# Kornkråke (Corvus frugilegus)

> Kornkråka er en helsvart kråkefugl som hekker i små kolonier i Norge og er sårbar. Slik kjenner du den fra kråke og kaie, og dette gjelder for skadefelling.

- Nettside: https://natursans.no/arter/kornkrake
- Andre navn: nordsamisk: bealdogarja · engelsk: rook · bealdovuoraš (nordsamisk) · čáhppesgarjá (nordsamisk) · čáhppesvuoražas (nordsamisk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Kornkråka er en helsvart, sosial kråkefugl som hekker i kolonier i kulturlandskapet [1, 2]. Ifølge Store norske leksikon er bare svartkråka sjeldnere blant kråkefuglene i Norge [1]. Rødlista 2021 anslår hekkebestanden til 800 individer og setter arten i kategorien sårbar [2]. Den holder til i fire små, adskilte områder: i Trøndelag, Innlandet, Vestfold og Rogaland [2, 3]. Som kolonihekker er den svært sårbar når hekkeplasser ødelegges eller bygges ut [2]. Kornkråka har ingen jakttid, og skadefelling kan kommunen tillate etter søknad [4, 5, 6, 7].

## Hurtigfakta

- Lengde: 45–50 cm [1, 8]
- Vekt: 400–550 g [1, 8]
- Egg: 3–6 egg [1]
- Rugetid: 16–18 døgn [1, 11]
- Koloni: Opptil 20–30 par [12]
- Hekkebestand: 800 individer [2, 13]
- Jakt: Ingen jakttid [4, 5, 6, 7]

## Kjennetegn: grå nebbrot, «bukser» og toppete isse

Kornkråka er helsvart, med en glans i fjærdrakta som beskrives som fiolett, blå eller purpur [1, 8]. Voksne fugler har et nakent, gråhvitt felt rundt nebbroten, og ungfuglene får det på vårparten året etter klekking. Fjærene rundt beina danner store «bukser», pannen er flat, og issefjærene reiser seg ofte og gir hodet en trekantet form. Gangen er vaggende, og nebbet er gråsvart, forholdsvis langt og avsmalnende [1].

**Lyd.** Rop og skrik er hese og minner om andre kråkefugler, men stemmen er dypere. Under reirbygging og paring er nasale «gaah» vanlige [1].

### Hvor stor er en kornkråke?

Kornkråka er omtrent kråkestor, og vekta ligger nær 500 gram [1]. Kildene spriker lite: Store norske leksikon oppgir rundt 47 centimeter og 400–550 gram, en kommune i Trøndelag 45–50 centimeter og 400–500 gram for voksne fugler [1, 8]. Kråka er litt tyngre, nær 50 centimeter og 500–600 gram [9]. Kaia er klart mindre, cirka 35 centimeter og 200–250 gram [10].

### Kornkråke, kråke, kaie eller ravn?

**Kråke.** Kråka er grå, bortsett fra svart hode, bryst, vinger og stjert [9]. Kornkråka har dessuten noe lengre og smalere vinger og seilflyr mer [1]. Kråka flyr med rolige vingeslag og seiler sjelden [9].

**Kaie.** Nakken er grå og øynene hvitaktige, og fuglen er ellers nesten helt svart [10]. Kaia er også mindre, cirka 35 centimeter mot rundt 47 hos kornkråka, og flyr med raskere og dypere vingeslag enn kråka [1, 10].

**Ravn.** Kornkråka er omtrent like stor som en kråke, altså klart mindre enn ravn, og har smalere vinger og et spinklere nebb [11].

**Svartkråke.** Svartkråka kommer i tillegg til de åtte kråkefuglene som hekker i Norge, og opptrer i lavt antall i Sør-Norge [12]. Miljølære lister den som forvekslingsart [11].

Forvekslingen kan ramme fuglene. Kråka kan jaktes over hele landet mellom 15. juli og 31. mars, mens kornkråka ikke har noen jakttid [4, 5, 6]. Rødlista kan ikke utelukke at enkelte kornkråker blir skutt i den tro at de er kråke eller ravn [2].

## Hvor i Norge hekker kornkråka?

Kornkråka hører til i kulturlandskapet, og koloniene ligger i trær nær jordbruksområder [2]. Den hekker i bare fire små bestander som er isolert fra hverandre, og de største er i Trøndelag og Rogaland [2, 3]. Store norske leksikon og NOF-rapporten fra 2015 regner med tre hovedområder og nevner Vestfold bare med et fåtall hekkende fugler, mens Rødlista regner med fire bestander [1, 2, 13]. I Rødlista er forekomsten kjent i Trøndelag, Rogaland, Vestfold, Oppland og Hedmark, og antatt i Østfold [2]. Oppland og Hedmark ble slått sammen til Innlandet i 2020, og funnene lenger ned følger grensene fra 2024 [3, 14]. Det har vært noen få hekkeforsøk andre steder [2]. Hekkeforsøk er nevnt fra Nordland og Oslo (med en kilde fra 1994), og det finnes ett hekkefunn fra Østfold i 2010 [13].

Rødlista melder om nedgang i hekkebestandene i Trøndelag fra 1990 til 2015. I avsnittet om Trøndelag skriver den også at «bestanden» de siste 18 årene er mer enn halvert, med personlige meddelelser som kilde [2].

**Funn med åpen lisens i GBIF.** Kartet, tabellen og kurvene under bygger på slike funn. De sier hvor og når folk har meldt inn kornkråke, ikke hvor mange fugler som finnes. Fra 2000 til 2025 kommer flest funn fra Rogaland (11 438, 27,5 prosent), Trøndelag (10 462, 25,1 prosent) og Vestfold (6 042, 14,5 prosent). Agder (4 794) og Innlandet (3 882) kommer deretter, mens Troms (8), Finnmark (28) og Oslo (107) har færrest [14]. Agder står høyt på listen selv om Rødlista oppgir ingen forekomst i Aust- og Vest-Agder. Funnene viser hvor kornkråka er sett og registrert, ikke hvor den hekker [2, 14]. Til sammen inngår 41 604 funn [14].

Antallet funn per år lå på 226–332 fra 2000 til 2007, steg til 810 i 2008 og 1 757 i 2009, og var 3 057 i 2025 [14]. Hoppet faller sammen med at Artsobservasjoner kom i 2008 [15]. Årskurven viser altså innsats, ikke bestand [14].

Summert over 2000–2025 og for hele landet kommer flest funn i uke 14, rundt månedsskiftet mars og april, og ukene 15–18 ligger like under. Uke 1 ligger også høyt. Færrest funn kommer midt på sommeren, i ukene 25–28, og om høsten stiger tallene igjen [14].

I det første europeiske hekkefuglatlaset (1972–1995) var kornkråka registrert som hekkende i 16 av 159 norske 50 km-ruter. I 15 av dem finnes det funn mellom 1. mai og 31. juli i 2016–2025. Et funn i den perioden er ikke bevis på hekking, og atlaset og funnene måler ikke det samme [16].

### Hvor mange kornkråker er det?

Rødlista 2021 setter hekkebestanden til 800 individer og understreker at tallet ikke er en reell økning fra tidligere anslag. Det ligger innenfor kriteriet for sårbar, 500–1000 reproduserende individer [2]. Her er tallene side om side:

> **Tallene spriker**
>
> Rødlista 2021: 800 individer, basert på nye tall fra 2016 og 2019 og personlige meddelelser. Rødlista gjengir anslaget fra 2015 som 530–600 individer og sier at det var for lavt for Rogaland [2]. NOF-rapporten fra 2015: 265–300 hekkende par (avrundet), og 267–294 par for 2014 [13]. Store norske leksikon viser til NOFs 265–300 par, uten å oppgi år [1]. Et udatert utkast til kommunedelplan i Innlandet: 600–800 individer, uten oppgitt kilde [17]. Enhetene er ulike: Rødlista og kommuneutkastet teller individer, NOF teller par [2, 13, 17].

NOF-rapporten setter det lave anslaget fra 2015 opp mot atlasanslaget fra 1994 på 500–700 par. Rapporten mener forskjellen til en viss grad skyldes bedre kjennskap til koloniene, men hovedsakelig en påvist nedgang i antall reir på Østlandet og i deler av Trøndelag [13].

For Oppland gjengir NOF-rapporten anslag på 50–70 par i 1986, 70–80 par i 1992 og 105 par i 1998. I 2010 ble det talt 85 reir i fire kolonier, 44 av dem i bruk. Enheten er reir, ikke par. Anslagene er i par og tellingen i reir, så tallene danner ikke én sammenhengende serie. Rapporten fra 2015 skriver at utviklingen i fylket har vært negativ «de siste årene». For Hedmark oppgir den 60–70 par i 1993 og 41–46 reir i 2011, altså to enheter fra to kilder. Rapporten fra 2015 skriver at reirene i bruk telles hvert annet år i Hedmark, og at det i Oppland gjøres regelmessige, men ikke årlige, tellinger [13].

Telletidspunktet betyr noe. I en spansk studie av 18 kolonier økte reirtallet med 22 prosent mellom 18. mars og 11. april, og toppen kom på ulike datoer i ulike kolonier [18].

Norge har mindre enn 1 prosent av den europeiske bestanden. BirdLife International anslo i 2004 at den var 10–18 millioner par i 1990–2000, og tallet er gjengitt i NOF-rapporten [13]. Til sammenligning har Sverige 96 000 individer (2012), Danmark omtrent 150 000 (2011) og Finland 2 000–2 400 (2011). Rødlista beskriver bestanden i Danmark som økende og den i Finland som tilsynelatende stabil, mens den svenske vurderes å vise tegn til nedgang og nesten hele den holder til helt sør i landet. For Europa har bestanden økt på lang sikt, men gikk ned 17 prosent i 2008–2017. De norske bestandene er isolert fra bestandene utenfor landet, og ny kolonisering derfra er lite sannsynlig [2]. Siden få fugler flytter mellom koloniene, kan arten forsvinne fra enkeltområder [1].

## Kornkråkeåret: reirbygging i mars, egg i april

**Mars.** Kornkråkene er tilbake på hekkeplassene i mars [1]. Reirbyggingen i koloniene starter tidlig i måneden, og en koloni kan ha opptil 20–30 par [12]. Hann og hunn bygger sammen. Kvistreirene sitter høyt i trekronene, oftest i gran eller furu, og i samme tre henger det ofte flere [1].

**April.** Eggene legges i april, 3–6 i kullet [1]. Rugetiden er 16–18 døgn ifølge Store norske leksikon og rundt tre uker ifølge Miljølære [1, 11].

**Ungene.** Begge foreldrene mater ungene. Store norske leksikon oppgir både 4–5 uker i reiret og, i samme avsnitt, at ungene etter knappe tre uker forlater reiret, men mates i flere uker til. Miljølære oppgir fire uker [1, 11].

**Trofast.** Ringmerking viser at fuglene holder seg til hekkeplassen: de fleste gjenfunn fra sommer etter sommer ligger under ti kilometer fra merkestedet. Parene holder sammen livet ut, men noen skiller lag, og av og til har en hann to hunner. Hønsehauk og hubro er de farligste fiendene, ifølge Store norske leksikon [1]. Fra Irland er det meldt om to døde kornkråker, den ene 20 år og den andre 22 år og 11 måneder gammel. En kommunal artsside nevner bare over 10 år [1, 8].

I en polsk studie av en stor bykoloni (tre sesonger, 2015–2017) hang økningen i reirtall sammen med daglengden, og forfatterne fant ingen effekt av klimafaktorer. De foreslår at kornkråka dermed kan være lite fleksibel overfor raske klimaendringer [19].

### Koloni og flokkliv

Store norske leksikon kaller kornkråka trolig den mest sosiale blant norske kråkefugler. Konflikter mellom hann og hunn i et par er sjeldne, mens naboene oftere havner i konflikt, og repertoaret av lyder og kroppsstillinger er stort [1]. Hogges reirtrærne, kan fuglene flytte. I Hedmark flyttet fuglene i en koloni noen hundre meter unna etter at reirtrær ble hogd før hekkesesongen 2009 [13].

Studier fra andre land sier noe om livet i flokken. I en ungarsk koloni fikk fugler som bygde tidlig, både tidlig egglegging og større kull, men ikke flere unger enn de som bygde sent. Ungenes overlevelse og antallet unger økte med den lokale reirtettheten, og fuglene la reirene tettere enn tilfeldig plassering ville gitt [20]. I en studie av fangenskapsfugler foretrakk kornkråkene å omgås fugler som var i par, og de knyttet oftere bånd til fugler som hørte til en av deres egne partnere. Kjønn hadde ingen betydning for hvordan relasjonene endret seg. Det tyder på et godt integrert samfunn som går langt utover parbåndet, mener forfatterne [21]. Tre kornkråker lærte å følge verbale kommandoer i en studie fra 2025. Den første fuglen lærte tre kommandoer og fulgte hovedsakelig med på lyden. I starten fulgte den med på leppebevegelser, men forskerne fant ikke belegg for at den brukte blikk eller ubevisste signaler fra forsøksleder [22].

### Trekk, vinter og overnatting

Kornkråka er både standfugl og trekkfugl [1]. Det er særlig ungfuglene som trekker, og mange drar til Sør-Norge, Sør-Sverige eller Danmark når vinteren er kald [13]. Trekkfuglene drar ut av landet mellom september og november og er hjemme igjen i mars og april, ifølge Miljølære [11]. Kornkråker som er ringmerket eller funnet i Danmark utenom hekketiden, kommer blant annet fra Norge, Sverige og Finland, og de fleste av dem blir trolig i Danmark hele vinteren [23].

De voksne i Trøndelag er hovedsakelig standfugler, mens ungfuglene og Mjøsa-bestanden trekker til Nord- og Mellom-Europa [2]. Fugler fra Mjøsa er sett i Sverige, Danmark og Tyskland. Om vinteren er ungfugler fra Trøndelag meldt både fra Møre og Romsdal og fra kysten lenger sør, helt til Jæren og Lista. En større andel av bestanden drar trolig når vinteren er kald [1].

Om vinteren samles kornkråkene for å overnatte, til dels i store flokker [1]. En tsjekkisk studie av 151 avreiser (1966–1974) fant at fuglene forlot overnattingsplassen 36 minutter før soloppgang i gjennomsnitt, og lysstyrke forklarte 60 prosent av variasjonen [24]. Store norske leksikon skriver at flokken vanligvis drar en drøy halvtime før soloppgang. Skyet vær og nedbør gir litt senere avreise, snødekt mark litt tidligere [1].

## Hva spiser kornkråka?

Hovedføden er meitemark og korn, men kornkråka tar det meste [2]. Insekter, snegler, mus og andre smådyr står også på menyen, i tillegg til poteter og bær. Den leter ofte etter mat på enger og plener der gresset er kort. Tørr mat som nøtter graver den ofte ned i bakken om høsten, som forråd til vinteren [1]. Den tar også frø og kan dukke opp på åpne søppelplasser sammen med andre kråkefugler [11].

I Midt-Norge viste en undersøkelse av kråker med territorium at de om vinteren dro til dels langt utenfor territoriet for å finne mat, ofte sammen med kornkråker og kaier [9].

## Støy, reirtrær og skadefelling

En kommune i Trøndelag skriver at koloniene kan oppfattes som støyende i hekketida, og at fuglene også kan gjøre skade [8]. I et udatert utkast til kommunedelplan i Innlandet står det at kornkråka ofte hekker tett på hus. Utkastet sier også at det jevnlig kommer inn saker om kolonier i boligområder som folk vil få fjernet, og om kolonier der området er foreslått utbygd [17].

**Ingen jakttid.** Jakt er bare tillatt der en lov eller forskrift åpner for det [4, 6]. Jakttidsforskriften har ikke kornkråke i tabellen over jaktbare arter [4, 5, 6].

**Skadefelling.** Kommunen kan etter søknad tillate uttak av bestemte individ av kornkråke og kaie. Det krever at vilkårene i viltforskriften § 3-3 er oppfylt og at uttaket er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom. Vilkårene i § 3-3 er fem: Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning. Skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt. Uttaket rettes mot skadegjørende individ og er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skaden, og det truer ikke bestandens overlevelse. Søknaden skal være skriftlig, men i særlige tilfeller kan kommunen godta at den fremmes på annen måte. Kråke, skjære og ravn står på en annen liste: Den som er rammet, kan selv ta ut slike fugler når vilkårene er oppfylt [7]. En kommune i Trøndelag skriver at tillatelse kan gis når vilkårene i viltforskriften § 3-3 er oppfylt og skaden på hus, hage, åker samt plante- og frøkultur har vesentlig økonomisk betydning. Ut fra kommunens ansvar for arten er det likevel lite aktuelt i hekketida [8].

**Reir og hekkeplasser.** Naturmangfoldloven § 15 krever at unødig skade på viltlevende dyr og deres reir unngås ved enhver aktivitet [6]. NOF skrev i 2018 at ødeleggelse av hekkeplasser i utgangspunktet er ulovlig og at terskelen bør være meget høy, og at skadefelling aldri bør skje i hekketiden [12]. NOF-rapporten fra 2015 skriver at det finnes mange dokumenterte tilfeller av felte reirtrær, blant annet i Hedmark og Oppland, og at det i noen tilfeller trolig er gjort for å bli kvitt «plagsomme» kråker. Eksemplene har kilder fra 2009–2011. I Oppland er det også brukt vannslanger og revet reir [13]. Kolonihekkingen gjør arten svært sårbar for slik ødeleggelse og for utbygging [2].

## Møte med kornkråke: døde og syke fugler

Her er rådet fra Mattilsynet:

> **Finner du en død eller syk kråkefugl?**
>
> Rør ikke døde eller syke fugler med bare hender, ber Mattilsynet, og hold barn og kjæledyr unna. Må du flytte fuglen, bruker du hansker eller plastpose og vasker hendene etterpå. Mattilsynets meldeskjema for syke eller døde villfugler har «åtseleter (kråkefugl)» som en av fugletypene, og du trenger ikke vite nøyaktig art. Meld fra [på Mattilsynets meldeskjema](https://www.mattilsynet.no/skjemaer/meld-fra-om-dode-eller-syke-villfugler) [25].

## Status og forvaltning

Kornkråke er sårbar (VU) i Norge i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert av ekspertkomiteen for fugler og publisert 24. november 2021. Kategorien bygger på kriterium D1. I 2010 sto kornkråka som livskraftig (LC°), og i 2015 som nær truet (NT°). I 2015 ble vurderingen justert ned fra sårbar til nær truet fordi nabolandene har store bestander. I 2021 vurderer ekspertene rekolonisering fra naboland som lite sannsynlig. De viser til stor avstand, isolerte forekomster og liten utveksling mellom bestander. Rødlista oppgir at kategorien ble endret fra NT til VU på grunnlag av ny eller annen kunnskap [2].

Jakttidsforskriften er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder til og med 31. mars 2028 [5]. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026 og erstatter viltloven fra 1981, og forskrifter gitt etter den gamle loven gjelder til de endres [26].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: sårbar (VU) [28]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 41 604 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.j2t4z8> [29]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Rogaland 27,5 % (11 438 funn), Trøndelag 25,1 % (10 462 funn), Vestfold 14,5 % (6 042 funn), Agder 11,5 % (4 794 funn), Innlandet 9,3 % (3 882 funn) [29]

## Kilder

- [1] Store norske leksikon (2005-2007), Magne Husby, Olav Hogstad (2026). kornkråke. Store norske leksikon. <https://snl.no/kornkråke> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [2] Artsdatabanken (2021). Vurdering av kornkråke Corvus frugilegus Linnaeus, 1758. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28174> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [3] Lars Mæhlum, Geir Thorsnæs (2026). Innlandet. Store norske leksikon. <https://snl.no/Innlandet> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [4] Lovdata (2026). LOV-2025-06-20-102 Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven). <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [5] Lovdata (2026). FOR-2022-01-21-128 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [6] Lovdata (2026). LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [7] Lovdata (2026). FOR-2020-04-01-565 Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-04-01-565> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [8] Kommune i Trøndelag. Kommunal artsside: kornkråke. <https://www.trondheim.kommune.no/dyr/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt for tekst; NLOD bare der siden eller datasettet oppgir det.
- [9] Olav Hogstad, Magne Husby (2026). kråke. Store norske leksikon. <https://snl.no/kråke> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [10] Olav Hogstad (2026). kaie. Store norske leksikon. <https://snl.no/kaie> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [11] Miljølære. Art: Kornkråke (Corvus frugilegus). <https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=494> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [12] Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge) (2018). Tips og triks til et bedre naboskap med kråkefugler (faktaark). <https://www.birdlife.no/naturforvaltning/pdf/krakefugl%20NOF.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [13] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2-2015. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). <https://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2015_02_NOF.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [14] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Corvus frugilegus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.j2t4z8> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [15] Artsdatabanken (2023). Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [16] European Bird Census Council (EBBA1) og GBIF.org (1997). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995): 50 km-ruter med kornkråke i Norge, sammenlignet med GBIF-funn i hekketida 2016–2025. <https://www.gbif.org/dataset/c779b049-28f3-4daf-bbf4-0a40830819b6> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [17] Kommune i Innlandet. Et utvalg arter (kommunedelplan for miljø, utkast). <https://www.stange.kommune.no/naring-miljo-landbruk/klima-og-miljo/kommunedelplan-for-miljo-utkast/tema-1-naturmangfold-og-grontstruktur/et-utvalg-arter/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt for tekst; NLOD bare der siden eller datasettet oppgir det.
- [18] Gil-Gutiérrez, Alejandro M.; Olea, Pedro P. (2024). Temporal variability in nest numbers of rook (Corvus frugilegus) colonies: influence of nearby rookeries and insights for species censuses. Polish Journal of Ecology 71. Polish Journal of Ecology. <https://doi.org/10.3161/15052249pje2023.71.4.004> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [19] Zbyryt, Adam; Zub, Karol; Mitrus, Cezary (2022). The development of the rook's (Corvus frugilegus) colony in the face of shifting spring phenology. Avian Research 13: 100029. Avian Research. <https://doi.org/10.1016/j.avrs.2022.100029> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [20] Feró, Orsolya; Bán, Miklós; Barta, Zoltán (2019). Spatio-temporal structure and reproductive success in a rook (Corvus frugilegus) colony. Acta Zoologica Academiae Scientiarum Hungaricae 65: 31–43. Acta Zoologica Academiae Scientiarum Hungaricae. <https://doi.org/10.17109/azh.65.1.31.2019> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [21] Boucherie, Palmyre H.; Sosa, Sebastian; Pasquaretta, Cristian; Dufour, Valérie (2016). A longitudinal network analysis of social dynamics in rooks Corvus frugilegus: repeated group modifications do not affect social network in captive rooks. Current Zoology 63: zow083. Current Zoology. <https://doi.org/10.1093/cz/zow083> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [22] Cornero, Francesca M.; Lane, Willa M.; Clayton, Nicola S. (2025). Can an old rook learn new tricks? Vocal command comprehension and obedience in rooks (Corvus frugilegus). Animal Cognition 28: 81. Animal Cognition. <https://doi.org/10.1007/s10071-025-02002-8> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [23] Copenhagen Bird Ringing Centre / Danish Bird Migration Atlas (2026). Rook (Corvus frugilegus): Danish Bird Migration Atlas, species page. <https://dk.birdmigrationatlas.dk/uk/species/rook> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [24] Hubálek, Zdenek (2017). How sunrise and weather affect timing of rooks' (Corvus frugilegus) morning departure from the winter communal roost. Folia Zoologica 66: 227–230. Folia Zoologica. <https://doi.org/10.25225/fozo.v66.i4.a3.2017> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [25] Mattilsynet. Mistanke om fugleinfluensa? Meld fra om syke eller døde villfugler og ville dyr (meldeskjema). <https://www.mattilsynet.no/skjemaer/meld-fra-om-dode-eller-syke-villfugler> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [26] Miljødirektoratet (2026). Viltressurslova (lov om jakt, fangst og felling av vilt): regelverkssiden. <https://www.miljodirektoratet.no/regelverk/lover/viltressurslova/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [27] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [28] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [30] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [31] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [32] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Kornkråke i Norge: kolonier, status og skadefelling. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/kornkrake