# Kjøttmeis (Parus major) > Kjøttmeisa er den største av meisene. Se hvordan du kjenner den fra blåmeis og svartmeis, hva den spiser, og hvilket hull fuglekassa trenger. - Nettside: https://natursans.no/arter/kjottmeis - Andre navn: nordsamisk: buoidegaccet · engelsk: great tit · buoidecizáš (nordsamisk) · fiskesgaccebiehtár (nordsamisk) · fiskesgaccet (nordsamisk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Sist oppdatert: 6. oktober 2026 (2026-10-06) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Kjøttmeisa er den største og tyngste av meisene våre, og den er lett å kjenne på det gule brystet med en svart stripe langs midten [1]. Den hekker i skog, hager og parker i det meste av landet, og de fleste blir stort sett på stedet året rundt [1, 2, 3]. Arten er vurdert som livskraftig, og hekkebestanden er anslått til 1–2,4 millioner par [1, 2, 4]. I Hagefugltellingen 2026 ble kjøttmeisa sett i 94 prosent av hagene [5]. ## Hurtigfakta - Lengde: 15 cm [1] - Vekt: 15–22 g [1] - Tid i reiret: 16–21 døgn [1, 3] - Levealder: Opptil 15 år [1] - Hull i fuglekasse: 32 mm [12, 34] - Hager med kjøttmeis: 94 % [5] ## Kjennetegn: svart slips på gult bryst Hodet og strupen er svarte med store hvite kinn, ryggen er grønn, og de blågrå vingene har ett smalt hvitt bånd [1, 3]. Under er fuglen gul, med en bred svart stripe fra bryst til buk [3]. Stripen er ulik hos kjønnene. Hannens går et stykke ned under buken, mens hunnen har en smalere stripe og mangler hannens svarte bukflekk [1, 3]. Hos hannene fungerer stripen som statussymbol i vinterflokken: bredere stripe gir høyere rang, og den lavere rangerte av de to viker som regel unna [1]. Ungfuglene har mattere farger enn de voksne [1]. Gule kinn og en gul nakkeflekk om sommeren tyder på en ungfugl [6, 7]. ### Hvor stor er en kjøttmeis? Kjøttmeisa er 15 centimeter lang og veier 15–22 gram, og er dermed den største og tyngste av meisene. Den er mindre akrobatisk enn de andre meisene og sees oftere på bakken. Ved utflyging veier ungene 16–22 gram, og ikke sjelden mer enn foreldrene. Nyklekte unger veier nesten 1,5 gram og øker vekten 10–12 ganger i løpet av tida i reiret [1]. ### Forveksling: blåmeis, svartmeis og granmeis **Blåmeis.** Blåmeisa er tydelig mindre og mer intenst blå. I hodet ser du det best: issen er blå, og en svart øyestripe går fra nebbet bakover til nakken, med en hvit stripe over [8]. Når flere meiser konkurrerer om maten, er det kjøttmeisa som dominerer, med blåmeisa som nummer to [1]. **Svartmeis.** Svartmeisa er liten og beige under, med svart hette og en hvit flekk eller stripe i nakken [9]. Den ligner en miniatyrutgave av kjøttmeisa, men uten det gule [10]. Sangen til svartmeisa kan likne på kjøttmeisas, men er tynnere [9]. **Granmeis.** Granmeisa har svart hette og svart strupeflekk, lyse kinn, grå rygg og lysegrå underside [11]. Den hakker ut reirhull i morkne stubber [11, 12]. Granmeisa er rødlistet som sårbar (VU), og var Årets fugl i 2025 [11, 13]. ## Sang og lokkelyder Sangen er oftest gjentatte plystretoner, enten to stavelser («tu-ti tu-ti») eller tre («titi-tu titi-tu»). Hver hann har flere sangtyper. To og tre stavelser er vanligst, men antallet er registrert fra én til omtrent seks [1]. Repertoaret av lokkelyder er stort. Et bokfinklignende «ping ping», et kort «huit huit» og et «ti tuui» hører til de vanligste. Ved forskrekkelse kommer et skarpt «pist». Kjøttmeisa kopierer ofte andre meisers lokkelyder, men som regel kan du høre en egen, artstypisk klang i dem [1]. Hannene tar revir tidlig, ofte i februar–mars. Enkelte kjøttmeiser synger allerede i januar. Det henger trolig sammen med at nordiske par iblant finner hverandre midt på vinteren, måneder før hekkingen starter. Unge hanner plukker opp noen enkle sangtyper mens de vokser til, og kopierer naboen når de skal ta revir. Hanner med mange sangtyper er ofte eldre og mer erfarne, og de får flere unger, og ungene veier mer. Hunnene velger ofte hanner med stort repertoar eller hanner som synger mye [1]. Magne Husby og Tore Slagsvold talte stavelser per frase hos syngende hanner i 554 revir i sju europeiske land og ett nordafrikansk i 2016–2019. Antallet gikk ned med økende støy og økende breddegrad, og opptak fra Norge hadde færre stavelser enn opptak fra Spania og Portugal. Forfatterne foreslår at en kort, gjentatt frase er lett å oppfatte i støy og lettere å fange opp over større avstand der tettheten av meiser er lav [14]. ## Hvor i Norge finnes kjøttmeisa? Kjøttmeisa finnes i hele landet unntatt de mest alpine strøkene, og i de fleste skogtyper [3]. Den er tallrikest i løv- og blandingsskog i lavlandet [2, 3]. Med fuglekasser eller andre hull å bo i trives den også i hager og parker [1]. De fleste kjøttmeisene er stedbundne, men mange søker inn mot bebyggelsen om høsten. I enkelte år trekker mange kortere eller lengre i september–oktober, stort sett innenfor Skandinavia. Omfanget er stort sett bestemt av næringsforholdene [1]. **Funn de siste 25 årene.** Fra 2000 til 2025 er det registrert 632 086 funn av kjøttmeis i åpne data med brukbar posisjon. Flest kommer fra Trøndelag (105 670), Agder (80 282) og Vestland (76 476), færrest fra Finnmark (8 240), regnet med fylkegrensene fra 2024. Tallene forteller først og fremst hvor folk registrerer, ikke hvor mange fugler som finnes [15]. **Før og nå.** Hekkefugl-atlasen for Europa (EBBA1, 1972–1995) fant kjøttmeis i 144 av 165 norske 50 km-ruter. I 2016–2025 har alle disse 144 rutene funn i hekketida, 1. mai–31. juli, og 17 ruter er kommet til, til sammen 161. Sammenligningen har forbehold. Atlasen krevde tegn på hekking i hver rute. I dag teller vi enhver observasjon i hekketida, også av streifere og fugler på gjennomtrekk, og det er langt flere observatører. Sammenligningen gir et grovt bilde av hvor arten fortsatt finnes, men ikke noe presist mål på endringen [16]. ## Kjøttmeisåret: revir, kull og unger **Revir og par.** Mange hanner vender tilbake til fjorårets reirhull. Territoriene er små, ofte 0,5–1,5 hektar i rik løvskog og gjerne 2–3 hektar i barskog. Vinterflokkene løses opp i mars–april, og da utfordrer unge hanner de etablerte. Kjøttmeiser er monogame, men to partnere er kjent. Om vinteren går omtrent hvert femte par fra hverandre, ofte etter en mislykket sesong, mens de fleste par ellers holder sammen i flere år [1]. **Egg og unger.** Kjøttmeisa hakker ikke ut egne reirhull og hekker oftest i hule trær og fuglekasser. Hunnen bygger reiret alene, med mose som bunn og en reirskål av ull, hår og gjerne fjær [1]. De tidligste legger egg i april, mens egglegginga nordpå først begynner i mai [3]. Rugetiden oppgir Store norske leksikon til 13–19 døgn, alt etter hunnens innsats og været, og Miljølære til 12–15 dager. Hunnen ruger alene. Begge foreldrene mater ungene, som forlater reiret etter 16–21 døgn [1, 3]. Grovt regnet henter foreldrene over 10 000 larver [1]. Under gode forhold kan paret få to kull, ett i april–mai og ett i juni–juli [1]. I en kassestudie ved Linderås nær Tranås i Sverige i 1986–2010 var andrekull likevel bare 13 prosent av antall førstekull, og i Råda i Sverige 1985–2004 i snitt 8 prosent [17, 18]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Store norske leksikon sier at 8–13 egg er vanlig, og at første kull i Norden har 10,4 egg i snitt [1]. Miljølære oppgir at antallet vanligvis ligger mellom 6 og 11, med ytterpunkter på 3 og 18 [3]. Studien fra Råda fant 8,74 egg i første kull og kaller det lavere enn i andre nordiske langtidsstudier, mens kassestudien fra Linderås oppgir 9,2 egg i snitt [17, 18]. Kildene måler altså ulike ting: et vanlig spenn, et nordisk snitt og snittet for én populasjon. Kullene er også mindre i barskog, hager og parker enn i løvskog med mye insekter, og eldre hunner legger færre egg [1]. Rundt 70 prosent av ungene dør i de første 10–12 månedene etter utflyging, og vanligste årsak er matmangel i regn og kaldt vær. Noen blir også tatt av spurvehauk eller små ugler som spurveugle og haukugle. Mens ungene ennå er i reiret, er ekorn, røyskatt og flaggspett blant de verste truslene. Lengste levetid er 15 år [1]. **Høst.** Selvstendige unger drar fra foreldrenes revir og slår seg sammen i løse småflokker, ofte med andre meiser, trekrypere og gransangere. Fjærskiftet kan komme i gang ti uker etter utflyging [1]. I Olav Hogstads studie fra Budal i Midt-Norge hadde ungfuglene to topper av aggressive oppgjør: i august–september, trolig om mat, og i mars–april, om revirplass [19]. ## Vinterdøgnet: flokk, natteleie og tidlig start Vinterflokkene av kjøttmeis er løst organisert, og fugler kommer og går. Rangen følger kjønn og alder: hannene står over hunnene, og eldre fugler over yngre. I kaldt vær holder flokken som regel tettere sammen. Det skyldes trolig at mange øyne ser faren tidligere enn få, og den første som oppdager den, slår alarm [1]. Dagene er korte, og fuglene bruker timene med dagslys på å bygge opp et fettlager som skal rekke gjennom natta. De legger likevel ikke på seg så mye de kunne, for tyngre fugler er tregere og lettere bytte, og om morgenen er fettet brent opp [1]. Ved en fôringsplass med kunstig lys i skogen i Ås begynte kjøttmeisene å fôre tidligere i forhold til soloppgang i desember når lyset var på, men ikke i februar. I en sammenstilling av flere studier startet fôringa flere timer før soloppgang på det nordligste stedet, men bare noen minutter før på det sørligste [20]. I Nord-Finland ved 0 til −35 °C falt fôringsraten og årvåkenheten med kulda, og kjøttmeis og blåmeis kom dårligere ut enn granmeisa [21]. Om natta søker kjøttmeisa ly under en grein, i et trehull eller i en fuglekasse og bruser opp fjærene til et isolerende luftlag. Hunnen sover i reiret det meste av hekketida, hannen aldri, og reirhullet brukes av og til som natteleie om vinteren. Om vinteren dør 52 prosent av hunnene i Norden, mot 44 prosent av hannene [1]. ## Hva spiser kjøttmeisa? Om sommeren er maten mest insekter som sommerfugler og biller, pluss en del edderkopper [1, 3]. Larver av sommerfugler utgjør 60–90 prosent av hva ungene får. Før egglegging leter hunnen etter snegler med skall, som gir kalsium til eggeskallet, og det spiser hun ellers ikke i året [1]. Om høsten og vinteren er plantekost hovedmaten, og om vinteren foretrekkes frø [1, 3]. Kjøttmeisa gjemmer ikke mat til seinere, slik mange andre meiser gjør. Den kan derimot huske hvor og når den fant en matbit, og hva det var [1, 22]. I fangenskap og med fri tilgang på mat spiste kjøttmeisene i snitt 3,5 gram tørrvekt per dag. Når det var svært kaldt, tilsvarte inntaket 44 prosent av egen vekt [1]. ## Fuglebrettet: hva du bør gi, og hva du bør la være Kjøttmeisa er den vanligste arten på fôringsplassen i hele landet [3]. I Hagefugltellingen 2026 ble det talt 90 000 individer, flere enn av noen annen art [5]. **Det den liker.** Favorittene er solsikkefrø, talg og meiseboller. Kjøttmeisa sitter sjelden lenge på brettet: den tar med seg enkeltfrø, skreller dem og spiser i nærheten [3]. Brødrester og annen fuglemat tiltrekker rotter og mus, og flere kommuner har begrenset mating [23]. Heng meiseboller uten nett: fuglen kan sette seg fast, og plasten havner i naturen. Heng fôringsplassen langt fra vinduer, og hold katten inne [24]. Miljølære sier at muggent frø eller brød ikke må gis til fuglene [25]. **Hygiene.** Salmonella smitter mellom småfugler via fôr og brett som er tilsølt med avføring, og folk kan smittes av avføring på bakken eller ved å ta i brettet. Veterinærinstituttet råder derfor til å bruke sylindere med sittepinner eller meiseboller i stedet for brett der fuglene kan sitte i matfatet [26]. Smittestoffet kan bli i omgivelsene lenge, både på brettet og på bakken under. Derfor er det viktig å vaske hendene godt etter hagearbeid og kontakt med dyr [27]. Veterinærinstituttet sier at barn er særlig utsatt og ikke bør leke nær fôringsplasser [26]. Mattilsynet ser ikke noe hinder for å mate småfugler i hagen, heller ikke under fugleinfluensa [23]. BirdLife Norge anbefalte i 2006 å vaske og desinfisere automater, brett og fuglebad minst en gang i måneden, ute og med hansker [28]. > **Slik holder du fôringsplassen trygg** > > Ved et salmonellautbrudd på fôringsplassen kan det være lurt å flytte den eller stoppe fôringen i noen uker. Døde fugler fjernes forsvarlig med en plastpose som vrenges rundt fuglen, og såpevask etterpå er viktig. Les mer hos [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella) [26]. **Sesongen.** Hva fuglene bør få i ungetida, er ifølge Fuglevennens ornitolog vanskelig å vite sikkert. Rådet er hjemmelagde meiseboller av fett og finmalte nøtter eller solsikkekjerner, så ungene ikke får store biter, og vanlig fuglemat igjen fra sent i juli [29]. Ved en villa vest for Oslo ble fuglene fulgt hver dag i 2000–2008. De spiste mest solsikkefrø om sommeren og minst på senvinteren, og forbruket falt tydelig da første snø kom. Kjøttmeisa var der en av de fire vanligste artene og til stede alle årets uker unntatt tre [30]. **Hjelper det, eller skader det?** Fuglevennens ornitolog kan ikke gi noe sikkert svar, men sier at mange arter klarer seg bedre når fôringsplasser gir dem mat [31]. En studie av voksne kjøttmeishanner nær Krāslava i Latvia, over fem vintre mellom 2011 og 2021, fant at fuglene ved fôringsplasser med permanent tilgang på mat var tyngre, men hadde lavere tilsynelatende overlevelse enn fugler ved plasser som ble fylt uregelmessig. Forfatterne anbefaler uregelmessig fôring [32]. Ornitologen peker også på mulige ulemper: mer smitte, lettere jakt for rovfugler og katter, og flere kjøttmeis og blåmeis på bekostning av skogsmeisene. Ornitologen har ikke konkrete svar på noen av spørsmålene [33]. ## Fuglekassa: hull, mål og plassering Hullet avgjør hvem som flytter inn. Kjøttmeis og svarthvit fluesnapper foretrekker 32 millimeter, blåmeis og granmeis 28 og stær 50 [12, 34]. Hullet bør ikke ha skarpe kanter [12]. Innvendig bunnmål bør være 10–12 centimeter, høyden 25 og taklengden 23 [34]. **Plassering.** Heng kassene opp tidlig, helst i mars–april [35]. Sett ikke på sittepinner. Skjære og andre rovdyr har lettere for å angripe kassa når den har dem, og et lengre takutstikk gjør angrep vanskeligere [34]. Meisekasser kan henge ganske lavt, 1,5–2 meter over bakken, med minst 50 og gjerne rundt 70 meter mellom kassene [12, 35]. På en husvegg bør kassa ikke få for mye sol, ellers kan det bli svært varmt inni [12]. **Rengjøring.** Kassa bør tømmes for gammelt reirmateriale i løpet av mars, helst en kald dag på senvinteren, for gamle reir kan inneholde lopper [12, 36]. Gjør du det ikke, blir kassa full etter tre til fire år, og fuglene blir lettere offer for kråkefugler [36]. **Hold avstand.** Kjøttmeisa tåler dårlig å bli forstyrret mens den ruger og mens ungene er små. Ser du inn i kassa da, kan fuglene forlate egg eller unger [12]. **Uvelkomne gjester.** Svarthvit fluesnapper kommer ofte etter at meisene har begynt å hekke, og kan kaste dem ut og overta kassa [12, 37]. Flaggspetten er oftest den som bryter seg inn for å ta egg og unger, og andre spetter kan gjøre hullet større [12]. **Hus og hage.** I mangel av hull bruker kjøttmeisa postkasser, lufteventiler og andre tekniske innretninger [1]. Når en kjøttmeis hekker i kjøkkenvifta, anbefaler Fuglevennens ornitolog å fjerne reiret etter at ungene er ute og tette åpningen utenfra med metall-fluenetting [38]. Naturmangfoldloven krever at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir unngås ved enhver aktivitet [39]. ## Tidligere vår? Det forskerne har funnet Kjøttmeisa er det klassiske eksempelet på hvordan en varmere vår kan skyve hekketida og maten ut av takt. Marcel Visser og kolleger fant at presset mot tidlig hekking ble svakere de siste to tiårene, fordi økningen i sene vårtemperaturer avtok. Hekkinga fortsatte likevel å rykke fram, og langvarig oppvarming ventes å øke avstanden mellom hekketid og matens topp igjen [40]. Nordiske langtidsstudier gir et mer blandet bilde. I 20 år med data fra et subalpint område i Midt-Norge (Jørgen Søraker og kolleger) var det ingen endring i hekkestart eller bjørkas løvsprett hos kjøttmeis, svarthvit fluesnapper og rødstjert. Kjøttmeisa, som er standfugl, fulgte variasjonen fra år til år bedre enn de to trekkfuglene og la egg nærmere løvsprett i tidlige vårer [41]. I Råda i Sverige var snittdatoen for første egg 10. mai i 1985–2004 uten trend, selv om vårtemperaturen steg. En april som var minst en grad varmere enn gjennomsnittet, hang sammen med minst to dager tidligere egglegging [18]. Kassestudien ved Linderås viste heller ingen statistisk sikker framrykning, selv om legging og aprilstemperatur hang sammen, og aprilstemperaturen steg [17]. For nære slektninger er funnene tydeligere. I svenske ringmerkingsdata fra 1962–2019 begynte svartmeis og toppmeis å hekke omtrent sju dager tidligere mot slutten av perioden enn på 1960-tallet, og for granmeis tyder dataene på rundt to dager [42]. Ved Oulu i Finland fant Veli-Matti Pakanen og kolleger at larvemengden best forutså når kjøttmeisa begynte å hekke. For granmeisa hadde tidspunktet i forhold til artsfrendene mer å si for lokal rekruttering enn samsvar med mattoppen [43]. Samme forskergruppe regner med at mildere vintre bedrer overlevelsen til kjøttmeis og blåmeis på høye breddegrader og kan gi utvidet utbredelse nordover [21]. ## Hvor mange kjøttmeis finnes, og går det bra? **Status.** Kjøttmeisa er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. Hekkefugltakseringene viser en stabil bestand i 2010–2019 [2]. Kjøttmeis står ikke i jakttidsforskriften for 2022–2028 og har dermed ingen jakttid [44]. Viltressursloven tillater jakt og fangst dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov [45]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Store norske leksikon og NINA oppgir 1–2,4 millioner hekkende par [1, 4]. Artsdatabanken oppgir 2–4,8 millioner individer, anslått i 2015 av Shimmings og Øien i en NOF-rapport og gjengitt i rødlistevurderingen fra 2021 [2]. Regnet i fugler tilsvarer 1–2,4 millioner par nøyaktig 2–4,8 millioner individer [1, 2]. Til sammenligning ble bestanden i Sverige anslått til 5,2 millioner individer i 2012, i Finland til 3–4 millioner i 2011 og i Danmark til 1,4 millioner i 2011 [2]. **Utvikling.** Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E) startet i 2005: omkring 500 faste ruter der frivillige teller fugler i hovedsak i mai og juni etter faste retningslinjer [46, 47]. NINAs indeks for kjøttmeis var 1,00 i 2008. I 2007–2025 har den ligget mellom 0,69 (2009) og 1,11 (2021), og i 2025 var den 0,88. Den svinger fra år til år [4]. I Hagefugltellingen 2026 var kjøttmeis og blåmeis like tallrike som i årene før [5]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [49] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 632 086 funn analysert. Nedlasting: [50] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 16,7 % (105 670 funn), Agder 12,7 % (80 282 funn), Vestland 12,1 % (76 476 funn), Rogaland 9 % (56 743 funn), Akershus 8,4 % (52 790 funn) [50] ## Kilder - [1] Olav Hogstad, Magne Husby (2026). kjøttmeis. Store norske leksikon. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av kjøttmeis (Parus major), Fastlands-Norge med havområder. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen), i samarbeid med BirdLife Norge. Art: Kjøttmeis (Parus major). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [4] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Kjøttmeis, indeks for bestandsendringer 2006–2025. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [5] BirdLife Norge (2026). Hagefugltellingen: stasjonære fugler klarer seg bra, nomadene svikter. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [6] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2021). Spør en ornitolog: Kjøttmeis med gule kinn (ungfugl). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [7] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2026). Spør en ornitolog: Kjøttmeis med gul flekk i nakken. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [8] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen), i samarbeid med BirdLife Norge. Art: Blåmeis (Cyanistes caeruleus). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [9] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen), i samarbeid med BirdLife Norge. Art: Svartmeis (Periparus ater). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [10] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2026). Spør en ornitolog: Liten kjøttmeis i januar (svartmeis). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [11] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen), i samarbeid med BirdLife Norge. Art: Granmeis (Poecile montanus). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [12] NIBIO (2014). Fuglekasse for småfugl. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [13] BirdLife Norge (2025). Hagefugltellingen: fargeklatter i antall som aldri før, og en spurv til bekymring. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [14] Husby Magne, Slagsvold Tore (2023). The number of syllables per phrase in Great Tit (Parus major) song decreases in strong anthropogenic noise and at northern latitudes. Ornis Norvegica 46: 28-42. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] GBIF.org (hovedsakelig Artsobservasjoner, Artsdatabanken) (2026). GBIF Occurrence Download for kjøttmeis i Norge 2000–2025, CC0 og CC BY (utdrag fra vår dataavledning). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [16] European Bird Census Council (EBBA1) og GBIF.org (1997). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995) sammenlignet med GBIF-funn 2016–2025 (utdrag fra vår dataavledning). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [17] Nilsson Jan Eric (2011). Talgoxens Parus major antal och häckningsbiologi – resultat av 25 års holkstudier. Ornis Svecica 21: 123-132. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Borgström Erik (2007). Häckningsbiologiska rön från en långtidsstudie över en skandinavisk population av talgoxe Parus major. Ornis Svecica 17: 65-74. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [19] Hogstad Olav (2015). Social behaviour in the non-breeding season in Great Tits Parus major and Willow Tits Poecile montanus: differences in juvenile birds’ route to territorial ownership, and pair-bond stability and mate protection in adults. Ornis Norvegica 38: 1. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY (Ornis Norvegica, åpen tilgang). - [20] Skryten Karoline Aasen, Steen Ronny, Dale Svein (2024). Effects of artificial light and latitude on the dawn foraging activity of Great Tits (Parus major) during winter in northern Europe. Ornis Norvegica 47: 1-12. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Pakanen Veli-Matti, Ahonen Eveliina, Hohtola Esa, Rytkönen Seppo (2018). Northward expanding resident species benefit from warming winters through increased foraging rates and predator vigilance. Oecologia 188: 991-999. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2024). Spør en ornitolog: Hamstrer småfugler mat?. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [23] Mattilsynet (2025). Er det lov å mate småfugler og ville fugler ute når det er fugleinfluensa?. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [24] BirdLife Norge (2026). Skap en fuglevennlig fôringsplass. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [25] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen). Fugler ved foringsplassen: fuglemat. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [26] Veterinærinstituttet (2026). Salmonella. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [27] Veterinærinstituttet (2024). Salmonellasmitte kobles til kontakt med fugl, katt og miljøet rundt. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [28] BirdLife Norge (2006). Fugleinfluensa: Råd til fuglevenner, fuglekikkere og ringmerkere. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [29] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2026). Spør en ornitolog: Foring av småfugl i hekketiden. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [30] Elgmork Kåre (2011). Dynamics of garden birds at a feeding station in a suburban area near Oslo, Norway, 2000–2008. Ornis Svecica 21: 179-189. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [31] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2025). Spør en ornitolog: Mating av småfugl, bra eller til skade?. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [32] Krama Tatjana, Krams Ronalds, Popovs Sergejs, Trakimas Giedrius, m.fl. (2023). Permanent Ad-lib Feeders Decrease the Survival of Wintering Great Tits (Parus major). Birds 4: 225-235. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [33] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2024). Spør en ornitolog: Etikk rundt fuglemating. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [34] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen). Bygging av fuglekasser. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [35] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen). Fugler og fuglekasser: gjennomføring. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [36] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen). Rengjøring av fuglekasser. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [37] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2025). Spør en ornitolog: Krig i fuglekassen. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [38] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2026). Spør en ornitolog: Kjøttmeis i kjøkkenvifta. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [39] Lovdata (2026). LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), § 15. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [40] Visser Marcel E., Lindner Melanie, Gienapp Phillip, Long Matthew C., m.fl. (2021). Recent natural variability in global warming weakened phenological mismatch and selection on seasonal timing in great tits (Parus major). Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 288: 20211337. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (© Royal Society, all rights reserved; sammendrag åpent). - [41] Søraker Jørgen Skavdal, Stokke Bård Gunnar, Kleven Oddmund, Moksnes Arne, m.fl. (2022). Resident bird species track inter-annual variation in spring phenology better than long-distance migrants in a subalpine habitat. Climate Change Ecology 3: 100050. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [42] Ryttman Hans (2024). The influence of climate change on brood size and breeding time in three tit species in Sweden, 1962–2019. Ornis Svecica 34: 19-24. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [43] Pakanen Veli-Matti, Orell Markku, Vatka Emma, Rytkönen Seppo, m.fl. (2016). Different Ultimate Factors Define Timing of Breeding in Two Related Species. PLOS ONE 11: e0162643. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [44] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028, FOR-2022-01-21-128. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [45] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [46] Miljødirektoratet. Norsk hekkefuglovervåking (tidligere TOV-E). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [47] NINA, BirdLife Norge og Miljødirektoratet (Norsk hekkefuglovervåking, TOV-E, via GBIF) (2025). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E): andel ruter med kjøttmeis 2006–2025 (utdrag fra vår dataavledning). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [49] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [50] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [51] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [52] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [53] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [54] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Kjøttmeis i Norge: kjennetegn, sang og fuglekasse. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 7. oktober 2026. https://natursans.no/arter/kjottmeis