# Kaie (Coloeus monedula) > Kaia er en liten kråkefugl som hekker i hull og er livskraftig på rødlista. Se hvor den finnes, hvor mange det er og hva reglene sier om jakt og reir. - Nettside: https://natursans.no/arter/kaie - Andre navn: nordsamisk: toardnagarjá · engelsk: western jackdaw · bealdogáranas (nordsamisk) · toardnagájon (nordsamisk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Kaia er en liten, mørkegrå kråkefugl med grå nakke og lyse øyne, og den eneste kråkefuglen vår som hekker i hull [1, 2]. Tyngdepunktene er rundt Mjøsa, i Rogaland og i indre Trøndelag, men koloniene ligger spredt på lavlandet i Sør-Norge [3]. Rødlista regner kaia som livskraftig, og NOF anslo i 2015 at 5 000–6 250 par hekker her [4, 5, 6]. NINA har for få observasjoner til å regne ut en bestandsindeks [5]. Kaia har ingen jakttid [7]. ## Hurtigfakta - Lengde: Cirka 35 cm [1, 3] - Vekt: 200–250 g [1, 3] - Vingespenn: 64–75 cm [3] - Kull: 4–5 egg [1, 2] - Rugetid: 17–18 døgn [1, 2] - Ut av reiret: 4–5 uker [1] - Hekkebestand: 5 000–6 250 par [5, 6] - Rødliste 2021: LC (livskraftig) [4] - Eldste norskmerkede: 11 år og 5 mnd [18] - Jakttid: Ingen [7] ## Kjennetegn: grå nakke, lyse øyne og kort nebb Hals og nebb er korte, og kroppen er kompakt og mørkegrå [1]. Nebbet, beina og tærne er svarte, og nebbet er mye spinklere enn hos kråke og kornkråke [1, 3]. Se etter den grå nakken og de lyse øynene [2, 3]. På avstand ser kaia svart ut, men nærmere ser du at nakke og kinn er lysere enn resten av kroppen [1]. Hann og hunn ser like ut [2, 3]. Ungfuglene er litt mørkere og har svakere kontrast mellom svart og lyst, og Fuglevennen sier at øynene deres er mørke [1, 2]. Kaia er en dyktig flyger. I flokk kan den utføre akrobatiske fluktleker og utnytte vind og luftstrømmer [1]. De skandinaviske fuglene hører til nominatunderarten, én av fire underarter [3]. Navnet er et lydord [1]. Nordsamisk navn er toardnagarjá, og på engelsk heter fuglen jackdaw [2, 8]. ### Kaie eller kråke? Kaia ligner kråka, men ser nesten helt svart ut [1]. Kråka har grå kropp, mens hode, bryst, vinger og stjert er svarte [9]. Kråka er også betydelig større [1, 9]. De to ses ofte sammen. Kaia er mindre, og i lufta slår den vingene raskere og dypere [1]. Kornkråka er også større [1, 10]. Fargen er helsvart med fiolett skjær, og gangen er vaggende. Pannen er flat, issen toppet, og beina har fjærbukser. Hos gamle kornkråker er huden rundt nebbroten bar og gråhvit [10]. ### Hvor stor er en kaie? Rundt 35 centimeter og 200–250 gram, ifølge SNL [1]. Andre kilder gir litt andre mål, og ingen av dem sier hvilke fugler målene bygger på [1, 3]. > **Tallene spriker** > > SNL oppgir cirka 35 centimeter og 200–250 gram [1]. Biologiportalen oppgir 30–34 centimeter, cirka 250 gram og et vingespenn på 64–75 centimeter [3]. Fuglevennen beskriver kaia som omtrent 3/5 av en kråke [2]. ## Lyd: «kja», varselrop og hva flokken lærer Den vanligste lyden er et høyt, raskt og nasalt «kja» eller «tjakk». Av og til kommer lange «kjaaar» i serier, og noen ganger et skurrende «tsjrræ» [1]. Biologiportalen kaller kontaktlydene korte og snertende, og ifølge SNL er låtene mer klangfulle og melodiske enn kråkas [1, 3]. Mot en fiende varsler kaia med et hest «tjææhr», og andre kråkefugler reagerer på det [1]. Kaiene lærer av hverandre. Har en kaie hørt andre kaier varsle mot et menneske, regner den senere det mennesket som farlig [1]. Selv reirungene lærer: da forskerne spilte av lyden av en ukjent rovfugl sammen med kaiers varselrop, ble ungene mer årvåkne, men ikke når den ble spilt av sammen med kontaktrop [11]. Kontaktroppet «tchak» bærer dessuten en signatur. I en studie av ni voksne hanner fant forskerne to varianter av ropet, og begge sa noe om hvem fuglen var [12]. ## Hvor i Norge finnes kaia? Kaia hekker hovedsakelig i jordbruksområder, særlig der det dyrkes korn [4, 6]. I byer og tettsteder hekker kaia ved kirketårn og andre store bygg og i eldre parker. Den hekker også i storstammet skog og i alleer med hule trær [1]. Østlandet og Trøndelag er hovedområdene [6, 13]. Ifølge NINA hekker kaia i hovedsak i jordbruksområder på Østlandet og i Trøndelag, og på Lista og Jæren [5]. Kaier finnes også på Sørlandet og i enkelte deler av Vestlandet [6, 13]. Rødlista oppgir kjent forekomst fra Nordland og sørover og ingen i Troms og Finnmark, etter fylkesinndelingen per 1. januar 2018 [4]. I blant dukker det opp streifere helt til Finnmark [1]. Kaia overvintrer hovedsakelig på Østlandet, i Rogaland og ved Trondheimsfjorden [2]. Ifølge rødlistevurderingen ser kaia ut til å spre seg vestover og nordover. De senere årene er det gjort spredte hekkefunn i Nordland, og kaia har tilpasset seg byer som Bergen og Trondheim [4]. Gamle trær med mange hull, og hus eller ruiner med nisjer og hulrom, kan gi plass til flere kaier på samme sted. Tilgangen på reirplasser avgjør hvor kaiene fordeler seg i hekketida [1]. Kaia finnes i store deler av Europa, fra Fennoskandia til Middelhavet. SNL antar at mange kaier kommer over grensa fra Sverige og Finland om høsten, siden arten hekker lenger nord der. Omfanget er ukjent, men trolig betydelig [1]. **Funn i GBIF.** Flest kaiefunn med åpen lisens i GBIF i 2000–2025 er gjort i Trøndelag (28 439), foran Rogaland (21 264) og Agder (20 784). Færrest er det i Troms (30) og Finnmark (33). Fylkene følger grensene fra 2024. Tallene viser hvor og når folk har registrert kaie, ikke hvor mange kaier som finnes, så rekkefølgen av fylker sier ikke hvor bestanden er størst. Oslo har 8 137 av de 166 479 funnene i analysen, 4,9 prosent. Funn per år steg fra 1 351 i 2007 til 6 112 i 2009 og var 10 115 i 2025, og etter at Artsobservasjoner kom i 2008, registreres det langt flere funn [14]. ## Kaieåret: hull, egg og høsttrekk **Hekking.** Eggene, fire til fem blågrå, legges i april–mai. Rugingen tar 17–18 døgn, og hunnen sitter alene på eggene og blir matet av hannen [1, 2]. Fuglevennen oppgir 15–20 dager for rugingen [2]. Ungene er i reiret fire til fem uker. Hannen skaffer mat til hunnen de første åtte til ti dagene, og så mater begge foreldrene [1]. Etter at ungene har forlatt reiret, mater foreldrene dem i opptil fire uker til, ifølge Biologiportalen [3]. Paret bygger reiret i fellesskap på rundt 20 dager. Veggene er kvister og strå, iblant med jord, og innvendig gir hår, ull og lignende et mykt fôr [2, 3]. Reiret ligger i et hulrom: et spettehull eller annet hull i et tre, en fuglekasse eller et hulrom i en bygning. Ifølge Biologiportalen har kaia ofte en forkjærlighet for skorsteiner [3, 4]. Paret er sammen livet ut, ifølge NOF etter en viss «prøvetid» [3, 13]. I en bestand i Israel, ved kanten av utbredelsen, viste likevel omtrent ett av seks undersøkte reir avvik fra streng monogami [15]. Kaier finner ofte make som ettåringer, men hekking før to års alder er sjelden [1]. Hvor mange unger som kommer på vingene, varierer. I Sør-Finland fikk hvert par i snitt 1,9 unger på vingene, i Sør-Spania 1,4, og der døde nær halvparten av reirungene av sult de første fem dagene. Reirungene synes å klare seg best i kull på fire eller fem egg, i små kolonier og i trehull eller dype fuglekasser. Mår, snømus og kattugle tar ofte egg og reirunger, og trolig også ekorn [1]. Større egg gir tyngre unger: i et forsøk der hele kull ble byttet mellom reir, kunne 92 prosent av sammenhengen mellom eggstørrelse og ungevekt føres tilbake til selve egget [16]. **Trekk og vinter.** I oktober–november drar noen kaier ut av landet. Målene er De britiske øyer, Danmark, Vest-Europa og kontinentet, og i februar–mars er de tilbake [1]. Ifølge det danske fugletrekkatlaset er det gjenfunnet kaier på trekk fra Norge, Sverige, Finland og de baltiske landene i Danmark [17]. Den lengste reisen i Ringmerkingssentralens liste har en kaie merket i Norge som ble funnet 781 kilometer unna, i Grampian i Storbritannia (listen gjelder per 1. april 2025) [18]. Gamle kaier er derimot stort sett standfugler som holder seg i territoriet gjennom vinteren [1]. Rødlista beskriver norske kaier både som trekkfugler og som standfugler: noen overvintrer trolig i Nord-Europa, mens andre blir og streifer rundt i flokker om vinteren [4]. **Når kaia blir registrert.** Legger vi sammen funn med åpen lisens i GBIF for alle år i 2000–2025, er det en vårtopp rundt uke 14, ved månedsskiftet mars–april (5 417), og en høsttopp rundt uke 42, midt i oktober (4 636). Færrest funn er det midt på sommeren: 1 058 i uke 28, 1 019 i uke 29 og 1 007 i uke 30. Kurven sier når kaia ble sett og meldt inn, ikke hvor mange individer det finnes [14]. ### Hvor gammel blir en kaie? Den eldste norskmerkede kaia i Ringmerkingssentralens liste ble 11 år, 5 måneder og 9 dager mellom merking og funn. Listen gjelder per 1. april 2025 [18]. Andre lister har høyere tall. EURINGs liste har en tysk kaie på 24 år og 3 måneder, tatt av katt, og en dansk på 20 år og 4 måneder, funnet skadet i trafikken [19]. ## Hva spiser kaia? Kaia er en alteter [3, 4]. Det meste av maten finner den på bakken, og Fuglevennen nevner insekter, mark, snegler, frø og bær, og av og til åtsler [2]. Spillkorn er viktig mat om vinteren, og åpne søppelplasser er et sted kaia ofte sees [1]. Kaiene søker mat parvis eller i små flokker. Plyndring av andre arters reir er uvanlig hos kaia, og den legger mindre matlager enn de fleste andre kråkefugler [1]. Biologiportalen skriver at kaier kan bli svært tamme når ingen jager eller forstyrrer dem [3]. ## Par for livet, flokker og felles overnatting Kaia er svært sosial og går nesten alltid i flokk. Flokkene er størst på vei til og fra overnattingsplassene og under høsttrekket. Selv i kolonier ser ikke kaiene ut til å forsvare reirplassene sammen. Hvert par holder inntrengere unna sitt eget reir, der det er dominant [1]. Mot rovdyr kan flokken derimot gå sammen og mobbe. I et avspillingsforsøk hadde rop fra tre eller fem kaier en tendens til å lokke til seg flere fugler enn rop fra én [20]. Ingen enslig kaie klarer å få opp unger alene. En hunn som mister maken, gir fra seg territoriet og leter etter ny make blant naboene eller enslige hanner. En hann som blir enkemann, prøver heller å holde på territoriet, selv om naboene angriper ham. Av og til gir kaiene hverandre matbiter, oftest mellom makene, og slike gaver kan styrke parbåndet [1]. Forskere har studert parforholdet hos ville kaier. Når maken var stresset, svarte hannene ikke med trøst. De hadde en tendens til å redusere kontakten og besøkte henne sjeldnere [21]. Kaiene overnatter ofte i store flokker, særlig utenom hekketida. Plassene er skogholt eller større trær i parker og hager [1]. På Den iberiske halvøy var 71,6 prosent av 232 undersøkte vinterovernattingsplasser delt med andre arter, og deling var vanligere nær avfallsplasser og byområder [22]. Samme forskergruppe har sett at noen kaier på halvøya sover trygt i byene og finner maten i jordbrukslandskapet om dagen [23]. Noen flokker tar lange dagsreiser, med over 30 kilometer mellom mat og sovested. Forstyrres de ikke, tas gjerne samme plass i bruk igjen år etter år. Innflygingen følger årstiden. Fra sensommeren til tidlig høst kommer flokkene flere timer før solen går ned, midtvinters mye senere, og når det er klart vær, ofte først i skumringen eller i mørket [1]. Felles overnatting lønner seg trolig, fordi flere fugler gir flere som kan slå alarm, og fordi flokken kan være en informasjonssentral for gode matplasser [1]. ## Hvor mange kaier finnes det i Norge? Bestandstallet er en beregning, ikke en telling. NOF-rapporten fra 2015 kommer til 5 000–6 250 par, eller 10 000–12 500 individer. Regnestykket bygger på en vinterbestand på 20 000–25 000 individer (vurdert i 2006) og antakelsen om at omtrent halvparten av vinterbestanden er ungfugler. Et arealbasert regnestykke ga bare 1 500–3 000 par på dyrka mark, men rapporten kaller det sannsynligvis for lavt, siden kaia også hekker i byer og andre landsdeler. Tidligere anslag var 1 000–10 000 par (1994) og 3 500–20 000 par (2004) [6]. > **Tallene spriker** > > Rødlista oppgir 10 000–12 500 individer (anslag 2015) [4]. NINA og SNL oppgir 5 000–6 250 par [1, 5, 6]. NOF-rapporten gir selv anslaget både i individer og i par, og rødlista viser til den samme rapporten [4, 6]. NOFs faktaark fra 2018 og Biologiportalen oppgir 5 000–6 000 par, og de forklarer ikke hvorfor øvre grense er 6 000 og ikke 6 250 [3, 13]. Vi har derfor ikke regnet om mellom enhetene. Hvordan bestanden utvikler seg, er uklart. NOF-rapporten ga trenden for 2005–2014 som «usikker» [6]. Rødlista skriver at det ikke finnes tallfestet kunnskap om pågående endringer hos oss, men at det heller ikke er tegn til nedgang [4]. NINAs hekkefuglovervåking har som nevnt for få observasjoner til å regne ut en indeks [5]. Anslagene bør derfor ikke leses som en utvikling over tid. I Sverige, Finland og Danmark oppgir rødlista bestanden i individer: 400 000 i Sverige (2012), 160 000–300 000 i Finland (2011) og 200 000 i Danmark (2011), og bestanden har økt i alle tre. For Europa samlet har den vært relativt stabil både i 1980–2017 og i 2008–2017 [4]. **Status og forvaltning.** Kaie er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, som gjelder Norge. Vurderingen ble publisert 24. november 2021 [4]. ## Er kaia fredet? Jakt og skadefelling Kaia er ikke jaktbar. Etter naturmangfoldloven § 15 kreves det hjemmel i lov, eller i et vedtak som bygger på lov, for å ta ut viltlevende dyr [24]. Jaktbare arter er de som har jakttid etter jakttidsforskriften § 2, og kaia har ingen. Blant spurvefuglene har bare gråtrost, nøtteskrike, skjære, kråke og ravn jakttid [7]. Viltressursloven § 10 sier at jakt og fangst er tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov. Loven trådte i kraft 1. juli 2026 og avløste viltloven fra 1981, men forskrifter gitt etter den gamle loven gjelder fortsatt [25]. Jakttidsforskriften gjelder til og med 31. mars 2028 [7]. **Skadefelling.** Skjære, kråke og ravn kan den skadelidte selv ta ut etter visse vilkår, men kaie står ikke i den bestemmelsen. Kaie er nevnt i viltforskriften § 3-5: kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å ta ut bestemte individer, hvis vilkårene i § 3-3 er oppfylt og uttaket er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom. Skaden må være eller kunne bli av vesentlig økonomisk betydning, skadeforebyggende tiltak må være forsøkt i rimelig grad, uttaket må rettes mot skadegjørende individ og være egnet til å stanse eller vesentlig begrense skaden, og det må ikke true bestandens overlevelse [26]. NOF skrev i 2018 at slike tillatelser sjelden er tilrådelig for kråkefugler, fordi forebyggende tiltak som regel er mulig og mer effektivt. NOF skrev også i 2018 at skadefelling aldri bør skje mens fuglene hekker, og ungene bør aldri miste en av foreldrene eller begge [13]. ## Kaie i pipa: hva sier loven, og hva kan du gjøre? Kaia hekker gjerne i skorstein [3, 4, 27]. Feiermester Jan Espeseth i Vestfold interkommunale brannvesen sier at det særlig er kaier som velger pipa som favorittplass. Pipene står ofte ubrukt om våren, og skorsteinen er et trygt sted å legge egg. Fuglene kan fylle halve skorsteinen på én sesong [27]. Eggene legges i april–mai, og ungene er i reiret fire til fem uker [1, 2]. NOF skrev i 2018 at kaier og kornkråker gjerne bruker samme hekkeplass år etter år, og at de kan begynne å sette i stand gamle reir allerede på ettervinteren [13]. **Dette sier loven.** Naturmangfoldloven § 15 sier også: «Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås» [24]. I viltforskriften regnes også fjerning, flytting og skade på egg som uttak. Når kommunen kan gi tillatelse til å ta ut kaier, står under Skadefelling rett over [26]. NOF mener i et faktaark fra 2018 at ødeleggelse av hekkeplasser i utgangspunktet er ulovlig, og påpeker selv at status og forskrifter kan være endret i ettertid. Det kommer særlig an på hvor belastende hekkeplassen er, om arten er truet, om det gjelder ett par eller en koloni, og om plassen er tatt i bruk for første gang eller har vært brukt før, ifølge NOF [13]. **Er det egg eller unger i pipa nå?** Feiermesteren sier at fugler som alt har flyttet inn, må få bli til ungene har forlatt reiret. Finn Hauge i BirdLife Vestfold sier til NRK at det ikke er lov å ta bort reiret eller ødelegge for fuglene på noen måte i hekketida [27]. Fuglevennens ornitolog rådet i 2009 en leser til å fjerne reiret etter at ungene hadde forlatt det, og å dekke åpningene i pipa med kyllingnetting [28]. Dette er råd fra praktikere og en fugleorganisasjon, ikke fra viltmyndighetene. > **Reir i pipa** > > Indre Østfold brann og redning advarer mot å forsøke å brenne ut reir. Ilden kan skade pipa, og brannen kan nå resten av boligen. Fuglene bærer bakterier og parasitter, blant dem salmonella, psittakose og fugleinfluensa. Fjerning krever kunnskap og riktig beskyttelse. Brannvesenet der fjerner ikke fuglereir i pipa, og du kan kontakte et skadedyrfirma. Når reiret er fjernet, bør du hindre nye reir med netting eller rist som lett lar seg åpne uten verktøy ved feiing og kontroll. Les mer hos [Indre Østfold brann og redning](https://www.iobr.no/fugl-eller-reir-i-pipa.6571003-412479.html) [29]. **Før neste vår.** Fuglevennens ornitolog påpekte at et reir i pipa ikke er bra for avtrekket når du fyrer med ved eller olje vinterstid [28]. Feiermesteren anbefaler en fuglerist som står på toppen av pipa hele året. Den holder reirene ute, men ikke røyken, mens hønsenetting må tas bort før du fyrer [27]. Vil du gi kaiene et annet sted å bo, nevner NOF fuglekasser i nærheten, og Fuglevennens ornitolog foreslo store kasser, for eksempel kattuglekasser, i store trær [13, 28]. ## Møte med kaie NOF skrev i 2018 at kaier og kornkråker kan oppfattes som støyende i hekketida, og ber om en høy toleransegrense [13]. Fugleinfluensa rammer også kråkefugler. Veterinærinstituttet nevner åtseletere (kråkefugler) blant gruppene som har vært mest utsatt i Norge, og kaia hører til kråkefamilien [3, 30]. > **Fant du en syk eller død kaie?** > > Mattilsynet ber deg melde fra om døde åtseletere og kråkefugler, og la syke fugler være i fred [3, 31]. Du bør ikke fange en syk fugl, for det stresser den og kan spre smitte [31]. Veterinærinstituttet fraråder å berøre syke eller døde fugler uten beskyttelsesutstyr [30]. Har du hund eller katt, bør du forsøke å holde dyrene unna døde og tydelig syke fugler. Dør det mange fugler av fugleinfluensa i området, bør du vurdere å holde katten inne og hunden i bånd ute [31]. Ifølge Folkehelseinstituttet er faren for at mennesker smittes svært liten, og smitte fra fugler til mennesker er ikke påvist i Norge [30, 31]. Har du vært i nær kontakt med en fugl og får influensalignende symptomer de neste 10–14 dagene, bør du kontakte lege og fortelle om fuglekontakten [31]. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa) og [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/dyr/vilt/fugleinfluensa-i-norge) [30, 31]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [33] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 166 479 funn analysert. Nedlasting: [35] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 17,1 % (28 439 funn), Rogaland 12,8 % (21 264 funn), Agder 12,5 % (20 784 funn), Vestfold 11,8 % (19 603 funn), Akershus 10,4 % (17 333 funn) [35] ## Kilder - [1] Olav Hogstad (2026). kaie. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] BirdLife Norge (Fuglevennen). Art: Kaie (Corvus monedula). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [3] Biologiportalen. Kaie Corvus monedula monedula Linnaeus (1758). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [4] Ekspertkomité for fugler (2021). Vurdering av kaie Coloeus monedula (Linnaeus, 1758). Norsk rødliste for arter 2021, Norge. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Kaie, indeks for bestandsendringer 2006–2025. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [6] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler (NOF-rapport 2-2015). Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [7] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [8] Artsdatabanken. Kaie Coloeus monedula (artsside, takson 203786). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [9] Olav Hogstad, Magne Husby (2026). kråke. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [10] Olav Hogstad, Magne Husby, Store norske leksikon (2005–2007) (2026). kornkråke. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [11] Broad, Hannah R.; McIvor, Guillam E.; Thornton, Alex (2026). Socially learnt predator recognition in nestling jackdaws. Biology Letters 22: 20250770. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [12] Szipl, Georgine; Baotic, Anton; Kotrschal, Kurt (2025). Variability and individuality in the contact calls of jackdaws (Corvus monedula). Animal Cognition 29: 2. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [13] Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge) (2018). Tips og triks til et bedre naboskap med kråkefugler (faktaark fra Norsk Ornitologisk Forening, april 2018). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [14] GBIF / Artsobservasjoner (Artsdatabanken og Norsk institutt for naturforskning), bearbeidet av natursans.no (2026). GBIF Occurrence Download, Coloeus monedula i Norge 2000–2025: funn per fylke, uke og år. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [15] Turjeman, Sondra; Chen, Ron; Nathan, Ran (2021). Absence of strict monogamy in the Eurasian jackdaw, Coloeus monedula. Israel Journal of Ecology & Evolution 67: 107-111. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [16] Borger, Mirjam J.; Bauch, Christina; Boonekamp, Jelle J.; Verhulst, Simon (2023). Egg size effects on nestling mass in jackdaws (Corvus monedula): a cross-foster experiment. Journal of Avian Biology 2023: e03099. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] The Danish Bird Migration Atlas (Statens Naturhistoriske Museum, København). Western Jackdaw - The Danish Bird Migration Atlas. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [18] Norsk Ringmerkingssentral (Stavanger Museum) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler (per 1. april 2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark. - [19] Fransson, Thord; Kolehmainen, Tuomo; Moss, Dave; Robinson, Robert (2023). European Longevity Records: EURING list of longevity records for European birds (2023-09-01). EURING (European Union for Bird Ringing). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [20] Coomes, Jenny R.; McIvor, Guillam E.; Thornton, Alex (2019). Evidence for individual discrimination and numerical assessment in collective antipredator behaviour in wild jackdaws (Corvus monedula). Biology Letters 15: 20190380. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Hooper, Rebecca; Meekins, Ella; McIvor, Guillam E.; Thornton, Alex (2021). Wild jackdaws respond to their partner's distress, but not with consolation. Royal Society Open Science 8: 210253. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Palacios-Martínez, Iñigo; Carrete, Martina; García, Javier; Alonso, Hany; m.fl. (2026). Large-scale interspecific associations and ecological context shape communal roosts of Western jackdaw (Coloeus monedula). PLOS One 21: e0346626. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Palacios-Martínez, Iñigo; Carrete, Martina; García, Javier; Alonso, Hany; m.fl. (2026). Environmental Drivers of Communal Roost Distribution and Size in Western Jackdaws (Coloeus monedula) Under Landscape Transformation. Integrative Zoology 21: 1378-1391. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [24] Lovdata (2009). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (LOV-2009-06-19-100). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [26] Lovdata (2020). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) (FOR-2020-04-01-565). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [27] Karlsen, Christine Ringdahl (2024). Slik unngår du leigebuarar med venger. NRK Vestfold og Telemark. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [28] BirdLife Norge (Fuglevennen) (2009). Kaie rede i pipa (Spør en ornitolog, besvart 30. mai 2009). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [29] Indre Østfold brann og redning IKS. Fugl eller reir i pipa?. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [30] Veterinærinstituttet. Fugleinfluensa hos villfugl i Norge - Veterinærinstituttet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [31] Mattilsynet. Spørsmål og svar om fugleinfluensa | Mattilsynet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [32] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [40] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Kaie i Norge: kjennetegn, bestand og regler for jakt og reir. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/kaie