# Jerv (Gulo gulo) > Jerven er Norges største mårdyr. Se hvor mange det er, hvordan lisensfelling og statlige uttak virker og hvordan du kjenner igjen sporene. - Nettside: https://natursans.no/arter/jerv - Familie: [Mårdyr](https://natursans.no/grupper/mardyr.md) (*Mustelidae*) - Andre navn: nordsamisk: geatki · engelsk: wolverine - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Jerven er Norges største mårdyr, men ser ut som en liten bjørn [1, 2]. Den lever først og fremst i fjellet langs riksgrensen mot Sverige og Finland, og i 2025 ble bestanden anslått til omkring 370 voksne dyr [3, 4, 5]. Om vinteren spiser den mest rein, enten den finner åtsel eller dreper selv [1]. Arten er sterkt truet på rødlista, men rovviltnemndene kan åpne for lisensfelling fra 20. august til 15. februar [3, 6, 7]. Striden om jerven handler om sau og tamrein [8]. ## Hurtigfakta - Vekt (voksne, hann–tispe): Hann 12–18 kg, tispe 8–12 kg [1, 2, 9] - Kroppslengde: 70–85 cm [1, 2, 9] - Kull: 1–5 valper [1, 2, 6] - Valper født: 90 % mellom 5. februar og 11. mars [18, 19] - Bestand 2025 (beregnet fra ynglinger, før årets valper): Omtrent 370 voksne [4, 5, 13] - Jervekull 2025: 51 kull [4, 7] - Lisensfelling 2025–2026: 59 av 125 dyr [3, 7, 31] ## Kjennetegn: liten bjørn med lyse bånd langs siden Formen er bjørnens i miniatyr: kraftig kropp, korte bein, grovt hode og små, avrundede ører. Bevegelsene og atferden røper likevel mårdyret. Pelsen er tykk og glatt, mørkebrun til svart. De fleste har lysere panne og kinn og et lyst bånd fra skuldrene bakover langs sidene, og enkelte har hvite flekker på brystet [1]. Store labber med fem tær og kraftige klør bærer jerven over snø der hjortedyr synker gjennom [1, 2]. Bittet er så kraftig at jerven kan knuse tykke bein for å komme til margen og spise frossent kjøtt [1]. ### Hvor stor er en jerv? Ikke mye større enn en grevling [1, 2]. Kroppen er vanligvis 70 til 85 centimeter lang, men de største kan nå omtrent en meter, og den buskete halen er 25 til 35 centimeter [1, 2, 9]. Hannene veier 12 til 18 kilo og tispene 8 til 12 [1, 2]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Rovdata og Artsdatabanken oppgir et vektspenn for hvert kjønn [1, 2]. Store norske leksikon skriver «opptil» 12 kilo for tisper og 18 for hannene, altså bare øvre grenser, og «opptil 25» centimeter for halen, mot 25–35 hos de to andre [1, 2, 9]. ## Jervespor: fem tær i halvsirkel Jerven har normalt fem tær i avtrykket, men på hardt underlag blir ofte bare de fire fremste synlige. Forfoten er 9–18 centimeter lang og 7–14 bred, bakfoten 8–12 og 6–14. Hannene har større poter enn tispene. Sporrekka går målbevisst gjennom terrenget, oftest i galopp [10]. Bjørnen setter større avtrykk, sporrekka skreier mer, og tærne står mer på linje. Hos jerven danner tær og klør en halvsirkel. Grevlingens spor er mye mindre. Klørne er lengre, fronten mindre rund, og grevlingen går ofte i skrittgang [10]. På hardt underlag kan jervespor forveksles med gaupespor, skriver Naturmuseet ved Universitetet i Agder [11]. Forfoten til gaupa er 6,3–11 centimeter lang og overlapper med jervens [10, 12]. Gaupa viser fire tær og vanligvis ingen kloavtrykk, men klørne kan synes i bratte motbakker og løs snø [12]. Ser du flere jerver sammen eller spor etter dem, ber Rovdata deg melde fra til Statens naturoppsyn eller i Skandobs [13]. ## Hvor i Norge finnes jerven? Hovedområdet er fjellet nær riksgrensen fra Hedmark og nordover, men jerven finnes også i sentrale fjellstrøk lenger sør [3, 4]. Den trives best rundt skoggrensa, der det er mest mat [2]. Den skandinaviske jerven hører til tre genetisk ulike delbestander. Den østlige er stor, går gjennom det meste av Sverige og omfatter Nord-Trøndelag og Nordland. Den sørvestlige lever i Norge vest for den østlige. Lengst nord, i Troms og Finnmark, lever den nordlige, som strekker seg inn i nordlige deler av Norrbotten og til Nord-Finland [4]. Hvor tett jerven lever i dag, henger fortsatt sammen med avstanden til restområdet langs riksgrensen, der den overlevde forfølgelsen [14]. Ynglinger i 2023, 2024 og 2025, mot regionens mål [7]: - Region 3 (Oppland): 6, 7 og 6 ynglinger, mål 4 [4] - Region 5 (Hedmark): 15, 11 og 5, mål 5 [4] - Region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag): 16, 20 og 8, mål 10 [4] - Region 7 (Nordland): 11, 11 og 21, mål 10 [4] - Region 8 (Troms og Finnmark): 15, 11 og 10, mål 10. Finnmark hadde 5 i 2025, mot et mål på 3 [4] Bare region 6 lå under målet i 2025. Regnet som snitt av de tre siste årene lå alle regionene med mål over det [15]. I region 2 (Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder) ble det i 2025 registrert en yngling for første gang siden overvåkingen startet i 2001 [15]. SSBs jaktstatistikk viser noe annet: hvor jerver er registrert døde. I jaktåret 2025–2026 var det flest i Nordland (23), Innlandet (21) og Trøndelag (18), og færrest i Møre og Romsdal (9) og Vestland (2) blant fylkene med registrert avgang [16]. ## Borte fra Sør-Norge, så tilbake Skinnet var mye verdt på 1700- og 1800-tallet, og jegerne kunne få skuddpremie helt fram til fredningen. Mellom 1846 og 1900 ble 40–90 jerver felt i året, og fram til krigen 20–30 [4]. På 1960-tallet var jerven i praksis borte fra Sør-Norge. Et tiår senere fantes bare spredte dyr igjen, i grensefjellene lenger nord. I Sør-Norge ble jerven fredet i 1973, og fra 1982 gjaldt fredningen hele landet. Etter fredningen tok bestanden seg opp, både i antall og i utbredelse, og alt mot slutten av 1970-tallet kom det jevnlig nye kull i Sør-Norge [4]. Forskere fant tegn til at jerven kom tilbake saktere i områder med lavere mål for antall ynglinger [14]. SSBs register teller døde jerver, ikke levende: 10 i jaktåret 1987–1988, 157 i 2012–2013 og 102 i 2025–2026 [17]. ## Jerveåret: parring fra april, valper i februar og mars **Parring og drektighet.** Parringstida varer fra april til august [1, 2]. I en nyhetssak oppgir Rovdata mai–juli for tispene [18]. Egget fester seg ikke i livmora før mellom november og mars, og fosteret utvikles deretter på bare 30–50 dager [1, 2]. **Valper.** Forskere har tidfestet fødselen i kull fra statlige hiuttak i 2001–2022: 90 prosent kom til verden mellom 5. februar og 11. mars. Toppen var 23. februar [18, 19]. Tisper på vinterbeite for tamrein fødte tidligere, og høyere til fjells kom fødselen senere. Breddegrad ga ingen utslag [19]. Det tidligste kullet kom 23. januar. Ingen andre rovdyr som holder seg våkne om vinteren, føder så tidlig på den nordlige halvkule, skriver Rovdata [18]. Tispa føder i et hi, som regel gravd i snøen og med kompliserte tunneler. Valpene kommer til verden enten dypt inne i snødekket eller på marka under [18]. De er hvite, blinde og tannløse, rundt 12 centimeter lange og veier 80 til 90 gram. Kullene har fra én til fem valper, oftest to eller tre [1]. Artsdatabanken oppgir to til fem, rødlistevurderingen én til fire [2, 6]. Kullene krymper utover våren: ved 90 dagers alder var snittet 2,0 valper hos eldre tisper og 1,7 hos yngre [18]. **Oppvekst.** Fra slutten av april følger valpene moren rundt og bruker sekundære hi eller dagleier i nærheten. Fra midten av september klarer de fleste seg selv. Da er de seks–sju måneder gamle og nesten utvokste, og før de fyller 12 måneder har de som regel forlatt oppvekstområdet [1]. En studie sporet nesten 700 jerver fra fødselen til første kjente yngleplass: unge tisper flyttet i median 22 kilometer fra fødeområdet, unge hanner 64. De lengste vandringene var 632 kilometer (tispe) og 696 (hann) [20]. **Voksenliv.** Forventet levealder er 4–6 år, og høyeste kjente alder er 13 [9]. Tispene er kjønnsmodne ved 15 måneder [1]. Når de får det første kullet, er mer usikkert: omkring toårsalderen ifølge Artsdatabanken, sjelden før tre år ifølge Rovdata og ved 3–5 år ifølge rødlistevurderingen og Store norske leksikon [1, 2, 6, 9]. Bare omtrent en tredjedel av tispene får unger i løpet av et år [2, 9]. **Hjemmeområde og døgn.** Jerven lever stort sett alene og regnes som nokså usosial utenom parringstida [1, 2]. Tisper med unger har et leveområde på 40 til 140 kvadratkilometer, andre på 200 til 1 500 [1]. Den er mest på farten om natta, men der sola ikke går ned om sommeren, er den også aktiv i dagslys [9]. ## Hva spiser jerven? Rein, åtsel og matlagre Om vinteren er rein hovedføden. Sommerkosten er bredere: rein og sau, men også planter, fugler, små og mellomstore pattedyr og kadaver etter gaupe, ulv eller bjørn. Noen få ganger har jerven tatt elg [1]. Hos 41 GPS-merkede jerver i Skandinavia var egne drap vanligere om sommeren, åtsel om vinteren [21]. Luktesansen leder jerven til kadaver over store avstander, og den kan dra hele byttedyr over flere kilometer [1]. I dyp snø kan jerven felle en rein ved å hoppe opp på ryggen og knuse nakkevirvelen med bittet. I gode perioder dreper den mer enn den spiser og gjemmer resten [2]. Jerven legger også opp matlager. Den deler opp kadaver og sprer bitene utover terrenget, for eksempel i snøbreer, steinurer, bekker og myrhull. En tispe med unger kan hente mat fra ett slikt lager i opptil et halvt år [1]. En GPS-studie fra 2020 fant 303 lagre fra 38 dyr. Jervene lagret mat hele året, i snitt 1,1 kilometer fra kilden [22]. ## Hvor mange jerver er det i Norge? Rovdata følger bestanden på to måter. Statens naturoppsyn sjekker over 200 kjente og mulige hiområder, flere ganger fra februar eller mars og utover sommeren [13, 15, 23]. I tillegg viser DNA fra skit, hår og urin hvilke individer som finnes [23]. DNA samles inn 1. januar–1. juni i Norge og Sverige, og publikum bidrar [5]. Hvor mange voksne det er, regnes ut fra ynglingene de tre siste årene. Snittet jevner ut svingninger, for antall kull kan svinge uten at bestanden gjør det [4]. I hele landet ble det påvist 64 kull i 2023, 61 i 2024 og 51 i 2025, en nedgang på 16 prosent fra 2024 [4, 24]. Nedgangen kan være reell eller en naturlig svingning, siden ikke alle tisper får valper hvert år [15]. Anslaget for voksne var rundt 350 i 2024 og omtrent 370 i 2025 [4, 5, 25]. Rovdata hadde ikke lagt ut endelige tall for 2026 da vi sjekket 7. oktober 2026 [4, 13]. Rovdyr.org, nyhetstjenesten til organisasjonen Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, skrev at 52 kull var foreløpig registrert per 7. juli 2026, ikke ferdig kvalitetssikret [13, 26]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Anslaget på omtrent 370 voksne (308–431) gjelder 2025, bygger på ynglinger i 2023–2025 og viser bestanden tidlig på våren før valpene er født [4, 5]. DNA-overvåkingen påviste 328 individer i Norge i 2025, men det er et minimumstall. Fangst-gjenfangst-modellen for 2025 tar hensyn til dyr som ikke ble påvist, og ga 352–400 individer i Norge og 1 040–1 118 i Norge og Sverige til sammen (95 % kredibelt intervall) [27]. Hitelling kan også overvurdere veksten de første årene. I en studie fra Midt-Skandinavia ga den 138 prosent vekst over tolv år, mot 72 prosent med DNA. Forskerne mente at hiene trolig ble lettere å finne etter hvert, og at det forklarte noe av forskjellen [28]. Tispene bytter dessuten hi: 18 GPS-merkede tisper brukte i median seks hi per sesong, og fra slutten av april blir det uklart om to hi tilhører samme tispe [29]. Stortingets mål er 39 ynglinger i året, fordelt på fem regioner [7]. NINA og rødlistevurderingen sier at Stortinget satte målet i 2004, mens Miljødirektoratet knytter det til rovviltforliket i 2011 [3, 6, 30]. Norge deler bestanden med Sverige, der modellen gir 675–731 individer [27]. ## Lisensfelling og hiuttak: slik fungerer det **Status og forvaltning.** Jerven står som sterkt truet (EN) på rødlista, med kriterium D1 i 2010, 2015 og 2021 [6]. Den er fredet etter naturmangfoldloven, men unntaket i § 18 gjør felling mulig, blant annet når husdyr eller tamrein skal skjermes mot skade. Miljødirektoratet har det nasjonale ansvaret, og hver av de åtte rovviltregionene styres av en rovviltnemnd. I områder prioritert til jerv er terskelen for felling høyere enn i områder prioritert til beitedyr [3]. Ifølge Miljødirektoratet skal lisensfelling være hovedvirkemiddelet for å begrense bestandens vekst og/eller utbredelse [3]. Rovviltnemnda i regionen kan vedta kvote når bestanden ligger over regionens mål, regnet som snittet av ynglinger de tre siste årene. Under målet kan Miljødirektoratet vedta felling, hvis det ikke skader bestandens overlevelse [7]. I jaktåret 2025–2026 var det tillatt å felle 125 jerver, og 59 ble felt. Region 5 fylte kvoten, 15 av 15. Ellers ble 22 av 35 felt i region 6, 12 av 34 i region 8, 7 av 20 i region 7 og 3 av 9 i region 3 [31]. Av 102 registrert døde jerver det året ble 59 lisensfelt og 37 felt som skadedyr. SSB registrerte ingen ulovlig felt jerv i 2025–2026, men tabellen teller bare det som er oppdaget [17]. For 2026/2027 er samlet kvote 130 jerver, mot 125 året før [31, 32]. Alle nemndenes vedtak ble påklaget, av dyrerettsorganisasjonen NOAH og, for region 5, av Foreningen Våre Rovdyr. Klagerne mente at en sterkt truet ansvarsart ikke bør felles. Miljødirektoratet kalte den samlede kvoten «satt høyt»: tas alt ut, ventes den norske delbestanden å gå ned, og det er usikkert om målet nås neste sesong. Direktoratet fant det likevel svært lite sannsynlig at hele kvoten felles, gitt fellingsstatistikken og at det meste gjelder områder med lite jerv [32]. Klima- og miljødepartementet avgjorde klagene 14. august 2026 og la vurderingen til grunn: kvotene truer ikke bestandens overlevelse, forutsatt at Sverige holder uttaket på samme nivå som de senere årene [32, 33]. I Nordland stadfestet departementet vedtaket, men avgrenset kvoten til beiteprioritert område. Ved jaktstart sto 23 jerver på kvoten der [33]. I Innlandet går sesongen fra 20. august 2026 til 15. februar 2027, med pause 24.–31. desember. Kvotene er 16 i region 5 og 10 i region 3 [34]. I Nordland kunngjøres endringer i kvoter og jaktområder først på kvotetelefonen, og jakta kan stoppe tidlig når kvoten fylles [33]. **Hiuttak.** Miljødirektoratet har gjennomført hiuttak i særlig skadeutsatte områder og begrunner det med at lisensfelling hittil har hatt begrenset effekt som bestandsregulering. Statens naturoppsyn graver da ut hiet og avliver tispa og valpene, og det kan skje også etter 15. februar [3]. I 2025 tok staten ut 43 jerver, 20 voksne og 23 valper, og valpene ble felt ved 9 hiuttak [35]. Rovdata teller hiuttak på 11 av de 51 ynglelokalitetene, der tispe, valper eller begge ble avlivet [15]. Det ene tallet teller dyr og hiuttak, det andre ynglelokaliteter [15, 35]. **Striden.** Miljødirektoratet mener det trengs flere tiltak mot jerv for å redusere skadene på beitenæringene, særlig i kalvingsområder for tamrein [35]. Møre og Romsdal Bondelag, fylkeslaget til Norges Bondelag, skrev i mars 2025 at ingenting annet enn effektiv regulering av jervebestanden hjelper mot de store tapene på utmarksbeite [36]. NINA fant at antallet lisensfelte jerver ikke hang sammen med lammetapet året etter. Forskerne mener det kan skyldes at lisensjegerne ikke nødvendigvis skyter der tapene er størst, og at nye jerver raskt overtar områdene. Flere skadefelte jerver gikk sammen med høyere lammetap. Der det var tatt ut hi, var tapet året etter lavere: modellen ga i snitt 27,5 færre tapte lam per beitelag. NINA kaller hiuttak kontroversielt og skriver at resultatene må leses varsomt. Lammetapet fulgte også jervetettheten: i beitelagene i 2014–2022 ga modellen i snitt 4,3 flere tapte lam per sommer for hver 0,1 flere jerver per 100 kvadratkilometer. Når tettheten gikk ned, anslo den 4,5 færre tapte lam for hver 0,1 færre jerver [8]. NINAs rapport om bestandsmål (2025) anbefaler ikke å senke de nasjonale målene, men åpner for å vurdere en annen fordeling mellom regionene hvis de står fast. Rapporten skriver også at tamreintap ofte henger mer sammen med tetthet, kondisjon og klima i flokkene enn med antall rovdyr. Færre rovdyr kan derfor gi vekslende og ofte begrenset effekt [30]. ## Hvorfor er jerven «sterkt truet» når bestandsmålet er nådd? Departementet og Artsdatabanken svarer på ulike spørsmål. Klima- og miljødepartementet forklarte klagerne i august 2026 hvorfor statusen er slik: den er en direkte følge av bestandsmålet og av føringene om at rovviltbestandene skal forvaltes så nær målene som mulig [32]. Artsdatabankens rødlistevurdering oppgir i stedet kriteriet kategorien bygger på: få reproduserende jerver i Norge, kriterium D1. Vurderingen fra 2021 bygde på 63 ynglinger i 2020, som tilsvarte 323–486 voksne over ett år. Fordi de fleste tisper først yngler ved 3–5 år, halverte den tallet og endte på 162–243 reproduserende [6]. Ifølge rødlistevurderingen hadde bestanden ligget over Stortingets mål siden 2004, blant annet på grunn av innvandring fra Sverige, der bestanden er større og mindre regulert av jakt. Kategorien ble likevel ikke senket på grunn av Sverige: så lenge målet står fast og reguleringen holder bestanden der, har innvandringen lite å si for antallet i Norge. Vurderingen regner målet på 39 ynglinger om til omtrent 250 individer over ett år [6]. En modell for Sør-Skandinavia anslo at omtrent 15,5 prosent av jervene som ble felt i Norge i 2005–2012, ble erstattet av innvandrere fra Sverige [37]. ## Jerv, sau og tamrein I 2024 skyldtes 65 prosent av de erstattede sauetapene jerv og gaupe til sammen. Jerv alene sto for omtrent 40 prosent av erstattede sauer og lam, mer enn noen annen art. Tapene til jerv er størst om høsten [38]. Jerven tar i hovedsak lam [8]. Tapene har gått ned over tid: 14 906 sau og lam ble erstattet som tatt av jerv i 2007, 6 731 i 2024 og 5 590 i 2025 [39]. En studie av organiserte beiteområder fant at andelen sautap økte med tettheten av store rovdyr, særlig bjørn og jerv [40]. Har fredet rovvilt tatt tamrein, har eieren krav på full erstatning. I reindriftsåret 2024/2025 ble 5 885 rein erstattet som tapt til jerv, ned fra 6 810 året før. Gaupe sto for 6 008 og kongeørn for 5 897. Flest jervetap ble erstattet i Finnmark (2 549), deretter Trøndelag og Innlandet (1 702), Nordland (1 221) og Troms (332). Tallene kan endres når klagene er avgjort [35]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Eierne søkte om erstatning for omtrent 74 000 tamrein i 2024/2025, og rundt 19 000 ble erstattet. Bare 904 kadaver ble påvist tapt til rovvilt, alle arter samlet: 1,2 prosent av de omsøkte og 4,7 prosent av de erstattede. De fleste omsøkte dyr blir ikke gjenfunnet, fordi åtseletere, forråtnelse og snø får dem til å forsvinne [35]. Bare 5–10 prosent av det som erstattes for sau og tamrein, er påvist tapt til rovvilt. Resten sannsynliggjøres ut fra blant annet tapshistorikk og kunnskap om rovvilt i området [38]. Nedisete beiter rammet vinteren 2024/2025 omtrent 147 000 rein i Nordland, Troms og Finnmark, 68 prosent av vinterflokkene der. Da dør flere rein av sult, sykdom og andre årsaker enn rovdyr, men rovvilt kan også gjøre mer skade på dyr i dårlig kondisjon [35]. ## Er jerven farlig? Et informasjonshefte fra Norges Jeger- og Fiskerforbund og NINA, ajour april 2008, kaller jerven generelt sky overfor mennesker. Den kan virke aggressiv når den føler seg innestengt og truet, men er som regel fredelig. Heftet oppgir at det ikke var kjent tilfeller der jerv hadde bitt eller skadet mennesker [41]. Nordlys omtalte i 2010 ett senere tilfelle: en mann på telttur fortalte at jerven angrep to ganger mens han hentet vann, og at han fikk hull i buksa, rifter og bitemerker i leggen. NINAs jerveforsker Roelof Frans May kalte saken svært uvanlig og kjente ikke til andre angrep på mennesker. Han trodde jerven var ung og uerfaren, og at den ble overrasket og skremt [42]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: sterkt truet (EN) [44] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 25 320 funn analysert. Nedlasting: [45] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Innlandet 29,5 % (7 468 funn), Trøndelag 22 % (5 560 funn), Nordland 14,4 % (3 634 funn), Finnmark 12,7 % (3 218 funn), Troms 8,4 % (2 117 funn) [45] - Stedsangivelse: her bare fylker. Arten er følsom, så funnsteder vises aldri mer presist enn reglene for følsomme arter tillater. ## Kilder - [1] Rovdata (2026). Fakta om jerv. Rovdata (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [2] Kjetil Bevanger (2015). Jerv Gulo gulo (Linnaeus, 1758) – beskrivelse. Norsk institutt for naturforskning (NINA), publisert av Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Miljødirektoratet (2026). Jerv i Norge. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [4] Rovdata (2026). Jerv – bestandsstatus. Rovdata (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [5] Rovdata (Jan Arne Stokmo) (2026). Små endringer i antall jerv i Norge. Rovdata (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [6] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021 – vurdering av jerv (Gulo gulo), vurderingsområde N, kategori EN, kriterium D1. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] Klima- og miljødepartementet (2026). Forskrift om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften), FOR-2005-03-18-242, sist endret ved FOR-2026-06-26-1380 fra 1. juli 2026. Lovdata. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [8] Inger Maren Rivrud; Jenny Mattisson; Neri Horntvedt Thorsen; John Odden (2024). Betydning av tetthet og felling av jerv på tap av sau. NINA Rapport 2417. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [9] Eli Knispel Rueness (2026). jerv. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [10] Rovdata (2026). Spor og sportegn – jerv. Rovdata (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [11] Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder (2026). Jerv (dyrespor). Universitetet i Agder (Naturmuseum og botanisk hage). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Naturmuseum og botanisk hage, UiA (bilder); tekst opphavsrettslig beskyttet. - [12] Rovdata (2026). Spor og sportegn – gaupe. Rovdata (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [13] Rovdata (Jan Arne Stokmo) (2026). Hold deg oppdatert på registrerte jervekull. Rovdata (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [14] Moqanaki Ehsan, Milleret Cyril, Dupont Pierre, Brøseth Henrik, m.fl. (2023). Wolverine density distribution reflects past persecution and current management in Scandinavia. Ecography 2023: e06689. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Rovdata (Jan Arne Stokmo) (2025). 51 jervekull i Norge. Rovdata (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [16] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 03984: Registrert avgang av store rovdyr (F) – jerv, etter fylke, tre siste jaktår. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [17] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 03984: Registrert avgang av store rovdyr (F) – jerv, hele landet. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [18] Rovdata (Jan Arne Stokmo) (2025). Nå blir årets jervevalper født!. Rovdata (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [19] Brøseth Henrik (2024). Effects of extrinsic and intrinsic factors on parturition and reproductive output in wolverines. The Journal of Wildlife Management 88: e22632. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Rovdata (Jan Arne Stokmo) (2024). Hvor langt sprer unge jerver seg etter at de blir født?. Rovdata (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [21] Mattisson Jenny, Rauset Geir Rune, Odden John, Andrén Henrik, m.fl. (2016). Predation or scavenging? Prey body condition influences decision‐making in a facultative predator, the wolverine. Ecosphere 7: e01407. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] van der Veen Bert, Mattisson Jenny, Zimmermann Barbara, Odden John, m.fl. (2020). Refrigeration or anti-theft? Food-caching behavior of wolverines (Gulo gulo) in Scandinavia. Behavioral Ecology and Sociobiology 74: 52. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Rovdata (2026). Overvåking – jerv. Rovdata (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [24] Mari Tovmo; Henrik Brøseth (2025). Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2025. NINA Rapport 2643. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [25] Mari Tovmo; Henrik Brøseth (2024). Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2024 (Monitoring of active wolverine dens in Norway in 2024). NINA Rapport 2500. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [26] Rovdyr.org (Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk) (2026). Klart for lisensfelling av jerv med litt større samlet kvote enn i fjor. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (organisasjon). - [27] Oddmund Kleven; Solveig Berg; Richard Bischof; m.fl. (2026). DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2025. NINA Rapport 2713. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [28] Gervasi Vincenzo, Br⊘seth Henrik, Gimenez Olivier, Nilsen Erlend B., m.fl. (2016). Sharing data improves monitoring of trans‐boundary populations: the case of wolverines in central Scandinavia. Wildlife Biology 22: 95-106. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [29] Aronsson Malin, Andrén Henrik, Low Matthew, Persson Jens (2023). Wolverine denning behaviour and its implications for monitoring reproductive females. Wildlife Biology 2023: e01079. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [30] Knut Morten Vangen; Olve Krange; Jenny Mattisson; m.fl. (2025). Faggrunnlag for utredning av bestandsmål for gaupe og jerv. NINA Rapport 2693. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [31] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 06991: Store rovdyr. Tillatt felte og felte dyr under lisensfelling og kvotejakt, etter forvaltningsregion (jerv). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Klima- og miljødepartementet (2026). Avgjørelse av klager på vedtak om kvoter for lisensfelling av jerv i 2026/2027 (brev 14. august 2026, ref. 26/3412). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [33] Statsforvalteren i Nordland (2026). Lisensfelling av jerv for 2026/2027. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [34] Statsforvalteren i Innlandet (2026). Lisensfelling av jerv i Innlandet 2026/2027. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [35] Miljødirektoratet (2026). Nedgang i erstattede tap av tamrein og sau til rovvilt. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [36] Møre og Romsdal Bondelag (Norges Bondelag) (2025). Lisensjakt og ekstraordinære uttak har hatt liten effekt. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (organisasjon). - [37] Gervasi Vincenzo, Linnell John D. C., Brøseth Henrik, Gimenez Olivier (2019). Failure to coordinate management in transboundary populations hinders the achievement of national management goals: The case of wolverines in Scandinavia. Journal of Applied Ecology 56: 1905-1915. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [38] Miljødirektoratet (2026). Tap av husdyr og tamrein til rovvilt. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [39] Miljødirektoratet (2026). Antall sau og lam erstattet 2007–2025 fordelt på rovviltart (graf, kilde Rovbase.no). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [40] Mayer Martin, Dyngeland Cecilie, Wabakken Petter, Tofastrud Morten, m.fl. (2025). Patterns of cattle and sheep losses related to large carnivores and other causes in the outfields of Norway. Biological Conservation 305: 111107. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [41] Scott Brainerd, Dagh Bakka, Roy Andersen og Roel May (2008). Jakt på jerv i Norge (informasjonshefte, ajour april 2008). Norges Jeger- og Fiskerforbund i samarbeid med NINA. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (organisasjon). - [42] Danny J. Pellicer (2010). Jerven gikk til angrep. Nordlys. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (avis). - [43] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [45] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [46] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [47] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [49] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Jerv i Norge: bestand, lisensfelling og spor. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/jerv