# Isbjørn (Ursus maritimus)

> Isbjørnen lever på Svalbard og er vurdert som sårbar på Rødlista 2021 for Svalbard. Les om tellingene, fredningen, avstandsreglene og havis.

- Nettside: https://natursans.no/arter/isbjorn
- Andre navn: nordsamisk: jiekŋaguovža · engelsk: polar bear
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

I Norge lever isbjørnen på Svalbard, og Artsdatabanken regner den som verdens største landlevende rovpattedyr [1, 2]. Rødlista 2021 vurderer den som sårbar (VU) for Svalbard [3]. Etter hundre år med hard jakt har den vært fredet siden 1973 [4, 5]. En flytelling i august 2015 anslo 973 bjørner på Svalbard og drivisen nord for øygruppen, en del av en bestand som deles med Russland [1, 3, 6]. Svalbardmiljøloven setter en minsteavstand til isbjørn, og den er større fra mars til og med juni [7].

## Hurtigfakta

- Vekt, voksen hann (normalt): 300–600 kg [1, 9]
- Lengde, voksen hann: 180–260 cm [1]
- Levealder: Omtrent Hunn ca. 30, hann ca. 25 år [1, 8]
- Unger i kullet: Oftest to [2, 8]

## Kjennetegn: hvit pels, svart hud og et langt, smalt hode

Isbjørnen er den største av bjørneartene [1, 8]. Blant de andre bjørnene kan bare kodiakbjørnen, en underart av brunbjørnen, måle seg i størrelse. Snuten er bred og svart, og de små ørene er dekket av pels. Hodet er langt og smalt og virker lite i forhold til kroppen. Hvert hår er gjennomsiktig, men samlet gir pelsen et hvitt, gulhvitt eller grålig inntrykk, og huden under er svart [1].

Under huden ligger et fettlag på rundt ti centimeter, og sammen med de hule hårene gir det oppdrift i vannet [1]. Før temperaturen faller under minus 35 grader, trenger bjørnen ikke bruke mer energi for å holde varmen [2]. Føttene er store og flate, omtrent 30 centimeter lange, og svømmehud binder tærne på forlabbene delvis sammen [1].

Hannene kalles bamser og hunnene binner, og hannene veier omtrent dobbelt så mye. På avstand kjenner du dem fra hverandre på størrelsen, og hos hannene på at nakken er tykkere enn hodet [1].

### Hvor stor er en isbjørn?

Det kommer an på kjønn og årstid. Store norske leksikon oppgir 300–600 kilo for voksne hanner og 150–300 for hunner, og de største hannene kan nå 800. Samme kilde gir 180–260 centimeter i lengde for voksne hanner og en skulderhøyde på opptil 170 [1]. Vekten svinger mye gjennom året, og hunner kan mer enn doble kroppsvekten fra våren til sensommeren [8].

> **Tallene spriker**
>
> For voksne hanner oppgir Store norske leksikon og Sysselmesteren 300–600 kilo [1, 9]. Norsk Polarinstitutt (NPI) oppgir 300–700 kilo i teksten på artssiden, men 400–600 i faktaboksen, og for hunner 150–350 mot 150–250 [8]. Artsdatabanken skriver at de største hannene kan veie opp mot 800 kilo, men at gjennomsnittet er omkring halvparten [2]. Lengden varierer på samme måte: tekstdelen hos NPI gir 180–260 centimeter for voksne bjørner, faktaboksen 240–260 for hanner og 120–130 for hunner [8]. Nyfødte unger veier en halv kilo ifølge Store norske leksikon og NPI, men høyst 600–700 gram ifølge Artsdatabanken [1, 2, 8].

## Hvor i Norge finnes isbjørnen?

I Norge finnes isbjørnen på Svalbard, og ifølge Sysselmesteren kan du møte den overalt på øygruppen, året rundt. Norsk Polarinstitutt nevner strendene, dalene og breene som steder der den kan dukke opp om sommeren [1, 9, 10]. Binner med årsunger ses nå i deler av Svalbard der de ikke fantes før fredningen, skriver MOSJ, overvåkingsportalen til Norsk Polarinstitutt [5].

Tettheten er høyere langs østkysten og i fjordene i nord enn langs vestkysten, der det er få bjørner det meste av året. Norsk Polarinstitutt forklarer mønsteret med sjøisen: de fleste bjørnene på Svalbard finnes der isen ligger. Ringselhulene ligger tett ved brefrontene i fjordene, og om våren jakter mange bjørner der [8].

Bjørnene på Svalbard hører til Barentshavbestanden, som dekker et område fra Framstredet mellom Grønland og Svalbard til Frans Josefs land i Russland [3]. Kystbjørnene blir på Svalbard hele året, mens havisbjørnene følger iskanten [11]. Når isen trekker seg tilbake, holder noen seg på land innenfor noen hundre kvadratkilometer og venter på at sjøisen fryser igjen, mens andre følger iskanten nordøst eller øst [8]. Modeller bygget på satellittsendere på 294 hunner (1991–2015) viser at det beste leveområdet i Barentshavet har flyttet seg kraftig nordover i alle årstider [12].

## Hvor mange isbjørner er det? To tellinger, to områder

Svaret avhenger av hvilket område du spør om. IUCNs statustabell, sist oppdatert i 2024, oppgir fortsatt tellingen fra 2004 som siste anslag for hele Barentshavbestanden: 2 644 bjørner (95 prosent konfidensintervall 1 899–3 592) [3, 13].

I august 2015 ble det gjort en ny telling, men bare i norsk område. Anslaget var 264 bjørner på Svalbard (199–363) og 709 på drivisen nord for øygruppen (334–1 026), til sammen 973. Tilsvarende tall for 2004 var 241 på Svalbard, 444 på drivisen og 685 til sammen. Økningen på drivisen og i alt var ikke statistisk sikker, og forskerne fant ingen tegn til at havisnedgangen så langt har gitt en mindre bestand. Omtrent halvparten av bjørnene på Svalbard var gjenkjent fra tidligere merking, mot 4,5 prosent på isen. Det gjør det riktig å anslå tallene hver for seg, mener forskerne [6].

Utviklingen over tid er vanskeligere å lese. Gode anslag fra før fredningen mangler, skriver MOSJ, så historiske trender kan ikke fastslås sikkert. Flere typer data tyder likevel på rask vekst etter 1973 og inn i 1980-årene [4]. IUCN vurderer korttidstrenden 2004–2015 som «likely stable», men peker på at bjørner kan ha flyttet seg fra russisk til norsk side, så en økning er ikke sikker for siste generasjon [13].

> **Tallene spriker**
>
> For hele Barentshavbestanden i 2004 oppgir Rødlista og IUCN 2 644, mens artikkelen som la fram tellingen skriver omtrent 2 650. Begge viser til samme telling [3, 13, 14]. For norsk område i 2015 gir artikkelen 973, og Rødlista skriver om lag 1000 [3, 6]. For hele verden oppgir NPI anslagsvis 26 000 bjørner, Store norske leksikon 20 000–25 000 [1, 8]. Tellingen i 2015 dekket bare norsk område, så tallet er et annet mål enn tallet for hele Barentshavet i 2004 [3, 6].

## Isbjørnåret: parring om våren og fødsel i hi midtvinters

**Parring.** Norsk Polarinstitutt oppgir april og mai som parringstid. Hannene sporer da opp hunner som kan være flere kilometer unna [8]. Store norske leksikon og Artsdatabanken oppgir mars–juni [1, 2]. En artikkel fra 2015 beskriver slutten av mars til begynnelsen av mai som det typiske, men dokumenterte en parring 29. juni 2014 på drivisen nord på Svalbard, den første dokumenterte så sent hos ville bjørner. Binna hadde mistet ungen sin tidligere [15].

**Hi og fødsel.** Den drektige binna lager et fødehi sent på høsten og blir der i omtrent fire måneder. Parringen skjer om våren, men egget utvikler seg ikke videre før utpå høsten [8]. Hiet ligger oftest i en stor snøskavl på land, som regel innen åtte kilometer fra isen, ifølge Artsdatabanken [2]. Bare drektige binner går i hi. Resten av bjørnene er i aktivitet hele vinteren, selv gjennom mørketida: de graver dagsenger i snøen og av og til midlertidige hi, for eksempel i dårlig vær [8]. Ungene fødes rundt nyttår ifølge NPI, mens Store norske leksikon oppgir november–januar [1, 8].

> **Tallene spriker**
>
> Kullstørrelsen oppgis ulikt. Norsk Polarinstitutt skriver fra én til tre unger, oftest to [8]. Store norske leksikon skriver vanligvis én til to, i sjeldne tilfeller tre, og Artsdatabanken to til fire [1, 2].

**Familien kommer ut.** Familien forlater hiet i slutten av mars eller begynnelsen av april, og ungene veier da omtrent ti kilo [8]. Artsdatabanken oppgir 10–15 kilo. Binna holder seg nær hiet de første to ukene og går så mot sjøisen. Da kan hun ha fastet i åtte måneder, mer eller mindre sammenhengende, avhengig av isforholdene [2]. Ungene følger moren i omtrent to og et halvt år, og bare omtrent én av tre blir to år gamle [8].

**Alder.** Mellom hvert kull går det vanligvis tre år, og det første kommer når binna er fem eller seks [1]. Hunner blir omtrent 30 år og hanner omtrent 25, ifølge Store norske leksikon. NPI skriver at voksne vanligvis blir 15–25 år [1, 8].

## Hva spiser isbjørnen?

Sel er hovedmaten. Ringsel er det viktigste byttet, og storkobbe kommer etter [1]. Norsk Polarinstitutt regner også grønlandssel som hovedbytte på Svalbard, men bjørnen tar nesten alt spiselig den treffer på, også åtsel [8]. Fettlageret til magrere tider bygger bjørnen opp i en kort og intens periode om våren og forsommeren, når den jakter selunger og voksne sel på isen [16].

Bjørnen lukter seg fram til ringselens hi under isen. Når hulen er funnet, står bjørnen opp på bakbena og lander med hele vekten på snøen for å bryte seg inn. Ellers driver den mest smygjakt, og av og til ligger den helt stille på et isflak og venter på at en sel dukker opp. Isbjørnen lever først og fremst av kjøtt, noe som skiller den fra brunbjørnen. Litt urter og bær blir det likevel, og den dykker etter tang [2]. Strandede hvalkadaver kan holde mange bjørner i lang tid, og bjørnen kan også ta narhval og hvithval [2, 16].

Der isen forsvinner om sommeren, tar bjørnen det den finner. Norsk Polarinstitutt skriver at flere bjørner enn før oppholder seg på land om sommeren, og forskere har sett dem ta rein, fugler og egg og spise tang. Selspekk gir langt mer næring enn egg og fugler, men noen bjørner spesialiserer seg likevel på egg og klatrer i bratte fuglefjell etter dem [16]. I 2021 beskrev forskere i detalj den første dokumenterte jakten på voksen svalbardrein, i Hornsund. Kilder fra før 2000 sa at isbjørn ikke angriper rein. Forfatterne mener bjørnene trolig jakter rein oftere enn før, og at det kan henge sammen med mindre havis, mer tid på land og en voksende reinbestand [17].

## Alene, på svøm og på vandring

Utenom binner med unger og kortvarige par i parringstida lever isbjørner stort sett for seg selv [8]. Isbjørnen holder ikke på noe territorium. Utenom parringstida trekker bjørner som møtes, seg som regel unna hverandre i stedet for å slåss, men voksne er også sett leke og sove sammen [2].

Isbjørnen er en god svømmer. En voksen kan tilbringe dager i vannet og komme svært langt ut på havet [8]. Binner med små unger er de eneste som styrer unna lange svømmeturer. Store norske leksikon mener grunnen trolig er at ungene ikke tåler nedkjølingen [1]. GPS-data fra 84 hunner (2011–2018) viste at havisbjørnene tok lengre og mer energikrevende turer fra land ut til iskanten og svømte i åpent vann. Samme studie fant at havisbinnene brukte mer energi, men var litt bedre i kropp om våren, trolig fordi de spiser sel hele året [11]. Bjørnen kan holde pusten omtrent to minutter når den jakter i vannet, men dykker sjelden dypere enn tre meter [2]. Over korte strekninger på land klarer den mer enn 8 meter i sekundet, skriver Sysselmesteren [9].

I en studie fulgte forskerne 17 kystbinner på Svalbard i åtte år (2011–2019). De årlige leveområdene overlappet fra år til år i snitt 44 prosent, og sentrene lå i snitt 15 kilometer fra hverandre [18].

## Hundre års jakt og fredningen i 1973

Jakten var hard i rundt hundre år fra omkring 1870, med i snitt om lag 300 bjørner i året [4]. Enkelte år ble det tatt 600–900 bjørner av begge kjønn og alle aldre, flest i østlige Svalbard. Fangsten økte kraftig i 1871–1910. Vinterjakten ble mer effektiv fordi flere brukte selvskuddkasser og hundespann til å se etter dem. Etter en nedgang fra 1910 kom nye toppår like før og etter 1920, med 900 eller flere i noen av årene. Rike trofejegere dro på isbjørnsafari allerede i 1920-årene. Etter andre verdenskrig lå uttaket på 200–500 i året. Salget av levende unger til dyreparker gjaldt foreldreløse dyr: vanligvis 0–2 i året, men 31 i 1909. Etter 1967 var det slutt [5].

Norge undertegnet isbjørnavtalen i 1973 sammen med Canada, Danmark (for Grønland), USA og Russland. Avtalen ble ratifisert i 1976 [8]. Etter fredningen skytes bjørner bare i nødverge, av sikkerhetshensyn, for å hindre skade på eiendom eller av dyrevernhensyn. Antallet har variert fra ingen (1997, 1999 og 2012) til ni (1987). Siden 2004 er det avlivet 0–2 i året, bortsett fra tre i 2013 og 2023 og fire i 2016 og 2020 [5]. I 2026 ble to bjørner skutt, i mars og juli. Sysselmesteren etterforsket begge, og sakene ble henlagt fordi avlivingen ble vurdert som nødrett [19]. Sysselmesterens brosjyre fra 2019 sa at det alltid blir åpnet etterforskning når en bjørn avlives eller påskytes [9].

En analyse av 1987–2019 fant en svak nedgang i antall drepte bjørner, også per besøkende til Longyearbyen. Sjansen for at en bjørn ble drept, var større nær strandlinjen og ble halvert 900 meter fra den [20]. MOSJs side fra april 2026 sier at antallet avlivede bjørner har økt litt de siste årene [5].

## Havis, miljøgifter og arvestoff

MOSJ regner klimaoppvarming som hovedtrusselen mot isbjørnen i Barentshavet [4]. Miljødirektoratets side om overvåkingen av Barentshavbestanden sier at denne delbestanden har hatt de største endringene i isforhold i verden de siste 30 årene. Per tiår har sommersjøisen minket med 20 prosent, og den isfrie sesongen har blitt 41 dager lengre [21]. Rødlista forventer at bestanden minker på lang sikt av den grunn [3].

I en studie av 770 voksne bjørner, fanget 1 188 ganger i mars–mai 1995–2019, sank kroppskondisjonen, målt med en indeks, fram til 2000 og økte deretter, i en periode med rask nedgang i havis. Modellene ga ikke støtte for en negativ effekt av varmere vær og tap av habitat. Forfatterne peker på at flere steinkobber, rein og hvalross kan veie delvis opp for mindre tilgang på sel, og advarer mot å overføre funn mellom bestander [22].

Rundt de fem viktigste hiområdene på Svalbard har antall dager med god sjøis gått dramatisk ned siden 1979. Med færre enn 30 dager med minst 60 prosent isdekke sliter drektige binner med å nå hiområdet i tide [4]. Om dette har gitt en mindre bestand, er usikkert, skriver Norsk Polarinstitutt. Sjøisen har de senere årene kommet sent om høsten ved tradisjonelt viktige hiområder, og få binner har nådd dem. Færre unger kommer til verden der i mildere år. Lav overlevelse, særlig blant unge dyr, kan følge av mange år med lite havis [8].

Også arvestoffet er målt. En studie av 626 bjørner fra fire områder på Svalbard (1995–2016) fant 3–10 prosent tap av genetisk variasjon og nær 200 prosent økning i genetisk forskjell mellom regionene. Forfatterne mener det best kan forklares med mindre genflyt når havisen forsvinner [23].

Som toppredator får isbjørnen i seg høye nivåer av langlivede miljøgifter. Stoffene som er regulert internasjonalt, går klart ned, mens kvikksølv er stabilt, viser MOSJ. Konsentrasjonene av PCB-153, HCB, DDE og oksiklordan har i gjennomsnitt gått ned fra 1991 til 2024. Bjørner på Svalbard har omtrent tre ganger så høye nivåer av PFOS og PFCA som bjørner fra Øst-Grønland og Canada. Når bjørnen sulter, frigjøres miljøgiftene fra fettet til blodet. Det er grunn til å tro at belastningen kan påvirke helsen til bjørnene, mener MOSJ [24].

## Status og forvaltning

Rødlista 2021 vurderer isbjørn som sårbar (VU) for Svalbard, med kriteriene A3(c) og D1. Arten var også sårbar i 2015 og 2010. Begrunnelsen er dels forventet nedgang på lang sikt på grunn av isen, dels at de reproduserende dyrene i norsk område anslås til færre enn 1 000. Det tallet bygger på to antakelser: at omtrent 60 prosent av bestanden er reproduserende, og at halvparten av dem lever i norsk område [3]. Miljødirektoratet oppgir at arten også er sårbar på den globale rødlista [21].

Sysselmesteren på Svalbard er regjeringens øverste representant på øygruppen [25]. Norsk Polarinstitutt har forsket på isbjørn siden 1960-årene og står for overvåkingen, med ekstra finansiering fra Miljødirektoratet [8, 21].

Svalbardmiljøloven § 30 forbyr å jage, fange, skade eller avlive fauna uten hjemmel, og isbjørn har vært totalfredet siden 1973 [5, 7]. Etter § 33 kan fauna avlives når det er påkrevd for å fjerne en akutt fare for liv eller helse eller for betydelig materiell skade. Avlivingen skal snarest meldes til Sysselmesteren [7].

## Møte med isbjørn

Sysselmesteren skriver at isbjørn er farlig for mennesker [9]. Norsk Polarinstitutt skriver at konsekvensene har vært alvorlige for begge parter: mennesker har mistet livet eller blitt skadet de siste tiårene, og nesten hvert år skytes bjørner etter møter på Svalbard [10]. Over hele utbredelsen er angrep sjeldne. En gjennomgang fant 73 angrep fra ville isbjørner fra 1870 til 2014, med 20 døde og 63 skadde, fordelt på de fem utbredelseslandene. Det var oftest underernærte voksne hanner som utgjorde en fare. Hunner angrep sjelden, og som regel for å forsvare unger [26].

Norsk Polarinstitutt har erfart at de fleste konfrontasjonene skyldes bjørnens nysgjerrighet, og at mange alvorlige hendelser skjer i leir [10].

Loven stiller krav til hvordan du ferdes. Svalbardmiljøloven § 30 a, sist endret med virkning fra 1. januar 2025, forbyr å unødig forstyrre, lokke til seg eller forfølge isbjørn. Paragrafen setter også en minsteavstand til bjørnen, som er større fra mars til og med juni og ikke gjelder i bebodde områder. Den som ferdes utenfor bebodd område, bortsett fra deltakere i turistvirksomhet, skal ha kunnskap om sikring mot isbjørnangrep og egnede midler til å skremme og jage bjørn [7].

Brosjyren «Sikkerhet på Svalbard» fra 2019 sa at du må ha skytevåpen. På Sysselmesterens våpenside, oppdatert 9. mars 2026, er skytevåpen en anbefaling [9, 27].

> **Isbjørn på Svalbard: Sysselmesterens råd**
>
> Utenfor bosettingene skal du ha egnede midler til å skremme bort isbjørn. I tillegg anbefaler Sysselmesteren skytevåpen [27]. Utenfor bebodde områder krever loven minst 300 meters avstand til isbjørn, og 500 meter fra 1. mars til 30. juni. Avstandsgrensen gjelder ikke ved opphold i forskningsstasjon, hytte, telt eller lignende. Oppdager du en bjørn nærmere, skal du trekke deg unna [7]. Varslingskortet fra 2023 ved isbjørn, som Ferdsel-siden viser til, gir tre første trinn for deg i eller nær Longyearbyen (kortet har flere), i denne rekkefølgen: varsle Sysselmesteren snarest mulig, trekk deg rolig unna hvis du kan, og søk et trygt sted [25, 28]. Sysselmesteren oppgir 112 som nødnummer [27]. Les mer på [Sysselmesterens side om våpen](https://www.sysselmesteren.no/vapen/), i [Ferdsel på Svalbard](https://www.sysselmesteren.no/nb/ferdsel-pa-svalbard/) og på [varslingskortet ved isbjørn](https://www.sysselmesteren.no/contentassets/5a8f12bff7ca400d834a0785f3fc4ad0/isbjornvarsling_norsk_2023.pdf). Avstandsreglene står i [svalbardmiljøloven § 30 a på Lovdata](https://lovdata.no/lov/2001-06-15-79) [7, 27].

## Fugleinfluensa hos isbjørn

I mai 2026 påviste Veterinærinstituttet høypatogent fugleinfluensavirus (H5N5) hos en ettårig isbjørnhann og en voksen hvalross i Raudfjorden nord på Spitsbergen. Det var første påvisning hos isbjørn i Europa [29, 30]. Rabiesvirus ble ikke påvist, og viruset i hjernen var forenlig med at fugleinfluensa mest sannsynlig var dødsårsaken [29]. I august 2026 meldte instituttet en ny påvisning, hos en ung bjørn som ble funnet død helt nord på Spitsbergen. Prøver fra Svalbard etter 2022 viser ifølge instituttet at en stor del av de undersøkte bjørnene har vært utsatt for fugleinfluensa før. Hva viruset betyr for enkeltdyr og bestanden, er ikke kjent [30].

Sysselmesteren skriver at fugleinfluensa svært sjelden smitter til mennesker, og at risikoen vurderes som svært lav [29]. Veterinærinstituttet råder deg til å unngå kontakt med syke og døde dyr og melde fra om funn til Sysselmesteren. Både fugleinfluensa og rabies finnes på øygruppen og kan smitte til mennesker [30]. Sysselmesteren har et eget skjema, «Melding om døde dyr og fugler» [29].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021 (Svalbard): sårbar (VU) [32]
- Funn: Ingen av de 845 funnene av isbjørn med åpen lisens har en posisjon og et år som kan plasseres i et fylke i perioden, så vi viser ikke kart, sesongkurve eller funn per år. Funn fra Svalbard og Jan Mayen holdes adskilt og er ikke med her.

## Kilder

- [1] Eli Knispel Rueness (2026). isbjørn. Store norske leksikon. <https://snl.no/isbjørn> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [2] Bevanger, Kjetil (2015). Isbjørn Ursus maritimus (beskrivelse). Artsdatabanken / Norsk institutt for naturforskning. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/31182/beskrivelse> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [3] Eldegard, K.; Syvertsen, P. O.; Bjørge, A.; Kovacs, K.; m.fl. (2021). Vurdering av isbjørn Ursus maritimus, Svalbard (Norsk rødliste for arter 2021). Artsdatabanken. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/15406> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [4] MOSJ, Norsk Polarinstitutt (2026). Polar bear. <https://mosj.no/en/indikator/fauna/marine-fauna/polar-bear/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: «All rights reserved MOSJ»: ingen åpen lisens oppgitt.
- [5] MOSJ, Norsk Polarinstitutt (2026). Polar bear take. <https://mosj.no/en/indikator/influence/hunting-and-trapping/polar-bear-take/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: «All rights reserved MOSJ»: ingen åpen lisens oppgitt.
- [6] Aars, Jon; Marques, Tiago A.; Lone, Karen; Andersen, Magnus; m.fl. (2017). The number and distribution of polar bears in the western Barents Sea. Polar Research 36: 1374125. <https://doi.org/10.1080/17518369.2017.1374125> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [7] Lovdata (2026). Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven), LOV-2001-06-15-79, sist endret LOV-2025-04-25-12 fra 1. januar 2026. <https://lovdata.no/lov/2001-06-15-79> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [8] Norsk Polarinstitutt. Polar bear (Ursus maritimus). <https://npolar.no/en/species/polar-bear/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0.
- [9] Sysselmesteren på Svalbard (2019). Sikkerhet på Svalbard (brosjyre). <https://www.sysselmesteren.no/contentassets/5a8f12bff7ca400d834a0785f3fc4ad0/folder_sysselmannen_svalbard_a5_norsk.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens.
- [10] Norsk Polarinstitutt (2020). When humans meet polar bears in Svalbard. <https://npolar.no/en/newsarticle/when-humans-meet-polar-bears-in-svalbard/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0.
- [11] Blanchet, MA; Aars, J; Andersen, M; Routti, H (2020). Space-use strategy affects energy requirements in Barents Sea polar bears. Marine Ecology Progress Series 639: 1-19. <https://doi.org/10.3354/meps13290> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [12] Lone, Karen; Merkel, Benjamin; Lydersen, Christian; Kovacs, Kit M.; m.fl. (2018). Sea ice resource selection models for polar bears in the Barents Sea subpopulation. Ecography 41: 567-578. <https://doi.org/10.1111/ecog.03020> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [13] IUCN/SSC Polar Bear Specialist Group (PBSG) (2024). Population status (status table, last updated 2024). <https://www.iucn-pbsg.org/population-status/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [14] Aars, J.; Marques, T. A.; Buckland, S. T.; Andersen, M.; m.fl. (2009). Estimating the Barents Sea polar bear subpopulation size. Marine Mammal Science 25: 35-52. <https://doi.org/10.1111/j.1748-7692.2008.00228.x> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [15] Smith, Thomas G.; Aars, Jon (2015). Polar bears (Ursus maritimus) mating during late June on the pack ice of northern Svalbard, Norway. Polar Research 34: 25786. <https://doi.org/10.3402/polar.v34.25786> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [16] Norsk Polarinstitutt (2020). The polar bear’s diet. <https://npolar.no/en/newsarticle/the-polar-bears-diet/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0.
- [17] Stempniewicz, Lech; Kulaszewicz, Izabela; Aars, Jon (2021). Yes, they can: polar bears Ursus maritimus successfully hunt Svalbard reindeer Rangifer tarandus platyrhynchus. Polar Biology 44: 2199-2206. <https://doi.org/10.1007/s00300-021-02954-w> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [18] Brun, Clément; Blanchet, Marie-Anne; Ims, Rolf A.; Aars, Jon (2021). Stability of space use in Svalbard coastal female polar bears: intra-individual variability and influence of kinship. Polar Research 40. <https://doi.org/10.33265/polar.v40.5355> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-ND (artikkel); bare fakta er brukt.
- [19] Sysselmesteren på Svalbard (2026). Isbjørnsaker henlagt. <https://www.sysselmesteren.no/nb/nyheter/2026/08/isbjornsaker-henlagt> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens.
- [20] Vongraven, D.; Amstrup, S. C.; McDonald, T. L.; Mitchell, J.; m.fl. (2023). Relating polar bears killed, human presence, and ice conditions in Svalbard 1987–2019. Frontiers in Conservation Science 4: 1187527. <https://doi.org/10.3389/fcosc.2023.1187527> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [21] Miljødirektoratet. Overvåking av isbjørn. <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/miljoovervaking/overvakingsprogrammer/truede-arter/isbjorn/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [22] Aars, Jon; Ieno, E. N.; Andersen, M.; Derocher, A. E.; m.fl. (2026). Body condition among Svalbard Polar bears Ursus maritimus during a period of rapid loss of sea ice. Scientific Reports 16: 2182. <https://doi.org/10.1038/s41598-025-33227-9> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [23] Maduna, Simo Njabulo; Aars, Jon; Fløystad, Ida; Klütsch, Cornelya F. C.; m.fl. (2021). Sea ice reduction drives genetic differentiation among Barents Sea polar bears. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 288: 20211741. <https://doi.org/10.1098/rspb.2021.1741> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [24] MOSJ, Norsk Polarinstitutt (2026). Pollutants in polar bears. <https://mosj.no/en/indikator/influence/pollution/pollutants-in-polar-bears/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: «All rights reserved MOSJ»: ingen åpen lisens oppgitt.
- [25] Sysselmesteren på Svalbard (2025). Ferdsel på Svalbard. <https://www.sysselmesteren.no/nb/ferdsel-pa-svalbard/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens.
- [26] Wilder, James M.; Vongraven, Dag; Atwood, Todd; Hansen, Bob; m.fl. (2017). Polar bear attacks on humans: Implications of a changing climate. Wildlife Society Bulletin 41: 537-547. <https://doi.org/10.1002/wsb.783> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [27] Sysselmesteren på Svalbard (2026). Våpen. <https://www.sysselmesteren.no/vapen/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens.
- [28] Sysselmesteren på Svalbard (2023). Isbjørn: varslingskort ved isbjørn i eller nær Longyearbyen. <https://www.sysselmesteren.no/contentassets/5a8f12bff7ca400d834a0785f3fc4ad0/isbjornvarsling_norsk_2023.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens.
- [29] Sysselmesteren på Svalbard (2026). Fugleinfluensa påvist i hvalross og isbjørn på Svalbard. <https://www.sysselmesteren.no/nb/nyheter/2026/05/fugleinfluensa-pavist-i-hvalross-og-isbjorn-pa-svalbard/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens.
- [30] Veterinærinstituttet (2026). Fugleinfluensa påvist hos enda en isbjørn på Svalbard. <https://www.vetinst.no/nyheter/fugleinfluensa-pavist-hos-enda-en-isbjorn-pa-svalbard> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [31] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [32] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [33] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [34] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [35] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [36] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Isbjørn i Norge: bestand på Svalbard, vern og regler. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/isbjorn