# Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) > Kongekrabbe i Norge: hvorfor arten er vurdert til svært høy risiko, hvor den finnes, hvordan fisket er regulert og hva som gjelder for fritidsfiske. - Nettside: https://natursans.no/arter/kongekrabbe - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Kongekrabben er en fremmed art i Norge [1, 2]. Russiske forskere satte den ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet, og den første ble tatt i norsk farvann i 1977 [1, 3, 4]. Artsdatabanken har vurdert den til svært høy risiko [5], men den er også en verdifull fangst [3]. Forvaltningen er todelt: kvoteregulert fiske øst for 26°Ø, omtrent ved Nordkapp, og fritt fiske vest for den, der målet er å holde bestanden lav [2, 4, 6]. ## Hurtigfakta - Fremmedartslista 2023: Svært høy risiko [1, 5] - Vekt, sjelden over: 8 kg [2, 5, 9] - Ryggskjoldlengde, opptil: 23 cm [2, 5, 9] - Levealder, trolig opptil: 20 år [9] - Minstemål, kvoteområdet: 13 cm [3] - Totalkvote hannkrabbe 2026: 900 tonn [2, 23, 25] - Fritidsfiske, kvoteområdet: 10 krabber i året [6] ## Er kongekrabben fremmed? Ja, med svært høy risiko I Fremmedartslista 2023 er kongekrabben vurdert til svært høy risiko (SE), den høyeste av de seks kategoriene. Arten regnes som etablert. Kategorien bygger på to ting: invasjonspotensialet (levetid, spredningshastighet og areal arten legger under seg) og hvor stor skade den gjør på stedegen natur. Kongekrabben fikk høyeste skår, 4 av 4, på begge. Beste anslag for spredningshastigheten er 1 920 meter i året, og den økologiske effekten ble vurdert som stor, med usikkerhet ned mot middels [5]. Vurderingen er stabil: kategorien var den samme i 2012, 2018 og 2023 [5]. Rødlista fra 2021 vurderer ikke arten, fordi fremmede arter får kategorien «ikke egnet» (NA) [1]. For Svalbard, der kongekrabben ennå ikke er funnet, er den vurdert som en dørstokkart med svært høy risiko [7]. Som kaldtvannsart vil kongekrabben høyst sannsynlig få endret utbredelse og formering når sjøen blir varmere [5]. Samtidig er den økonomisk viktig. Norges Råfisklag omsatte 2 391 tonn kongekrabbe for 773 millioner kroner i 2025, mot 1 526 tonn i 2024 [8]. Bare hummer gir bedre betalt i norsk fiskeri [9]. I 2025 ble 38 prosent av kongekrabben eksportert levende og 62 prosent fryst, og andelen fryst øker [8]. ## Fra Murmanskfjorden til Varanger: slik kom kongekrabben til Norge Kongekrabben hører hjemme i Nord-Stillehavet, Beringhavet, Okhotskhavet og Japanhavet [5, 9]. Sovjetiske havforskere flyttet den til Barentshavet for å bygge opp en ny fiskeressurs, og norske myndigheter ble ikke informert på forhånd [3, 10]. Et første forsøk i 1932 mislyktes. I april 1961 ble ni hunner fra Japanhavet og fire hanner satt ut i Murmanskfjorden [9]. Stortingsmelding nr. 40 (2006–2007) beskriver en serie utsettinger fra 1961 til 1969, blant annet 3 340 voksne krabber [10]. I 1974 ble den første kongekrabben fanget i sovjetisk del av Barentshavet, og i januar 1977 ble den første tatt i Norge, i Varanger. Våren 1992 kom det mye kongekrabbe som bifangst i garn- og linefisket i Øst-Finnmark, og stortingsmeldingen kaller 1992 et vendepunkt for forvaltningen. Etter hvert kom den lenger vest: i Tanafjorden ble det registrert krabbe av noe omfang i 1995, ved Nordkyn ble den for første gang fanget i 1997, og i 2000 ble det tatt krabber i Måsøy-området og på Sørøya [10]. Et norsk-russisk forskningsfiske startet i 1994, og det kommersielle fisket kom i gang i 2002 [9]. > **Tallene spriker** > > Stortingsmeldingen har utsettinger fra 1961 til 1969 [10]. Fremmedartslista sier at den siste utsettingen var i 1976–1977, og Store norske leksikon at den var i 1977–1978 [5, 9]. For første funn i Norge har Fremmedartslista 1976, mens Havforskningsinstituttet (HI), rødlista og stortingsmeldingen har 1977 [1, 4, 5, 10]. ## Kjennetegn: piggskjold, kraftige klør og et skjult femte beinpar Piggene på ryggskjoldet og beina er mest framtredende hos unge krabber og blir mindre markante med alderen. Slekten har fem arter, og bare kongekrabben lever i norske farvann [9]. Kongekrabben ser ut som en krabbe, men er ingen ekte krabbe. Den hører til trollkrepsene (Anomura), som skiller seg fra de ekte krabbene ved et sterkt redusert femte beinpar [9, 11]. Det femte paret er skjult under baksiden av ryggskjoldet. Det fremste paret er blitt til store klør [9]. Kjønnet ser du på bakkroppen, lappen på undersiden. Hos hannen er den trekantet og symmetrisk. Hos hunnen er den bred og asymmetrisk, dekker det meste av undersiden og skjuler eggene [3]. ### Kongekrabbe, trollkrabbe eller snøkrabbe? Trollkrabben ligner små kongekrabber [11]. Spydet (rostrum) foran på ryggskjoldet gjør det enkelt å skille dem: kongekrabben har én enkelt spiss, trollkrabben et todelt, gaffelformet spyd [9, 11]. Trollkrabben lever langs hele norskekysten, og HI har registrert små kommersielle landinger av den i studieområdet i Troms, 2010–2024 [11, 12]. Snøkrabben har påfallende lange bein og korte, kraftige klør, og den foretrekker kaldere vann enn kongekrabben [13, 14]. Russiske forskere registrerte den første gang i Barentshavet i 1996 [14]. Store norske leksikon regner spredningen som naturlig, siden genetiske undersøkelser ikke viser tegn til innføring [13]. ## Hvor stor er en kongekrabbe? Det kommer an på om du spør om rekorden eller om en vanlig krabbe. Kongekrabben kan bli opptil ti kilo i opprinnelig leveområde, men blir sjelden tyngre enn åtte kilo i norske farvann. Ryggskjoldet kan bli opptil 23 centimeter langt [9]. Mange er langt mindre. På HIs tokt i Finnmarksfjordene høsten 2025 var bare 11 prosent av hannene og 2,5 prosent av hunnene over minstemålet på 13 centimeter [3, 4]. Hannene blir større enn hunnene [3]. Begge kjønn blir kjønnsmodne ved omtrent elleve centimeter ryggskjoldlengde [9]. HI fant at halvparten av hunnene bar egg ved 108 millimeter [4]. Kongekrabben kan trolig bli opptil 20 år, og er 2–3 år gammel når ryggskjoldet er omtrent 5 centimeter langt [3, 9]. > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon oppgir ti kilo for dyr i opprinnelig leveområde og sjelden over åtte kilo i norske farvann [9]. Artsdatabanken skriver 7–8 kilo og 20–23 centimeter skjoldlengde, og HI at den sjelden blir 8 kilo, med skjoldlengde på 2–23 centimeter i norske farvann [2, 5]. ## Hvor i Norge finnes kongekrabben? Langs kysten av Finnmark er kongekrabben vanlig innenfor omtrent 12–15 nautiske mil fra land. Øst for Nordkapp er tettheten til dels høy, mens det er mindre krabbe vest for Nordkapp, der fisket er fritt [5]. Langt til havs i norsk sone ser det ut til at det er lite kongekrabbe [9]. Hvor langt vestover den har kommet, beskrives ulikt. Rødlista fra 2021 oppgir at arten er sammenhengende utbredt fra Øst-Finnmark til Nord-Troms [1]. HI skrev i 2025 at den er sammenhengende utbredt fra grensen mot Russland til Sørøya, og at enkeltkrabber jevnlig fanges lenger vest, i Finnmark og Troms [4]. Sluttsedler fra landinger tyder på at det er fisket kongekrabbe helt sør til Vesterålen, med mindre mengder jo lenger sør det går [12]. I Troms har HI lett etter krabbe med teiner. Toktene fant én kongekrabbe i 2023, ved Kvaløya, ingen på 38 trekk i 2024 og ingen på 13 stasjoner i Nord-Troms i juli 2026. Begge rapportene tar forbehold: teiner er ikke en optimal fangstmetode i spredningsområdet, og HI kan ikke si om fraværet er ekte eller skyldes fangstselektivitet [12, 15]. Det finnes noen små lokale bestander i Troms, i Balsfjord og ved Håkøya [16]. En del av enkeltfunnene lenger sør, blant annet i Hordaland, er mest sannsynlig utsettinger og ikke naturlig spredning. Den naturlige spredningen vestover og sørover skjer først og fremst ved at voksne dyr vandrer. Modellforsøk tyder på at larver også kan drive vestover langs Finnmarkskysten under spesielle vær- og strømforhold [5]. ## Kongekrabbeåret: skallskifte, paring og larver **Skallskifte.** Kongekrabben vokser ved å skifte skall. Like etterpå er den myk, lite bevegelig og lettere bytte [3]. Store hanner skifter ikke nødvendigvis hvert år. Hos hannene skjer det meste av skallskiftet om vinteren, fra seint i november til februar. Hunnene må skifte skall hvert år, rundt klekking, gyting og ny befruktning om våren. HI antar at hunnenes skallskifte i den norske bestanden er kortere enn ellers, fra slutten av februar til april [4]. **Paring og gyting.** Krabbene pares og gyter i april og mai, forholdsvis grunt, på 10–30 meter [9]. Hunnen bærer eggene under bakkroppen i opptil elleve måneder. En middels stor hunn kan ifølge HI ha 130 000–165 000 egg [3]. Artsdatabanken har et videre spenn, 100 000–400 000 avhengig av størrelse [5]. **Larver og yngel.** Larvene lever i de øvre vannlagene og kan føres langt av havstrømmene. Yngelen setter seg på grunt vann og lever det første året i tang- og tarebeltet [9]. ## Hva spiser kongekrabben? Børstemark, små muslinger og kråkeboller regnes som de viktigste byttedyrene [9]. Menyen er likevel bred: snegler, sjøstjerner og slangestjerner, fisk og alger står også på listen. Enkeltkrabber kan samtidig være spesialister på bestemte byttedyr, selv om bestanden samlet er altetende. Larvene beiter på plankton, og de små krabbene på blant annet diatomeer, hydroider, små krabber og andre bunndyr [3]. Dietten henger sammen med årstid og dyp: børstemark er typisk for bløtbunnen der krabbene står høst og vinter, mens det grunne vannet de søker seg til om våren, har blant annet mye kråkeboller [9]. I Porsangerfjorden dominerte muslinger og børstemark i mageinnholdet, og små krabber på grunt vann tok flere kråkeboller og snegler. Det kan oppstå konkurranse med trollkrabbe, store rovlevende sjøstjerner og snegler [17]. Torsk, steinbit og flatfisk tar små krabber, og lodde og sild tar larvene. De store ser ut til å ha få fiender [9]. ## Vandringer og flokker: hvor langt går en kongekrabbe? Store deler av året står voksne kongekrabber på dypere vann. Når de er kjønnsmodne, går hanner og hunner opp på grunt vann for å pare seg og gyte [4]. Store norske leksikon beskriver et årsmønster der krabbene etter 2–4 måneder gradvis vandrer dypere, trolig for å finne mat, og tilbringer vinteren på 300–500 meters dyp [9]. Ifølge HI trekker de kjønnsmodne hannene opp på grunnere vann alt i desember og januar, tidligere enn de øvrige hannene. Fra desember til april fisker flåten for det meste grunnere enn 100 meter. Voksne krabber holder seg gjerne i flokk, og flokkene er ofte delt etter størrelse og kjønn [4]. Telemetri i en fjord i Nord-Norge viste et mer sammensatt bilde. Av 37 voksne krabber, fulgt fra slutten av mai til begynnelsen av november, forlot omtrent halvparten området tidlig, og tre ble gjenfanget 53–147 kilometer unna. De 16 som ble værende, brukte en begrenset del av fjorden og gikk dypere og kaldere når grunt vann ble varmere. Funnene tyder på at kunnskapen om sesongvandringene kan måtte revideres [18]. En merkestudie fra fire fjorder i Finnmark fant store individuelle forskjeller i hvor langt krabbene sprer seg. Spredningen ser ut til å være mindre enn i opprinnelige farvann [19]. ## Hva gjør kongekrabben med havbunnen? Undersøkelser har dokumentert betydelige effekter på bunnøkosystemene der kongekrabben har vært tallrik over lang tid [3]. I en oppfølging av undersøkelser fra 2007–2009 sammenlignet forskere tre fjordområder i Varanger-regionen med lite, middels og svært mye krabbe. Sammenlignet med data fra 1994 var de fleste bunndyrartene markert redusert, særlig børstemark som bygger rør eller sitter fast i sedimentet, muslinger og pigghuder. Noen få arter så ut til å ta seg opp igjen fra 2007–2009 til 2012. Forfatterne mener endringene tyder på mindre biologisk omrøring og vanngjennomstrømning i sedimentet og et dårligere sedimentmiljø [20]. I Porsangerfjorden brukte forskere næringsnettmodeller på data fra 2009–2011. Krabben holdt tilbake langlivede virvelløse dyr som rovsnegler, sjøstjerner og kråkeboller, og effektene holdt seg stort sett i bunnsamfunnet. Fordi krabben tar kråkeboller, ga modellene mer tang og tare, og de ga dårligere kår for fugl som lever av bunndyr [21]. I Varangerfjorden spiste krabben også egg fra rognkjeks. Forbruket i 2003 tilsvarte omtrent en tredjedel av rognfangstene det året, og forfatterne mener det kan svekke rekrutteringen [22]. HIs egen overvåking fra 2012 til 2022 i fire fjorder fant lave artstall og lav biomasse sammenlignet med andre studier i Barentshavet, og store muslinger og pigghuder mangler nesten. Bomtrålen fanger bare organismer på bunnens overflate og kan betraktes som semi-kvantitativ. Hvordan kongekrabben påvirker gravende fauna, vet HI lite om. I det siste har antall og biomasse økt i Tana-, Varanger- og indre Porsangerfjorden, men gått ned i ytre Porsangerfjorden. Om det er en langvarig trend, må vurderes etter flere studier. Betydningen for resten av økosystemet er ikke tilstrekkelig kvantifisert [4]. ## Kvote øst, fritt fiske vest: slik styres kongekrabben Forvaltningen har to mål: et fiskeri som kan vare over tid, avgrenset til Øst-Finnmark, og å begrense spredningen utenfor [3]. Skillet mellom de to områdene går ved 26°Ø, omtrent ved Nordkapp, og kvoteområdet går ikke lenger nord enn 71°30′ N [2, 4, 6]. Kvoteområdet omfatter også hele Porsangerfjorden og Kamøyfjorden, og en del av Magerøysundet ved omtrent 25°30′ Ø [6, 23, 24]. Stortingsmeldingen fra 2007 beskriver 26°Ø som en grense for den felles norsk-russiske forvaltningen fra 2004 [10]. Store norske leksikon skriver at landene har forvaltet to separate bestander siden 2008 [9]. Dagens avgrensning av kvoteområdet er fra 2011 [4]. **Øst for linjen.** Forskriften for 2026 (FOR-2025-12-19-2809) er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet, gjelder til 31. desember 2026 og er sist endret 28. august 2026. Fartøy får bare fange kongekrabbe i kvoteområdet hvis de har adgang til kvoteregulert fangst [23]. Totalkvoten er 900 tonn hannkrabbe, i tillegg til 40 tonn hunnkrabbe [23, 25]. Grunnkvoten per fartøy er 70 kilo, og fartøy med nok omsetning fra annet fiske kan få opptil 700 kilo [23]. I 2024 deltok 1 005 fartøy i kvotefisket [4]. Fisket er stengt fra 1. mars til 31. mai 2026. Departementet la mai til mars og april av hensyn til skallskiftet [23, 25]. **Vest for linjen.** Utenfor kvoteområdet er det fritt fiske uten kvote [3, 6, 24]. Det er forbudt å sette ut igjen levende eller levedyktig kongekrabbe, og å bruke teiner med fluktåpning. Fra 1. til 9. november 2026 er det i tillegg forbudt å fange kongekrabbe med teiner og å lagre kongekrabbeteiner i sjøen i et felt mellom 71°09′ og 71°14′ N, fra 25°20′ Ø til 26°Ø [24]. HI anbefaler å beholde det frie fisket for å redusere spredningen og holde tettheten lav. Ifølge HIs rapport fra høsten 2025 hadde fisket utenfor kvoteområdet økt betydelig de siste tre årene [4]. Norges Råfisklag oppgir at det ble landet 914 tonn fra frifisket i 2025, mot 662 tonn i 2024, til en verdi av 117 millioner kroner, og at fisket i hovedsak har foregått rett vest for grensen [8]. Enkelte krabber kan likevel unnslippe og gi opphav til nye lokale bestander lenger vest og sør [4]. ## Fritidsfiske og turistfiske etter kongekrabbe **Fritidsfiske i kvoteområdet.** Ifølge Fiskeridirektoratet (lest 8. oktober 2026) kan du fiske inntil ti kongekrabber i året til eget bruk, med én teine som har fluktåpning, og bare krabber på minst 13 centimeter. Du kan ikke dykke etter dem [6]. I 2026 er det forbudt å fange kongekrabbe og å lagre kongekrabbeteiner i sjøen fra 1. mars til og med 31. mai [6, 23]. I 2026 er ett tonn hannkrabbe satt av til fritidsfisket [23]. **Fritidsfiske utenfor kvoteområdet (vest for 26°Ø, omtrent ved Nordkapp).** Her er det ingen grense for hvor mye du kan fange til eget bruk, og ikke noe minstemål. Du kan bruke høyst 20 teiner, og de skal ikke ha fluktåpning [6]. Teinestengningen 1.–9. november i feltet ved 26°Ø har ikke unntak for fritidsfiske [24]. **For alle.** Teiner skal ha rømmingshull med bomullstråd, røktes minst en gang i uka og merkes med navn og adresse [6]. Fritidsfiskere må rapportere all fangst av kongekrabbe til Fiskeridirektoratet med skjema FD-87, som er åpent hele året [26]. **Turister.** Utenlandske turister kan bare bruke håndholdt redskap som snøre og fiskestang, ikke teiner. De kan likevel delta i fangst av kongekrabbe hos turistbedrifter som har kvote [27]. Bedriften må ha tillatelse fra Fiskeridirektoratet. Turistene kan ikke fange på egen hånd gjennom bedriftens tillatelse. Bedriften kan bruke inntil åtte teiner, medregnet samleteiner, fangsten kan ikke omsettes, og aktiviteten må meldes minst ti timer i forveien [28]. For 2026 er ti tonn hannkrabbe satt av til turistfisket, og bedriftene er unntatt fredningen i mars–mai med til sammen høyst 0,6 tonn i perioden [23]. ## Bestanden og kvoterådet: hva sier tallene? HIs bestandsmodell regner i relative størrelser, ikke antall krabber, og gjelder bare hannkrabber over minstemålet [4]. Artsdatabankens risikovurdering fra 2023 brukte tre millioner individer som inngangsverdi i modellen, ikke som en telling [5]. Etter noe svingning har den høstbare bestanden vist en fallende tendens siden 2003 [4]. I 2025 lå den under nivået som gir størst mulig langtidsutbytte, men over den kritiske grensen. Fiskedødeligheten var derimot anslått så høy at den over tid driver bestanden mot grensen [29]. HI rådet til høyst 850 tonn hannkrabbe for 2026, 44 prosent under rådet for 2025 [2]. HI skiftet i 2025 til nye toktindekser, som viser en mer negativ utvikling enn de gamle. Ifølge HI er det hovedårsaken til at bestanden er anslått lavere og fiskedødeligheten høyere enn i fjorårets vurdering, og rådet ville vært høyere med fjorårets indekser [4]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > HIs råd for 2026 var 850 tonn hannkrabbe [2]. Departementet fastsatte 900 tonn, 50 tonn over rådet, men ifølge fiskeri- og havministeren fortsatt innenfor et bærekraftig uttak [25]. HI regner skadet krabbe med i kvoten, og forskriften fordeler 900 tonn på 765 tonn lytefri og 135 tonn skadd hannkrabbe [4, 23]. Hunnkrabbe kommer i tillegg: HI gir ikke råd om den, og departementet fastsetter den hvert år [4]. Fangstene har svingt. HIs tall her gjelder hannkrabbe: kvoten var 2 272 tonn og landingene av hannkrabbe 2 304 tonn i 2023, mot 966 og 882 tonn i 2024, og kvoten for 2025 var 1 510 tonn [4]. Norges Råfisklag oppgir at fartøyene i kvoteområdet landet 1 463 tonn fersk kongekrabbe i 2025, 71 prosent mer enn i 2024. Det er et annet mål enn HIs tall [8]. I snitt for 2015–2025 var 22 prosent av hannkrabbene over minstemålet i HIs tokt skadd, og i det siste toktåret 32 prosent. HI ser så langt lite tegn til at kvoten som er avsatt til skadet krabbe, har redusert andelen [4]. Hunnene har også blitt mindre: HI ser at største størrelse har gått ned siden 2012 og at eggmengden ser ut til å ha gått ned. En studie av 1995–2011 fant at øvre størrelse sank hos begge kjønn, trolig mest på grunn av fisket [4, 30]. ## Kan du spise kongekrabbe? Brunmat, miljøgifter og allergi Mattilsynets kostråd om krabbe gjelder brunmaten. Den er en blanding av kjøtt fra innsiden av skallet og hepatopankreas, et organ som tilsvarer leveren [31]. > **Brunmat av krabbe** > > Mattilsynet fraråder barn, kvinner i fruktbar alder, gravide og ammende å spise brunmat av krabbe, fordi den kan inneholde mye dioksiner og dioksinlignende PCB. Rådet omfatter ikke det hvite kjøttet i klør, ben og krabbehus. For brunmat finnes det ingen øvre grenseverdi. Grensene som er fastsatt, gjelder bare klokjøttet. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/barn-gravide-og-ammende-bor-ikke-spise-brun-krabbemat) [31]. I Mattilsynets kontrollprogram for villfisk i 2025 analyserte HI ti prøver av kongekrabbe, og da bare muskelkjøtt fra gangbein av rå krabbe. Kadmium lå i snitt på 0,0068 mg/kg våtvekt, mot 0,16 i klokjøtt og 4,5 i brunmat av taskekrabbe. Grenseverdien for kadmium i muskelkjøtt av krepsdyr er 0,5 mg/kg. Kongekrabbe hadde den laveste kvikksølvkonsentrasjonen blant krepsdyrene [32]. I Mattilsynets kartlegging i 2012 var alle prøvene av klokjøtt fra 230 kongekrabber, tatt på 23 posisjoner i Barentshavet, under grensene for tungmetaller og organiske miljøgifter [33]. Ansatte som bearbeider kongekrabbe kan utvikle allergisk sensibilisering. I en norsk studie av 119 ansatte i kongekrabbeindustrien hadde 17,5 prosent positiv hudtest og 8,9 prosent forhøyet IgE mot krabbe. Forfatterne skriver at yrkeseksponering ofte kan gi slik sensibilisering [34]. ## Tall og status - Fremmedartslista 2023: svært høy risiko (SE) [35] - Norsk rødliste for arter 2021: ikke egnet (NA) [37] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 4 777 funn analysert. Nedlasting: [38] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Finnmark 99,3 % (4 744 funn), Troms 0,6 % (30 funn), Nordland 0 % (2 funn), Trøndelag 0 % (1 funn) [38] ## Kilder - [1] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Havforskningsinstituttet (2025). Tilrår nedgang i kongekrabbe-kvoten (HI-nyhet 17.11.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [3] Havforskningsinstituttet (2024). Tema: Kongekrabbe. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [4] Hjelset, Ann Merete; Zimmermann, Fabian; Ono, Kotaro; Marcussen, Johanna Bjånes; m.fl. (2025). Kongekrabbe i norsk sone: status og rådgivning for 2026. Rapport fra havforskningen 2025-75. Havforskningsinstituttet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [5] Agnalt, Ann-Lisbeth; Falkenhaug, Tone; Glenner, Henrik; Husa, Vivian; Jelmert, Anders; Mortensen, Stein (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), Fastlands-Norge med havområder. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Fiskeridirektoratet. Kongekrabbe for fritidsfiskarar. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [7] Agnalt, Ann-Lisbeth; Falkenhaug, Tone; Glenner, Henrik; Husa, Vivian; Jelmert, Anders; Mortensen, Stein (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), Svalbard med kystsone. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [8] Norges Råfisklag (2026). Norges Råfisklag: Årsberetning 2025 (For kystens verdier). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig vernet (Norges Råfisklag); ingen åpen lisens oppgitt. - [9] Store norske leksikon (2026). kongekrabbe. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [10] Nærings- og fiskeridepartementet (regjeringen.no) (2007). St.meld. nr. 40 (2006–2007) Forvaltning av kongekrabbe. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [11] Lauritz S. Sømme (2026). trollkrabbe. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [12] Marcussen, Johanna Bjånes; Olsen, Siri Aaserud; Zimmermann, Fabian (2025). Krabbe på flyttefot (2024). Toktrapport 2025-9. Havforskningsinstituttet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [13] Tore Henriksen, Gro I. van der Meeren (2026). snøkrabbe. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [14] Havforskningsinstituttet (2024). Tema: Snøkrabbe. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [15] Zimmermann, Fabian; Marcussen, Johanna Bjånes; Vickery, Georgina; Fuhrmann, Mona Maria; m.fl. (2026). Bunnhabitat og krabbespredning i Nord-Troms: metodesammenligning og kartlegging. Toktrapport 2026-21. Havforskningsinstituttet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [16] Havforskningsinstituttet (2025). Nå er det krabbekappløp i nord (HI-nyhet 10.11.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [17] Fuhrmann, Mona M.; Pedersen, Torstein; Nilssen, Einar M. (2017). Trophic niche of the invasive red king crab Paralithodes camtschaticus in a benthic food web. Marine Ecology Progress Series 565: 113–129. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [18] Aune, Magnus; Jensen, Jenny L. A.; Siikavuopio, Sten I.; Christensen, Guttorm N.; m.fl. (2022). Space and habitat utilization of the red king crab (Paralithodes camtschaticus) in a newly invaded fjord in northern Norway. Frontiers in Marine Science 9: 762087. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Windsland, Kristin; Hvingel, Carsten; Nilssen, Einar M.; Sundet, Jan H. (2014). Dispersal of the introduced red king crab (Paralithodes camtschaticus) in Norwegian waters: a tag-recapture study. ICES Journal of Marine Science 71: 1966–1976. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [20] Oug, Eivind; Sundet, Jan H.; Cochrane, Sabine K. J. (2018). Structural and functional changes of soft-bottom ecosystems in northern fjords invaded by the red king crab (Paralithodes camtschaticus). Journal of Marine Systems 180: 255–264. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Pedersen, Torstein; Fuhrmann, Mona M.; Lindstrøm, Ulf; Nilssen, Einar M.; m.fl. (2018). Effects of the invasive red king crab on food web structure and ecosystem properties in an Atlantic fjord. Marine Ecology Progress Series 596: 13–31. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [22] Mikkelsen, N.; Pedersen, T. (2012). Invasive red king crab affects lumpsucker recruitment by egg consumption. Marine Ecology Progress Series 469: 87–99. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [23] Nærings- og fiskeridepartementet (Lovdata) (2026). FOR-2025-12-19-2809 Forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26 grader øst mv. i 2026 (sist endret FOR-2026-08-28-1707; gjelder 1.1.–31.12.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [24] Nærings- og fiskeridepartementet (Lovdata) (2026). FOR-2004-08-06-1147 Forskrift om fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område (sist endret FOR-2026-09-02-1724). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Nærings- og fiskeridepartementet (regjeringen.no) (2025). Fangst av kongekrabbe i 2026 (pressemelding 19.12.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [26] Fiskeridirektoratet. Fangst av kongekrabbe – fritidsfiskere (skjema FD-87). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [27] Fiskeridirektoratet. Reglar for turistfiske. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [28] Fiskeridirektoratet. Turistfiske etter kongekrabbe. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [29] Havforskningsinstituttet (2025). Råd om fiske av kongekrabbe i 2026. Rapport fra havforskningen 2025-74. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [30] Hjelset, Ann Merete (2014). Fishery-induced changes in Norwegian red king crab (Paralithodes camtschaticus) reproductive potential. ICES Journal of Marine Science 71: 365–373. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [31] Mattilsynet (2023). Barn, gravide og ammende bør ikke spise brun krabbemat. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [32] Frantzen, Sylvia; Sele, Veronika; Nilsen, Bente (2026). Fremmedstoffer i villfisk 2025. Rapport fra havforskningen 2026-42. Havforskningsinstituttet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [33] Mattilsynet (2025). Miljøgifter i villfanget sjømat. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [34] Thomassen, Marte R.; Kamath, Sandip D.; Bang, Berit E.; Nugraha, Roni; m.fl. (2021). Occupational allergic sensitization among workers processing king crab (Paralithodes camtschaticus) and edible crab (Cancer pagurus). Frontiers in Allergy 2: 718824. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [35] Artsdatabanken. Fremmedartslista 2023. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Kongekrabbe i Norge: fremmed art, kvote og fritt fiske. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/kongekrabbe