# Kolmule (Micromesistius poutassou) > Kolmule i Norge: kjennetegn, størrelse, hvor den lever, gyting, svingninger i bestanden, ICES-råd for 2027, norsk kvote og fangst. - Nettside: https://natursans.no/arter/kolmule - Familie: [Torskefisker](https://natursans.no/grupper/torskefisker.md) (*Gadidae*) - Andre navn: engelsk: blue whiting · blågunnar · blågunnar (nynorsk) · blåhvitting · blåkviting (nynorsk) · kolkjeft · kolkjeft (nynorsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Kolmule er en liten torskefisk som går i stim. I Nordøst-Atlanteren er den en av de mest tallrike fiskebestandene i havets midtre lag [1, 2]. Den gyter vest for De britiske øyer, og Norskehavet er det viktigste oppvekst- og beiteområdet [1]. Ifølge Norges Sildesalgslag blir kolmule i Norge til mel og olje, råstoff i laksefôr [2]. For 2025 rådet ICES til høyst 1 447 054 tonn, men fangsten fra hele bestanden ble anslått til 1 776 154 tonn [3]. Kyststatene har ikke blitt enige om fordelingen, og partene setter kvotene hver for seg [4]. ## Hurtigfakta - Største størrelse: Opptil 50 cm [1, 5] - Høyeste alder: Opptil 20 år [1] - Vanligste dyp: 100–600 m [1] - Gyting: Februar–april [1, 5] - ICES-råd for 2027: 1 064 191 tonn [3, 26, 27] - Norsk kvote 2026: 238 736 tonn [28, 29] ## Kjennetegn: svart munnhule og ingen skjeggtråd Kolmule hører til torskefamilien [1, 5]. Ryggen er blågrå, sidene sølvgrå og buken hvit. Fisken har tre ryggfinner. De to første er like store, og det er god avstand mellom dem [5]. Skjeggtråd mangler, og det skiller den fra mange lignende torskefisker [1, 5]. HI nevner også «tett sidelinje» som særtrekk [1]. Navnet har trolig sammenheng med den svarte innsiden av munnen og gjellelokkene. Andre norske navn er blågunnar, blåhvitting og kolkjeft. Store norske leksikon forklarer navnet blåhvitting med at kolmule kan likne litt på hvitting. På engelsk heter fisken «blue whiting» [1, 5]. ### Slik skiller du kolmule fra hvitting, lysing og sei Hos hvitting sitter det en mørk flekk ved brystfinnen, og sidelinjen er svakt buet. Voksne hvitting mangler skjeggtråd, akkurat som kolmule [1, 5, 6]. Hvittingen er vanligvis en bunnfisk på 10–200 meters dyp [6]. Kolmule er derimot en pelagisk art som oftest finnes på 100–600 meter [1, 5]. Lysing hører til lysingfamilien, kolmule til torskefamilien [1, 5, 7, 8]. Lysing kan bli 140 centimeter lang og har to ryggfinner og én gattfinne [7, 8]. Kolmule blir sjelden over 50 centimeter og har tre ryggfinner [1, 5]. Begge kalles kolkjeft, og begge har svart munnhule [1, 5, 7, 8]. Sei blir langt større: den nordaustarktiske seien kan nå 130 centimeter og 20 kilo, ifølge HI [9]. Den har en lys, nesten rett sidelinje [10]. Sei er dessuten en av fiskene som spiser kolmule [1, 9]. ## Hvor stor er en kolmule? Kolmule er småvokst. Den kan bli opptil 50 centimeter og 800 gram, og sjelden større [1, 5]. Kolmule kan bli opptil 20 år gammel, men få blir eldre enn 10 år [1]. Ifølge HIs klimavurdering blir kolmulen kjønnsmoden når den er 2–3 år, og rødlista regner generasjonstiden til 4 år [11, 12]. Fisk på samme alder er ikke like store fra år til år. En studie fra 2015 fant at gjennomsnittlig lengde varierte med rundt ±6 prosent i 2004–2011, og gjennomsnittlig vekt med ±22 prosent i 1981–2013. Forskerne forklarer variasjonen med næringsforholdene. Viktigst er negativ tetthetsavhengighet, altså at veksten avtar når tettheten øker, og i tillegg tilgangen på mat. De fant også en negativ langsiktig temperatureffekt på hvor stor fisken blir som voksen [13]. ## Hvor i Norge finnes kolmulen? Kolmule lever i Nord-Atlanteren, helt fra Marokko i sør til Svalbard i nord, og i Middelhavet [1]. I Norskehavet vokste både utbredelsen og mengden fram til 2003, før bestanden falt kraftig. Trenden snudde i 2011, og siden har det vært en del variasjon, skriver Miljøstatus [14]. Langs kysten er kolmule alminnelig i mange fjorder, ifølge Store norske leksikon [5]. I noen fjorder og i Barentshavet finnes lokale bestandskomponenter. HI skriver likevel at de store kolmulemengdene som er sett i Barentshavet de siste årene, er en del av hovedkomponenten fra Atlanterhavet [1]. Rødlista skriver at det finnes lokale bestander som gyter i fjorder og andre kystområder, men at de er dårlig undersøkt og ikke har noen egen overvåking [12]. I Barentshavet skrev forfatterne av en studie utgitt i 2010 at mengden og utbredelsen hadde økt dramatisk de siste årene [15]. På HIs vintertokt der er kolmule ofte meget vanlig [1]. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor kolmule er registrert, ikke hvor mange det finnes. I 2000–2025 ligger 3 128 slike funn innenfor fylkene. Finnmark har 1 007 av dem, Nordland 636, Troms 455 og Agder 221. Østfold og Akershus har ett funn hver. I tillegg ligger 12 752 funn utenfor fylkesgrensene, og de er ikke med i fylketallene. Ett datasett, fra HIs forsknings- og leiefartøy, står for 2 997 av de 3 128 funnene, så fylketallene viser også hvor datasettet har hentet inn funn [16]. Forvaltningen behandler kolmulen i Nordøst-Atlanteren som én bestand. HI skriver at bestanden likevel kan deles i en nordlig og en sørlig hovedkomponent, og at skillet grovt sett går på Porcupinebanken, vest for Irland [1]. En oversiktsartikkel fra 2025 beskriver kolmule som en metabestand av stasjonære og vandrende delbestander, der én forvaltningsenhet ikke tar hensyn til strukturen. Ifølge oversiktsartikkelen peker genetiske data, otolitter, parasitter og livshistoriedata mot relativt adskilte nordlige og sørlige delbestander, blandingssoner og stasjonære grupper. Den samme artikkelen finner støtte for delvis vandring (partial migration), der både vandrende og stasjonære grupper bidrar til den romlige strukturen [17]. ## Kolmuleåret: gyting vest for Irland, oppvekst og beite i Norskehavet **Gyting.** Hver vinter trekker voksen kolmule mot gytefeltene på vestsiden av De britiske øyer [1]. Gytetiden er februar–april [1, 5]. Hovedgyteområdet ligger langs kanten av kontinentalsokkelen og på Rockall-platået, og noe gyting skjer i norske fjorder. Hver hunn gyter flere eggporsjoner i løpet av sesongen [11]. Norge startet gytetoktene våren 1972, og siden 1979 har de, med noen få unntak, gått hvert år. Siden 2004 har ICES koordinert toktene, som varer fra 20. mars til om lag 10. april [1]. Forskere brukte 55 år med larveobservasjoner fra Continuous Plankton Recorder-undersøkelsen for å se hvor gytingen foregår. Larvene ble bare funnet i vann med saltholdighet mellom 35,3 og 35,5. Forfatterne mener at en svak nordatlantisk subpolar gyre kan forklare hvorfor arealet med egnet gytehabitat har endret seg, etter deres anslag med en faktor på opptil 2,5. Når gyren er svak, kan salt, subtropisk vann bre seg i gyteområdet [18]. **Oppvekst.** Havstrømmene bærer egg og larver videre, og hvor de havner, varierer mellom årene. Larver fra gytingen vest for Irland kan drive både mot Norskehavet og mot Biscayabukta [1]. **Beite.** Etter gytingen vender kolmulen om våren tilbake til Norskehavet, som er hovedbeiteområdet [11]. Der beiter den om våren og sommeren [19]. Bestanden telles akustisk i Norskehavet under toktene i mai og juli [1]. ## Hva spiser kolmulen, og hvem spiser den? Krill og amfipoder utgjør mesteparten av føden. De største kolmulene tar også småfisk, deriblant kolmule i yngre aldersgrupper [1]. En studie med mageprøver fra 12 overvåkingstokt i Norskehavet i 2005–2010 fant at kolmulen overlappet lite i diett med makrell og sild. Større byttedyr som krill og amfipoder dominerte, og mageinnholdet økte med lengden. Alle tre artene hadde oftere mat i magen når temperaturen var lavere [19]. I tokt i juli 2004 og 2006 var kolmule knyttet til kaldt, byttedyrrikt arktisk vann og makrell til varmt atlantisk vann [20]. Ifølge HI hender det likevel at kolmulen må konkurrere med sild og makrell om maten, mest de yngste på 0 og 1 år, som står høyere i vannet enn de eldre [1]. I Barentshavet fant Dolgov og kolleger 54 byttearter eller grupper, med krill som hovedbytte. Andelen fisk var størst hos stor kolmule og lenger nord. Dietten overlappet 6–86 prosent med andre pelagiske arter, mest med lodde der begge spiser hyperiider og krill [15]. Sei, blåkveite og grindhval er blant dem som spiser kolmule, og for dem er den en viktig del av føden [1]. I Barentshavet var den viktigst som bytte for rovfisk der det var mest av den, men totalt sett så den ut til å bety lite for fiskespisende fisk [15]. ## Dyp og døgnrytme: opp om natten, ned om dagen Kolmulen vandrer opp og ned i vannet i løpet av døgnet og kan da komme nær overflaten. HI regner 100–600 meter som dypet der den er mest alminnelig, og på grunt vann kan den stå nær bunnen [1]. I en analyse av 12 års tokt i Norskehavet hadde kolmulen en jevn vertikal vandring, med mediandyp 325 meter om dagen og 265 meter om natten. Fisken sto stort sett i ett lag og lå grunnest i frontområdene [21]. > **Tallene spriker** > > HI, Store norske leksikon og Miljøstatus oppgir 100–600 meter som det vanligste dypet [1, 5, 14]. Norges Sildesalgslag oppgir 50–600 meter for stim, og Miljøstatus nevner observasjoner helt ned til 900 meter [2, 14]. ## Store svingninger i bestanden: det forskerne vet og ikke vet Hvor mange kolmule er det? ICES oppgir gytebestanden i tonn per år, som estimater med 95 prosent konfidensintervall. Gytebestanden har svingt mye. I vurderingen fra 2026 er estimatet 4 255 923 tonn for 2000, 6 842 883 tonn for 2003, 2 663 141 tonn for 2010 og 5 087 028 tonn for 2025 [3]. Payne og kolleger beskriver en kraftig oppgang på slutten av 1990-tallet, drevet av åtte uvanlig sterke årsklasser. Etter 2005 falt bestanden like brått da rekrutteringen gikk tilbake til det gamle nivået. Samtidige endringer i den nordatlantiske subpolare gyren og i rekrutteringen tyder på en årsakssammenheng, og på at rekrutteringen kanskje kan varsles. Studien setter fram to hypoteser. Den ene er at den store makrellbestanden beiter på kolmulens ungfisk før de blir rekruttert, og at gyren styrer hvor mye artene overlapper. Den andre er at endringer i det fysiske miljøet har gitt larver og ungfisk andre mengder, typer og tilgang på mat. De kom ikke fram til sikre konklusjoner om hvilken som stemmer [22]. Årsklassene fra 2005–2009 var mye svakere enn de ti årene før. Deretter var 2014, 2020 og 2021 sterke, mens 2016–2018 igjen var svært svake. Som årsak til trendene peker Miljøstatus på at kolmulen påvirkes av temperaturen i sjøen og av dyreplanktonet, og trolig også av hvor mye sild og makrell det er [14]. Rekrutteringen de siste årene har gått opp og ned. ICES regner 2020- og 2021-årsklassen blant de høyeste i serien, 2022- og 2023-årsklassen som små og 2024-årsklassen som sterk. Faller rekrutteringen i flere år etter en høyperiode, kan gytebestanden synke raskt. Toktindeksen tydet på god rekruttering for 2025-årsklassen [3]. På maitoktet i Norskehavet i 2026 registrerte forskerne omtrent 17 prosent mer kolmule enn året før, og HI anslår at ettåringene var 230 prosent og toåringene 170 prosent over gjennomsnittet for 2008–2025 [23]. Makrelltoktet i juli viste rundt 14 prosent mer kolmule enn i 2025. HI minner om at slike estimater ikke inngår i ICES' bestandsvurdering [24]. Begge toktresultatene er foreløpige [23, 24]. HIs klimastatus venter en positiv utvikling for kolmule fram mot 2050 [1]. En vurdering av 39 fiskeressurser i Nordøst-Atlanteren, med utslippsscenarioet RCP4.5 fram mot 2050, fant at de fleste vurderte bestandene reagerer positivt [25]. ## Status og forvaltning **Rødlista.** Kolmule er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. Rødlista skriver at rekrutteringen varierer, og at kyststatenes uenighet om andeler har gitt et høyere uttak enn anbefalt, men at arten likevel er livskraftig. De nyeste bestandsberegningene i 2021 viste ifølge rødlista en økning i gytebestanden på ca. 18 prosent fra 2007 til 2019 [12]. ICES' vurdering fra 2026 har nyere estimater for de samme årene: 4 657 359 tonn i 2007 og 4 943 718 tonn i 2019 [3]. Rødlista oppgir at norske områder har 25–50 prosent av den europeiske bestanden, men skriver samtidig at det er vanskelig å si noe om den norske andelen, fordi arten vandrer mellom gyte- og beiteområder [12]. **Rådet for 2027.** ICES råder til at fangsten i 2027 ikke blir større enn 1 064 191 tonn [3, 26, 27]. Det er 25 prosent mer enn rådet for 2026, som var 851 344 tonn, og den største økningen forvaltningsstrategien tillater fra ett år til det neste [3, 27]. ICES begrunner økningen med den innkommende 2024-årsklassen, med at bestanden ventes å vokse fra 2026 til 2027, og med at bildet av bestanden de siste årene er justert opp [3]. Miljøstatus forklarer høstingsregelen slik: Ligger gytebestanden over 2,25 millioner tonn, skal kvoten svare til en fiskedødelighet på 0,32. Under det nivået skal en lavere fiskedødelighet brukes [3, 14]. ICES kaller de to verdiene referansepunkter: MSY Btrigger for gytebestanden og FMSY for fiskedødeligheten. I ICES' vurdering er gytebestanden over MSY Btrigger, men fiskedødeligheten for 2026 anslås til 0,40 (aldersgruppene 3–7, basert på foreløpige fangsttall), over FMSY på 0,32 [3]. **Avtaler mellom landene.** Forvaltningsstrategien er avtalt av EU, Færøyene, Island og Norge, og fra 2021 også av Storbritannia. ICES har vurdert den som forenlig med føre-var-tilnærmingen [3]. Ifølge HI kom en første internasjonal avtale i 2005, og kyststatene kom til enighet om en langsiktig strategi i 2008. Siden 2013 har de vært uenige om fordelingen av totalkvoten [1]. **Kvoter for 2026.** Fem kyststater deler forvaltningen: Norge, Færøyene, Island, EU og Storbritannia [4]. Norske fartøy kan fiske og lande inntil 238 736 tonn, og 30 tonn av dette er forskningskvote [28, 29]. Fiskeridirektoratet skriver at Norge setter kvoten etter en tradisjonell andel på 26,245 prosent av totalkvoten (TAC), regnet etter at en del er satt av til fiske i internasjonalt farvann [4]. Opptil 148 985 tonn kan tas i Færøyenes fiskerisone og opptil 97 905 tonn i EU-sonen [28]. **Hvem kan fiske?** Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande kolmule i 2026, med unntak for kvotene i forskriften. Forskriften er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet, gjelder hele 2026 og er sist endret 27. mars 2026 [28]. Fartøyet må ha kolmuletrål-, pelagisk trål- eller nordsjøtråltillatelse. Per 3. oktober 2025 var det 42 fartøy med kolmuletråltillatelse og 25 med pelagisk trål- eller nordsjøtråltillatelse [4]. Kvoten deles med 78 prosent til kolmuletrål og 22 prosent til pelagisk trål og nordsjøtrål [28, 29]. Kolmule som bifangst i annet fiske er ikke tillatt, med mindre den kan regnes mot fartøyets kolmulekvote eller fartøyet står uten adgang til kolmulefisket [28]. ## Fangst: hele bestanden og de norske fartøyene ICES anslår fangsten fra hele bestanden til 2 380 161 tonn i 2004 og 103 620 tonn i 2011. I 2025 ble 99 prosent av fangsten tatt med pelagisk trål [3]. Norges Sildesalgslag oppgir ringnot, trål og snurpenot som redskaper i kolmulefisket [2]. Miljøstatus (sist oppdatert 1. desember 2025) skriver at fisket økte kraftig i 1970-årene. Norske fiskere tok 957 700 tonn i 2004, og av dem kom 315 000 tonn fra Norskehavet [14]. ICES deler fangsten fra hele bestanden på hovedområder. I 2025 kom 1 094 585 tonn fra gyteområdet, 380 341 tonn fra de sørlige områdene og 98 247 tonn fra Nordsjøen. Norskehavsfisket, slik ICES avgrenser det (områdene 1, 2, 5.a og 14.a–b), ga 202 981 tonn i 2025 og 931 508 tonn i 2003 [3]. Norges kvote for 2025 var 406 111 tonn: 349 549 tonn etter tradisjonell andel, 81 750 tonn byttet til fra EU og 25 188 tonn byttet bort til Russland. Per 3. oktober 2025 hadde norske fartøy fisket 393 882 tonn, viser Fiskeridirektoratets register [4]. For hele 2025 anslår ICES den norske fangsten til 396 302 tonn [3]. Norske fartøy fisket og landet 388 950 tonn året før, ifølge Fiskeridirektoratet. I 2024 tok fartøy med kolmuletråltillatelse 140 655 tonn i EU-sonen, 19 295 tonn i færøysk sone og 141 176 tonn i internasjonalt farvann. I norsk økonomisk sone tok de 1 205 tonn [4]. Til sammenligning anslår ICES at norske fartøy fisket 20 539 tonn i 2011 og 489 439 tonn i 2015 [3]. Når kolmulen trekker sammen for å gyte om våren, ligger hovedfisket ved Færøyene og på bankene og kontinentalskråningen vest for De britiske øyer, skriver HI. Norge har hatt over 40 ringnotfartøyer med pelagisk trål i dette fisket [1]. Forskere har utviklet og prøvd et system som skal hindre at pelagisk trål tar mer enn lasteplassen rommer. Forfatterne fant at posens kapasitet kunne justeres mot en ønsket fangstmengde. I den ene fiskelåsen røk festet til lukketauet ofte, og utløserne virket av og til på uforutsigbar dybde. De skriver at fiskelåsen og utløserne må forbedres for å virke pålitelig [30]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > For 2025 oppgir ICES et råd på høyst 1 447 054 tonn og samme tall som offisiell TAC mellom kyststatene som har sluttet seg til forvaltningsstrategien, mens fangsten anslås til 1 776 154 tonn. Rådet etter forvaltningsstrategien er gjennomgående blitt overskredet siden 2018, både av de ensidige kvotene til sammen og av fangstene som følger av dem. ICES skriver at det kan øke risikoen for at bestanden faller under Blim, som er 1 500 000 tonn [3]. Fiskeridirektoratet forklarer at kyststatene ikke har nådd enighet om fordelingen etter 2014, og at partene setter kvotene uavhengig av hverandre (HI daterer uenigheten til 2013) [1, 4]. ## Hva brukes kolmulen til? SSB har tall for hva kolmulen ble brukt til fram til 2018, i en serie som nå er avsluttet. Det året gikk 435 383 tonn rund vekt til mel og olje, 2 784 tonn til konsum og 261 tonn til fôr, agn og annet. Fordelingen har variert: i 2012 var tallene 15 937 tonn til mel og olje og 101 677 tonn til konsum [31]. Fra 1. oktober 2026 er Sildelagets minstepris for kolmule til mel og olje 4,3640 kroner per kilo [2]. Norges Sildesalgslag omtaler kolmule som en god kilde til protein og omega-3-fettsyrer. Den gir også vitamin B12, niacin, selen og fosfor [2]. En studie fra Nordøst-Atlanteren undersøkte 300 sild, 300 makrell og 300 kolmule for larver av Anisakis simplex, en parasitt som er kjent som årsak til sykdommen anisakiasis hos mennesker. Kolmule var den mest infiserte arten. Hos kolmule økte andelen larver i muskelen med lagringstemperaturen (5 °C mot 15 °C) og lagringstiden (24 mot 48 timer). Forfatterne skriver at 2 °C eller lavere ser ut til å hindre at larvene vandrer inn i kjøttet etter fangst [32]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [34] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 3 128 funn analysert. Nedlasting: [35] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Finnmark 32,2 % (1 007 funn), Nordland 20,3 % (636 funn), Troms 14,5 % (455 funn), Agder 7,1 % (221 funn), Trøndelag 6 % (187 funn) [35] ## Kilder - [1] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Kolmule (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 25.02.2025). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [2] Norges Sildesalgslag (2026). Kolmule (Norges Sildesalgslag, artsbeskrivelse og fakta, lest 10.10.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); kun fakta og lenke brukes. - [3] ICES (2026). Blue whiting (Micromesistius poutassou) in subareas 1–9, 12, and 14 (Northeast Atlantic and adjacent waters). ICES Advice 2026, whb.27.1-91214 (publisert 30.09.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Fiskeridirektoratet (2025). Sak 25/2025: Regulering av fisket etter kolmule i 2026 (Fiskeridirektoratet, reguleringsmøtet november 2025). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [5] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). kolmule. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [6] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Hvitting (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 15.07.2024). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [7] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Lysing (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 21.08.2024). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [8] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). lysing – fiskeart. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [9] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Sei – nordaustarktisk (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 13.01.2025). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [10] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). sei. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [11] Havforskningsinstituttet (HI) (2019). Klimavurdering av kolmule: Blue whiting (HI, ekspertvurdering datert 19.12.2019). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [12] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av kolmule (Micromesistius poutassou), Norge. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [13] Trenkel, V. M.; Lorance, P.; Fässler, S. M. M.; Høines, Å. S. (2015). Effects of density dependence, zooplankton and temperature on blue whiting Micromesistius poutassou growth. Journal of Fish Biology 87: 1019-1030. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [14] Miljødirektoratet. Kolmule i Norskehavet (Miljøstatus, havindikator). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [15] Dolgov, Andrey V.; Johannesen, Edda; Heino, Mikko; Olsen, Erik (2010). Trophic ecology of blue whiting in the Barents Sea. ICES Journal of Marine Science 67: 483-493. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [16] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Micromesistius poutassou i Norge 2000–2025, funn per fylke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [17] Lee, Brendon; Ólafsdóttir, Anna H.; Post, Søren; Jacobsen, Jan Arge; m.fl. (2025). Unravelling the stock structure of blue whiting in the Northeast Atlantic: navigating contradictions towards resolution. Reviews in Fish Biology and Fisheries 35: 1661-1680. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Miesner, Anna K.; Payne, Mark R. (2018). Oceanographic variability shapes the spawning distribution of blue whiting (Micromesistius poutassou). Fisheries Oceanography 27: 623-638. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Bachiller, Eneko; Skaret, Georg; Nøttestad, Leif; Slotte, Aril (2016). Feeding Ecology of Northeast Atlantic Mackerel, Norwegian Spring-Spawning Herring and Blue Whiting in the Norwegian Sea. PLOS ONE 11: e0149238. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Langøy, Herdis; Nøttestad, Leif; Skaret, Georg; Broms, Cecilie; m.fl. (2012). Overlap in distribution and diets of Atlantic mackerel ( Scomber scombrus ), Norwegian spring-spawning herring ( Clupea harengus ) and blue whiting ( Micromesistius poutassou ) in the Norwegian Sea during late summer. Marine Biology Research 8: 442-460. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [21] Huse, Geir; Utne, Kjell Rong; Fernö, Anders (2012). Vertical distribution of herring and blue whiting in the Norwegian Sea. Marine Biology Research 8: 488-501. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [22] Payne, Mark R.; Egan, Afra; Fässler, Sascha M. M.; Hátún, Hjálmar; m.fl. (2012). The rise and fall of the NE Atlantic blue whiting (Micromesistius poutassou). Marine Biology Research 8: 475-487. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [23] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Går ut med foreløpige resultater fra maitoktet i Norskehavet (HI, publisert 24.06.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [24] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Går ut med foreløpig toktrapport fra makrelltoktet (HI, publisert 27.08.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [25] Kjesbu, Olav Sigurd; Sundby, Svein; Sandø, Anne Britt; Alix, Maud; m.fl. (2022). Highly mixed impacts of near‐future climate change on stock productivity proxies in the North East Atlantic. Fish and Fisheries 23: 601-615. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Kvoteråd 2027: Kolmule (HI, publisert 30.09.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [27] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Kvoteråd for pelagiske arter 2027: Svak bedring for makrellbestanden (HI, publisert 30.09.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [28] Lovdata (2026). Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2026 (FOR-2025-12-19-2822, sist endret FOR-2026-03-27-511). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [29] Nærings- og fiskeridepartementet (2025). Regulering av fisket etter kolmule i 2026 (pressemelding, Nærings- og fiskeridepartementet, 19.12.2025). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [30] Ingólfsson, Ólafur Arnar; Breen, Michael; Rosen, Shale; Sistiaga, Manu; m.fl. (2022). A catch limitation device to avoid excessive catches in the blue whiting (Micromesistius poutassou) Northeast Atlantic pelagic trawl fishery. Frontiers in Marine Science 9: 1011862. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [31] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2019). SSB tabell 06367: Fangst, etter fiskeslag og ny bruksinndeling (avslutta serie) 2000–2018. Utvalg: kolmule, mengd rund vekt (tonn) etter bruk. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Cipriani, Paolo; Giulietti, Lucilla; Bao, Miguel; Palomba, Marialetizia; m.fl. (2024). Post-mortem tissue migration of Anisakis simplex (s.s.) larvae (Nematoda: Anisakidae) in three commercially harvested fish species from the Northeast Atlantic: The role of storage time and temperature. Food Control 157: 110162. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [33] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Kolmule i Norge: bestand, kvoteråd og fangst. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/kolmule