# Kanadagås (Branta canadensis) > Kanadagåsa er Norges største gås og en fremmed art. Se hvordan du kjenner den fra grågås, hvor den lever, og hva som gjelder for jakt. - Nettside: https://natursans.no/arter/kanadagas - Familie: [Andefugler](https://natursans.no/grupper/andefugler.md) (*Anatidae*) - Andre navn: nordsamisk: kanádačuonjá · engelsk: canada goose - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Kanadagåsa er verdens største gåseart og dermed Norges største gås [1]. Den kommer fra Nord-Amerika og ble satt ut her første gang i 1936, som jaktvilt [2, 3, 4]. I 2015 ble hekkebestanden anslått til 2 000–4 000 par, men utviklingen regnes som ukjent [4]. I dag kan den jaktes, som hovedregel fra august til desember, og står oppført med høy risiko på Fremmedartslista [4, 5]. Skien og Fredrikstad har egne gåseplaner, og i Skien har gåsemøkk på badestrendene vært et problem i mange år [6, 7]. ## Hurtigfakta - Hekkebestand: 2 000–4 000 par [4, 8] - Egg: 4–7 egg [1, 2, 10] - Rugetid: 24–30 dager [1, 2, 10] - Flyvedyktige: 40–48 dager [2, 7, 10] - Jakttid: 10. aug–23. des [5] - Felt 2024–2025: 2 560 fugler [14, 15] - Fremmedartslista 2023: Høy risiko (HI) [4] ## Kjennetegn: svart hals og hvit kinnflekk Kanadagåsa har svart hode og hals med en tydelig hvit kinnflekk, brun rygg og lyst bryst [8]. Nebb og bein er svarte [1]. Hann og hunn ser like ut, men hannen er litt større [1, 3]. Arten har sju underarter [1]. De forvillede fuglene i Europa er en blanding, særlig av canadensis og maxima, og likner mest på canadensis. De er store, gjerne tydelig større enn grågås, og størrelsen varierer mye fra fugl til fugl. Lyden er dyp og klangfull, et «onk-onk» som kan minne om sangsvane [9]. ### Hvor stor er en kanadagås? Det kommer an på hvilke fugler du måler. Artsdatabanken oppgir en kroppslengde på 90–115 centimeter og en vekt på 2,4–7 kilo for hele arten [1]. Store norske leksikon kaller den verdens største ville gås og oppgir 5–7 kilo [2]. Britiske ringmerkere veide levende voksne fugler: snittet var 3,96 kilo, og 90 prosent lå mellom 3,2 og 4,85 kilo. Hannene veide i snitt 4,27 kilo, hunnene 3,67 [10]. Til sammenligning veier grågåsa 3–4,5 kilo og hvitkinngåsa 1,5–2,5 kilo [11, 12]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Artsdatabankens 2,4–7 kilo gjelder hele arten med sine sju underarter, og leksikonets 5–7 kilo ligger i den øvre delen av spennet [1, 2]. Det britiske snittet bygger på 2 917 fugler veid av BTO [10]. Før polargåsa ble skilt ut som egen art, rommet kanadagåsa fugler av svært ulik størrelse: i Nord-Amerika finnes de største i sør og de minste i nord [9]. Fremmedartslista antar at hekkefuglene her i landet først og fremst er av underarten canadensis [4]. Tallene gjelder ulike fugler og kan ikke slås sammen til ett snitt. ### Forveksling: grågås, hvitkinngås og polargås **Grågås.** Grågåsa har et stort, guloransje nebb og blekt rosa føtter. Fjærdrakten er lys gråbrun, og hode og hals skiller seg lite fra resten av kroppen [11]. Kanadagåsa har derimot svart nebb og svarte bein, og hode og hals er svarte med hvite kinn [1, 8]. **Hvitkinngås.** Her hjelper både farge og størrelse. Hvitkinngåsa har et nesten hvitt hode og svart bryst som står i sterk kontrast til den lyse buken. Kanadagåsa er betydelig større, ifølge Fredrikstads gåseplan omtrent dobbelt så stor [1, 7]. Hvitkinngåsa er omtrent på størrelse med en stor gravand [12]. **Polargås.** Polargåsa (Branta hutchinsii) regnes nå som egen art. Hos en klassisk polargås står et lite nebb mot et stort, rundt hode, og halsen er som regel kort og tykk. Kanadagåsa har lengre nebb og en lengre, tynnere hals [9]. Polargåsa er jevnt over mindre og lysere [2]. Men den har fire underarter, og noen av dem er like store som mindre kanadagjess. Selv svært erfarne ornitologer sliter med å skille dem [1]. **Hybrider.** Kanadagåsa kan få hybrider med flere andre gåsearter, særlig ofte med grågås. Her i landet er det bare registrert noen få, med grågås, hvitkinngås, tundragås og keisergås [4]. Hybrider med hvitkinngås avslører seg ofte ved et svartaktig bryst [9]. ## Hvor i Norge finnes kanadagåsa? Fremmedartslista beskriver kanadagåsa som vanlig hekkefugl nordover til og med Trøndelag og mer fåtallig i Nordland [4]. Reirene ligger ved vann, helst i områder med barskog og innslag av dyrket mark eller gressmark, og flere steder ved kysten [7, 8]. Miljølære, som ikke oppgir årstall, nevner sentrale Østlandet, Agder, Sunnfjord, Nordmøre og Trøndelag som områdene med de største bestandene [8]. Av funnene i GBIF fra 2000–2025 med åpen lisens er flest gjort i Innlandet (13,4 prosent), Trøndelag (13,2), Akershus (11,3) og Østfold (10,5). Vestland står for 7,0 prosent og Møre og Romsdal for 2,5. Funnene viser hvor arten blir meldt inn, ikke hvor mange gjess det er [13]. Lenger nord er bildet uklart. Ifølge Fremmedartslista er det nord for Bodø og Fauske bare registrert hekking i Narvik, med det nordligste hekkefunnet i 2013, og ingen i Troms [4]. Ifølge Vår Fuglefauna hekker den derimot fåtallig over det meste av landet, helt nord til Sør-Troms [4, 9]. Den største registrerte flokken, 1 315 fugler, ble sett ved Nordre Øyeren i 2004. I Nordland er det sett opptil 145 samlet. Det kjente forekomstarealet, målt i ruter på 2×2 km, økte fra 5 048 km² i 2011 til 6 596 km² i 2021 [4]. **Felt per fylke.** Jaktstatistikken viser hvor det felles gjess, ikke hvor mange som finnes [14]. I jaktåret 2024–2025 ble det felt 2 560 kanadagjess i hele landet. Blant fylkene med publiserte tall lå Østfold (640), Innlandet (630) og Akershus (310) høyest [15]. SSB avrunder tallene og holder noen verdier tilbake [14]. ### Hvor mange kanadagjess er det? Fremmedartslista 2023 viser til et anslag fra 2015 på 2 000–4 000 hekkende par og regner utviklingen som ukjent [4]. I hekkefuglovervåkingen TOV-E ble arten registrert på 2,8 prosent av rutene i 2021–2025, mot 3,6 prosent i 2009–2013. Men rutene med kanadagås er så få at andelen varierer mye fra år til år [13]. Til sammenligning anslås hekkebestanden til rundt 17 000 par i Sverige (2012), 7 000–8 000 i Finland (2020) og 62 000 i Storbritannia (2012–14) [4]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Fremmedartslista 2023 oppgir 2 000–4 000 par, og Rødlista 2021 oppgir 4 000–8 000 individer. Begge viser til samme kilde fra 2015, Shimmings og Øien: den ene teller par, den andre individer [4, 16]. Miljølære oppgir «trolig» 1 500–2 000 par uten årstall, og det er samme tall som anslaget fra 1994 [4, 8]. Fredrikstads gåseplan anslår høstbestanden til 15 000–70 000 individer, uten år og kilde [7]. ### Fra utsetting i 1936 til hekking i Narvik Kanadagåsa ble innført til Røer gård på Nesodden i 1936 og slo seg ned i det fri fra 1955 [9]. Utsettingene i Oslo-området i 1936 og i Trøndelag i 1958 skulle gi jaktvilt, og fuglene i Skandinavia går tilbake til en utsetting i Sverige i 1929 [4]. Fra midten av 1960-tallet og rundt tjue år fram ble minst 750 fugler satt ut, i alle sørnorske fylker unntatt Oppland. Fugler ble satt ut også på slutten av 1990-tallet. Mellom 1971 og 1983 fordoblet bestanden seg trolig omtrent hvert tredje år. I 1984 ble den anslått til 700–900 par, i 1994 til 1 500–2 000 par [4]. Jakt ble åpnet i 1986 [7]. I dag blir det trolig ikke satt ut fugler, og bestanden består av etterkommere etter tidligere utsettinger [4]. Utsetting av vilt som ikke finnes naturlig i distriktet, krever tillatelse [17]. Fremmedartslista regner med at kanadagåsa sprer seg videre av seg selv og innen 50 år kan bli hekkefugl i Troms og kanskje i Finnmark [4]. ## Kanadagåsåret: egg, unger og trekk **Hekking.** Reiret ligger ved vann, oftest på en øy eller holme. Gåsa er ikke kresen og kan også bruke kunstige reirplasser [2, 7, 8]. Ifølge Store norske leksikon er det 4–7 egg, lagt i april–mai, og rugetiden er 28–30 døgn. BTO oppgir også 28–30 dager [2, 10]. Artsdatabanken sier at eggene som regel legges i april–juni, og at rugetiden er 24–30 dager. Hunnen ruger alene [1]. Ungene flyr etter 40–48 dager, men Artsdatabanken oppgir 40–65 [1, 2, 7, 10]. **Par og alder.** Paret holder ofte sammen hele livet, og ungene følger foreldrene gjennom den første vinteren [1, 7]. Fuglene blir kjønnsmodne i 2–3-årsalderen [7]. **Trekk og vinter.** Kanadagåsa er delvis trekkfugl. Mange drar sørover i oktober–november, blant annet til Danmark, men en del overvintrer i Sør-Norge, mest langs kysten og noen også inne på Østlandet [4]. Ifølge Miljølære, igjen uten årstall, søker de fleste til saltvann om vinteren for å finne åpent vann, og ringmerking viser at gjess fra Meråker i Trøndelag drar til Telemark-kysten i oktober og kommer tilbake i april [8]. Ringmerkede gjess fra Nord-Europa er om vinteren nesten alle gjenfunnet i Sør-Sverige, Danmark og Nord-Tyskland [18]. Vinterstid slår de seg ofte sammen med svaner og ender der folk fôrer dem [8]. ## Hva spiser kanadagåsa? Kanadagåsa lever av planter: stengler, blader, røtter og frø [3, 18]. I Norge er det ofte dyrket mark som gir mat, men gåsa kan også beite på vannplanter [1]. På badeplasser beiter den gjerne gresset, og der får den ofte brød fra folk, skriver Fredrikstads plan [7]. I Storbritannia beiter den ålegress om vinteren og kan dermed konkurrere med ringgås om maten [4]. I Fredrikstad er gjess først og fremst et problem for jordbruket, fordi de beiter på dyrket mark. Det meste av skaden gjør grågåsa, men også kanadagåsa skader avlinger. Skadene begynner om våren, og størsteparten kommer om sommeren. Planen nevner også en positiv side: beitende gjess holder vegetasjonen nede og kan hindre gjengroing [7]. ## Kanadagås i parken og på badestranda **Hva som skjer.** I Skien har kanadagjess skitnet til populære badeplasser i 15–20 år. Gåseplanen for Skien og Porsgrunn kaller det først og fremst et estetisk problem: tidvis ligger det store mengder gåsemøkk. Sommeren 2021 fjernet parkavdelingen i Skien omtrent to bøtter møkk fra Bakkestranda hver dag. Det er forbudt å mate fuglene der, men folk gjør det likevel [6]. **Hvorfor akkurat her?** Fredrikstads plan peker på gress, mat og trygghet. Mange badeplasser har gress, naturlig eller delvis tilsådd, som gjessene beiter på, og folk mater dem med brød. Der det ferdes mye folk, er det dessuten lite rev og mink, og gjessene myter i juni–juli, midt i badesesongen [7]. Planen for Skien og Porsgrunn legger til at gjess som ikke blir jaktet, blir mindre sky for folk [6]. En beitende gås legger fra seg avføring omtrent hvert fjerde–femte minutt og kan produsere 600–700 gram i døgnet, ifølge planene [6, 7]. **Hva kommunen kan gjøre.** Kommunen kan på eget initiativ ta ut kanadagjess og knoppsvaner som er til fare for folk, hindrer ferdsel eller skitner til friområder og badeplasser så mye at det gir en helserisiko [19]. Grunneier eller bruker kan sanke egg av kanadagås i hele landet til og med 1. juli [5, 20]. Skade på egg regnes også som uttak etter viltforskriften, og for å punktere egg må kommunene søke Statsforvalteren innen 15. mars, ifølge planen for Skien og Porsgrunn [6, 19]. Den som får skade på avling, husdyr eller annen eiendom, kan selv felle kanadagjessene som gjør skaden, når vilkårene i viltforskriften § 3-3 er oppfylt. Skaden må blant annet ha eller kunne få vesentlig økonomisk betydning, og det må i rimelig grad være forsøkt å forebygge den. Fellingen skal meldes til kommunen uten unødig opphold [19]. **Hva som er prøvd.** Skien har punktert kanadagåsegg siden 2009. Planen fra 2021 nevner omtrent 20 reir de første årene og 4–5 de siste. Tallene er for usikre til å si noe sikkert om effekten, men kommunen har inntrykk av at det har virket godt. Et par år var det også lov å skyte kanadagjess på Bakkestranda, men etter protester fra publikum valgte kommunen heller å punktere egg. Statsforvalteren ga tillatelse til det fra 2017 til 2021. Eggene punkteres tidlig om våren, typisk i slutten av april og første uka av mai, før fosteret har rukket å utvikle seg for langt. Alle blir liggende i reiret, men ett får alltid være uten hull, så gåsa har et egg som kan klekkes [6]. I Fredrikstad har reirtellingene på Øra ligget stabilt på rundt åtte reir i året fra 1993 til 2020, og kommunens plan har som mål å få bestanden ned og hindre spredning [7]. En modellberegning for Flandern i Belgia fant at samordnet fangst av myteende gjess, i tillegg til jakt og ødeleggelse av egg, kuttet skadekostnadene mer enn fangsten kostet ekstra [21]. **Skremming.** Viltressursloven forbyr å jage vilt bort fra andres jaktområder, men grunneier og bruker kan skremme vilt bort når det er nødvendig for å avverge skade på blant annet folk, avlinger eller eiendom [22]. Planen for Skien og Porsgrunn nevner fugleskremsel, hund, lydkanon, skudd i lufta og laser. Gjessene venner seg ofte til dem, så virkemidlene bør byttes ofte, og effekten har vart lenger sammen med skadefelling [6]. Fredrikstads plan vurderer effekten av fugleskremsel som lav eller nærmest ingen. Flere grunneiere melder om liten effekt av lydkanoner: gjessene blir borte bare en kort periode, og kanonene skaper konflikt med naboene [7]. ## Møte med kanadagås **Kan den angripe?** Artsdatabankens faktaark fra 2007 beskriver kanadagåsa som aggressiv mot mennesker i reirtiden, særlig når den har egg eller unger [23]. Hannen vokter og forsvarer reiret mens hunnen ruger [1, 7]. **Møkka.** Bærum kommune fant i 2010 Campylobacter hos 70 prosent av kanadagjessene den undersøkte, skriver gåseplanen for Skien og Porsgrunn [6, 7]. Ifølge Fredrikstads plan har Oslo kommune også sendt inn prøver uten å finne sykdomsfremkallende bakterier, virus eller parasitter, men planen oppgir verken år eller antall [7]. FHI regner ville fugler som det største reservoaret for Campylobacter i Norge, og ville gjess er blant de kjente kildene til forurenset drikkevann i norske utbrudd, uten at arten er oppgitt [24]. En amerikansk oversiktsartikkel viser til flere studier som har funnet sykdomsfremkallende protozoer og bakterier i avføring fra kanadagjess [25]. I 204 prøver fra Oklahoma fant forskerne ingen av de fire organismene de lette etter, men over halvparten av E. coli-bakteriene de isolerte, var resistente mot minst ett antibiotikum [26]. Mattilsynet skriver at FHI ikke generelt fraråder bading der det er fugler, når det gjelder fugleinfluensa. Vannfugl har ofte smittsomme sykdommer, så det kan likevel lønne seg å se an forholdene på stedet [27]. > **Døde og syke gjess** > > La syke fugler være i fred, og ikke prøv å fange dem [27]. Varsle Mattilsynet om døde andefugler, som gjess [8, 27]. Fugleinfluensa kan smitte til mennesker, men Mattilsynet skriver at få tilfeller er kjent og at smitte fra fugler til mennesker så langt ikke er påvist i Norge. Du bør kontakte lege hvis du får influensalignende symptomer innen 10–14 dager etter nær kontakt med en fugl, og si fra om kontakten. Generelt er det en god rutine å vaske hendene etter kontakt med dyr. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa) [27]. ## Jakt på kanadagås: som hovedregel 10. august til 23. desember Kanadagåsa kan jaktes over hele landet [5]. På sjøen, utenfor det som til enhver tid er tørt land, er jakta fri: der har allmennheten rett til jakt og fangst innenfor de rammene lovverket setter [22]. På den frie jakten fra svenskegrensen til og med Agder starter kanadagåsjakta først 10. september. Fylkeskommunen kan åpne for jakt inntil 15 dager før og to måneder etter ordinær jakttid [5]. Miljødirektoratet skriver at hensynet til andre arter skal veie tungt når jakttida vurderes utvidet, og at tidligere jaktstart på kanadagås kan forstyrre grågåsa så den trekker tidligere om høsten [20]. Den nye viltressursloven, som gjelder fra 1. juli 2026, sier at forskriftene ikke bør åpne for jakt og fangst i hekke- og yngletida til arten [22]. Skien og Porsgrunn vil legge til rette for gåsejakt med jaktskjul og lokkegjess [6]. **Fellingstall.** Et jaktår går fra 1. april til 31. mars [14]. Fra 2001–2002 til 2022–2023 (tabell 03886) ble det felt mellom 2 320 og 3 714 kanadagjess i året, og ikke over 3 050 etter 2011–2012. Tabellens høyeste tall, 4 000, kom i 1998–1999, før bruddene i 1999–2000 og 2001–02 [28]. Den nye tabellen 14380 har 2 680 felte i 2023–2024 og 2 560 i 2024–2025 [15, 28]. Fordi SSB har lagt om beregningene, har serien brudd i 1993–94, 1999–2000, 2001–02 og 2023–24. De to midterste bruddene regner SSB som små [14]. SSB har utsatt neste publisering på ubestemt tid, så 2024–2025 er det siste jaktåret med publiserte tall [14, 15]. ## Påvirker kanadagåsa andre fugler? I utlandet har kanadagjess som forsvarte territoriet sitt, drept både unge og voksne sivhøner og sothøner. Så vidt Fremmedartslista vet, er det ikke sett i Norge, delvis fordi artene sjelden hekker på de samme stedene. Der det er mange kanadagjess, kan de fortrenge stedegne arter. I hekketida er de aggressive og konkurrerer om plass og mat. Fremmedartslista holder det for mulig at kanadagåsa fortrenger storlom fra hekkeplasser, men vurderer den samlede effekten i Norge som liten. Lenger sør i Europa er det registrert større effekt [4]. Lokalt finnes det tegn i motsatt retning: ifølge Fredrikstads plan så ornitologforeningen NOF i Oslo og Akershus en sammenheng mellom nedgangen for stokkand i indre Oslofjord og flere kanadagjess [7]. En svensk undersøkelse fra 2000 (Eriksson og Lindberg) fant ingen tegn til dårligere hekkesuksess hos smålom: 0,82 store unger per par og år ved tjern med hekkende kanadagås, mot 0,75 uten. Hos storlom var klekkesuksessen 46 prosent med og 47 prosent uten kanadagås på samme holme, men reirene som mislyktes, lå i snitt nærmere et gåsereir. Forfatterne vurderte at kanadagåsa ikke er noen trussel for lommene, verken nasjonalt eller regionalt, selv om enkeltpar kan lide [29]. ## Ville kanadagjess fra Amerika: 29 godkjente funn til og med 2022 Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF) har gått gjennom nær 100 funn av mistenkte ville kanadagjess og polargjess. Til og med 2022 har komiteen godkjent 29 funn av kanadagås som antas å ha kommet hit av seg selv, mot 15 av polargås [9]. De små underartene interior og parvipes er funnet i Norge litt over 20 ganger. De regnes som naturlige tilreisende, blant annet fra Grønland, og interior er funnet flere ganger på Svalbard [4]. En typisk interior er mindre enn de norske kanadagjessene og har slankere hode og nebb, smalere hvit kinnflekk og litt mørkere bryst. Ser du en «kanadagås» på en uvanlig årstid eller et uvanlig sted, eller en enslig kanadagås i en flokk trekkende gjess, bør du se nøyere etter, råder Vår Fuglefauna [9]. ## Fremmed art med høy risiko: status og forvaltning **Status.** Kanadagåsa er en fremmed art her, og i Norsk rødliste for arter 2021 står den derfor i kategorien «ikke egnet» (NA). Kategorien brukes for fremmede arter som formerer seg på egen hånd, eller som antas å kunne gjøre det innen 50 år [16, 20]. Fremmedartslista 2023 vurderer den som høy risiko (HI), ned fra svært høy risiko (SE) i 2018, på grunn av ny kunnskap [4]. Artsdatabanken sluttet å bruke ordet «svartelista» i 2018 for å unngå misforståelser. Før det sto kanadagåsa på svartelista, i 2012 som svært høy risiko (SE) [4, 30]. Invasjonspotensialet er stort: Fremmedartslista regner med at bestanden vil holde seg i Norge i minst 650 år og spre seg minst 500 meter i året. Den økologiske effekten er vurdert som liten [4]. **Forvaltning.** Landbruksdirektoratet har hatt ansvaret for de høstbare viltartene siden 1. januar 2025, mens Miljødirektoratet fortsatt setter og informerer om jakttidene [31]. Ifølge Fremmedartslista kan kanadagåsa fortsatt bre seg ut også der den allerede er etablert, særlig hvis ingen tiltak regulerer bestanden [4]. ## Tall og status - Fremmedartslista 2023: høy risiko (HI) [32] - Norsk rødliste for arter 2021: ikke egnet (NA) [34] - Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 2 560 fugler. Felte kanadagås i småviltjakta, hele landet. [15] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 146 929 funn analysert. Nedlasting: [36] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Innlandet 13,4 % (19 758 funn), Trøndelag 13,2 % (19 337 funn), Akershus 11,3 % (16 670 funn), Østfold 10,5 % (15 430 funn), Telemark 9,4 % (13 870 funn) [36] ## Kilder - [1] Bård Gunnar Stokke, Svein-Håkon Lorentsen, Kjetil Bevanger (2020). Kanadagås – Beskrivelse | Artsdatabanken. Artsdatabanken / NINA. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Store norske leksikon (2005-2007) (2026). kanadagås. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [3] Artsdatabanken. Branta canadensis – Oversikt | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Artsdatabanken (2023). Branta canadensis - Fremmedartslista 2023 | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 - Lovdata. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [6] Skien kommune (med Porsgrunn kommune) (2021). Forvaltningsplan for gjess i Skien og Porsgrunn kommuner 2022–2027. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (kommunalt plandokument). - [7] Fredrikstad kommune (2021). Forvaltningsplan for gås 2021–2025. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (kommunalt plandokument). - [8] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen), i samarbeid med BirdLife Norge. Art: Kanadagås (Branta canadensis). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [9] Bjørn Olav Tveit (2023). Kanadagås – fra svartelistet fremmedelement til edel sjeldenhet. Vår Fuglefauna 46 (2023), nr. 3: 148-155. Norsk Ornitologisk Forening / BirdLife Norge (Vår Fuglefauna). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [10] British Trust for Ornithology (BTO). BirdFacts: Canada Goose Branta canadensis. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [11] Rolf Terje Kroglund (2026). grågås. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [12] Fridtjof Mehlum, Andreas Tjernshaugen (2026). hvitkinngås. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [13] GBIF.org, funn fra Artsobservasjoner (Artsdatabanken) og andre norske datasett; TOV-E (NINA) (2026). GBIF Occurrence Download (kanadagås, Norge, CC0 og CC BY): funn per fylke, 2000–2025, og TOV-E-andel av hekkefuglruter. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (bare poster med CC0 eller CC BY 4.0). - [14] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt og rådyrjakt – SSB. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [15] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K) 2023-2024 til 2024-2025 (grågås og kanadagås). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [16] Artsdatabanken (ekspertkomité for Fugler) (2021). Kanadagås (Branta canadensis), Norsk rødliste for arter 2021. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [17] Lovdata (2015). Forskrift om fremmede organismer - Lovdata. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [18] EURING / CMS (Online Atlas of the movements of European bird populations) (2022). Bird Migration Atlas: Canada Goose Branta canadensis. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [19] Lovdata (2020). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) - Lovdata. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [20] Miljødirektoratet. Kanadagås (jakttidsveileder). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [21] Reyns Nikolaas, Casaer Jim, De Smet Lieven, Devos Koen, m.fl. (2018). Cost-benefit analysis for invasive species control: the case of greater Canada goose Branta canadensis in Flanders (northern Belgium). PeerJ 6: e4283. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) - Lovdata. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [23] Kjetil Bevanger (2007). Kanadagås, Branta canadensis. Artsdatabankens faktaark nr. 63 (2007). Artsdatabanken / NINA. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke oppgitt i dokumentet (Artsdatabankens faktaark, ISSN 1504-9140). - [24] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Campylobacteriose – håndbok for helsepersonell - FHI. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [25] Gorham T. J., Lee J. (2016). Pathogen Loading From Canada Geese Faeces in Freshwater: Potential Risks to Human Health Through Recreational Water Exposure. Zoonoses and Public Health 63: 177-190. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [26] Nagamori Yoko, Litherland Marisa A., Koons Nicole R., Linthicum Anna R., m.fl. (2022). Survey of zoonotic parasites and bacteria in faeces of Canada geese ( Branta canadensis ) in North‐Central Oklahoma. Veterinary Medicine and Science 8: 1825-1834. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [27] Mattilsynet (2026). Spørsmål og svar om fugleinfluensa | Mattilsynet. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [28] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F) (avsluttet serie) 1991-1992 til 2022-2023 (grågås og kanadagås, hele landet). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Eriksson Mats O G, Lindberg Peter (2000). Påverkar kanadagässen Branta canadensis häckningsresultatet för smålom Gavia stellata och storlom G. arctica?. Ornis Svecica 10: 85-94. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [30] Artsdatabanken. Om Fremmedartslista. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Miljødirektoratet (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt - miljodirektoratet.no. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [32] Artsdatabanken. Fremmedartslista 2023. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [41] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Kanadagås i Norge: kjennetegn, bestand og jakt. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/kanadagas