, 3]. Arten er vanlig i hager, og der kan nettene sitte både i vegetasjonen og i kriker og kroker på husene [2]. Skogkanter og bygninger er andre steder arten finnes [3]. **Fylkene.** Tallene her er funn med åpen lisens i GBIF. De er registreringer, ikke en telling av hvor mange korsedderkopper det finnes. I 2000–2025 er 2 562 funn plassert i et fylke. Flest er registrert i Rogaland (465), Trøndelag (347) og Agder (222). Færrest er det i Finnmark (26), Troms (61) og Telemark (64), men alle 15 fylker har funn [9]. ## Året: voksne fra sommeren, unger om våren **Voksne dyr.** Voksne korsedderkopper finnes sommer og høst, skriver Artsdatabanken [2]. Store norske leksikon beskriver tiden mellom midten av juli og slutten av oktober som perioden da arten kan påtreffes [1]. **Når folk melder den inn.** Funn med åpen lisens i GBIF forteller når folk har meldt inn arten. De sier ikke hvor mange korsedderkopper som finnes. Summert over 2000–2025 er det flest funn i uke 35, i august, med 244. Til sammenligning har uke 44 bare 10. Kurven bygger på 2 482 observasjoner med nøyaktig dato [9]. **Parring.** Hannen søker aktivt etter en partner. Han må gå forsiktig fram, for hunnen kan ta ham for et bytte [2, 3]. Han spinner et lite spermienett, legger spermiene der og suger dem opp i palpene, som han bruker til å overføre dem til hunnens kjønnsåpning [3]. I en studie fra 2021 trakk lukten av voksne hunner til seg hanner, mens lukten av hunner som ikke var voksne ikke gjorde det. Forskerne foreslår stoffet sulcatone som mulig duftsignal fra hunnen. Dataene tyder også på at voksne hunner unngår lukten av hverandre, kanskje for å redusere konkurransen om å formere seg [10]. **Egg.** Etter parringen lager hunnen en rund kokong med flere hundre egg og legger den på et skjermet sted. Ifølge Store norske leksikon skjer det om høsten [2, 3]. Hun blir i nærheten av eggene til hun dør [3]. **Unger.** Ungene klekkes om våren og samler seg først i en tett klump, nesten som en kule. Den minste forstyrrelse, for eksempel at noen rører ved dem eller nettet, får dem til å spre seg raskt [2, 3]. **Modning og levetid.** De aller fleste norske edderkopper fullfører livssyklusen på ett år, skriver Artsdatabanken [11]. Korsedderkoppen bruker ifølge Store norske leksikon to år på å bli kjønnsmoden, og ungene overvintrer to ganger. Hannen lever kort [3]. **Overvintring og paring hos edderkopper generelt.** Artsdatabanken skriver om edderkopper generelt at mange arter overvintrer i ulike stadier, fra egg til voksne dyr, avhengig av art. Ifølge Artsdatabanken kan samme art pare seg til ulik tid i ulike regioner, antagelig på grunn av klimaet. En art som i kontinentale deler av Europa parer seg flere ganger i året, kan derfor her i landet bare rekke én paringstid [11]. ## Hjulnettet: slik bygger og bruker korsedderkoppen det Korsedderkoppen spinner store hjulnett. Ifølge Store norske leksikon henger nettene gjerne mellom 1,5 og 2,5 meter over bakken [3]. En sveitsisk studie fra 2020 viser til en tidligere avhandling og oppgir at nettene bygges 0,5–2 meter over bakken [12]. **Slik bygges det.** Først rammen, deretter radiene og så spiralen. Spiralen starter i sentrum og forbinder radiene. Den er åpen i begynnelsen og blir tettere når klebrige omganger legges til [3, 8]. Klebetråden er dekket av limstoff som samler seg i dråper. Midt i nettet er det ingen klebetråd. Der biter edderkoppen vekk et stykke og fyller hullet med nye tråder [3]. Sist kommer en signaltråd til hvilestedet, så edderkoppen får varsel når noe fanges [8]. **Silken.** Artsdatabanken forklarer at edderkoppene lager silken i kjertler i bakkroppen og fører den ut gjennom spinnvortene. Kjertlene er av flere slag, og hver silketype har sin oppgave, fra fangsttråder til eggkokonger. Silken er stort sett proteiner og vann, og i forhold til vekten er den sterkere enn stål, skriver Artsdatabanken [11]. **Hunnen i nettet.** Nettet henger loddrett, men litt på skrå. Edderkoppen holder seg alltid på undersiden når den flytter seg [3]. Hunnen sitter med hodet ned og en fot på signaltråden, som røper når et bytte er fanget [2, 3]. Et ødelagt nett blir ikke reparert [3]. Det gamle nettet spiser hun gjerne opp, slik at proteinene i det kan brukes om igjen, og så spinner hun et nytt [3, 8]. **Hva forskerne har målt.** Et forsøk fra 2021 lot korsedderkopper bygge nett på fester som sto stille, og på fester som beveget seg. Forskerne fant ingen statistisk signifikant forskjell i hvor lang tid byggingen tok eller hvor langt edderkoppene gikk. De viktigste målene på nettets form ble heller ikke påvirket [13]. En modellstudie fra 2019 regnet på hvordan rystelser brer seg i et hjulnett. Når modellen fulgte med på åtte punkter i sentrum, ett for hvert bein, var det nok å sammenligne to slags bølger mellom punktene. Den ene ga retningen og den andre avstanden til det som satte nettet i svingninger. Fulgte modellen bare med gjennom én tråd inn til sentrum, slik en signaltråd er, fantes det ingen informasjon om hvor kilden var, så lenge vinkelen den kom inn med, var ukjent [14]. **Dag og natt.** Korsedderkoppen er dagaktiv. I en feltstudie brukte ubevegelige edderkopper lengre tid på å reagere på en lyd om natten enn om dagen, og forfatterne leser det som støtte for en mulig søvntilstand. Aktive edderkopper reagerte like raskt natt og dag [15]. ## Hva spiser korsedderkoppen? Korsedderkoppen lever mest av insekter som blir fanget i nettet [3]. Byttet pakkes inn i et stramt silkespinn og avlives med et giftig bitt før edderkoppen spiser det [3, 6]. Om hele gruppen av edderkopper som spinner nett i lufta, skriver forskerne bak studien fra Sveits at de i tempererte strøk for det meste lever av små tovinger, bladlus og årevinger [12]. NIBIO skrev i 2018 at mange edderkopper er nyttige rovdyr i hagen. De tar blant annet mygg og fluer, midd, bladlus og små sommerfugler [16]. Plantevernleksikonet (2009) kaller edderkoppene viktige nyttedyr i mange tilfeller, for de tar dyr som skader planter [17]. En NIBIO-forsker mente i 2020 at nettene bør få henge i fred i hagen, siden de fanger små flygende skadedyr. Mange edderkopparter tåler kjemiske plantevernmidler dårlig, og forskeren fraråder sprøyting der man ønsker en rik edderkoppfauna [18]. ## Kan korsedderkoppen bite? Store norske leksikon skriver at korsedderkoppen kan bite folk, men at giften er for svak til å virke [3]. Naturhistorisk museum beskriver det litt annerledes. Norske edderkopper er lite giftige for mennesker, men store arter som korsedderkopp kan gi smertefulle bitt. Et vepsestikk har mer gift og gjør langt mer vondt, skrev museet i 2012 [19]. NIBIO skrev i 2018 at det i Norge bare er småkryp som må frykte edderkoppene. De største artene kan bite så det gjør vondt, men som regel bare om de blir tatt hardt i [16]. Store norske leksikon skriver at nesten alle edderkopper har gift, men at svært få av dem er giftige for oss [6]. > **Er edderkoppene farlige? Dette skriver FHI** > > Felthåndboken fra 2023 skriver at de norske artene ikke er farlige for mennesker, men at de kan vekke frykt [20]. På FHIs side om stor husedderkopp (endret sist 23.09.2024) står det at alle edderkopper har gift i kjevene, men at giften er laget for å lamme byttet. Store arter kan bite fra seg hvis noen tar dem med fingrene. Les mer hos FHI: [Stor husedderkopp](https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/edderkoppdyr/stor-husedderkopp/) [21] ## Edderkopper i Sveits og forsøk med insektmidler: det forskerne har funnet **Sveits.** I 2019 telte forskerne nett på tjue steder i det sveitsiske mellomlandet. De sammenlignet med publiserte tettheter fra forrige århundre, hentet fra flere europeiske steder. Ifølge studien fra 2020 lå gjennomsnittet i Sveits i 2019 på 0,7 prosent av gjennomsnittet for forrige århundre i Europa. Bare sju av de eldre verdiene var fra Sveits. Sammenlignet med bare dem var forskjellen likevel statistisk signifikant (p < 0,05) [12]. **Slik ble det talt, og forbeholdene.** De talte bare nett i bruk og lette etter voksne hunner, mens unge dyr ikke ble talt. Tellingene ble gjort på ettermiddager uten regn i august og september. Forskerne påpeker selv at de i 2019 ikke undersøkte brakklagt gressmark, og at leveområdene dermed ikke var de samme som tidligere. Etter deres vurdering bør det å utelate gressmark ikke ha svekket undersøkelsen. Forskerne mener at flere forhold peker mot en reell nedgang, men de har ikke noe endelig bevis. De erkjenner at tallene ikke bygger på systematisk overvåking over lang tid, og at naturlige svingninger i bestanden kan forklare forskjellen [12]. Forfatterne peker på at luftspinnende edderkopper, også store hjulspinnere, nesten helt avhenger av flygende insekter som føde. De tolker funnene som tegn på en kaskade fra bunnen av næringskjeden, etter tapet av flygende insekter, og skriver at andre registreringer tyder på at mønsteret er utbredt [12]. **Insektmidler.** Deltametrin fikk korsedderkopper til å spise mindre, mens thiamethoxam og neem-olje ga omtrent samme forbruk som i kontrollgruppen. Det viste et laboratorieforsøk fra 2022 med korsedderkopper fanget i naturen, der forskerne satte fluer inn i nettene i ulike tettheter. Forfatterne skriver at deltametrin kan svekke edderkoppens evne til å holde skadedyr nede, men at det trengs mer forskning [22]. ## Status og forvaltning Bestanden i Norge er vurdert som levedyktig, skriver Store norske leksikon [3]. I Norsk rødliste for arter 2021 er korsedderkoppen livskraftig (LC) i Norge, fordi den ikke oppfyller kriteriene for rødlisting, og den hadde samme kategori i 2015 og 2010 [4]. I teksten til Rødlista 2021 oppgir Artsdatabanken ca. 630 edderkopparter i Norge, fordelt på 31 familier. Kunnskapsgrunnlaget har endret seg mye siden 2010. Flere selvlærte araknologer har samlet og artsbestemt mye nytt materiale fra hele landet, og kunnskapen om kjente arter er blitt langt bedre. Teksten sier at ca. 70 flere arter er funnet i de ti årene før Rødlista 2021. Artsdatabanken skriver at antallet norske edderkoppeksperter alltid har vært lavt [23]. Rødlista 2021 vurderte 641 edderkoppdyr, og 606 av dem var edderkopper. På rødlisten står 78 av de vurderte edderkoppdyrene, og 69 av dem er edderkopper [23]. **Regler.** Naturmangfoldloven § 20 sier at det, med mindre annet er bestemt, er tillatt å avlive virvelløse dyr som er til plage eller skade, og å ta ut virvelløse dyr når det ikke truer bestanden i området. Loven definerer virvelløse dyr som dyr uten ryggsøyle [24]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [26] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 2 562 funn analysert. Nedlasting: [27] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Rogaland 18,1 % (465 funn), Trøndelag 13,5 % (347 funn), Agder 8,7 % (222 funn), Akershus 8 % (205 funn), Vestland 7,7 % (197 funn) [27] ## Kilder - [1] Skei, Jon Kristian (2026). hjulspinnere. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Åström, Sandra; Åkra, Kjetil (2017). Korsedderkopp Araneus diadematus Clerck, 1757: beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: Norsk institutt for naturforskning og Stiftelsen Midt-Troms Museum). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser). - [3] Semb-Johansson, Arne; Skei, Jon Kristian (2026). korsedderkopp. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [4] Åström, Sandra; Fjellberg, Arne; Løvbrekke, Hans; Olsen, Kjell Magne (2021). Edderkoppdyr: Vurdering av korsedderkopp Araneus diadematus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Otterholt, Eli (2026). bittsår. Store norske leksikon (Store medisinske leksikon). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri» i SNL). - [6] Semb-Johansson, Arne; Skei, Jon Kristian (2026). edderkopper. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [7] Åström, Sandra; Åkra, Kjetil (2017). Hjulspinnere Araneidae Clerck, 1757: beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: Norsk institutt for naturforskning og Stiftelsen Midt-Troms Museum). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser). - [8] Skei, Jon Kristian (2026). spindelvev. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [9] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Araneus diadematus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [10] Fischer, Andreas; Schulz, Stefan; Ayasse, Manfred; Uhl, Gabriele (2021). Pheromone communication among sexes of the garden cross spider Araneus diadematus. The Science of Nature 108(5): 38. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [11] Artsdatabanken. Edderkopper (Araneae): beskrivelse. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] Nyffeler, Martin; Bonte, Dries (2020). Where Have All the Spiders Gone? Observations of a Dramatic Population Density Decline in the Once Very Abundant Garden Spider, Araneus diadematus (Araneae: Araneidae), in the Swiss Midland. Insects 11(4): 248. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [13] Mulder, Tom; Wilkins, Lucas; Mortimer, Beth; Vollrath, Fritz (2021). Dynamic environments do not appear to constrain spider web building behaviour. The Science of Nature 108(3): 20. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [14] Mortimer, B.; Soler, A.; Wilkins, L.; Vollrath, F. (2019). Decoding the locational information in the orb web vibrations of Araneus diadematus and Zygiella x-notata. Journal of The Royal Society Interface 16(154): 20190201. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [15] Rößler, Daniela C.; Herberstein, Marie E. (2026). Increased response latency in Araneus diadematus (Araneidae) during putative sleep in the wild. Animal Behaviour 241: 123719. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [16] Dybdal, Siri Elise (2018). Lille Petter edderkopp hjelper deg i hagen. NIBIO. (lest 10. oktober 2026). Lisens: NIBIO: tekst kan brukes med henvisning til opphavskilden (ikke åpen lisens). - [17] Hofsvang, Trond (2009). Edderkoppdyr (Plantevernleksikonet). NIBIO (Plantevernleksikonet). (lest 10. oktober 2026). Lisens: NLOD 2.0 (Norsk lisens for offentlige data); bilder fra NIBIO-ansatte kan brukes med kildehenvisning. - [18] Dybdal, Siri Elise (2020). De gode hjelperne i hagen. NIBIO. (lest 10. oktober 2026). Lisens: NIBIO: tekst kan brukes med henvisning til opphavskilden (ikke åpen lisens). - [19] Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (2012). Om edderkopper. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [20] Folkehelseinstituttet (FHI) (2023). Skadedyr: felthåndbok, 7. utgave (Kort om: mangefotinger, edderkopp- og krepsdyr). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven». - [21] Folkehelseinstituttet (FHI) (2024). Stor husedderkopp (Skadedyrhåndboka). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [22] Boyd, Kieran M.; Hesselberg, Thomas; Alexander, Mhairi E. (2022). Determination of the functional response in the orb-weaving spider Araneus diadematus (Araneae: Araneidae) according to insecticide type. Ecological Entomology 47(5): 791-800. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [23] Artsdatabanken. Rødlista for edderkoppdyr (Rødlista 2021). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [24] Klima- og miljødepartementet (Lovdata) (2026). LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), § 20 Uttak av virvelløse dyr; sist endret ved LOV-2025-06-20-102 fra 01.07.2026. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [31] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Korsedderkopp i Norge: edderkoppen med kors på bakkroppen. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/korsedderkopp