# Kattugle (Strix aluco) > Kattugla er en middels stor, nattaktiv ugle som hekker nord til Trøndelag. Se kjennetegn, lyd, bestand og når den angriper ved reiret. - Nettside: https://natursans.no/arter/kattugle - Andre navn: nordsamisk: bussáskuolfi · engelsk: tawny owl · rohttoskuolfi (nordsamisk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Kattugla er en middels stor, nattaktiv ugle, og de voksne holder seg i samme territorium hele året [1, 2]. Den holder til i gammel løvskog og blandingsskog, men også i store hager og parker, og hekker nordover til Trøndelag [1]. Bestanden ble i 2015 anslått til 2 500–6 000 par, og arten er livskraftig [1, 2, 3]. I en studie av innsamlede kattugler fra Midt-Norge hadde tre av fire rottegiftstoffet brodifakum i leveren [4]. Oftest oppdager du den på lyden: hannens dype, langtrukne «hooo» [1]. ## Hurtigfakta - Vingespenn: 81–104 cm [1] - Vekt: 550–750 g [1] - Hekkebestand: 2 500–6 000 par [1, 2, 3] - Rødlistestatus: LC [2] - Antall egg: 2–6 egg [1] - Eldste kjente i Norge: 21 år [1] ## Kjennetegn: sorte øyne og et rundt hode Kattugla er nesten bare ute om natten. Om dagen sitter den gjerne helt i ro, og du oppdager den sjelden [1]. Ifølge ornitolog Roar Solheim i BirdLife Norges spørretjeneste er den ganske sky, og den kan gjemme seg i en tett gran eller et annet tett tre [5]. Se først på øynene. De er helt sorte, og av uglene i Norge har bare slagugla det samme. Ansiktet er ganske lyst og har én ensartet farge, og hodet er stort og rundt. Et par lyse bånd fra issen møtes over nebbet. Underdelen er lys med mørke striper på langs, og ryggen har et mønster av mørke streker. I luften kjenner du arten på runde vinger som er ganske korte for kroppens størrelse, og på en kort hale med utydelige tverrbånd. Kjønnene har lik fjærdrakt [1]. Grunnfargen går fra gråbrun til rødbrun. Variasjonen følger delvis geografien, men er også stor innenfor samme område, og større enn hos de andre norske uglene [1]. ### Hvor stor er en kattugle? Vingespennet er 81–104 centimeter, og kattugla veier 550–750 gram, oppgir Store norske leksikon. Hunnen er noe større og tyngre enn hannen [1]. Samlet sett regnes kattugla som en middels stor ugle: større enn hornugle og perleugle, men mindre enn slagugle og hubro [1, 6, 7, 8, 9]. ### Sang, lokketone og navnet Sangen bærer langt: i stille vær kan den høres 2–3 kilometer unna. Kattugla synger allerede i januar og er vanligvis mest aktiv fra midten av februar. Den synger også gjerne om høsten, noe de fleste andre uglene ikke gjør. I hannens vårsang følger et markert «kokk» omtrent fem sekunder etter et dypt, langtrukket «hooo», og så kommer en skjelvende tonerekke som synker i 1–2 sekunder. I tillegg har den en skarp lokketone, som kan skrives «ku'vitt» [1]. Stemmen varierer mye, og en uvanlig lyd kan være én av mange varianter. I BirdLife Norges spørretjeneste svarte Roar Solheim «kattugle hunn» på fem spørsmål om ukjente rop, mellom september 2025 og september 2026. På et opptak sendt inn i mars 2026 hørte han to fugler som kunne være et par, en hann og en hunn [10]. Navnet kommer av de katteaktige lokkelydene, mener ornitologene Frode Falkenberg og Roar Solheim [5, 10]. Etter gammel overtro betydde det døden å høre en kattugle rope «ku'vitt» eller «kle-i-hvitt» i nærheten [1]. ### Kattugle, slagugle, hubro eller hornugle? Slagugla ligner kattugla, men er betydelig større, med 50–62 centimeter kroppslengde og 128–148 centimeter vingespenn [6]. Begge har svarte øyne [1, 6]. Slagugla veier omkring et kilo. Den er fåtallig: BirdLife Norge anslo i 2015 bare 15–20 hekkende par, langs riksgrensa fra Innlandet til Trøndelag [6]. Hubro er Norges største og tyngste ugle, med 155–185 centimeter vingespenn [7]. Hubroen har lange fjærører, hvit strupe og oransje øyne, mens kattugla har helt sorte øyne [1, 7]. Hornugla har også fjærører og oransje øyne og forveksles ofte med hubro, men er bare halvparten så stor [8]. Med 34–39 centimeter kroppslengde og 86–98 centimeter vingespenn er den litt mindre enn kattugla [1, 6, 7, 8, 9]. Perleugla er den nest minste uglen i Norge, 25–27 centimeter lang og brunlig med mange runde, hvite flekker [9]. På et uklart bilde kan kroppsformen likevel passe både kattugle og perleugle, skriver Solheim [10]. ## Hvor i Norge finnes kattugla? Rødlista knytter kattugla til åpen, eldre løv- og blandingsskog og til kulturlandskap [2]. Flest finnes i lavlandet, men arten går også oppover i en del av dalførene på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag [1, 2]. Ifølge Solheim er kattugla den uglearten du oftest kan finne inne i byer [5]. Kattugla blir også registrert mye i Vestland. Av 53 931 funn med åpen lisens i GBIF fra 2000–2025 er flest gjort i Agder (9 051), Trøndelag (7 373) og Vestland (7 078). Vestland har funn i flest ruter på 10 × 10 kilometer, 234 i årene 2016–2025. Lenger nord er det nesten ingen funn med åpen lisens: Nordland har 13 på 26 år, og Troms og Finnmark har ingen. Funnene viser hvor folk har sett og meldt fra om kattugle, ikke hvor mange det finnes. Antallet funn i året steg fra 495 i 2007 til 1 736 i 2009, og var 4 356 i 2025 [11]. Hekkeområdet går nordover til den nordlige delen av Trøndelag, ifølge Store norske leksikon [1]. NOFs rapport for 2007 plasserte Nord-Trøndelag på kattuglas nordgrense i Norge. Der hekket arten gjerne i oppsatte kasser, særlig sørover i fylket, mens de ytre og nordlige delene var dårligere kjent. I 2002 ble det satt opp sju kasser mellom Nord-Trøndelag og Nordland for å finne grensen. Én av dem hadde tre hekkinger fra før og fikk den fjerde i 2007. Rapporten kalte den da den nordligste kjente hekkeplassen i verden [12]. ## Kattuglåret: egg i mars, unger ute før de kan fly **Egg.** Kullet er på 2–6 egg, som vanligvis legges i mars eller tidlig i april, noen ganger enda tidligere [1]. I NOFs kassestudie i Nord-Trøndelag lå gjennomsnittlig legestart omkring 19. mars i 2005, 23. april i 2006 (året smågnagerne uteble, se under) og 20. mars i 2007 [12, 13, 14]. I 2005 startet noen par alt i januar–februar i mildvær, men de fleste avbrøt, sannsynligvis på grunn av en kuldeperiode [13]. Hunnen ruger i 28–30 døgn og begynner når det første eller andre egget er lagt. Derfor blir ungene ulikt store, særlig i store kull [1]. **Unger.** Ungene forlater reiret når de er fire uker gamle, før de kan fly. Foreldrene fôrer dem videre i to–tre måneder. I trærne klatrer de med nebbet som støtte, og havner en unge på bakken, kan den klatre opp igjen [1]. Ugler kan ikke flytte ungene sine, skriver Solheim, og de siste dagene før ungene flyr skikkelig, kan du høre tiggelydene deres [10]. **Ugleunge på bakken?** Ikke ta den med hjem. Ifølge en generell veiledning fra BirdLife Norge holder foreldrene seg i nærheten, så en fugleunge som sitter alene, er som regel ikke forlatt [15]. Det er som hovedregel forbudt å holde vilt i fangenskap [16]. Livet utenfor kassa er farlig. I en studie fra Midt-Norge, publisert i 1999, ble 53 kattugleunger fulgt med telemetri. Av dem døde 61 prosent før de spredte seg, av sult eller fordi rødrev, mår eller fugler i kråkeslekta tok dem. Flest døde de første ti dagene etter at de forlot kassa. Ungene holdt seg relativt nær søsknene og mora fram til de spredte seg [17]. **Høst.** Allerede den første høsten må ungfuglene skaffe seg eget territorium. Dødeligheten er stor, også blant voksne, men det eldste kjente individet i Norge er 21 år [1]. **Funn.** Funn med åpen lisens i GBIF er flest fra mars til begynnelsen av juni, med toppen i slutten av mai (uke 22). I Trøndelag og Vestland kommer toppen alt i midten av mars (uke 11), i Møre og Romsdal og Rogaland i april (uke 15 og 16). Agder, Vestfold, Telemark, Akershus, Østfold og Oslo har den i slutten av mai. Kurven viser når folk har sett og meldt fra om kattugla, ikke hvor mange ugler det er [11]. ## Hva spiser kattugla? Smågnagere og spissmus er hovedføden, ifølge Rødlista [2]. Kattugla tar også insekter, meitemark, snegler, amfibier og fugl, og Store norske leksikon kaller den en generalist. Leksikonet skriver at den er mindre avhengig av smågnagere enn mange andre ugler, men at kullstørrelsen ser ut til å følge tilgangen [1]. Som andre ugler pakker kattugla det den ikke fordøyer, knokler, hår og fjær, sammen til gulpeboller [18]. I én kasse med fire unger på 6–12 dager besto byttet i 2005 av 28 markmus og 2 klatremus. Én uke senere var kassa tom for bytte [13]. I et godt smågnagerår som 2007 var byttet i kassene for det meste smågnagere, og hunnen spiste hodet selv før hun delte opp resten til ungene [12]. Isotopmålinger i en studie fra Midt-Norge viste at voksne spiste lavere i næringskjeden enn ungene. Forfatterne tror det kan ha sammenheng med at ungene spiste flere trekkende spurvefugler [19]. Kan kattugla ta katt? Ifølge Falkenberg er det tvilsomt at den klarer en voksen katt, men små kattunger kunne ende i uglemagen [5]. ## Stasjonær hele året Kattugla og hubro er de mest stasjonære uglene i Norge. Hvis det er nok mat, holder de seg i territoriet året rundt. Sangen markerer eierskapet [18]. Ungfuglene blir tvunget ut av territoriet noen måneder etter utflyttingen. De kan streife omkring, men sjelden langt [2]. Ringmerking viser at de som regel slår seg ned bare noen få kilometer fra der de vokste opp [1]. Hønsehauk jakter aktivt på kattugler når den får sjansen, skriver Solheim [10]. Sitter en kattugle åpent, kan den være utsultet. Blir en frisk ugle mobbet av kråker og skjærer, tar den trolig av gårde når mørket faller [5, 10]. ## Grå eller brun kattugle? Forskere skiller mellom en brun (mørk) og en grå (lys) variant. Fargen er svært arvelig, og i en finsk bestand dominerer brun over grå. Andelen brune ugler økte raskt i Finland, målt over 28 år i studiebestanden og 48 år på landsbasis fram til studien i 2011. I samme tid ble vintrene mildere, og den dårligere overlevelsen hos brune ugler, som bare gjaldt i snørike vintre, avtok [20]. Kamuflasje kan være en del av forklaringen. I et nettbasert eksperiment var grå ugler i snølandskap vanskeligst å finne på bilder, og brune lettest [21]. Småfugler som mobber ugler, gikk også sjeldnere løs på grå enn på brune kattugler, men bare i snørike vintre [22]. Bildet er likevel ikke enkelt. I fem europeiske bestander som var fulgt i 13 år, hadde grå hunner høyere livstidsproduksjon enn brunrøde i noen bestander, men lavere i andre [23]. I ni europeiske bestander hadde ugler i kaldere strøk større dunpartier på ryggfjærene, mens fargen skilte seg lite mellom bestandene [24]. ## Når smågnagerne uteblir: 66, 15 og 47 hekkeforsøk i Nord-Trøndelag NOF har fulgt kattugler som hekker i oppsatte rugekasser i Nord-Trøndelag. Prosjektet hadde 133 kasser i desember 2007 og hadde da ringmerket 1 120 ugler [12]. Tallene under kommer fra en kassestudie og er ikke en bestandstrend. Antallet kasser lå nær det samme i årene som sammenlignes: 129 i desember 2005, 130 i 2006 og 133 i 2007 [12, 13, 14]. I 2005 ble det registrert 66 hekkeforsøk og produsert 165 unger [13]. Så kom en vår uten smågnagere. Fra senvinteren 2006 var det nærmest ingen smågnagere, og fra mars meldte folk om utmagrede og døde kattugler i Trøndelag. Bare 15 par forsøkte å hekke, bare 5 fikk fram unger, og til sammen ble det 9 unger. Bare eldre, erfarne ugler med godt etablerte territorier gikk til hekking. De fem døde uglene som ble meldt i Nord-Trøndelag i mars–april, var ikke kjente hekkefugler. Det var sannsynligvis ugler uten eget territorium som ble hardest rammet. Rapportforfatterne mener at året viser hvor fullstendig avhengig kattugla er av smågnagere for å gjennomføre en hekkesesong [14]. Det står i kontrast til SNLs vurdering av kattugla som mindre avhengig enn mange andre ugler [1]. NOF-konklusjonen bygger på ett år i ett studieområde, mens SNL gir en generell vurdering [1, 14]. I 2007 var smågnagerne tallrike igjen. Det ble registrert 47 hekkeforsøk, 39 med vellykket ungeproduksjon, og 157 unger. Antallet forsøk ble likevel lavere enn i 2005, ifølge rapporten på grunn av den dårlige sesongen året før [12]. Lenger sør døde mange kattugler vinteren 2005–06, i Agder og Telemark. Ifølge Solheim var mye snø årsaken [10]. ## Kattugle i hagen, i kassa og i pipa I naturen hekker kattugla helst i hule trær. Store fuglekasser tas gjerne i bruk, og noen ganger velger den toppen av et brukket tre eller et kråke- eller skjærereir [1]. Rapporten for 2007 tyder på at kattugla i Nord-Trøndelag i stor grad hekker i kasser [12]. Vil du henge opp en kasse? BirdLife Norges ornitologer gir rådene under i spørretjenesten Fuglevennen. Morten Ree skrev i 2009 at innflygingshullet bør være 13 centimeter, kassa minst en halv meter høy og omtrent 30 centimeter bred, med et omtrent 15 centimeter tykt lag grov flis i bunnen. Den bør henge i tette grantrær, omtrent 4–5 meter opp. En kasse som henges opp i mai, får neppe kattugle før neste vår, fordi hekkingen starter i mars–april. Ugla bør helst ikke forstyrres mens den ligger på egg, for da kan den forlate kassa [5]. Roar Solheim anbefaler å rense ut kassa på ettersommeren og fylle på litt ny treflis, ikke sagflis. Han mener også at uglekasser kanskje kan bidra til at en del smågnagere blir spist, og at det er å foretrekke framfor å legge ut gift [10]. Har kattugla allerede lagt egg i et uthus? Jakttidsforskriften § 6 lister ni arter det er åpnet for å sanke egg av, og kattugla er ikke blant dem [16, 25]. Solheim råder deg til å la den hekke ferdig og tette igjen etterpå, og en kasse 100 meter unna kan være et alternativ [5]. Det hender ikke sjelden at en kattugle faller ned i en pipe på en bygning og forulykker. De er også utsatt for kollisjoner med tekniske installasjoner, påkjørsler og strømslag i kraftlinjer [1]. ## Hvor mange kattugler finnes det i Norge? NOF-rapporten fra 2015 anslår 2 500–6 000 par og beskriver trenden som stabil. Rapporten skriver samtidig at det ikke finnes noen oppdatering av trenden [3]. Rødlista fra 2021 savner dekkende kvantitativ kunnskap om endringer i hekkebestanden. Ingenting tyder på nedgang, men det trengs mer kunnskap om både bestand og utvikling [2]. > **Tallene spriker** > > NOF-rapporten fra 2015 oppgir 2 500–6 000 par, og SNL gjengir det samme intervallet i par [1, 3]. Rødlista fra 2021 oppgir 5 000–12 000 individer og viser til samme rapport [2, 3]. Atlasperioden 1970–1990 vurderte bestanden til 10 000–30 000 par. I 2002–2003 ble anslaget satt ned til 2 500–6 000 par, på bakgrunn av nyere opplysninger [3]. ## Rottegift, PFAS og sykdom Kattugla er foreslått som en sentral art for å overvåke miljøgifter i hele Europa, fordi den lever lenge og holder seg på samme sted [19]. I en studie av kattugler fra Midt-Norge, innsamlet 2009–2022, ble tre rottegiftstoffer påvist i leveren: brodifakum (74 prosent), bromadiolon (26 prosent) og flokumafen (15 prosent). Ifølge sammendraget hadde 60 prosent konsentrasjoner i leveren over 100 og 40 prosent over 200 nanogram per gram våtvekt. Forfatterne skriver at disse nivåene tidligere er knyttet til helseeffekter og økt dødelighet hos rovfugler [4]. Miljødirektoratet meldte 11. september 2025 at private forbys å bruke musegift. Produktene skal fases ut i løpet av 2026: private kunne kjøpe godkjente midler fram til sommeren 2026 og skal kunne bruke dem et halvt år til. Direktoratet viser til funn av stoffene i rovfugl og rovdyr, blant annet høye nivåer i hubro og kongeørn. Fra 2027 er musefeller eneste alternativ for private, mens godkjente skadedyrbekjempere og bønder med særskilt autorisasjon fortsatt kan bruke musegift [26]. PFAS finnes også i uglene. I 49 kroppsfjær fra Trøndelag, samlet inn i 2017–2020, fant forskerne 30 av 32 analyserte stoffer i minst én fjær, med sumkonsentrasjoner på 31–203 nanogram per gram. PFOS, som har vært forbudt i Norge siden 2007, ble funnet i alle prøvene [27]. I egg fra Midt-Norge sank klororganiske pesticider og PCB med omtrent 85–98 prosent fra 1986 til 2019, mens mediankonsentrasjonen av sju PFCA-stoffer økte omtrent femdoblet [28]. Metaller er målt i blod og fjær. I blod fra voksne kattugler i Midt-Norge lå kvikksølv i gjennomsnitt over terskelen for skadelige effekter. Forfatterne mener likevel at det var nok selen til å beskytte mot virkningen [19]. Nærhet til transportårer hadde størst samlet innflytelse på grunnstoffene i en studie av 52 voksne hunner og 61 unger fra 2017–2018. Effekten var størst i fjærene, og blodverdiene varierte lite mellom habitater. Forfatterne tolker det som at transportårer er en lokal kilde til metallforurensning [29]. I en studie av 27 kattugler testet 10 positivt for blodparasitten Leucocytozoon, noe forfatterne kaller det første molekylære beviset på slike parasitter hos rovfugler i Norge [30]. Rovfugler, blant dem ugler, er også blant gruppene som har vært mest utsatt for fugleinfluensa [31]. > **Syke eller døde ugler** > > Mistenker du fugleinfluensa, kan du melde fra til Mattilsynet i et eget skjema. Velg «rovfugl» for ugler, og du trenger ikke vite arten. Barn og kjæledyr bør holdes unna fuglen. Du skal ikke ta på den med bare hender, og må du flytte den, bruker du hansker eller plastpose og vasker hendene etterpå. Se [Mattilsynets meldeskjema](https://www.mattilsynet.no/skjemaer/meld-fra-om-dode-eller-syke-villfugler/skjema/meld-fra-om-syke-eller-dde-fuglerdyr) [32]. ## Kan kattugla angripe? Ja, men bare en liten del av kattuglene gjør det, og bare for å forsvare ungene, skrev ornitolog Roar Solheim i BirdLife Norges spørretjeneste i 2011. Det skjer gjerne i mai–juni, når du går opp mot et hultre eller en kasse med store unger [5]. Store norske leksikon advarer om at de voksne kan være svært aggressive ved hekkestedet, særlig like før ungene forlater reiret [1]. Ifølge Solheim er det vanligvis hunnen som forsvarer reiret hardest, og som regel angriper hun først når du er så tett på at ungen knepper med nebbet. Forsvaret stopper når ungene kan fly og sitter høyt i trærne. Det tar kanskje om lag en uke [5]. Rådene under er fra BirdLife Norges ornitologer, ikke fra en myndighet. Briller som beskytter øynene, er «det viktigste av alt» når du sjekker en kasse, skrev Morten Ree i 2009. Der en hunn forsvarer seg, anbefaler Roar Solheim minst 10–15 meters avstand, og at du holder avstand i de få ukene da store unger forlater reiret. Må du forbi, mener han at en tykk lue eller hatt og en tykk jakke er best. Ved kasser anbefaler han en myk, tykk lærlue og slalombriller framfor hard plasthjelm, som kan skade ugla. Se [BirdLife Norges spørretjeneste](https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?term=ugle+angrep) [5]. ## Alle ugler er fredet Kattugle er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, publisert 24. november 2021, og var også LC i 2015 og 2010 [2]. Store norske leksikon skriver at alle uglearter har vært totalfredet i Norge siden 1971 [18]. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026 og erstatter viltloven fra 1981 [16]. Kattugle står ikke i jakttabellen i jakttidsforskriften for jaktsesongene 2022–2028 [25]. Kattugla står heller ikke blant artene det er åpnet for å sanke egg av etter jakttidsforskriften § 6 [16, 25]. Fredet vilt og egg fra viltarter er det forbudt å oppbevare eller omsette uten at du kan godtgjøre at du har nødvendig tillatelse for hvert enkelt eksemplar [16]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [34] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 53 931 funn analysert. Nedlasting: [36] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 16,8 % (9 051 funn), Trøndelag 13,7 % (7 373 funn), Vestland 13,1 % (7 078 funn), Vestfold 10 % (5 384 funn), Akershus 9,7 % (5 248 funn) [36] ## Kilder - [1] Rolf Terje Kroglund (2026). kattugle. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021 – vurdering av kattugle (Strix aluco), vurderingsområde Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2-2015. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [4] Kroglund, Ingvild B.; Østnes, Jan E.; Zhang, Junjie; Patten, Michael A.; m.fl. (2026). Stress hormones in relation to per- and poly-fluoroalkyl substances (PFAS) and rodenticide exposure in an avian top predator. Environmental Research. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [5] Fuglevennen (BirdLife Norge) (2025). Spør en ornitolog: svar om ugler som angriper (2009–2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [6] Rolf Terje Kroglund (2026). slagugle. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [7] Rolf Terje Kroglund (2026). hubro. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [8] Rolf Terje Kroglund (2026). hornugle. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [9] Rolf Terje Kroglund (2026). perleugle. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [10] Fuglevennen (BirdLife Norge) (2026). Spør en ornitolog: svar om kattugle (utvalg 2025–2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [11] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Strix aluco i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [12] Øien, Ingar Jostein; Frisli, Jan-Erik (2008). Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2007. NOF rapport 1-2008. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [13] Øien, Ingar Jostein; Frisli, Jan-Erik (2006). Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2005. NOF rapport 2-2006. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [14] Øien, Ingar Jostein; Frisli, Jan-Erik (2007). Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006. NOF rapport 2-2007. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [15] Eggen, Martin (2018). Ikke ta med fugleunger hjem!. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [16] Landbruks- og matdepartementet (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102. Lovdata. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [17] Overskaug Kristian, Bolstad Jan P., Sunde Peter (1999). Fledgling Behavior and Survival in Northern Tawny Owls. The Condor 101: 169-174. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [18] Rolf Terje Kroglund, Edvard Kaurin Barth (2026). ugler. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [19] Kroglund, Ingvild B.; Ciesielski, Tomasz M.; Østnes, Jan E.; Patten, Michael A.; m.fl. (2025). Trace, macro and rare earth elements in a sedentary avian predator: Relationships with age and dietary tracers. Environmental Research. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Karell, Patrik; Ahola, Kari; Karstinen, Teuvo; Valkama, Jari; m.fl. (2011). Climate change drives microevolution in a wild bird. Nature Communications. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC SA (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [21] Koskenpato, Katja; Lehikoinen, Aleksi; Lindstedt, Carita; Karell, Patrik (2020). Gray plumage color is more cryptic than brown in snowy landscapes in a resident color polymorphic bird. Ecology and Evolution. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Perrault, Charlotte; Morosinotto, Chiara; Brommer, Jon E.; Karell, Patrik (2023). Camouflage efficiency in a colour‐polymorphic predator is dependent on environmental variation and snow presence in the wild. Ecology and Evolution. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Bucciolini, Gian Luigi; Morosinotto, Chiara; Brommer, Jon; Vrezec, Al; m.fl. (2025). Lifetime Fitness Variation Across the Geographical Range in a Colour Polymorphic Species. Ecology and Evolution. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Perrault, Charlotte; Baltazar‐Soares, Miguel; Morosinotto, Chiara; Karell, Patrik; m.fl. (2025). Dressed for the Weather: Tawny Owl Feather Adaptations Across a Climatic Gradient. Ecology and Evolution. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028, FOR-2022-01-21-128. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [26] Miljødirektoratet (2025). Musegift blir forbode. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [27] Zhang, Junjie; Jaspers, Veerle L.B.; Røe, Jonas; Castro, Gabriela; m.fl. (2023). Per- and poly-fluoroalkyl substances in Tawny Owl (Strix aluco) feathers from Trøndelag, Norway. Science of the Total Environment. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [28] Bustnes, Jan Ove; Bårdsen, Bård-Jørgen; Herzke, Dorte; Bangjord, Georg; m.fl. (2022). Temporal Trends of Organochlorine and Perfluorinated Contaminants in a Terrestrial Raptor in Northern Europe Over 34 years (1986–2019). Environmental Toxicology and Chemistry 41: 1508-1519. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [29] Kroglund, Ingvild B.; Østnes, Jan E.; Patten, Michael A.; Ciesielski, Tomasz M.; m.fl. (2026). Influence of habitat characteristics on the concentrations of metals and other elements in a sedentary terrestrial raptor, the tawny owl (Strix aluco). Environmental Research. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [30] Ingebretsen, Andrea S.; Svanes, Siren C.; Kroglund, Ingvild B.; Kleven, Oddmund; m.fl. (2026). Molecular evidence of haemosporidian infections in tawny owls (Strix aluco) from central Norway. International Journal for Parasitology: Parasites and Wildlife 29: 101208. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [31] Veterinærinstituttet (2026). Fugleinfluensa hos villfugl i Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [32] Mattilsynet (2026). Meld fra om syke eller døde fugler og ville dyr (skjema, mistanke om fugleinfluensa). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [33] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [40] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Kattugle i Norge: lyd, bestand og angrep ved reiret. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/kattugle