# Kanin (Oryctolagus cuniculus)

> Kaninen er en fremmed art i Norge med bare noen få forekomster i Sør-Norge. Her er kjennetegn, utbredelse, kaningulsott, jakttid og status.

- Nettside: https://natursans.no/arter/kanin
- Andre navn: engelsk: European rabbit · Rabbit (engelsk) · Old World Rabbit (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Kaninen er en fremmed art i Norge, og viltlevende kaniner finnes bare noen få steder i Sør-Norge [1, 2, 3]. På Fedje har kaniner levd siden ti par ble satt ut i 1875. Fremmedartslista 2023 gir arten svært høy risiko, blant annet fordi den kan smitte hare. Listen regner med 250 dyr, men 100 av dem er et tall ekspertene har satt fordi antallet rømte og utsatte tamkaniner ikke er kjent [2].

## Hurtigfakta

- Kroppslengde: 38–50 cm [4]
- Vekt: 1,5–3 kg [4, 7, 8]
- Drektighet: 28–33 dager [4, 8]
- Unger i kullet: 3–9 unger [2, 4]
- Jakttid: 10. sep.–28. feb. [30]

## Kjennetegn: gråbrun pels, kortere ører enn hare og hvit underside på halen

Kaninen skiller seg fra haren på ørene og bakbena, som er kortere [4]. Den mangler også de svarte ørespissene harene har, skriver Svenska Jägareförbundet [5]. Pelsen er gråbrun med lysere buk, og halen er 4–8 centimeter [4]. Undersiden av halen er hvit. En studie av 2169 flukthendelser hos ville kaniner tyder på at kaninen viser den fram før flukten, som et varsel til andre kaniner. Under selve flukten fant forskerne bare noe støtte for en annen forklaring: at halen kan virke som et kvalitetssignal som avskrekker forfølgeren [6].

Ikke alle kaniner i norsk natur ser like ut. Noen ligner villkaninen, andre ser fortsatt ut som tamkaniner, og tamkaniner finnes i et stort antall farger og former [2, 7]. Ørene har flere oppgaver: kaninen hører bedre enn både mennesker og hunder, og ørene hjelper den å bli kvitt overskuddsvarme [8].

Kaninen hører til haredyrene, og de skiller seg fra gnagerne i munnen: bak fortennene har haredyr et ekstra sett små tenner, noe gnagere ikke har, skriver Svenska Jägareförbundet [5, 8]. Voksne kaniner har 28 tenner, og de vokser hele livet [8].

### Hvor stor er en kanin?

Det kommer an på om du mener villkaninen eller tamkaninen. Store norske leksikon oppgir at villkaninen er 38–50 centimeter lang og veier 1,5–3 kilo [4]. Svenska Jägareförbundet nevner omtrent 2 kilo for villkanin i Sverige [5]. Tamkaniner veier 1–8 kilo ifølge både Store norske leksikon og Mattilsynet [7, 8]. Det finnes over 60 raser i Norge, i tillegg til blandingskaniner [8].

### Kanin, sørhare eller hare?

Kaninen, haren og sørharen tilhører alle harefamilien [4, 8, 9, 10]. Kaniner og harer kan ikke få avkom sammen [5], men sørhare og hare kan krysse seg og få fertile unger [10].

Haren kjennes på lange ører og bakben og store øyne, og halen er svært kort, med 5–9 centimeter. Om vinteren er den snøkvit, bortsett fra jærharen på Vestlandet, som får blågrå vinterpels [9]. Sørharen har derimot en vinterpels som er omtrent som sommerpelsen. Ørene er grå med svart flekk ytterst. Halen er 14 centimeter lang, svart oppå og hvit under [10]. Størrelsen kan også hjelpe. Store norske leksikon oppgir opptil 60 centimeter og 2–5 kilo for haren og inntil 68 centimeter og vanligvis 3,5–5 kilo for sørharen [9, 10].

## Hvor i Norge finnes villkaninen?

Fire steder har kaninene klart seg fram til i dag, ifølge Fremmedartslista 2023: på Fedje, på Lista, i Stavanger og på Søndre Missingen i Østfold [2]. Listen oppgir Østfold, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland som kjent utbredelse, og Hordaland, der Fedje ligger, er i dag en del av Vestland [2, 11]. Kaniner er registrert over lang tid, fra Lofoten i nord og sørover til Lista og Rauer, men mange av funnene mangler foto eller annet belegg. Noen kan være feilbestemte dyr, andre rømte enkeltdyr eller kolonier, og listen sier at det er vanskelig å skille dem [2].

Flere tidligere forekomster er borte: på Edøy på Smøla, på noen holmer i Rogaland, på Mølen og øyene ved Bolærne i Vestfold, på Søster i Onsøy og på Gressholmen i indre Oslofjord [2].

> **Tallene spriker**
>
> Rødlista 2021 skriver at kaninen, bortsett fra tidvis utsatte tamkaniner, så langt en vet er begrenset til Fedje [11]. Fremmedartslista 2023 regner også Stavanger, Lista og Søndre Missingen som levedyktige forekomster [2].

Hvor mange kaniner er det i Norge? Svaret er et anslag. Fremmedartslista 2023 tok over 150 villkaniner på Fedje fra forrige vurdering og la til 100 rømte og utsatte tamkaniner, et tall ekspertene selv har satt fordi størrelsen på den gruppen ikke er kjent. Til sammen blir det 250 individer [2]. Allerede vurderingen fra 2018 skrev at det ikke så ut til å være publisert bestandstall, heller ikke fra Fedje [12].

Kjent forekomstareal er 60 km², målt i ruter på 2 × 2 kilometer og basert på perioden 2000–2021. Fremmedartslista anslår 800 km² om femti år, innenfor et spenn på 120–1 000 km² [2].

I 2000–2025 er funn med åpen lisens i GBIF flest i Rogaland (62), Vestland (22) og Østfold (12), og det finnes funn helt opp til Trøndelag (4) og Nordland (4). Flest funn i ett år var det i 2017 (17) [13]. Tallene sier hvor og når folk har registrert kanin, ikke hvor mange kaniner det er.

### Fra utsettinger til dagens villkaniner

Kaninen kommer opprinnelig fra Den iberiske halvøy og Sørvest-Frankrike, og muligens fra Nordvest-Afrika. Mennesker har satt den ut blant annet i Australia, New Zealand, Amerika og Afrika [2]. Der kaninen hører hjemme, er bildet et annet: på Den iberiske halvøy har bestandene gått kraftig tilbake de siste årene, skrev forfatterne av en oversiktsartikkel i 2021, og på IUCNs globale rødliste står arten som sterkt truet (EN) [14, 15]. I Norge ble ti par satt ut på Fedje i 1875, og den forekomsten har overlevd til i dag. Fremmedartslista regner 1875 som året for første yngling i norsk natur og 1885 som året arten var etablert. I 1899 og 1900 fulgte utsettinger på Mølen i Vestfold og Edøy på Smøla. Kaninene ble satt ut med vilje, både for jakt og for å glede øyet. Listen holder det for trolig at slike utsettinger har opphørt, men de kan skje igjen [2].

Tamkaninen stammer fra villkaninen og har vært domestisert i 1500 år [8]. Fremmedartslista mener det er trolig at kaniner hele tiden rømmer og forviller seg fra husdyrhold, dyrehager og privat hold. Det er også kjent at kjæledyr blir dumpet i naturområder [2]. Veterinærinstituttet skrev i 2021 at de viltlevende kaninene enten har rømt, blitt dumpet eller stammer fra forvillede tamkaniner [3, 16]. På fastlandet har utsatte kaniner hittil overlevd dårlig, med Stavanger og Lista som trolig unntak. I Sverige klarer kaninen seg derimot bra på fastlandet. Av seg selv sprer kaninene seg trolig nesten ikke mellom øyer eller til fastlandet, mener Fremmedartslista. Mer sannsynlig er det at nye dyr kommer fra bestandene i Bohuslän i Sverige [2].

Utsetting av kaniner er ulovlig etter dyrevelferdsloven, skrev Veterinærinstituttet i 2021 [3]. Mattilsynets veiledning om kaninhold (lest oktober 2026) forklarer at det er forbudt å slippe en tamkanin ut i naturen, fordi dyret da blir hensatt i hjelpeløs tilstand. Ifølge veiledningen forbyr også naturmangfoldloven utsetting, siden kaninene kan overleve og slik få innvirkning på det biologiske mangfoldet [8]. Å holde kanin innendørs, i lukket bur eller i rømningssikker innhegning krever ingen tillatelse etter forskriften om fremmede organismer, sist endret med virkning fra 1. januar 2025 [17].

I Helsingfors-området levde en vill bestand som stammer fra tamkaniner satt ut for minst fire tiår siden. En finsk studie publisert i 2026 undersøkte 140 kaniner skutt der i 2010–2015 og fant milde tegn på tannsykdom hos 12,6 prosent, en lavere andel enn tidligere undersøkelser har funnet hos kjæledyr [18].

## Kaninåret: kull, unger og vinter

**Kull.** Drektigheten varer 28–33 dager ifølge Store norske leksikon og omtrent 31 dager ifølge Mattilsynet [4, 8]. En hunn kan få flere kull i året. Både antall kull og antall unger varierer med sesongens lengde [4]. Under gunstige forhold kan kaninen yngle uavhengig av årstid [2]. I Sverige parer villkaninen seg mest fra februar til august, og en hunn får vanligvis omtrent fire kull i året [5].

> **Tallene spriker**
>
> Store norske leksikon og Fremmedartslista oppgir tre til ni unger i kullet, og Svenska Jägareförbundet fire til seks i et vanlig kull i Sverige [2, 4, 5]. Store norske leksikons artikkel om tamkanin sier derimot ti til tolv unger per kull for villkaninen [7].

**Unger.** Ungene fødes nakne og blinde, oftest i en gravd gang [2, 4]. Haren er annerledes: harungene fødes pelskledde og med åpne øyne [9]. Under naturlige forhold bruker moren ikke mye tid sammen med ungene [8]. Etter omtrent 20 dager med die forlater ungene reiret [4]. Svenska Jägareförbundet skriver at ungene klarer seg selv ved omtrent fem ukers alder, og at ungedødeligheten i noen områder er opptil 90 prosent det første året [5]. Ungene blir kjønnsmodne ved tre til fire måneder [4].

**Levetid.** 9,5 år er rekorden for en vill kanin, ifølge forfatterne av en australsk studie. Rekordhunnen ble fanget første gang som halvvoksen i 2009 og sist i 2019, etter 16 gjenfangster, og alderen er regnet fra beregnet fødselsdato til siste fangst. Forfatterne peker selv på at en så lang levetid kan være spesifikk for området deres i Sør-Australia [19].

**Vinter.** Mattilsynet skriver at kaninen ikke er tilpasset norsk vinter, selv om det finnes forvillede tamkaniner i norsk natur [8]. Fremmedartslista beskriver arten mer generelt, ikke bare i Norge: den foretrekker mediterrant klima, men kan også leve på kalde og våte steder og i fjellet [2]. I kulde ligger kaninene tett sammen i en klynge, og de underjordiske hulene skjermer mot kulde, varme og rovdyr [8]. Listen regner med at et varmere klima og mildere vintre med mindre snø vil gjøre det lettere for kaninen å overleve og formere seg [2]. I Sør-Finland hadde 78 viltlevende kaniner (2013–2021) svært lave nivåer av D-vitamin i blodet, uten forskjell mellom vinter og sommer [20].

## Kolonier, graving og døgnrytme

Ifølge Mattilsynet har en gruppe hos ville kaniner to til åtte voksne dyr, og flere grupper danner større kolonier [8]. Samlivet varierer med tettheten: noen steder lever kaninene i par, andre steder i store grupper [4]. Innad i gruppen steller kaninene hverandres pels, leker og sover og spiser i flokk. De er også territorielle og markerer med lukt, blant annet ved å gni haka mot ting [8].

Kaninen graver ganger i bakken, og i dem finner den viktige skjulesteder [4]. Når den skal beite, går den ut av gangene. Hard tramping i bakken varsler om rovdyr, og i flokken holder noen vakt mens andre spiser. Ellers er kaninen stille: selv ved sterke smerter gir den sjelden fra seg lyd. Kaninen er fryktsom. Blir den redd, holder den seg først urørlig og prøver deretter å flykte [8]. Gaupe og kongeørn er blant rovdyrene som tar kanin [4].

Aktiviteten er størst morgen og kveld og delvis om natten, mens mye av dagen går til hvile [8]. En svensk studie av byområder fant at aktivitetstidene til sørhare og kanin overlappet, og at overlappet varierte med landskapstype og om artene levde side om side. Studien, som bygger på publikumsobservasjoner, tyder på at sørhare og kanin lykkes bedre enn haren med å etablere seg i byer, og at de oftest valgte grønne byområder [21].

## Hva spiser kaninen?

Gress er hovedføden, og urter utgjør en mindre del [2]. Kaninen tar også busker, treplanter, hageplanter og rotfrukter [5]. Villkaniner kan gjøre stor skade, både ved å spise på avlinger og ved å grave ganger i bakken [4]. Kosten i naturen er næringsfattig og rik på fiber, og kaniner i vill tilstand gresser i omtrent 70 prosent av tiden de er aktive. Kaninen spiser også en egen type avføring, blindtarmslort, for å få mer næring ut av maten [8].

## Kaningulsott: sykdommen som rammet koloniene

Kaningulsott (RHD) skyldes et virus som skader leveren. Ifølge Veterinærinstituttets sykdomsside fra 2026 dør vanligvis 70–90 prosent av dyrene i kaninhold med utbrudd [22]. Norsk veterinærtidsskrift skrev i 2021 at dødeligheten ved RHDV-2 er oppgitt å variere sterkt, fra 5 til 70 prosent [16]. Noen smittede kaniner dør uten at noen har sett tegn på sykdom. Viruset smitter ved direkte kontakt mellom dyr og indirekte gjennom klær, sko, strø, høy og avføring, og det overlever minst tre måneder i miljøet [22]. Alle tilfellene de siste årene i Norge skyldes varianten RHDV-2, som også kan ramme kaniner under to måneder [22, 23]. RHDV-2 ble først påvist i Frankrike i 2010 og har siden spredt seg bredt [24].

Veterinærinstituttet skrev i 2021 at kaningulsott tidligere var påvist i Oppland, Telemark og Agder, i kaninhold [3]. Første gang viruset ble funnet hos viltlevende kaniner, var i september 2021, i en koloni i Klepp i Rogaland [3, 22]. Fra flere kolonier i Stavanger-regionen kom det meldinger om 40–50 døde kaniner [3]. I slutten av september virket det som om hele den berørte kolonien, anslått til 80–100 dyr, var borte [16].

Våren 2025 påviste Veterinærinstituttet kaningulsott i ulike deler av landet, også hos kaniner som bare hadde vært inne [23]. Instituttet skrev i juli 2026 at antallet påvisninger fra og med 2025 har vært høyere enn tidligere [25]. På statussiden, oppdatert 26. september 2026, står åtte påvisninger i kaninhold for 2025 og fire for 2026. I Sør-Sverige regnes kaningulsott som endemisk, og i Danmark er den endemisk hos ville kaniner [23]. Veterinærinstituttet skriver i 2026 at to av de ville hareartene i Norge kan smittes av RHDV-2, at det er uvisst om viruset finnes hos harer her, og at det er påvist hos harer i Sverige [22]. I Finland nådde et utbrudd blant forvillede kaniner i Helsingfors toppen i mai 2016, og etter utbruddet ble både levende og døde kaniner sjeldne [26].

Myxomatose, en annen virussykdom med høy dødelighet hos kanin, var ifølge Fremmedartslista 2023 ennå ikke påvist i Norge. Den forekommer hos kanin i Sverige og Finland [2]. Det første utbruddet i Finland kom sommeren 2020 [27].

Hvis du allerede har kontaktet veterinær, melder veterinæren fra til Mattilsynet, og da trenger du ikke varsle selv, skriver Veterinærinstituttet på [statussiden om kaningulsott](https://www.vetinst.no/dyr/smadyr/status-kaningulsott) [23].

> **Kaningulsott og mennesker**
>
> Mattilsynet skriver at kaningulsott ikke er farlig for mennesker [28]. Mistenker du kaningulsott hos kaniner, skal du varsle Mattilsynet umiddelbart på 22 40 00 00 [29]. Mattilsynet anbefaler vaksine til kaniner som holdes ute i områder med påvist smitte, til kaniner i store hold og til kaniner som er med på utstillinger eller konkurranser. Snakk med veterinæren din. Mattilsynets smittevernråd er å ikke dele utstyr med andre. Etter kontakt med kaniner i områder med påvist kaningulsott, utenfor eget dyrehold, skal du bytte klær og vaske deg godt. Det samme gjelder etter kontakt med et sykt dyr, direkte eller indirekte, når kaningulsott ikke kan utelukkes. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/kaningulsott/rad-om-kaningulsott-til-deg-som-har-kaniner) [28].

## Jakt og forvaltning

**Jakttid.** Sørhare og viltlevende kanin kan jaktes i hele landet fra 10. september til og med 28. februar, i skuddår til og med 29. februar. Datoene står i jakttidsforskriften, som gjelder for jaktsesongene fra 1. april 2022 til og med 31. mars 2028, og som sist ble endret med virkning fra 1. juli 2026 [30]. Miljødirektoratet skriver at Landbruksdirektoratet har det overordnede ansvaret for de høstbare viltressursene [1].

**Jaktstatistikk.** NINA skrev i 2021 at det ikke foreligger jaktstatistikk for viltlevende kanin i Norge [31]. SSB har viltlevende kanin som egen kategori i tabell 14380, men oppgir ikke tall for hele landet for jaktårene 2023–2024 og 2024–2025. I stedet står «..», som SSB forklarer med at tallgrunnlag mangler [32, 33].

**Status og forvaltning.** Fremmedartslista 2023 plasserer kaninen i kategorien svært høy risiko (SE) for Fastlands-Norge med havområder. Invasjonspotensialet har fått poengsum 4, som tilsvarer stort, selv om ekspertenes tekst kaller det moderat med usikkerhet mot stort. Den økologiske effekten er vurdert som stor. Kaninen kan også endre hvilke planter som vokser og hvor høye de blir, gjennom beiting, graving og selektiv gjødsling. Men trolig blir tettheten bare høy enkelte steder. Kategorien var høy risiko (HI) i 2018, og endringen skyldes ny kunnskap og ny tolkning av tidligere data [2]. Norsk rødliste for arter 2021 setter kaninen til «ikke egnet» (NA), fordi den er en fremmed art [11]. NINA pekte i 2021 på at fremmede pattedyr som kanin finnes sporadisk i Norge, og at det er viktig å kartlegge hvor mange som rømmer og å prøve å begrense spredningen med jakt [31]. Klimaendringer vil trolig også gjøre det lettere for rømte og sluppede kjæledyr å overleve, og for bestandene i Bohuslän å spre seg, skriver Fremmedartslista [2].

## Tall og status

- Fremmedartslista 2023: svært høy risiko (SE) [34]
- Norsk rødliste for arter 2021: ikke egnet (NA) [36]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 128 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.j2t4z8> [37]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Rogaland 48,4 % (62 funn), Vestland 17,2 % (22 funn), Østfold 9,4 % (12 funn), Møre og Romsdal 6,3 % (8 funn), Agder 5,5 % (7 funn) [37]

## Kilder

- [1] Miljødirektoratet. Viltlevende kanin: Jakttider. <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/jakt-felling-og-fangst/jakttidsveileder/viltlevende-kanin/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [2] Artsdatabanken (2023). Vurdering av kanin (Oryctolagus cuniculus), Fremmedartslista 2023. <https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/618> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [3] Veterinærinstituttet (2021). Første tilfeller av smittsom gulsott påvist hos viltlevende kanin. <https://www.vetinst.no/nyheter/forste-tilfeller-av-smittsom-gulsott-pavist-hos-viltlevende-kanin> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [4] Eivind Østbye, Karl Frafjord (2026). kanin. Store norske leksikon. <https://snl.no/kanin> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [5] Svenska Jägareförbundet. Vildkanin. <https://jagareforbundet.se/viltarter/daggdjur-hela-listan/vildkanin/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig vernet (©); bare fakta parafraseres.
- [6] Huang, Yuqian; Sparke, Reuben Evan; Caro, Tim (2025). The Adaptive Significance of Tail-Flagging: A Test in European Rabbits (Oryctolagus cuniculus). Ecology and Evolution 15: e71632. <https://doi.org/10.1002/ece3.71632> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [7] Odd Vangen (2026). kanin – husdyr. Store norske leksikon. <https://snl.no/kanin_-_husdyr> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [8] Mattilsynet. Veiledning om hold av kanin. <https://www.mattilsynet.no/dyr/kjaeledyr/kanin/veiledning-om-hold-av-kanin> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [9] Karl Frafjord (2026). hare. Store norske leksikon. <https://snl.no/hare> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [10] Karl Frafjord (2026). sørhare. Store norske leksikon. <https://snl.no/sørhare> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [11] Artsdatabanken (2021). Vurdering av kanin (Oryctolagus cuniculus), Norsk rødliste for arter 2021, Norge. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/5207> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [12] Artsdatabanken (2018). Fremmedartsbasen 2018: kanin (Oryctolagus cuniculus), vurdering av 2018. <https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/162> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [13] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Oryctolagus cuniculus i Norge 2000–2025, funn per fylke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.j2t4z8> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [14] GBIF (Global Biodiversity Information Facility) (2026). GBIF Backbone Taxonomy: IUCN Red List-kategori for Oryctolagus cuniculus (API-svar). <https://api.gbif.org/v1/species/2436940/iucnRedListCategory> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 (GBIF-backbone, taksonomisk metadata).
- [15] Marín-García, Pablo Jesús; Llobat, Lola (2021). What Are the Keys to the Adaptive Success of European Wild Rabbit (Oryctolagus cuniculus) in the Iberian Peninsula?. Animals 11: 2453. <https://doi.org/10.3390/ani11082453> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [16] Madslien, Knut; Vikøren, Turid; Reiten, Malin Rokseth; Våge, Jørn; m.fl. (2021). Første tilfelle av kaningulsott hos viltlevende kanin. Norsk veterinærtidsskrift, nr. 9, 2021 (Fagaktuelt). Norsk veterinærtidsskrift (Veterinærinstituttet og Mattilsynet). <https://nvt.vetnett.no/journal/2021/9/p-704/F%C3%B8rste_tilfelle_av_kaningulsott_hos_viltlevende_kanin> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig vernet (©); bare fakta parafraseres.
- [17] Lovdata (Klima- og miljødepartementet) (2015). Forskrift om fremmede organismer (FOR-2015-06-19-716, sist endret FOR-2024-11-13-2826 fra 1. januar 2025). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-19-716> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [18] Reunanen, Vilma; Jormakka, Nelly; Mäkitaipale, Johanna (2026). Dental and skeletal findings of 140 wild rabbits (Oryctolagus cuniculus) in Finland 2010–2015. Acta Veterinaria Scandinavica 68: 13. <https://doi.org/10.1186/s13028-026-00855-8> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [19] Peacock, David E.; Sinclair, Ron G. (2024). A new longevity record for a wild European rabbit (Oryctolagus cuniculus) from South Australia. Australian Mammalogy 46: AM23032. <https://doi.org/10.1071/am23032> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [20] Mäkitaipale, Johanna; Hietanen, Pinja; Grönthal, Thomas (2024). Low 25-hydroxyvitamin D concentrations in wild rabbits (Oryctolagus cuniculus) in southern Finland. Acta Veterinaria Scandinavica 66: 4. <https://doi.org/10.1186/s13028-024-00726-0> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [21] Bach, Henriette; Escoubet, Hannah; Mayer, Martin (2023). Co-occurrence patterns and habitat selection of the mountain hare, European hare, and European rabbit in urban areas of Sweden. Mammalian Biology 103: 187-203. <https://doi.org/10.1007/s42991-022-00339-y> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [22] Veterinærinstituttet (2026). Kaningulsott (rabbit haemorrhagic disease, RHD). <https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/kaningulsott--rabbit-haemorrhagic-disease> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [23] Veterinærinstituttet (2026). Status for kaningulsott. <https://www.vetinst.no/dyr/smadyr/status-kaningulsott> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [24] Asin, Javier; Calvete, Carlos; Uzal, Francisco A.; Crossley, Beate M.; m.fl. (2024). Rabbit hemorrhagic disease virus 2, 2010–2023: a review of global detections and affected species. Journal of Veterinary Diagnostic Investigation 36: 617-637. <https://doi.org/10.1177/10406387241260281> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [25] Veterinærinstituttet (2026). Flere tilfeller av smittsom kaningulsott hos kanin i Norge. <https://www.vetinst.no/nyheter/flere-tilfeller-av-smittsom-kaningulsott-hos-kanin-i-norge> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [26] Isomursu, Marja; Neimanis, Aleksija; Karkamo, Veera; Nylund, Minna; m.fl. (2018). An Outbreak of Rabbit Hemorrhagic Disease in Finland. Journal of Wildlife Diseases 54: 838-842. <https://doi.org/10.7589/2017-11-286> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [27] Kauppinen, Ari; Isomursu, Marja; Pekkarinen, Henna; Nylund, Minna; m.fl. (2025). Epidemiology and genetic characterization of myxoma virus from the first outbreak in Finland. Research in Veterinary Science 185: 105544. <https://doi.org/10.1016/j.rvsc.2025.105544> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [28] Mattilsynet (2025). Råd om kaningulsott til deg som har kaniner. <https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/kaningulsott/rad-om-kaningulsott-til-deg-som-har-kaniner> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [29] Mattilsynet. Kaningulsott (RHD). <https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/kaningulsott> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [30] Lovdata (Miljødirektoratet) (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret FOR-2026-06-26-1380 fra 1. juli 2026). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [31] Pedersen, H. C.; Follestad, A.; Lorentsen, S.-H.; Nilsen, E. B.; m.fl. (2021). Statusoversikt for jaktbart småvilt: bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år (NINA Rapport 1917), fulltekst. Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://hss.miljodirektoratet.no/api/1/publisert/hoering/vedlegg/15710> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [32] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), jaktårene 2023-2024 og 2024-2025 (viltlevende kanin, fylker). <https://www.ssb.no/statbank/table/14380> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [33] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), kategorier og tegnforklaring. <https://www.ssb.no/statbank/table/14380> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [34] Artsdatabanken. Fremmedartslista 2023. <https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [35] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [36] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [37] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [38] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [39] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [40] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [41] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Kanin i Norge: fremmed art, utsatte kjæledyr og kaningulsott. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/kanin