# Knoppsvane (Cygnus olor) > Knoppsvanen er en svane med rødoransje nebb og svart knøl. Her er kjennetegn, forskjell fra sangsvane, hekking, bestand, rødlistestatus og skadefelling. - Nettside: https://natursans.no/arter/knoppsvane - Familie: [Andefugler](https://natursans.no/grupper/andefugler.md) (*Anatidae*) - Andre navn: nordsamisk: boallonjukča · engelsk: mute swan - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Ifølge Store norske leksikon veier ingen annen norsk hekkefugl mer enn knoppsvanen. Du kjenner den på den hvite fjærdrakten og det rødoransje nebbet med svart knøl [1]. Mesteparten av hekkebestanden holder til på Østlandet, Sørlandet og i Rogaland, og i 2014 ble den anslått til 480–725 par, mot noen titalls par på 1970-tallet [1, 2]. Rødlista regner arten som livskraftig, men kategorien er nedjustert fra nær truet fordi nabolandene har solide bestander [3]. I hekketiden kan den være aggressiv, også mot mennesker [1]. ## Hurtigfakta - Vekt: 8–12 kg [1, 4] - Flygedyktige: 120–150 døgn [4] - Aldersrekord: Over 40 år [14] - Hekkebestand 2014: 480–725 par [2, 3] ## Kjennetegn: svart knøl og S-formet hals Voksne knoppsvaner er ensfarget hvite, med rødoransje nebb og en stor svart knøl på overnebbet [1]. Knølen er større hos hannen enn hos hunnen. Ellers er kjønnene like, selv om hannen er noe større og tyngre [1, 4]. Beina er svarte, både hos unge og voksne fugler [4]. Halsen er S-formet hos en svømmende knoppsvane, mens sangsvanen oftest har den rett [1, 4]. Hannene løfter vingene når de svømmer, særlig i hekketiden, og fuglen ser da brusende ut [4]. Ungfuglene er gråbrune og har ingen knøl [1]. Hvit voksendrakt kommer i løpet av andre vinter ifølge Store norske leksikon, mens Artsdatabanken setter skiftet til omtrent halvannet års alder [1, 4]. Den er vanligvis taus, langt mer stillferdig enn sangsvanen. Kommer andre arter, mennesker inkludert, for nær, snorker og hveser den [1]. ### Hvor tung er en knoppsvane? Den er blant de tyngste fuglene som kan fly, men hvor mye den veier, er kildene ikke enige om [1, 4]. > **Tallene spriker** > > Artsdatabanken oppgir 8–12 kilo for knoppsvane, Store norske leksikon 9–14 kilo [1, 4]. Rekordstore individer på over 20 kilo er registrert, men det er parkfugler som ikke kan fly [1]. Sangsvanen, den nest tyngste hekkefuglen vår, veier 8–10 kilo [5, 6]. ### Knoppsvane eller sangsvane? To svaner hekker i Norge: knoppsvane og sangsvane. Se først på nebbet. Sangsvanen har gult nebb med svart spiss, knoppsvanen rødoransje nebb med stor svart knøl [1, 6]. Sangsvanen er noe mindre [6]. Stemmen skiller også. Knoppsvanen er vanligvis taus, mens sangsvanen er mer lydelig, med en kraftig stemme som minner om trompet [1, 6]. I hekketiden er sangsvanen svært sky og kan avbryte hekkingen hvis den blir forstyrret [6]. Unge knoppsvaner er betydelig mørkere enn unge sangsvaner [1]. Dvergsvanen er gjest hos oss, på trekket og om vinteren. Den hekker på Kolahalvøya og i Sibir. Den er mindre enn sangsvanen, og det gule feltet på nebbet er mindre [7]. BirdLife Norge skriver i 2026 at bare en håndfull observeres her om vinteren, etter sterk tilbakegang i hele Europa [8]. ## Hvor i Norge hekker knoppsvanen? Reirene ligger ved grunne, næringsrike innsjøer, i beskyttede bukter langs kysten og på øyer i skjærgården. Fra svenskegrensen til Trøndelag finner du den i lavlandet nær kysten, og noe lenger inn i dalførene på Østlandet [3]. Opptil 95 prosent av de hekkende fuglene holder til på Østlandet, Sørlandet og i Rogaland [1, 2]. På Vestlandet hekker arten nordover til Sunnhordland, og noen få par hekker lenger nord, i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland [1]. Arten sprer seg nordover og innover i landet, og det blir stadig flere funn i Nord-Norge. Rødlista nevner også nordlige hekkefunn i Sogn og Fjordane i 2018 og i Oppland i 2012 (fylkesnavn fra før 2020). For Trøndelag er kildene uenige om starten. Rødlista fra 2021 oppgir at arten ble registrert hekkende første gang i 2020 [3]. NOFs rapport fra 2015 skriver at et par fikk tre unger i Sør-Trøndelag i 2010, og at 1–2 par hekket årlig i samme kommune til og med 2014. I Nordland er arten funnet hekkende noen få ganger: ett par i 1992–1995 og 1999, og ett par i 2011 [2]. I Møre og Romsdal har arten ifølge Rødlista etablert seg flere steder fra 2015 [3]. I Oppland ble hekkebestanden anslått til 38–40 par i 1992 og 45–51 par i 2013, og NOF kalte den noenlunde stabil og muligens svakt økende [2]. Oslo og Akershus hadde ifølge Dale (2016) en økende bestand på om lag 50 par [9]. Funn med åpen lisens i GBIF 2000–2025 er flest i Agder (64 010), Rogaland (39 105) og Vestfold (35 681), og færrest i Troms (15) og Finnmark (52). Tallene viser hvor folk har registrert arten, ikke hvor mange fugler som finnes [10]. ### Fra første hekking i 1926 til 480–725 par i 2014 Første hekkefunn i Norge ble gjort i Rogaland i 1926 [1, 2]. Bestanden etablerte seg i 1920- og 1930-årene og har siden vokst mer eller mindre jevnt [3]. Tilbake på 1970-tallet var det bare noen titalls hekkende par [1]. NOF anslo hekkebestanden til 480–725 par i 2014, og Rødlista antar 1 000–2 000 individer i 2021, med fortsatt svak vekst [2, 3]. > **Tallene spriker** > > NOF anslo hekkebestanden i 2014 til 480–725 par, og SNL oppgir 478–725 par for 2015 [1, 2]. Rødlista oppgir 960–1 450 individer for 2015 og viser til Shimmings og Øien (2015) som kilde. For 2021 antar Rødlista 1 000–2 000 individer [3]. Enhetene er ulike, par og individer, og årene er det også [2, 3]. Arten er enkel å telle, men å anslå hekkende par ut fra par med unger er vanskelig. Familiene flytter seg langt, også mellom vassdrag, og kan derfor telles to ganger [2]. Utbredelsen strekker seg fra Vest-Europa til Kina. Artsdatabanken skriver at det spekuleres i om bestanden i Vest-Europa har sitt opphav i utsatte fugler fra 1600- og 1700-tallet [4]. Hvor kom de første fuglene fra? NOF peker på at observasjonene i Sør-Norge økte etter at bestandene vokste i Danmark og Sverige etter 1920, og leser det som støtte for at arten kan ha kommet på egen hånd. Knoppsvane er også satt ut i noen byparker, blant annet i Bergen og Kristiansund. Bakken m.fl. (2003) mente at tamme fugler trolig var opphavet, men NOF skriver at litteraturen ikke bekrefter det [2]. Rødlista vurderer arten fordi den regnes som etablert uten opphav i introduserte individer [3]. Nabolandene har mange flere svaner. Rødlista oppgir rundt 15 000 individer i Sverige, 12 000–20 000 i Finland (2011) og om lag 7 200 i Danmark (2011) [3]. Norge har under én prosent av den europeiske hekkebestanden [1]. NOF-rapporten peker på at økt forurensning, som gir næringsrike innsjøer, har gagnet arten [2]. ### Når sangsvanen flytter inn Nå hekker sangsvanen også på Østlandet, langs Skagerrakkysten og på Sør-Vestlandet, selv om hovedtyngden av bestanden fortsatt er i de to nordligste fylkene [6]. I Oslo og Akershus ble den meldt hekkende første gang i 1999, og da Dale (2016) gjorde opp status, var bestanden 11–14 par og økte med 7 prosent i året [9]. Fram til da hadde de to artene lite kontakt. Av de 20 stedene der sangsvane var meldt hekkende, var knoppsvane registrert hekkende på bare tre, altså 15 prosent. Av 24 steder med ikke-hekkende sangsvane om sommeren hadde derimot knoppsvane hekket på 10. Dale mente at sangsvanens videre utbredelse kan gi mer konkurranse, men pekte på at mange hekkeplasser står uten knoppsvane [9]. En polsk studie fra 2026 av 80 knoppsvanepar fant at parene som delte område med sangsvane, la reiret dypere inne i sivet og fikk færre unger enn parene uten sangsvane i nærheten [11]. ## Knoppsvaneåret: reir i mars, kysten om vinteren **Reirbygging.** Knoppsvanene begynner gjerne på reiret allerede i mars [4]. Paret fyller på reiret hver sesong og tar det i bruk igjen, så det vokser seg stort. Som regel står det i siv [1]. Paret er monogamt og holder sammen så lenge begge lever [1, 4]. **Egg og unger.** Svanehjelpen skriver at ungene oftest klekkes i mai og juni [12]. De forlater reiret straks etter klekkingen. Foreldrene passer dem til de kan fly etter 120–150 døgn, og familien holder sammen gjennom første vinter [4]. Kildene gir ulike tall for kullet og rugetiden. Artsdatabanken oppgir vanligvis 2–8 egg og rundt 36 dager, Store norske leksikon vanligvis 5–8 egg og 35 døgn [1, 4]. **Fjærfelling.** Svanehjelpen skriver at svanene skifter fjær i perioden juni til august, og at de da ikke kan fly på omtrent seks uker [12]. **Høst og vinter.** Om vinteren søker knoppsvanene ut mot kysten, til grunt vann som holder seg isfritt [1, 4]. Fryser vannet, krysser mange Skagerrak til Danmark. Av dem som overvintrer der, samler en god del seg i Limfjorden og beiter på ålegress [1]. En del kan også dra til Sør-Sverige [4]. Rødlista beskriver de norske hekkefuglene som dels stasjonære, særlig på Jæren, og skriver at de også kan trekke sørover, avhengig av hvor mye mat det er om vinteren [3]. På Sør-Vestlandet, der vintrene ofte er milde, overvintrer mange [1]. De fleste ringmerkede fuglene flytter seg relativt kort: i snitt 144 km fra sommermerking til vintergjenfunn, ifølge Bakken m.fl. (2003). Gjenfunn i utlandet kommer for det meste fra Danmark, men også fra Sverige, Tyskland, Nederland og Skottland [2]. Funn med åpen lisens i GBIF 2000–2025, summert over alle år, topper seg rundt uke 18 (9 983) og er lavest rundt uke 30 (3 328). Kurven sier noe om når folk ser og melder arten, ikke om hvor mange det er [10]. ### Kan en knoppsvane angripe deg? Store norske leksikon beskriver knoppsvanen som aggressiv i hekketiden, både overfor andre knoppsvaner, andre arter og mennesker [1]. Svanehjelpen skriver at svaner kan opptre aggressivt for å beskytte hekkeplassen og ungene, eller for å jage vekk inntrengere. Et vingeslag kan i teorien brekke armen på en person med skjøre knokler, som et barn eller en eldre, men organisasjonen kaller det svært usannsynlig [12]. Fugler som blir matet i vinterhalvåret, kan bli svært tamme [1]. Kommunen kan dessuten på eget initiativ ta ut knoppsvaner som er til fare for folk, sperrer ferdsel eller griser til friområder og badeplasser så mye at det blir en helserisiko (viltforskriften § 3-5) [13]. ### Hvor gammel blir en knoppsvane? Svanehjelpen anslår at svaner i naturen i snitt blir 8–10 år, og at de kan bli over 30 i beskyttede omgivelser [12]. De eldste ringmerkede knoppsvanene på EURINGs liste (2023) ble eldre: en tysk fugl på 40 år og 5 måneder, funnet skutt, og en nederlandsk på 34 år og 2 måneder, funnet død [14]. Rødlista setter generasjonstiden til 10 år [3]. Hekkesuksessen varierer med alderen. I en polsk studie av 150 merkede knoppsvaner (1996–2016) økte den først med alderen, fra 1 til 5 år, flatet ut mellom 5 og 8 år og gikk ned i eldre aldersklasser. Fugler som hekket to ganger eller færre, klarte seg dårligere i de to første forsøkene enn de som hekket minst tre ganger. Forfatterne tolker det som støtte til at svake individer forsvinner fra bestanden [15]. ## Hva spiser knoppsvanen? Ifølge Store norske leksikon består kosten til knoppsvanen i all hovedsak av vannplanter, blant annet havgress, tjønnaks, ålegress og kransalger, med litt alger i tillegg [1]. Med den lange halsen når fuglen ned til omtrent én meters dyp [1, 3]. Artsdatabanken tar med smådyr fra bunnen i grunt vann. Fuglen kan dessuten ta gress, korn og andre planter ved bredden av sjøer og fjorder [4]. Overvintrende knoppsvaner lever også i betydelig grad av brød fra folk [1]. En studie av ekskrementer fra østlige Finskebukta (februar–april 2014–2019) fant nesten bare bløte, nedsunkne vannplanter, mest makroalger, og kosten til knoppsvane og sangsvane overlappet mest i februar og mars, da det var lite mat [16]. ## Fugleinfluensa og mating av svaner Veterinærinstituttet oppga 9. oktober 2026 at Trøndelag og deler av Østlandet hittil i høst hadde flest påvisninger av fugleinfluensa. Svaner og gjess utgjorde de fleste av fuglene med påvisning. I Norge har andefugler, altså ender, gjess og svaner, vært blant de mest utsatte gruppene. Folkehelseinstituttet regner risikoen for at mennesker smittes som svært lav, og det er ikke påvist smitte fra fugler til mennesker i Norge. Slik smitte er svært sjelden, skriver Veterinærinstituttet [17]. Flere kommuner har satt grenser for mating. Brødrester og annen fuglemat lokker nemlig til seg rotter og mus. Mattilsynet ber deg følge skiltene som er satt opp [18]. Etaten ber deg dessuten om ikke å begynne med fôring ved innsjøer og i parker, siden mange fugler på liten plass sprer smitte lettere. Der fuglene allerede er vant til fast mating, gjelder et unntak [18, 19]. > **Syke og døde svaner** > > Ikke ta på syke eller døde fugler der det er mistanke om smitte. Har du tatt på fugl, fuglemøkk eller utstyr som har rørt fuglen, vasker du hendene med såpe og vann etterpå [20]. Syke fugler lar du være i fred, og du skal ikke prøve å fange dem [18]. Mattilsynet ber om varsel om døde andefugler, og svaner regnes som andefugler [17, 18]. Fugler som har dødd av skader, kan du ta opp med hansker, pakke i dobbel plastpose og kaste i restavfallet. Slike fugler trenger du ikke å melde til Mattilsynet [18]. Hold hunder og katter unna syke og døde fugler. Har du hatt tett kontakt med syke eller døde fugler, og får deretter feber og hoste eller andre influensalignende symptomer i løpet av 10–14 dager, bør du kontakte lege. Det samme gjelder ved øyekatarr, oppkast, diaré eller alvorlig sykdom i samme periode [20]. Tegn på fugleinfluensa hos villfugl varierer med art, sykdomsstadium og virusvariant. Vanlige tegn er at fuglen er mindre sky enn vanlig, har problemer med balansen, holder hodet unormalt vridd eller har vansker med å fly [18]. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa) og [Folkehelseinstituttet](https://www.fhi.no/ss/influensa/fugleinfluensa/rad-for-a-forebygge-smitte-med-fugleinfluensa-til-mennesker/) [18, 20]. ## Ledninger, oljesøl og andre trusler Blant ringmerkede knoppsvaner som er meldt drept av ikke-naturlige årsaker, hadde 20 av 30 kollidert med elektriske ledninger. Tallet gjelder bare ringmerkede fugler som ble funnet og meldt, og kommer fra Bakken m.fl. (2003) via NOF-rapporten fra 2015. Mange knoppsvaner er også meldt skadet etter kollisjoner og avlivet [2]. Oljeutslipp har rammet arten. Etter lekkasjen fra et industrianlegg i Fredrikstad i mars 2006 ble minst 226 knoppsvaner oljeskadet. Forliset av «Full City» i 2009 ga 30 rapporterte tilfeller langs kysten av Telemark og Vestfold [2]. For svaner generelt nevner Svanehjelpen rev, mink og sykdom som naturlige trusler. Fra samfunnet kommer blant annet blyforgiftning, fiskeredskaper, forurensning, ukontrollerte hunder, hærverk og umerkede ledninger og broer [12]. ## Jakt og skadefelling Knoppsvane har ingen jakttid i jakttidsforskriften § 2 [21]. Svanehjelpen omtaler knoppsvanen som fredet. Ifølge organisasjonen er det straffbart både å forstyrre hekkende svaner og å ødelegge reir og egg [12]. Etter viltressursloven er jakt og fangst tillatt der lov eller forskrift åpner for det [22]. Miljødirektoratet fastsatte forskriften i 2022, og den gjelder for jaktsesongene fra 1. april 2022 til 31. mars 2028 [21]. Enkeltfugler kan likevel tas ut for å stanse skade. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å ta ut bestemte individer av knoppsvane for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom. Skaden må være eller kunne bli av vesentlig økonomisk betydning, og skadeforebyggende tiltak må i rimelig grad være forsøkt. Uttaket må rettes mot skadegjørende individ og være egnet til å stanse eller vesentlig begrense skaden, og det må ikke true bestandens overlevelse [13]. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026 og opphevet da den gamle viltloven av 1981. Forskrifter gitt etter den gamle loven gjelder videre [22]. ## Status og forvaltning **Norge.** Rødlista 2021 setter knoppsvane i kategorien livskraftig (LCº) for Norge [3]. Kriteriene ga opprinnelig nær truet (NT) etter D1, med 1 000–2 000 reproduserende individer som grunnlag. Gradtegnet på LCº betyr at kategorien er justert. Det gjøres når naboregionenes bestander påvirker utdøingsrisikoen i Norge sterkt. Her er begrunnelsen at nabolandene har solide og økende bestander. Arten kan derfor etablere seg på nytt om den en periode skulle forsvinne fra Norge. Rødlistesiden viser at arten sto som LCº også i 2015 og 2010 [3]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [24] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 301 514 funn analysert. Nedlasting: [26] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 21,2 % (64 010 funn), Rogaland 13 % (39 105 funn), Vestfold 11,8 % (35 681 funn), Akershus 10 % (30 013 funn), Telemark 8,9 % (26 873 funn) [26] ## Kilder - [1] Rolf Terje Kroglund (2026). knoppsvane. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Shimmings, Paul; Øien, Ingar J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [3] Artsdatabanken (ekspertkomité for Fugler) (2021). Vurdering av knoppsvane Cygnus olor (J.F. Gmelin, 1789) for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Lorentsen, Svein-Håkon (2018). Knoppsvane Cygnus olor (J.F. Gmelin, 1789). Artsbeskrivelse. Norsk institutt for naturforskning (NINA) via Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Lorentsen, Svein-Håkon (2018). Sangsvane Cygnus cygnus (Linnaeus, 1758). Artsbeskrivelse. Norsk institutt for naturforskning (NINA) via Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Rolf Terje Kroglund (2026). sangsvane. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [7] Fridtjof Mehlum (2026). dvergsvane. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [8] Shimmings, Paul (2026). Telling av sangsvaner og dvergsvaner i januar. BirdLife Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [9] Dale, Svein (2016). Breeding population increase and range expansion of the Whooper Swan Cygnus cygnus in Oslo and Akershus. Ornis Norvegica 39: 29. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen tilgang (Ornis Norvegica); fakta fra sammendraget parafraseres. - [10] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Cygnus olor i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [11] Szewczuk, Wojciech; Słomkiewicz-Szewczuk, Iga; Kasprzykowski, Zbigniew (2026). The Effect of Competition Between Two Swan Species: Nesting Site Selection and Reproductive Success. Animals 16: 901. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [12] Svanehjelpen. Spørsmål og svar om svaner. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (frivillig organisasjon). - [13] Lovdata (2020). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) (FOR-2020-04-01-565, sist endret FOR-2026-06-26-1384). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [14] Fransson, Thord; Kolehmainen, Tuomas; Moss, Dawn; Robinson, Robert (2023). European Longevity Records: EURING list of longevity records for European birds (2023-09-01). EURING (European Union for Bird Ringing). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [15] Włodarczyk, Radosław; Minias, Piotr (2020). Age-related differences in reproductive success support the selection hypothesis in a Mute Swan population. Journal of Ornithology 161: 1185-1193. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Kouzov, Sergei A.; Kravchuk, Anna V.; Koptseva, Elena M.; Gubelit, Yulia I.; m.fl. (2024). Ecological and phylogenetic aspects of the spring diet of three palaearctic species of swans. BMC Ecology and Evolution 24: 17. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Veterinærinstituttet (2026). Fugleinfluensa hos villfugl i Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [18] Mattilsynet (2026). Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [19] Mattilsynet (2025). Er det lov å mate småfugler og ville fugler ute når det er fugleinfluensa?. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [20] Folkehelseinstituttet (FHI) (2025). Råd for å forebygge smitte av fugleinfluensa til mennesker. (lest 9. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [21] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret FOR-2026-06-26-1380). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [22] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102, sist endret LOV-2026-06-19-61). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [23] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [24] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [25] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [31] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Knoppsvane i Norge: kjennetegn, hekking og bestand. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/knoppsvane