# Kongeørn (Aquila chrysaetos) > Kongeørna er Norges nest største rovfugl. Se kjennetegn, bestand, føde og hva reglene sier om erstatning og skadefelling. - Nettside: https://natursans.no/arter/kongeorn - Andre navn: nordsamisk: goaskin · engelsk: golden eagle - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Kongeørna er Norges nest største rovfugl, etter havørna [1, 2]. Den hekker spredt over det meste av landet, og den største delen av bestanden lever i Nordland, Troms og Finnmark [3, 4, 5]. I 2020–2024 var mellom 919 og 1 017 territorier okkupert av et par minst én gang, og bestanden regnes som stabil [5, 6]. Arten er fredet [7], men er en av fem rovviltarter som gir rett til erstatning når husdyr og tamrein går tapt [8]. Hvor mye det hjelper å felle tilfeldige ørner for å redusere tapene, er partene uenige om [9]. ## Hurtigfakta - Vingespenn: 190–225 cm [1, 2] - Vekt: Hann 3 000–4 475 g, hunn 4 075–5 280 g [1, 2] - Okkuperte territorier: 919–1 017 territorier [3, 5, 6, 10] - Fredet siden: 1968 [7, 30] - Tamrein erstattet som tapt til kongeørn, 2024/2025: 5 897 tamrein [21, 22] ## Kjennetegn: brun fugl med gyllen nakke Voksne kongeørner er nesten ensfargede i ulike bruntoner, og kjønnene har lik fjærdrakt [1]. Isse og nakke er gulbrune, og det latinske navnet Aquila chrysaetos betyr «den gylne ørn». Utenom paringstiden er voksne fugler som regel tause [2]. ### Ung kongeørn: hvite felt under vingene Ungfuglen er mørkebrun. Under vingene har den hvite felt, og halen er hvit med et mørkt bånd ytterst. Rovdata kaller fugler over fem–seks år voksne, og Store norske leksikon setter fullvoksen drakt til samme alder [1, 2]. En rapport fra Norsk Ornitologisk Forening (NOF) fra 2015 deler draktutviklingen i sju trinn og setter den fullt utviklede drakten til sjuende leveår [10]. Kongeørna blir kjønnsmoden når den er omtrent fire år gammel [2, 10]. ### Kongeørn, havørn eller våk? Halen er det beste kjennetegnet i flukt, skriver Rovdata, og de to ørnene forveksles ofte. Kongeørna har lengre hale med rett bakkant, havørna kort og noe tilspisset hale. Når de seiler, danner kongeørnas vinger en svak V litt over kroppen, mens havørna holder dem rett ut. Havørna er også oftere knyttet til havet, innsjøer og større elver, men kan dukke opp langt inne på fjellet, for eksempel under villreinjakta [1]. Fjellvåk og musvåk er langt mindre. Musvåken har 110–130 centimeter vingespenn og fjellvåken 129–148, mot kongeørnas 190–225 [2, 11, 12]. Fjellvåken flyr med omtrent samme silhuett som kongeørn, men har en tydelig mørk flekk ved vingeknoken [12]. Fiskeørna er også betydelig mindre, med 152–167 centimeter. Den er lys på undersiden og har hvitt hode med et mørkt bånd fra øyet [13]. ## Hvor stor er en kongeørn? Hunnen er størst. Rovdata gir normaltall: hunnen cirka 5 kilo og rundt 2,2 meter vingespenn, hannen cirka 4 kilo og to meter [1]. Kroppen er 80–93 centimeter lang [2]. > **Tallene spriker** > > Rovdata gir ett omtrentlig normaltall per kjønn [1]. Store norske leksikon gir spenn i stedet: 190–225 centimeter vingespenn, 3 000–4 475 gram for hanner og 4 075–5 280 gram for hunner, og vekta er høyest om vinteren [2]. NOF-rapporten gjengir ca. 3,5 kilo for hanner og over 5 kilo for hunner, etter Watson (2010) [10]. Hvor mye kan en kongeørn løfte? Fra flat mark klarer den i underkant av ett kilo, anslår NOF-rapporten. I enkelte tilfeller, med vind eller en bratt fjellside, kan den kanskje løfte opp mot 2–4 kilo [10]. ## Hvor i Norge finnes kongeørna? Kongeørna hekker over det meste av landet, men ikke i lavlandet lengst sørøst på Østlandet [3, 4]. Den bruker skogsbygder og fjelltrakter, og kysten har også ørn, særlig på større øyer [5]. NOF-rapporten melder at den mangler i det lave og sørlige Østlandet, langs Sørlandskysten og på deler av Sørvestlandet [10]. Tyngdepunktet ligger i nord. Den største delen av bestanden lever i Nordland, Troms og Finnmark [4, 5]. I 2020–2024 fant NINA færre okkuperte territorier i Troms og Finnmark enn i 2015–2019, mens Buskerud og Innlandet viste tegn til økning. I de andre fylkene lå anslagene innenfor usikkerheten [6]. Hekkeplassene er sensitive: Miljødirektoratets retningslinjer M-606 maskerer kongeørnas hekkelokaliteter til ruter på 16 × 16 km [14]. Derfor viser vi verken reir eller enkeltterritorier. ## Kongeørnåret: reir, egg og unger **Par og territorium.** Et voksent par holder sammen og hevder et territorium hele året, med varierende innsats for å drive bort andre voksne [1]. Fluktspillet over territoriet tiltar fra sent på høsten og utover vinteren, særlig like før eggleggingen [10]. Reiret står oftest i bratte berg- og fjellvegger og ellers i trær [1]. **Egg og unger.** Rugetiden oppgis til 45 døgn (Rovdata), 41–45 dager (NOF-rapporten) og cirka 43 dager (Store norske leksikon) [1, 2, 10]. Eggene, oftest to, legges rundt månedsskiftet mars–april [1]. Midt i mai klekkes de fleste ungene, og de sitter 10–11 uker i reiret før de kan fly [10]. Et par som lykkes med hekkingen, får som regel én eller to flygedyktige unger. Foreldrene mater ungene gjennom sommeren, og først i september eller oktober er de helt selvstendige [1]. **Hekkesvikt.** Når maten er knapp eller noe forstyrrer, gir mange par opp hekkingen [1]. Ifølge Dunker og Slagsvold hekker ofte under halvparten av parene i et gitt år [15]. I 2025 ga de tolv intensivt overvåkede områdene 54 vellykkede hekkinger og 68 unger eldre enn 50 døgn, i snitt 0,38 per territorium, mot 0,32 året før. I 1992–2012 gikk produksjonen i de seks områdene som har vært fulgt siden 1990-tallet ned fra 0,52 til 0,37 unger per territorium ifølge en lineær modell. I 2013–2025 lå snittet på 0,31, og produksjonen var stabil [16]. **Hvor gammel blir den?** Ringmerking har vist at kongeørna kan nå en alder på over 30 år i naturen, ifølge NOF-rapporten [10]. Fugler i fangenskap er registrert til nesten 50 år, skriver Store norske leksikon [2]. Ifølge NOF-rapporten er dødeligheten vanligvis størst i det første leveåret [10]. I ett av de tolv intensivområdene ble den årlige overlevelsen hos voksne anslått til 0,89 for 2012–2025 [16]. ## Trekkfugl eller standfugl? Slik beveger kongeørna seg I Fennoskandia blir de voksne ørnene som regel værende hele året [3]. GPS-data fra ni ørner i Norge passer med det: de territorielle fuglene holdt seg i relativt små territorier gjennom hele året. Fuglene med og uten territorium var mest aktive og fløy lengst midt på dagen [17]. Ungfuglene lever annerledes. De har ikke eget territorium, drives ut av territoriene sine og kan fly langt på jakt etter mat før de har funnet et nytt [4]. Nygård og kolleger merket 25 reirunger i Finnmark med satellittsendere i 2002–2011. Omtrent halvparten gjorde utflukter på mer enn ti kilometer før de dro for godt, og median dato for permanent spredning var 21. oktober. De fleste dro sørover til Sverige, noen til Finland, Russland og norskekysten, og den lengste avstanden var omtrent 1 500 kilometer. Overlevelsen første leveår ble anslått til 58 prosent. Ulovlig drap i Nord-Sverige var en dødsårsak [18]. ## Hva spiser kongeørna? Kongeørna både jakter selv og tar åtsel, og regnes som en fødegeneralist [19]. Åtsel, reinkalver og lam, rev, rype og andre skogsfugler og hare er blant det som oftest er påvist, og dietten varierer med årstid og landsdel [1]. **Hekketid.** Ryper er blant de viktigste kildene over det meste av landet. I en studie av byttedyrrester fra 37 reir i Finnmark utgjorde ryper 51 prosent og fugler til sammen 73 prosent. Ungeproduksjonen følger svingningene i gnagere, rype og hare [10]. **Vinter.** I Fennoskandia er åtsler nok en viktigere næringskilde vinterstid, men kunnskapen om hva ørna tar utenfor hekketiden er mangelfull [10]. **Lam og reinkalver.** NINA fulgte seks GPS-merkede ørner i Trøndelag, tre med og tre uten territorium. Småvilt, særlig hare og rype, utgjorde 70 prosent av byttedyrene ved oppholdsstedene, sau 15 prosent og rein 9 prosent. To tredeler av sau- og reinkadaverne var trolig drept av ørnene selv, og alle unntatt en voksen reinsimle var lam eller kalver. Alle seks drepte minst én kalv eller ett lam, men antallet varierte mye, og NINA understreker at datagrunnlaget er lite [19]. ## Hvor mange kongeørner finnes det i Norge? Bestanden telles i par eller territorier, ikke i enkeltfugler [4]. NINA vurderer den som stabil og innenfor Stortingets mål på 850–1 200 hekkende par [6]. Grunnlaget er Rovbase: 1 473 territorier var registrert i 2020–2024, og 1 078 ble besøkt [5]. Anslaget er at mellom 919 og 1 017 var okkupert av et par minst ett av årene [5, 6]. NINA kaller anslaget «på samme nivå» som for 2015–2019, med noe lavere øvre tall fordi usikkerheten er redusert etter økt kartlegging [6]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > NINA anslår okkuperte territorier fra Rovbase-data over fem år, og en modell tar høyde for territorier som ikke er besøkt [5, 6]. NOF anslo 1 207–1 537 hekkende par i 2015. Dahl m.fl. anslo 963 (652–1 139) for 2010–2014 og Mattisson m.fl. 1 027 (914–1 145) for 2015–2019, begge fra Rovbase [3]. Ifølge NOF-rapporten skyldes forskjellen at Dahl m.fl. bare bygger på aktive territorier i Rovbase, mens NOF bygger på bestandsvurderinger fra flere litteraturkilder [10]. Rovdata anslår at bestanden var 344–524 territorielle par da arten ble fredet i 1968 [5]. Overvåkingen har en ekstensiv del som dekker hele landet, og en intensiv del som siden våren 2013 følger tolv utvalgte områder [20]. ## Kongeørn, sau og tamrein Miljødirektoratet skriver at kongeørna først og fremst er en åtseleter. Den kan likevel ta små lam tidlig i beitetida og reinkalver når reinen kalver. Voksne rein tas langt sjeldnere og typisk bare under egnede snø- og vinterforhold [8]. I reindriftsåret 2024/2025 ble 5 897 tamrein erstattet som tapt til kongeørn, mot 6 008 til gaupe og 5 885 til jerv [21]. Størst skade gjorde kongeørn i Finnmark, der 3 963 rein ble erstattet, hovedsakelig kalv. Troms hadde 867, Nordland 391, og Trøndelag og Innlandet til sammen 633 [22]. Tallene kan endres når klagene er avgjort [21]. For sau og lam ble 2 215 erstattet som tatt av kongeørn i 2025, mot 5 590 for jerv og 4 141 for gaupe [23]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Erstatningstall er ikke det samme som påviste tap. I 2024/2025 gjaldt søknadene rundt 74 000 tamrein, og rundt 19 000 ble erstattet. Bare 904 kadaver ble påvist tapt til rovvilt, alle arter samlet [22]. Bare 5–10 prosent av alt som erstattes, er påvist som tapt til rovvilt [8]. De fleste reinene det søkes erstatning for, blir ikke funnet igjen, fordi kadavrene raskt blir borte, tatt av åtseletere, rotnet om sommeren eller dekket av snø om vinteren [22]. For sau fant en artikkel fra 2015 om elleve år med norske data at få av sauene som var meldt tapt til rovdyr, ble funnet og bekreftet drept. Det gjaldt særlig sau meldt tatt av gaupe, jerv og kongeørn [24]. Miljødirektoratet skriver at Statsforvalteren sannsynliggjør tapene ut fra blant annet overvåkingsdata, kadaverfunn og kunnskap om hvor mange rein ulike rovdyr kan ta. Vinteren 2024/2025 var en av de verste beitekrisene på flere år, skriver Landbruksdirektoratet. I slike kriser dør flere rein av annet enn rovdyr, for eksempel sykdom og sult, og rovvilt kan gjøre mer skade på svekkede dyr, skriver Miljødirektoratet [22]. NINAs GPS-studie fant ikke sterke holdepunkter for at ørnene søker mot reinkalvingsland eller sauebeite tidlig på sommeren [17]. I konsultasjonene i 2024 mellom departementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) sa departementet at partene er enige om at kongeørn kan ta tamrein. Uenigheten gjelder blant annet den forventede effekten av å felle tilfeldige ørner. NRL vil ha enklere skadefelling og lempeligere krav til å gjenkjenne skadevolderen, og vil regulere bestanden ved å ta ørner på reiret eller ved åtejakt om vinteren. NRL argumenterer med at ørnebestanden er mettet, og at det derfor bør åpnes for sterkere regulering i det samiske reinbeiteområdet. Sametinget peker på tradisjonell, erfaringsbasert kunnskap om store tap av tamrein til kongeørn og mener fredningsvedtaket bør oppheves, slik at bestanden kan forvaltes. Departementet svarer at kunnskapen tilsier svært usikker og trolig liten effekt av å felle tilfeldige ørner, og at det derfor ikke er hjemmel for det eller for generell regulering [9]. BirdLife Norge mente i 2021 at kongeørn, i den grad den er en reell skadegjører, mer er et symptom enn en årsak, fordi de fleste skadene skjer når byttedyret alt er svekket eller utsatt. Organisasjonen anslo at under 2 prosent av sauene som dør på beite, og 4–6 prosent av reinen, skyldes kongeørn. Felling som ikke rammer bestemte individer, vil etter BirdLifes syn mest sannsynlig treffe etablerte hekkefugler og ikke løse problemet, fordi det hele tiden er mange unge ørner der maten er lettest å få [25]. ## Fredet, men kan felles i særlige tilfeller ### Fra skuddpremie til fredning Jaktloven av 1845 skulle utrydde rovdyrene og ga premie for ørn [26, 27, 28]. Året etter ble det betalt premie for 1 055 ørner, og SSBs artikkel oppgir 48 453 premier for 1846–1860 [26, 27]. Tallene skiller ikke kongeørn fra havørn [26, 27, 28]. Zoologen Halvor Rasch mente at de fleste fuglene som ble ført opp som ørner, ikke var ørner. For 1865 oppgir artikkelen 2 127 premier, mens Rasch mente at rundt 200 ørner ville vært rimelig [27]. SSBs tabell avviker litt: årsverdiene for 1846–1860 summerer til 48 353, og for 1865 har tabellen 2 049 [26]. Rovdata mener bestanden trolig var på det laveste i moderne tid da fredningen kom i 1968 [5]. **Rødlista.** Kongeørn er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, fordi ingenting tyder på at bestanden går ned. Den var også LC i 2015 og 2010 [3]. **Fredning.** Kongeørn og havørn er fredet hele året etter en kongelig resolusjon fra 6. september 1968, som gjelder inntil videre. Overtredelse er straffbar [7]. Rødlista oppgir 1971 og SSB 1969, men resolusjonen er fra 1968 [3, 7, 26, 27, 28]. **Hvem forvalter.** Miljødirektoratet har det nasjonale ansvaret og er klageinstans, og Statens naturoppsyn gjør feltarbeidet [4]. Statsforvalteren har ansvar for kongeørn hele året [29]. **Hva som kan felles.** Etter rovviltforskriften § 12 kan Statsforvalteren tillate felling av enkeltindivider av kongeørn som volder vesentlig skade på bufe eller tamrein, forutsatt at fellingen kan rettes mot bestemte individer. Vedtaket skal gjelde et bestemt område og tidsrom, og det kan knyttes vilkår. Bufe er sau, geit, storfe og hest [30]. Miljødirektoratet skriver at individet må kunne identifiseres, noe som ofte er vanskelig eller umulig, fordi flere ørner gjerne sees ved samme kadaver. Ordinær jakt og lisensfelling er ikke åpnet [4]. Fra mars 2005 til og med 2015 behandlet fylkesmennene 55 søknader. De ga 42 avslag og 13 tillatelser, og to ørner ble felt. Ifølge høringsnotatet fra 2017 var ingen kongeørn felt etter Miljødirektoratets eget tiltak eller i nødverge mot direkte angrep på husdyr eller tamrein siden 2005 [31]. I § II i resolusjonen fra 1968 står det at ørn som direkte volder skade eller utgjør en åpenbar trussel om skade på bufe eller tamrein, kan felles av eieren eller en som handler på hans vegne. Fellingen skal straks meldes til lensmannen eller politiet og til viltnemnda i kommunen [7]. Departementet skrev i et høringsnotat fra 2017 at kongeørn ikke kan tas ut uten et særskilt grunnlag. Det kan være nødverge etter § 17 i naturmangfoldloven, eller at vilkårene i § 18 er oppfylt [31]. Selve § 17 er senere endret, med virkning fra 1. april 2025. Etter dagens ordlyd kan eieren, eller en som handler på eierens vegne, avlive rovvilt når det er påkrevd på grunn av et pågående angrep på tamrein, bufe, gris og fjørfe, eller et slikt angrep er overveiende sannsynlig nær forestående. Avlivingen skal straks meldes til politiet [32]. Viltressursloven har erstattet viltloven fra 1. juli 2026. Er en kongeørn syk eller skadd utenom jakt og felling, skal kommunen uten opphold varsle Statsforvalteren og politiet [33]. ## Kan kongeørna ta barn eller hund? I september 2024 skadet en kongeørn et barn på 20 måneder, og Miljødirektoratet kjenner verken i Norge eller i utlandet til noe tilsvarende. Moren fikk skilt barnet og ørna, og ørna ble avlivet av den lokale viltnemnda. Samme ørn hadde vært involvert i tre tilfeller av nærkontakt med mennesker i begynnelsen av måneden, noe direktoratet kunne slå fast ut fra bilder. Ifølge en seniorrådgiver i direktoratet viste ørna ingen skyhet overfor mennesker og oppførte seg svært unormalt [34]. Årsaken er ikke fastslått, og direktoratet hadde ingen andre teorier enn at ørna kan ha blitt matet av mennesker, slik flere eksperter mener. Atferden likner den hos fugler oppvokst i fangenskap. Å ta inn ville dyr og oppfostre dem er ikke tillatt, og slikt hold kan ta fra dyrene den naturlige skyheten for mennesker [34]. Rødlista oppgir byttedyr i størrelsesorden 0,5–4 kilo [3]. Ørna kan ta både katter og små hunder, skriver BirdLife Norge, som anbefaler å ikke slippe små hunder løs i kongeørnterreng, særlig ikke om vinteren. BirdLife mener ørna ser hunder på 2–3 kilo som særlig passende bytte, og at også hunder på inntil 6–8 kilo kan angripes med dødelig utfall [25]. > **Nærkontakt, skader og døde ørner** > > Finner du syke eller døde fugler, skal du melde fra til Mattilsynet, som vurderer om det skal tas prøver. Du bør ikke ta på dem uten beskyttelsesutstyr. Rovfugl er blant gruppene som har vært mest utsatt for fugleinfluensa. Se [Veterinærinstituttets side om fugleinfluensa hos villfugl](https://www.vetinst.no/dyr/vilt/fugleinfluensa-i-norge) [35]. Konfrontasjoner med rovvilt og skader fra rovvilt skal meldes til Statens naturoppsyn, skriver [Miljødirektoratet](https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2024/september-2024/samme-kongeorn-involvert-i-flere-hendelser/) [34]. ## Det som truer kongeørna Avsnittet bygger på NOF-rapporten der ikke annen kilde er nevnt. **Forstyrrelse og inngrep.** Ørna kan reagere på turgåere fra 1 500 meters avstand, og aktiv forstyrrelse skjer vanligvis ved 750–1 000 meter [10]. Mens kongeørna legger egg, er den særlig følsom for forstyrrelser, og eggleggingen faller ofte sammen med påskeutfarten, skriver Miljødirektoratet. Blir den forstyrret da, kan hekkingen mislykkes [4]. En norsk studie fra 1980 fant flere mislykkede hekkinger i år med tidlig påskeferie [10]. Veier, bebyggelse, kraftledninger, vindparker og regulering av vassdrag kan ifølge Miljødirektoratet påvirke bestanden [4]. **Kraftledninger og vindkraft.** Kollisjoner med vindmøller og kraftledninger regnes som en spesiell risiko for rovfugler som kongeørn. På farlige stolper hører kongeørn til de fuglene som er mest utsatt for elektrokusjon. Få studier har sett på elektrokusjon hos norske kongeørner [10]. **Bly, gift og ulovlig forfølgelse.** En undersøkelse fra Veterinærinstituttet av 116 døde kongeørner samlet inn i 1973–2014 viste at 14,7 prosent hadde et blynivå klassifisert som blybelastning, og 6,9 prosent som blyforgiftning [10]. Langford og kolleger fant rottegift i leveren hos omtrent 70 prosent av kongeørnene som var funnet døde i Norge i 2009–2011. For kongeørn og hubro samlet lå 30 prosent (7 av 24) over 100 nanogram per gram, som studien brukte som mulig dødelig nivå [36]. Miljøkriminalitet av ulike former er dokumentert i Norge i senere tid, mens giftig åte antakelig er et mindre problem her enn i Skottland. Mulige trusler er ulovlig jakt, tilsiktede forstyrrelser og at egg eller reir blir ødelagt. Omfanget av egg- og fuglesamling er dårlig kjent. Flere funn tyder på at kongeørn er mer følsom overfor DDT, et insektmiddel, enn de fleste andre arter. Overvåking av rovfuglegg (Nygård og Polder, 2012) viste samtidig at norske kongeørner generelt hadde temmelig lave nivåer av miljøgifter [10]. **Registrerte dødsfall.** I SSBs avsluttede serie ble det i hver sesong fra 1987–1988 til 2012–2013 registrert fra 3 til 19 døde kongeørner. I 2012–2013 var 9 av 12 påkjørt av tog [37]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [39] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 25 531 funn analysert. Nedlasting: [41] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 19,7 % (5 025 funn), Finnmark 14,5 % (3 701 funn), Nordland 10,9 % (2 789 funn), Troms 10,6 % (2 714 funn), Vestland 9,4 % (2 406 funn) [41] - Stedsangivelse: her bare fylker. Arten er følsom, så funnsteder vises aldri mer presist enn reglene for følsomme arter tillater. ## Kilder - [1] Rovdata (NINA) (2026). Fakta om kongeørn. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [2] Edvard Kaurin Barth, Jørgen Skavdal Søraker, Jan Ove Gjershaug (2026). kongeørn. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [3] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021 – vurdering av kongeørn (Aquila chrysaetos), vurderingsområde Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Miljødirektoratet (2026). Kongeørn i Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [5] Rovdata (NINA) (2026). Bestandsstatus – Kongeørn. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [6] Mattisson, Jenny; Brøseth, Henrik; Tovmo, Mari (2025). Estimering av antall okkuperte kongeørnterritorier i Norge i perioden 2020–2024. NINA Rapport 2628. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [7] Lovdata (1968). Res. om fredning av kongeørn og havørn hele året (FOR-1968-09-06-3). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [8] Miljødirektoratet (2026). Tap av husdyr og tamrein til rovvilt. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [9] Klima- og miljødepartementet (2024). Sluttprotokoll – Konsultasjon om hastetiltak knyttet til rovvilt og tamrein (16. juli 2024). Klima- og miljødepartementet (protokoll, vedlegg til sak hos Statsforvalteren). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [10] Heggøy, Oddvar; Øien, Ingar Jostein (2015). Kongeørn i Norge. NOF-Rapport 7-2015. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [11] Jørgen Skavdal Søraker, Store norske leksikon (2005-2007) (2026). musvåk. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [12] Jørgen Skavdal Søraker, Edvard Kaurin Barth (2026). fjellvåk. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [13] Rolf Terje Kroglund (2026). fiskeørn. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [14] Miljødirektoratet (2016). Retningslinjer for håndtering av sensitive artsdata (M-606). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [15] Dunker Henning, Slagsvold Tore (2025). Secretive flight behaviour of Golden Eagles (Aquila chrysaetos) in the vicinity of their nest. Ornis Norvegica 48: 7-11. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Tovmo, Mari; Mattisson, Jenny; Kleven, Oddmund (2025). Overvaking av kongeørn i Noreg 2025. Resultat frå 12 intensivt overvaka område. NINA Rapport 2707. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [17] Stien, Jenny; Mattisson, Jenny; Stien, Audun (2025). Movement patterns and diurnal activity of golden eagles (Aquila chrysaetos) in Norway. NINA Report 2557. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [18] Nygård Torgeir, Jacobsen Karl-Otto, Johnsen Trond Vidar, Systad Geir Helge (2016). Dispersal and Survival of Juvenile Golden Eagles (Aquila chrysaetos) from Finnmark, Northern Norway. Journal of Raptor Research. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [19] Mattisson, Jenny; Stien, Jenny; Kleven, Oddmund; Stien, Audun (2022). Predasjonsstudier av kongeørn i Trøndelag. NINA Rapport. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [20] Rovdata (NINA) (2026). Overvåking – Kongeørn. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [21] Miljødirektoratet (2026). Antall tamrein erstattet tapt til ulike rovviltarter, reindriftsårene 2017/2018 til 2024/2025 (graf, kilde Rovbase.no). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [22] Miljødirektoratet (2026). Nedgang i erstattede tap av tamrein og sau til rovvilt. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [23] Miljødirektoratet (2026). Antall sau og lam erstattet 2007–2025 fordelt på rovviltart (graf, kilde Rovbase.no). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [24] Mabille Géraldine, Stien Audun, Tveraa Torkild, Mysterud Atle, m.fl. (2015). Sheep farming and large carnivores: What are the factors influencing claimed losses?. Ecosphere 6: 1-17. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge) (2021). Naturens helsearbeidere. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [26] Statistisk sentralbyrå (SSB). Tabell 06060: Registrert avgang av store rovdyr 1846-2025, ørn. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] Statistisk sentralbyrå (SSB). Fra skuddpremier til fredning og irregulær avgang - SSB. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Statistisk sentralbyrå (SSB). Tabell 06060: Registrert avgang av store rovdyr, tabellnoter. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Miljødirektoratet (2026). Veileder: Søke om skadefelling av rovvilt. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [30] Klima- og miljødepartementet (2026). Forskrift om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften), FOR-2005-03-18-242. Lovdata. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [31] Klima- og miljødepartementet (2017). Høring av endringer i rovviltforskriften – skadefellingsbestemmelsen for kongeørn og kongeørnprosjekter. Regjeringen. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [32] Lovdata (2009). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), LOV-2009-06-19-100. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [33] Landbruks- og matdepartementet (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102. Lovdata. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [34] Miljødirektoratet (2024). Samme kongeørn involvert i flere hendelser. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [35] Veterinærinstituttet (2026). Fugleinfluensa hos villfugl i Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [36] Langford Katherine H., Reid Malcolm, Thomas Kevin V. (2013). The occurrence of second generation anticoagulant rodenticides in non-target raptor species in Norway. Science of the Total Environment 450-451: 205-208. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Elsevier; sammendrag via Europe PMC (ikke åpen tilgang). - [37] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2013). Tabell 03527: Registrert avgang av rovfugler (avsluttet serie), kongeørn, hele landet, 1987-1988 til 2012-2013. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [45] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Kongeørn i Norge: kjennetegn, bestand og skadefelling. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/kongeorn