# Karuss (Carassius carassius) > Karuss i Norge: kjennetegn, hvordan den overlever uten oksygen, hvor den er stedegen og utsatt, fiskeregler og kvikksølvråd. - Nettside: https://natursans.no/arter/karuss - Andre navn: engelsk: crucian carp · damkaruss · damkaruss (nynorsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Karussen er en karpefisk med en sjelden evne: den overlever lengre perioder uten oksygen [1]. I Norge bor den i mange dammer og småtjern, med hovedutbredelse på Østlandet [1, 2]. Fremmedartslista 2023 regner med at den trolig er stedegen bare i lavlandet på Østlandet, men mennesker har flyttet den rundt i flere hundre år. Den står på to lister: som livskraftig på Rødlista 2021, og med høy risiko på Fremmedartslista 2023, men bare der den er regionalt fremmed [3, 4]. Fra karpe skiller du den på manglende skjeggtråder, fra gullfisk på skjellene langs sidelinjen [2]. ## Hurtigfakta - Norgesrekord på sportsfiskeredskap: 2,784 kg [9] - Kan bli (større, næringsrike vann): 3,5 kg · ca. 45 cm [1, 2] - Kjønnsmoden: 2–5 år [2] - Gyting: Mai–juli [2] - Fremmedartslista 2023: Høy risiko (HI) [3] - Mattilsynets kvikksølvråd: Advarsel: gravide, ammende og små barn [22] ## Kjennetegn og forveksling: skjeggtråder og skjell langs sidelinjen Karussen har en avrundet kropp som er lett sammentrykt fra sidene [1, 2]. Ryggfinnen er lang, som hos karpe og gullfisk, og roten av den er over dobbelt så lang som gattfinnens rot. Kanten på ryggfinnen er ofte ikke tydelig innbuet, men det er ikke like lett å se på små fisk [2]. Fargene er mørke, i brunt, grønt og gult [1]. Ryggen er ofte olivengrønn til mørkebrun og buken gulaktig, og småkarusser er ofte gylne med lysrøde finner [3]. Kroppsform og størrelse varierer mye. Mort, brasme og vederbuk kan ligne på små karusser, men ryggfinnens lengde skiller dem fra karussen [2]. ### Gullfisk Sølvkaruss er gullfiskens ville stamform, og karussen står den nær og kan hybridisere med den [2]. Også gullfisk og karuss kan få avkom sammen, men det er trolig ikke formeringsdyktig [5]. Skjellene langs sidelinjen gir et skille du kan telle: karuss har 31 eller færre, gullfisk 33 eller flere. På første blikk kan enkelte former for gullfisk likevel være vanskelige å skille fra karuss [2]. Gullfisk er opprinnelig asiatisk, kom til landet mot slutten av 1800-tallet og er vurdert til høy risiko i Fremmedartslista 2023 [5]. ### Karpe Små karper kan se svært like ut som små karusser, men karpen har skjeggtråder i munnviken. Karussen mangler dem [2]. ### Sølvkaruss og damkaruss: navnene brukes ulikt Store norske leksikon beskriver sølvkaruss som karussens nærmeste slektning, hjemmehørende i Asia, og gullfisk som en farget variant av sølvkaruss [1]. Artsdatabanken bruker navnet damkaruss om arten Carassius gibelio, som ligner mye på karuss, men er noe mer sølvfarget [6]. Fremmedartslista 2023 har vurdert den til lav risiko og skriver at den ikke er registrert i norske vassdrag [6, 7]. I Artsdatabankens egen artsbeskrivelse av karuss betyr damkaruss derimot de småvokste karussene i tette bestander [2]. Fremmedartslista 2023 nevner tre andre Carassius-arter som er innført i Europa, og av dem finnes bare gullfisk i Norge [3]. ## Hvor stor blir karussen? Det kommer an på vannet. I småvann med lite næring får karussen en dvergform [1]. I større og næringsrike vann kan karussen nå 3,5 kilo og rundt 45 centimeters lengde [1, 2]. Der karussen deler innsjø med andre fisk, er bestandene ofte tynne og fiskene relativt store, høye og flattrykte, mens en slankere dvergform kan oppstå i dammer med tette bestander og dårlig næring [3]. Veksten avhenger av både næring og tetthet [1]. En artikkel i Ichthyological Research (Olsén og Bonow, 2023) beskriver det samme mønsteret: tette bestander av småvokste, slanke fisk i små vann med vinteroksygenmangel, og få, store fisk der det finnes andre arter [8]. > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon og Artsdatabanken oppgir 3,5 kilo og ca. 45 centimeter som hvor stor karussen kan bli i større, næringsrike vann [1, 2]. Villmarksliv fører norgesrekorden på sportsfiskeredskap til 2,784 kilo, én fisk tatt i Bergstjern 28. mai 2004 [9]. ## Høyrygget eller slank: karussen former kroppen etter rovfisken Karussen kan endre kroppsform når fiskespisende arter er til stede. Fagfolk kaller det et indusert antipredatorforsvar, og slike forsvar er tilsynelatende sjeldne hos virveldyr. Der gjedde og andre store fiskespisere finnes, blir karussen ofte spesielt høy over ryggen. Ifølge SNL er en høyrygget karuss mindre utsatt for gjedda, og kontrollerte forsøk viser at lukten av gjedde får karussen til å bli høyere [1]. Olsén og Bonow (2023) peker på at en slik kropp er vanskeligere for gjedda å svelge, og at gjedda bruker lenger tid på å håndtere fisken [8]. En norsk studie fra små innsjøer i Sørøst-Norge sammenlignet tolv fiskesamfunn, gruppert etter hovedrovfisk: ingen, ørret, abbor eller gjedde. Jo mer effektive rovfiskene var, desto dypere kropp, større kroppsstørrelse og lavere tetthet av karuss. Rovfiskens gapstørrelse og karussens plass i næringskjeden forklarte forskjellene i kroppsdybde best, mens bruk av strandsonens ressurser ikke hadde klar effekt [10]. I en annen norsk studie, med 15 bestander prøvefisket sommeren 2018 og 2019, vokste karussen i lengde og dybde og ble større ved kjønnsmodning jo høyere predasjonsrisikoen var. Veksten kom tidlig i livet, særlig i næringsrike innsjøer med gjedde, og forskerne tolker det slik at fisken raskt vokser seg ut av størrelsen der den er mest utsatt. Tettheten av karuss var lav i innsjøene med mye rovfisk. I innsjøer med store rovfisk fant forskerne større karuss med lengre levetid, men alderen ved kjønnsmodning var lik, stikk i strid med forventningen [11]. Der mange andre fiskearter lever, er det oftest få karuss [1]. Fremmedartslista peker på høyt predasjonstrykk som trolig forklaring på at den ikke danner tette bestander sammen med andre arter [3]. NINA Kortrapport 35 peker på yngelen: i lavlandssjøer med andre fiskearter er den trolig svært utsatt for å bli spist [12]. ## Uten oksygen: slik overlever karussen vinteren I små tjern og dammer som ender uten oksygen, klarer karussen seg gjennom vinteren [1]. Når dammen tørker ut om sommeren, kan karussen holde ut i bunnslammet [3]. De fleste virveldyr dør i løpet av minutter uten oksygen [13]. Karussen lever da på glykogen fra leveren, og i stedet for å samle melkesyre skiller den ut etanol over gjellene [1]. Etanolen hindrer at vev ødelegges [3]. Bak ligger en egen biokjemisk vei: etter at gener ble duplisert, fikk karuss og gullfisk en pyruvatdekarboksylase som ligner den i bakegjær, den første som er beskrevet hos virveldyr [13]. Evnen har grenser. SNL skriver at det forutsetter at det er kaldt og at fisken er i ro [1]. Forskere har vist at karussen kan klare flere måneder helt uten oksygen ved lav temperatur [14, 15]. Faller oksygennivået under det optimale, går aktivitet og energibruk ned [1]. En oversiktsartikkel fra 2023 skriver at forskningen nå tyder på at mitokondriene i hjernen hos dyr som tåler oksygenmangel, setter i gang en demping av den elektriske aktiviteten og energibruken, i stor grad via signalstoffet GABA [16]. Når oksygenet kommer tilbake, venter en ny utfordring, for det kan gi stor produksjon av skadelige oksygenforbindelser [16]. Her skiller karussen seg ut: mitokondrier fra hjerne og hjerte ga opptil fire ganger mindre hydrogenperoksid enn hos karpe, som ikke tåler oksygenmangel [17]. Karussen samler også opp langt mer succinat under oksygenmangel enn skilpadder av slekten Trachemys, og stoffet ser ut til å bli fraktet fra hjerne og hjerte til leveren, som tar hånd om det når oksygenet kommer tilbake [16]. En studie av karuss etter fem dager uten oksygen støtter at leveren har en spesiell rolle her [14]. Helt uten skader går det likevel ikke: i enkelte organer økte oksiderte proteiner og skader på mitokondrie-DNA etter oksygenmangel og ny tilførsel [17]. Karussen tåler også aluminium i vann på nivåer som er giftige for de fleste andre ferskvannsfisk. I en laboratoriestudie hang den toleransen sammen med at karussen unngår oksygenmangel [18]. I forurensede innsjøer er karussen ofte den siste fisken som er igjen, skriver Fremmedartslista [3]. ## Hvor i Norge finnes karussen? Hovedutbredelsen ligger på Østlandet, med mer spredte forekomster over Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag [2]. Nordover nevner Artsdatabanken sikre funn bare ved Tjøtta i sørlige Nordland og i Tromsø, og Prestvatnet på Tromsøya har hatt karuss siden 1883 [2, 3]. Kildene er uenige om Nordland: Fremmedartslista 2023 sier at karussen finnes i alle fylker bortsett fra Nordland og Finnmark [3]. Rødlista 2021 oppgir kjent forekomst i Troms, Trøndelag og Møre og Romsdal, men ingen i Finnmark, Nordland og Sogn og Fjordane (nå Vestland), med fylkene slik de var i 2018 [4]. Fremmedartslista 2023 oppgir 17 påviste lokaliteter i Aust-Agder (nå Agder) og minst 14 i Nord-Trøndelag (nå Trøndelag), etter eldre kilder [3]. Arten lever ofte i små dammer og tjern, men også i større innsjøer og i elver der vannet flyter sakte [2]. Blant de store innsjøene på Østlandet har Mjøsa, Øyeren, Randsfjorden og Tyrifjorden karuss [3]. Hvor mange karuss finnes det i Norge? Fremmedartslista 2023 sier at bestandsstørrelsen ikke lar seg beregne. Listen anslår det kjente forekomstarealet, regnet i ruter på 2 × 2 kilometer, til 144 km², med 176 km² som beste anslag for i dag. Trolig finnes langt flere lokaliteter enn dem som er dokumentert, særlig i små tjern og gårdsdammer [3]. NINA skrev i 2022 at det trolig fortsatt er mange uregistrerte bestander. Rapportens eksempel er et tjern i Jevnaker kommune: sommeren 2020 ble det tatt to store karusser på garn, og grunneieren kjente ikke til bestanden [19]. GBIF-tallene viser hvor funn er registrert, ikke hvor karussen er vanligst. Funn med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 er flest i Akershus (95), Innlandet (79) og Østfold (41). Møre og Romsdal og Finnmark har 0 slike funn, Nordland 1. Nesten en tredjedel av funnene med åpen lisens fra 2000–2025, 102 av 324, kommer fra ett datasett, «NINA Vanndata fisk». Regnet over alle år i nedlastingen, ikke bare 2000–2025, har samme datasett 322 poster, mot 148 fra Artsobservasjoner [20]. ## Stedegen eller utsatt? Fra klosterdammer til gårdsdammer Robert Collett mente i 1905 at karussen hadde innvandret naturlig, mens Huitfeldt-Kaas i 1918 mente at den var innført [3]. Ny kunnskap viser ifølge Rødlista 2021 at karussen har vandret naturlig inn i den sørøstlige delen av landet, og Fremmedartslista 2023 kaller dette den rådende oppfatningen [3, 4]. Store norske leksikon beskriver likevel en pågående diskusjon [1]. Karussen tåler brakkvann, men ikke sjøvann, og kan derfor ikke ha kommet inn fra øst før Yoldiahavet og Ancylussjøen oppsto [3]. NINA Rapport 1205 avgrenset i 2016 de naturlige forekomstene til sørøst, med Østfold, Akershus og de sørlige delene av Hedmark og Oppland (nå Innlandet), og regnet forekomster i andre fylker som utsettinger [21]. Fremmedartslista 2023 regner også med at deler av Buskerud, Oppland og Hedmark kan høre med [3]. Buskerud er med bare i denne listen [3, 21]. Artsdatabanken skriver at karussen sannsynligvis har vært spredt av mennesker i mange hundre år. Skriftlige kilder dokumenterer menneskelig spredning i over 300 år, og det er uvisst om arten er stedegen i enkelte deler av landet [2]. Den første gode kilden til en introduksjon er fra Bergen i 1685 [2], men Rødlista skriver at karussen fantes rundt Bergen og Trondheim allerede i middelalderen, og at munkene trolig sto for bare en liten del av spredningen [4]. Store norske leksikon skriver at karussen i middelalderen var prydfisk i dammene til de velstående [1]. På 1500-tallet holdt klostrene karuss i dammer, og fisken ble spredt helt opp til Trøndelag. I Sør-Norge oppdrettet landeiere og bønder karuss i gårdsdammer i alle fall på 1700-tallet, kanskje enda tidligere [3]. Artsdatabanken antar at embetsmenn, prester, handelsmenn og rike privatpersoner sto bak innførselen og den videre spredningen fra etablerte lokaliteter [2]. Fra slutten av 1700-tallet kom det karuss til Sørlandet fra Danmark og Holland, over Tvedestrand og Arendal. Mot slutten av 1800-tallet støttet de ledende fiskeforvalterne utsetting av karuss i vann og dammer. Så sent som i 1914 ble karuss flyttet fra Nygårdsparken i Bergen til Skårsvatnet i Kvam [3]. I dag skjer spredning bare med menneskers hjelp. Fremmedartslista 2023 kjenner ingen nye introduksjoner fra seinere år, og motivasjonen for å spre arten er borte [3]. NINA Rapport 2099 (2022) nevner svært få introduksjoner i seinere år, og peker på tjernet i Jevnaker kommune, der forfatterne mener at mye tyder på en utsetting i nyere tid [19]. ### Hvorfor står en delvis stedegen fisk på Fremmedartslista? Fremmedartslista vurderer bare områdene der karussen er regionalt fremmed. Vurderingen anslår en forventet levetid for arten i landet på minst 650 år, og regner med at den sprer seg mindre enn 50 meter i året, og at den har negative samspill med stedegne arter. Selve anslaget for spredningen er 24 meter i året. Karussen anses som konkurransesvak sammen med andre fisk, og Fremmedartslista antar at den har liten økologisk effekt generelt. Utsetting i fisketomme småvann og dammer vil derimot gi stor effekt på det biologiske mangfoldet. Sjeldne virvelløse dyr og amfibier risikerer å bli tatt som bytte. Høy risiko gjelder ifølge vurderingen fisketomme vannforekomster, mens risikoen i vann med fisk antas å være lav. Fremmedartslista 2023 skriver at det ikke er undersøkt hvordan karussen virker i norske innsjøer. Kategorien ble endret fra lav risiko i 2018 til høy risiko i 2023 på grunn av ny tolkning av tidligere data [3]. ## Karussåret: vinterdvale og gyting i mai–juli **Vinter.** Karussen kan overvintre i dvale nede i slammet, også der dammen fryser til bunns [3]. **Gyting.** Gytingen kommer i flere omganger, atskilt i tid, mellom mai og juli [3]. Den gyter i vegetasjonsbeltet. Antallet egg per hunn ligger på 150 000–300 000, og hvert egg er omtrent 1,5 millimeter [2]. Fremmedartslista skriver at gytingen krever minst 14 grader og at 19–20 grader er gunstigst [3]. NINA Kortrapport 35 oppgir 18 grader, med henvisning til en europeisk oversikt [12]. **Voksen.** Kjønnsmodningen kommer etter 2–5 år, når fisken er rundt 10 centimeter lang [2]. I innsjøer med flere fiskearter holder de storvokste fiskene seg gjerne til vegetasjonssoner på grunt vann [12]. I en studie fra Sørøst-Norge (prøvefiske i 2018 og 2019) lå maksimal levealder i snitt på 7,9 år i innsjøer uten rovfisk og 12,1 år i innsjøer med rovfisk [11]. ## Hva spiser karussen? Føden er variert: kreps, mark, vanninsekter, mygglarver og planterester [3]. Dyreplankton, bunndyr, detritus og plantemateriale er viktige [12]. Derfor kan karussen motvirke gjengroing av små dammer, men også konkurrere med andre fisk om maten [2]. ## Karuss som mat og Mattilsynets råd om kvikksølv Karuss har vært brukt som mat i Nord-Europa siden middelalderen, skriver Olsén og Bonow (2023) [8]. I Norge var karussen ifølge Artsdatabanken en verdifull matfisk i de øvre samfunnslagene, men ikke for folk flest [2]. Mattilsynet påpeker at fiskespisende arter har mer kvikksølv enn de som holder seg til smådyr. For gravide, ammende og barn under fem år gjelder Mattilsynets råd all ferskvannsfisk de har fanget selv, uansett art [22]. > **Kvikksølv i selvfanget ferskvannsfisk** > > Mattilsynet har et landsdekkende råd til deg som fisker til eget bruk: ikke spis stor gjedde eller abbor over ca. 25 cm, ørret over én kilo eller røye over én kilo. Gravide, ammende og barn under fem år advares mot å spise ferskvannsfisk de har fanget selv. Rådet gjelder fisk fra ferskvann. Mattilsynet kjenner ikke kvikksølvnivået i alle norske innsjøer, og fisk fra samme vann kan ha ulikt nivå. Mattilsynets side er publisert 12. januar 2024. Les rådet hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ferskvannsfisk-og-kvikksolvforurensing) [22]. ## Fiske, flytting og utsetting: reglene Karuss står på listen over arter du har lov til å fiske etter i innlandsfiskeforskriften. Kommunen kan likevel forby fiske etter arten der den lokalt eller regionalt er truet, og Statsforvalteren kan forby det for å hindre videre spredning. Statsforvalteren eller fylkeskommunen kan også fastsette regler om fisketid, redskap, fangstmetoder og bifangst [23]. **Barn.** Ifølge lakse- og innlandsfiskloven § 18 kan barn under 16 år fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre fra 1. januar til og med 20. august. Der rettighetshaveren selger fiskekort, er kortet gratis for dem, og andre steder trenger de ikke tillatelse fra rettighetshaveren. Retten gjelder ikke i vassdrag med anadrome laksefisk eller i kunstige dammer [24]. **Agn, flytting og utsetting.** Loven forbyr å bruke fisk som agn i vassdrag, bortsett fra død fisk fra samme vassdrag. Uten tillatelse er det forbudt å transportere levende fisk i og ved vassdrag, men forbudet gjelder ikke kommersiell transport på vei eller annen transportåre. Fisk som ikke settes ut igjen med en gang, skal avlives omgående, og organismer som ikke er av stedegen stamme, skal ikke gjenutsettes [24]. Utsetting for kultiveringsformål krever særskilt tillatelse. Statsforvalteren eller fylkeskommunen kan gi den, avhengig av hvem som forvalter fisken [25]. Miljødirektoratet ber fiskere om å la være å bruke levende fisk som agn eller flytte den til et annet vassdrag, og om å tørke utstyret før de drar til et nytt vann [26]. Gullfisk som står i norske vann, er mest trolig satt ut av folk med hagedam eller akvarium som ville bli kvitt fisken [5]. Per 9. oktober 2026 står lakse- og innlandsfiskloven i Lovdata som sist endret 1. juli 2025, og innlandsfiskeforskriften 1. november 2021 [23, 24]. ## Status og forvaltning Rødlista 2021 vurderer karussen som livskraftig (LC), slik den også gjorde i 2015 og 2010 [4]. I Fremmedartslista 2023 er den vurdert til høy risiko (HI), men bare for områder der den er regionalt fremmed [3]. Mange bestander i små dammer er tapt fordi dammene er fylt igjen [3]. I Sentral-Øst-Europa og Sørøst-England har nært beslektede, innførte Carassius-arter blitt en alvorlig trussel mot karussbestander, gjennom konkurranse og hybridisering, skriver en artikkel i Ichthyological Research (Olsén og Bonow, 2023) [8]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [28] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 324 funn analysert. Nedlasting: [29] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Akershus 29,3 % (95 funn), Innlandet 24,4 % (79 funn), Østfold 12,7 % (41 funn), Vestfold 6,8 % (22 funn), Oslo 5,6 % (18 funn) [29] ## Kilder - [1] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). karuss. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Finstad, Anders; Kjærstad, Gaute. Karuss (Carassius carassius): artsbeskrivelse. Artsdatabanken (NTNU Vitenskapsmuseet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av karuss (Carassius carassius) for områder der arten er regionalt fremmed. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av karuss (Carassius carassius), Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av gullfisk (Carassius auratus) for Fastlands-Norge med havområder. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av damkaruss (Carassius gibelio) for Fastlands-Norge med havområder. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] Artsdatabanken. Damkaruss (Carassius gibelio): artsside med fremmedartskategori. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [8] Olsén, K. Håkan; Bonow, Madeleine (2023). Crucian carp (Carassius carassius (L.)), an anonymous fish with great skills. Ichthyological Research 70: 313-331. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [9] Villmarksliv (Klikk.no) (2025). Sportsfiskerekordene i ferskvann (offisielle norske sportsfiskerekorder). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst: fakta brukes, ikke ordlyd. - [10] de Meo, Ilaria; Østbye, Kjartan; Kahilainen, Kimmo K.; Hayden, Brian; m.fl. (2021). Predator community and resource use jointly modulate the inducible defense response in body height of crucian carp. Ecology and Evolution 11: 2072-2085. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [11] de Meo, Ilaria; Østbye, Kjartan; Kahilainen, Kimmo K.; Poléo, Antonio B. S. (2023). The role of predation risk in structuring life-history traits of crucian carp (Carassius carassius) in a series of small boreal lakes. Journal of Fish Biology 103: 939-949. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [12] Sandlund, Odd Terje; Pettersen, Oskar; Hesthagen, Trygve (2016). Effekter av spredning av karpefisk på biologisk mangfold. En litteraturgjennomgang. NINA Kortrapport 35 (Miljødirektoratet M-671). Miljødirektoratet. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [13] Fagernes, Cathrine E.; Stensløkken, Kåre-Olav; Røhr, Åsmund K.; Berenbrink, Michael; m.fl. (2017). Extreme anoxia tolerance in crucian carp and goldfish through neofunctionalization of duplicated genes creating a new ethanol-producing pyruvate decarboxylase pathway. Scientific Reports 7: 7884. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [14] Johansen, Anette; Thiede, Bernd; Anonsen, Jan Haug; Nilsson, Göran E. (2023). Surviving without oxygen involves major tissue specific changes in the proteome of crucian carp (Carassius carassius). PeerJ 11: e14890. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Scott, Mark A.; Fagernes, Cathrine E.; Nilsson, Göran E.; Stensløkken, Kåre-Olav (2024). Maintained mitochondrial integrity without oxygen in the anoxia-tolerant crucian carp. Journal of Experimental Biology 227: jeb247409. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Lefevre, Sjannie; Nilsson, Göran E. (2023). Two decades of research on anoxia tolerance – mitochondria, -omics and physiological diversity. Journal of Experimental Biology 226: jeb245584. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [17] Lau, Gigi Y.; Gerber, Lucie; Johansen, Anette; Dahl, Helge-Andre; m.fl. (2026). Mitochondrial responses to anoxia-reoxygenation exposure in crucian carp (Carassius carassius). Journal of Experimental Biology 229: jeb251839. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Poléo, Antonio B. S.; Schjolden, Joachim; Sørensen, Jørgen; Nilsson, Göran E. (2017). The high tolerance to aluminium in crucian carp (Carassius carassius) is associated with its ability to avoid hypoxia. PLOS ONE 12: e0179519. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Hesthagen, Trygve; Sandlund, Odd Terje (2022). Spredning av nasjonalt og regionalt fremmed ferskvannsfisk i perioden 2013-2021. NINA Rapport 2099. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [20] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Carassius carassius i Norge 2000–2025, funn per fylke og år, og poster per datasett i nedlastingen. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [21] Hesthagen, Trygve; Sandlund, Odd Terje (2016). Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205 (Miljødirektoratet M-506). Miljødirektoratet. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [22] Mattilsynet (2024). Ferskvassfisk og kvikksølvforureining (nynorsk side; landsdekkande kostråd). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [23] Lovdata (2021). Forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften), FOR-2009-06-26-851, sist endret FOR-2021-10-08-2958 fra 01.11.2021. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [24] Lovdata (2025). Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven), LOV-1992-05-15-47, sist endret LOV-2025-06-20-88 fra 01.07.2025. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Lovdata (2021). Forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer for kultiveringsformål, FOR-1993-11-11-1020, sist endret FOR-2020-12-14-3367 fra 10.09.2021. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [26] Miljødirektoratet (environmentagency.no er det engelske domenet). Veileder: Hvor kan jeg fiske? - miljodirektoratet.no. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [27] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [33] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Karuss i Norge: uten oksygen, stedegen eller utsatt. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/karuss