# Ilder (Mustela putorius)

> Ilderen er et fredet rovpattedyr i Sørøst-Norge. Se kjennetegn, forskjell fra mink, utbredelse, rødlistestatus og hva som skiller den fra tamilder.

- Nettside: https://natursans.no/arter/ilder
- Familie: [Mårdyr](https://natursans.no/grupper/mardyr.md) (*Mustelidae*)
- Andre navn: engelsk: European polecat · Western Polecat (engelsk) · western polecat, polecat (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Ilderen er et fredet mårdyr sørøst i Norge [1, 2]. Ifølge Rødlista fra 2021 er den jevnlig til stede i Østfold og deler av Akershus. Den er vurdert som sårbar (VU), og anslaget på 50 til 565 dyr kaller Rødlista veldig usikkert [3]. Mange observasjoner i Norge gjelder påkjørte dyr, skriver Store norske leksikon [1]. Samme kilde regner fretten for en temmet form av ilder. Forvillede fretter lever i mye av Europa, og de krysser seg med ville ildere [4]. Hvor mange det er, og hvor mange som er ville, er de store spørsmålene.

## Hurtigfakta

- Vekt, hann (typisk): ca. 850 g [1, 2]
- Lengde med hale: Hann 52,5, hunn 43,9 cm [1, 2]
- Drektighet: ca. 42 dager [2]
- Unger per kull: 3–7 unger [1]
- Paring: Slutten av mars–mai [2]
- Anslått bestand (rødlista 2021): 50–565 individer [3]

## Kjennetegn: hvite tegninger i ansiktet

Best kjenner du ilderen på ansiktet: ørene har normalt lys kant, kinnene har hvite flekker, og under haka sitter en hvit flekk som strekker seg fram mot snuten [2]. Hvite felt finnes også rundt snuten, over øynene og på kanten av ørene [1]. Kroppen er lang, slank og rund, med korte bein, lang hals og lite hode, og ørene er små, brede og avrundet. Halen er kort og litt buskete, og værhårene er lange og hengende [2].

Pelsen skifter med årstiden. Ilderen røyter to ganger i året. Vinterpelsen vokser fram i september–oktober, sommerpelsen i mai–juni. Tykk, lys bunnull gjør vinterdyret mye lysere enn om sommeren, da ilderen ser mørk ut [2].

Artsnavnet putorius kommer av det latinske putor, «vond lukt». Ilderen har to luktkjertler ved halebasen. Sekretet er sterkt og ubehagelig, og dyret skiller det vanligvis ut når det er sint eller skremt, men det brukes også til å markere territorier. Avføringen er snodd, ender i en spiss og er omtrent 7 cm lang og under 1 cm tykk, så den er vanskelig å skille fra minkens [2].

### Hvor stor er en ilder?

Hannene er større enn hunnene [2]. Store norske leksikon oppgir en lengde med hale på omtrent 50 cm for hanner og 40 cm for hunner, og en vekt på omtrent 850 gram for en voksen hann og rundt halvparten for en hunn [1]. Artsdatabanken gjengir gjennomsnitt fra en undersøkelse i Nordvest-Russland: 52,5 cm for hanner og 43,9 cm for hunner, også her med hale, og 848 gram for hanner og 431 gram for hunner [2].

> **Tallene spriker**
>
> Artsdatabanken og Store norske leksikon kommer til omtrent samme størrelse for en hann, rundt 850 gram og en halv meter inkludert halen [1, 2]. Mattilsynets veiledning for ildere som kjæledyr oppgir et mye videre spenn: kropp på 25–50 cm pluss hale på 10–20 cm, og vekt fra 450 til 3 500 gram [5].

### Ilder, mink og røyskatt sammenlignet

Ilderen ligner en mink, men har lysere pels [1]. Villminken i Norge er som regel mørk sjokoladebrun eller svart. Nesten alltid har den en hvit hakeflekk, men hvite hår ellers varierer mye [6]. Hos ilderen kommer hakeflekken sammen med hvite kinnflekker og lys kant på ørene [2]. Minken har en kroppslengde på 30–47 cm. Hannen kan komme opp i 1,5 kilo og hunnen i 750 gram [6]. Minken er introdusert i norsk natur, og de to artene har overlappende leveområder og konkurrerer om de samme ressursene [1, 7].

Røyskatten veier inntil 450 gram, har en kropp på 18–31 cm og en hale på 5–12 cm [8]. Haledusken er alltid svart [9]. Vinterpelsen er hvit med svart halespiss, og sommerpelsen har brun overside og gulhvit underside [8].

## Hvor i Norge finnes ilderen?

Rødlistevurderingen fra 2021 beskriver utbredelsen slik: Arten hører først og fremst til landskapet øst for Oslofjorden, men hvor den finnes og hvor mange det er, er usikkert. Jevnlig til stede er den i Østfold og deler av Akershus, men både antall og tetthet er adskillig lavere enn i Sverige. Ynglebestanden er ikke sammenhengende gjennom hele utbredelsesområdet. På de 20 årene før vurderingen var det kjent 11 kull i Østfold og Akershus [3]. Ynglingene er trolig spredt over Østfold, de sørlige og østlige delene av Akershus og kanskje sørlige deler av det som var Hedmark fylke før 2020 (nå en del av Innlandet) [3, 10]. De varierer mye over tid og fra sted til sted, og vurderingen regner dem ikke som stabile noe sted i landet [3].

Nordover er bildet uklart. Dyr som er sett lenger nord i det tidligere Hedmark, kan ha vandret inn fra Sverige eller flyttet seg nordover i Norge. Ilderen finnes ikke i de nordlige delene av Skandinavia [3].

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor og når folk har registrert ilder, ikke hvor mange ildere som finnes. I 2000–2025 ble det registrert 85 slike funn i Norge. Flest kommer fra Østfold (40), Akershus (27) og Innlandet (12). Oslo og Agder har to funn hver, Vestland og Trøndelag ett hver [11].

Flere funn betyr ikke alltid flere dyr: Yngling gir flere observasjoner og tilsynelatende vekst lokalt, men tallene synker vanligvis igjen etter en tid, skriver Rødlista [3]. En artikkel fra Østfoldmuseene i 2014 pekte på at flere observasjoner i distriktet de siste ti årene kunne tyde på økning [12].

I Sverige lever ilderen i sør og brer seg nordover, og der er den vurdert som livskraftig (LC), skriver Rødlista 2021. Fra Värmland er det 24 observasjoner, og Rødlista anser det som sannsynlig at dyr vandrer inn til Norge fra Sverige. Jaktstatistikken fra Svenska Jägareförbundet (2020) viste en jevn nedgang i avskyting og fangst, men ifølge vurderingen kom nedgangen hovedsakelig i Skåne, mens de andre länene ikke viste nedgang [3]. En svensk modellstudie fant at antall snødager betydde mest for hvor godt egnet et område er for ilder: jo flere snødager, desto dårligere. Forskerne mener at snøen setter grensen og at mindre snø trolig vil gi en utvidelse nordover, men at mekanismene er dårlig forstått [13].

### Leveområder: mest fuktige områder om våren, ellers kulturlandskap

I beskrivelsen fra 2015 skrev Artsdatabanken at kunnskapen om ilderens leveområder i Norge var begrenset, mens arten i Europa lever i løv- og blandingsskog [2]. Rødlista 2021 beskriver et mønster: Om våren, når amfibier er hovedføde, holder ilderen seg mest i fuktige områder. Resten av året er den for det meste i kulturlandskap der slåtteenger, beite, skog og fuktige områder veksler i små flater [3]. Store norske leksikon nevner også landlige og urbane strøk med mye mus og rotter, og Artsdatabanken knyttet i 2015 observasjoner i bystrøk trolig til matavfall og lett tilgang på rotter og smågnagere [1, 2]. Rødlista 2021 skriver derimot at observasjoner fra urbane områder og Sør-Vestlandet høyst sannsynlig er tamme ildere [3].

## Hvor mange ildere finnes i Norge?

Rødlista 2021 gir et minimumsanslag på 50 dyr, et maksimumsanslag på 565 og en beregnet populasjonsstørrelse på 205 individer [3].

> **Tallene spriker**
>
> Minimum på 50 individer bygger på omtrent 50 kjente funn øst for Oslofjorden i Artskart. Maksimum på 565 forutsetter at halve arealet i Østfold, Akershus og de tre sørligste kommunene i det tidligere Hedmark er brukbart leveområde, med ett dyr på hver 10 km². Hadde arten levd sammenhengende i hele området på 11 000 km², ville det samme dyretallet per areal gitt rundt 1 100 dyr, men Rødlista kaller det estimatet altfor høyt. Rødlista kaller både minimums- og maksimumsanslaget veldig usikre [3].

Håkon Gregersen har lett etter ilder med viltkameraer i Sørøst-Norge for Sabima. I 2019 ble 14 steder undersøkt, åtte av dem der ilder var sannsynlig, og ilder ble påvist sikkert på ett [14]. I 2020 ble 16 steder undersøkt, fem av dem der ilder var sannsynlig, og ilder ble registrert på ett [15].

Av om lag 30 døde ildere registrert i Norge de siste 20 årene før vurderingen var bare ett en hunn, en årsunge. Vurderingen tolker den ekstremt skjeve fordelingen som tegn på en ustabil bestand der mange er hanner på vandring etter make. Også ellers er ofte to av tre trafikkdrepte, fangede og levendefangede ildere hanner, sannsynligvis fordi de er lettere å fange og oppdage, skriver Rødlista. Rødlista antar at hannene forflytter seg over større avstander på jakt etter hunner og utvandrer lettere. Den viser dessuten til en studie fra 2015 der en høyere hannandel blant voksne ildere henger sammen med forekomst av amerikansk mink. I en dansk undersøkelse av 239 døde ildere fra 1998–2004 var to av tre hanner [3].

> **Tallene spriker**
>
> Rødlista oppgir både om lag 45 trafikkdrepte ildere i Østfold, Akershus og det tidligere Hedmark og om lag 30 døde ildere i hele Norge, begge for de siste 20 årene før vurderingen [3].

## Ilderåret: paring om våren, vanligvis ett kull

**Paring.** Paringen kommer fra slutten av mars og strekker seg til mai, men tidspunktet varierer i utbredelsesområdet. Utover våren blir hannene mer aggressive, mest sannsynlig fordi de forsvarer territoriet [2]. Paringen er voldelig: Hannen holder hunnen fast med et bitt i nakken [1].

**Unger.** Ilder er vanligvis kjønnsmoden i toårsalderen. Drektigheten varer i omtrent 42 dager, og en vill ilder får vanligvis ett kull i året [2]. Normalt er kullet på 3–7 unger [1]. Nyfødte unger er blinde, har lukkede ører, veier rundt 10 gram og er 5,5–7 cm lange, og rundt tre uker gamle åpner de øynene og begynner å få annen næring enn morsmelk. Etter to til tre måneder er de like store som de voksne og selvstendige, men kullet kan holde sammen en stund til [2]. For Storbritannia oppgir Vincent Wildlife Trust paring i februar–mars og fødsel i mai–juni i teksten, mens faktaboksen på samme side har mai–juli [16].

**Hi.** Hiet har gjerne flere innganger og alltid minst to rom, ett til å sove i og ett til å lagre mat. Nesten alle hulrom i passende størrelse kan brukes som hi. Ilderen kan grave selv, men gjenbruker gjerne gamle hi etter kanin, rev eller grevling [2].

**Vinter.** Om vinteren kan ilderen finne ly i uthus og andre bygninger, eller under dem [2].

**Alder.** Ville ildere i Storbritannia lever trolig i fem år, skriver Vincent Wildlife Trust [16]. I fangenskap kan ilder bli minst ti år gammel [2]. Ifølge Mattilsynet kan ildere bli opptil 15 år, men som kjæledyr blir de vanligvis 4–10 år [5].

## Hva spiser ilderen?

Hovedmaten er frosk, smågnagere, fugler og egg, og kostholdet varierer med årstid, leveområde og alder [2]. Ifølge Store norske leksikon spiser ilderen i Norge mest frosk og padder [1].

**Padder og hoggorm.** Ilderen kan drepe hoggorm. Den tar også padder, selv om de skiller ut giftig hudsekret, og kan fjerne en del av sekretet ved å rulle padden rundt i terrenget [2].

**Drap og lager.** Byttet dreper den med nakkebitt. Ilderen samler lager. Det som ligger i vinterforrådet, er ofte frosk bedøvd med et bitt i bunnen av kraniet [2].

**Smågnagere og annet.** Ilderen fanger mange smågnagere, og byttet kan også være villkanin, som er mye større enn den selv. Når annen mat mangler, tar den insekter og frukt, men slik kost har den vanskelig for å fordøye, skriver Store norske leksikon. Avfall fra mennesker kan også stå på menyen [1].

## Natt, lukt og revir: slik lever ilderen

Mattilsynet beskriver ilderen som nattaktiv: den jakter helst i skumringen og om natten [5]. I de nordlige Apenninene i Italia viste kamerafeller i 2024–2025 at ildere var mest aktive tidlig på natta og helst på de mørkeste nettene [17].

Når ilderen jakter, bruker den mest nesen og ørene [1, 2]. Ifølge Store norske leksikon er synet ikke særlig godt [1], men Artsdatabanken skriver at nattsynet er forholdsvis godt [2]. Den har god hukommelse og stor læringsevne. Ilderen er normalt stille, men har et allsidig lydrepertoar med lokke- og varsellyder [2].

Reviret merker ilderen med urin og sekret fra analkjertlene, og arten er territoriell [1]. Undersøkelser i Storbritannia gir et hjemmeområde på omkring 100 hektar i snitt. Hannene har langt større områder enn hunnene, og størrelsen avhenger av sosial status, årstid og mattilgang [2]. Ilderen er en god svømmer og jakter delvis i vann, men minken gjør mer av det, ifølge Randers Naturcenter i Danmark [18].

## Ville ildere, tamilder og frett

Tamilder holdes både på pelsfarmer og som kjæledyr [1], men i Norge er pelsdyrhold nå forbudt [19]. Europeere har holdt ilder i fangenskap i minst 2 500 år, og tamilderen, på norsk frett, regnes som en underart for seg (Mustela putorius furo) [1]. Etter mer enn 2 000 års avl har fretten pelsfarger som avviker fra den ville ilderens, og noen dyr er nesten helt hvite (albino) [4].

**I Norge.** Rødlista regner ilderen som dokumentert eller antatt etablert i Norge, med en fast ynglende bestand som ikke stammer fra innførte dyr. Ifølge Rødlista er det eldste norske funnet fra en steinalderboplass. Kilder fra 1400- til 1600-tallet omtaler arten, men bestanden gikk trolig tilbake på 1700- og 1800-tallet da klimaet ble kjøligere. I 1916 ble et dyr skutt, og det er det første sikre funnet i nyere tid [3].

**Pelsfarmene.** Ifølge Rødlista oppdrettet pelsdyrnæringen ilder i perioder fra omtrent 1930, særlig i Østfold og Akershus [3]. Norsk Ilderforening skriver at det i 1934 var omtrent 2 300 ildere i farmer i de to fylkene. Ifølge foreningen gikk antallet ville ildere kraftig ned utover 1900-tallet fordi arten ble jaktet: skinnet var ettertraktet, og ilderen ble regnet som et skadedyr. Rundt 1950–60 ble det ifølge foreningen utbetalt skuddpremie for omtrent 1 000 ildere i året. Foreningen antar, i motsetning til Rødlista, at deler av dagens ville bestand stammer fra rømte dyr som tidvis krysset seg med ville ildere [20]. Loven om forbud mot hold av pelsdyr trådte i kraft 1. juli 2019, og oppdrettere som holdt pelsdyr 15. januar 2018, fikk holde dem til 1. februar 2025 [19].

**Hva sier pelsen?** Rødlista bruker pelstegningen til å vurdere om dyrene er ville. Ved Naturhistorisk museum i Oslo gir pelstegningene grunn til å tro at alle ilderne i samlingen er ville, bortsett fra ett dyr fra 1976. De om lag 45 trafikkdrepte ilderne fra Østfold, Akershus og det tidligere Hedmark i de 20 årene før vurderingen i 2021 hadde alle vill pelsfarge. Siden 1990 er det dessuten tatt to dyr med tam pelstegning i Østfold, begge i bymiljø [3].

**Krysning.** Store norske leksikon skriver at mange tamme ildere forvilles i Storbritannia, og at det foregår utstrakt hybridisering mellom ville og tamme [1]. En genomstudie fra Storbritannia fant at ville ildere under utvidelsen av leveområdet hybridiserte med forvillede tamilder og fikk levedyktig avkom. Studien fant høy grad av innblanding hos britiske ildere utenfor det tidligere kjerneområdet, også hos dyr som ut fra utseendet ble regnet som rene [21]. En senere studie av 65 ildere fra Storbritannia og det europeiske fastlandet mener at økningen i den britiske bestanden kan skyldes genetisk blanding (admixture) mellom bestander [22].

**Kjæledyr og lov.** Viltforskriften § 4-2 forbyr å holde vilt som kjæledyr eller hobbydyr, men gjør unntak for domestiserte former av noen arter, blant dem ilder fra oppdrett [23]. Mattilsynet har en egen veiledning om ilder som kjæledyr, utarbeidet sammen med Norsk Ilder Forening. Mattilsynet påpeker at en ilder som kjæledyr ikke kan få gå fritt ute slik katter gjør. Vanligvis finner den ikke hjem igjen, og den klarer seg som regel ikke alene [5]. Ifølge Norsk Ilderforening kan tamme ildere bite litt i enkelte livsfaser [24]. Mattilsynets veiledning peker på positiv håndtering fra valpestadiet som utgangspunkt for en sosial og lærenem ilder [5].

## Hva truer ilderen?

Hvordan ilderbestandene utvikler seg, er dårlig kjent internasjonalt. Flere land melder om tilbakegang, men manglende data gjør trendene uklare, skriver Rødlista [3]. Ifølge Store norske leksikon er arten ikke truet globalt, men bestanden er i nedgang [1]. En oversikt fra 2018 med opplysninger fra 34 land fant at ilderbestanden er kjent eller mistenkt å gå tilbake i 20 land, er stabil i fem, stabil eller økende i ett og økende i to. I mange land var dataene så få eller skjeve at trender ikke kunne identifiseres. Ifølge oversikten er årsakene til nedgangen dårlig forstått, men kan omfatte habitatforringelse, endringer i byttedyrtilgang, konkurranse med invasive rovdyr, forgiftning, konflikt med menneskelige interesser, høsting og drap, og hybridisering [25].

Rødlista peker på flere trusler. Nedgangen i Vest-Europa knyttes til overhøsting og til at våtmarker og vegetasjonskorridorer i kulturlandskapet forsvinner eller endres. Introdusert amerikansk mink er en trussel på store deler av ilderens utbredelsesområde, fordi de to konkurrerer. Påkjørsler er også en viktig trussel. Samtidig er jevnlige funn av påkjørte dyr et tegn på at arten finnes i området. Ilder blir dessuten ikke sjelden tatt ved et uhell i feller som er satt for mink og andre pattedyr [3]. Det skjer også i Norge, selv om arten er totalfredet, skriver Artsdatabanken [2].

Utenom mennesket har ilderen få naturlige fiender, men rødrev kan ta den [2]. Store norske leksikon nevner forurensning fra giftige kjemikalier i landbruket [1].

I Nordøst-Spania fulgte forskere en forsvinnende ilderbestand i ti år. Der foretrakk ilderne jordbruksland i lavlandet med mye rotter og kaniner. Forskerne mener at dette habitatvalget trolig økte risikoen for forgiftning fra rottegift, trafikkdød og samspill med huskatter, og at tap av variasjon i landskapet og av seminaturlig vegetasjon ved intensivert landbruk trolig bidro avgjørende til at bestanden til slutt forsvant [26].

**Status og forvaltning.** Ilderen er fredet i Norge [1, 2]. Viltressursloven, som avløste viltloven fra 1981 den 1. juli 2026, tillater jakt og fangst der lov eller forskrift åpner for det, og forbyr å holde vilt i fangenskap med mindre lov åpner for det [27]. Norsk rødliste for arter 2021 har ilder som sårbar (VU), vurdert etter kriterium D1, og forrige vurdering i 2015 var også VU. Kategorien er ført som VUº: arten ble satt ned fra EN til VU i fase 2 av vurderingen, fordi bestanden i nabolandet Sverige ble ansett som stabil og god. Grunnlaget var svært liten antatt populasjonsstørrelse. Rødlista setter den beregnede størrelsen på 205 individer under terskelen for EN etter D1, som er gitt som høyst 250 reproduserende individer. Tallet er ikke justert til reproduserende individer [3].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: sårbar (VU) [29]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 85 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.j2t4z8> [30]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Østfold 47,1 % (40 funn), Akershus 31,8 % (27 funn), Innlandet 14,1 % (12 funn), Oslo 2,4 % (2 funn), Agder 2,4 % (2 funn) [30]

## Kilder

- [1] Eli Knispel Rueness (2026). ilder. Store norske leksikon. <https://snl.no/ilder> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [2] Artsdatabanken (2015). Ilder – Beskrivelse | Artsdatabanken. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/31224/beskrivelse> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [3] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av ilder (Mustela putorius). <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/9024> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [4] Store norske leksikon (2005-2007), Eli Knispel Rueness (2026). frett. Store norske leksikon. <https://snl.no/frett> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [5] Mattilsynet. Veiledning om hold av ilder | Mattilsynet. <https://www.mattilsynet.no/dyr/kjaeledyr/ilder/veiledning-om-hold-av-ilder> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [6] Artsdatabanken (2015). Mink – Beskrivelse | Artsdatabanken. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/31227/beskrivelse> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [7] Folkehelseinstituttet (FHI) (2023). Mink - FHI. <https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/pattedyr-andre/mink/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [8] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Røyskatt - FHI. <https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/pattedyr-andre/royskatt/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [9] Artsdatabanken (2015). Røyskatt – Beskrivelse | Artsdatabanken. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/31220/beskrivelse> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [10] Lars Mæhlum, Geir Thorsnæs (2026). Innlandet. Store norske leksikon. <https://snl.no/Innlandet> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [11] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Mustela putorius i Norge 2000–2025, funn per fylke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.j2t4z8> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [12] Spikkeland, Ingvar (2014). Ilder – en sjelden, sørlig art i framgang i Østfold? Natur i Østfold 33(1–2): 23–25. Østfoldmuseene. <https://hdl.handle.net/11250/3750475> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (sammendrag hentet fra Nasjonalt vitenarkiv, NVA).
- [13] Osinga, Thomas; Thurfjell, Henrik; Hofmeester, Tim R. (2023). Snow limits polecat Mustela putorius distribution in Sweden. Wildlife Biology 2023: e01051. <https://doi.org/10.1002/wlb3.01051> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [14] Gregersen, Håkon (2019). Kartlegging av oter (Lutra lutra) og ilder (Mustela putorius) i Sørøst-Norge – registrering ved bruk av viltkamera (Kartleggingsnotat 7-2019). Sabima. <https://www.sabima.no/wp-content/uploads/2020/10/Kartleggingsnotat-7-2019_oterilder_2020.03.16.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (© forfatter/Sabima).
- [15] Gregersen, Håkon (2020). Kartlegging av oter (Lutra lutra) og ilder (Mustela putorius) i Sørøst-Norge – registrering ved bruk av viltkamera (Kartleggingsnotat 30-2020). Sabima. <https://www.sabima.no/wp-content/uploads/2021/07/Kartleggingsnotat-30-2020-Oterilder.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (© forfatter/Sabima).
- [16] Vincent Wildlife Trust (2026). Polecat. <https://www.vwt.org.uk/species/pole-cat> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © Vincent Wildlife Trust (ingen åpen lisens oppgitt).
- [17] Mori, Emiliano; Alterini, Filippo; Ancillotto, Leonardo; Avetta, Valeria; m.fl. (2026). Elusive encounters: Activity patterns of the threatened Western polecat and niche overlap with co-occurring carnivores. Behavioural Processes 239: 105396. <https://doi.org/10.1016/j.beproc.2026.105396> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [18] Randers Naturcenter (2026). Ilder (Mustela putorius). <https://www.randersnaturcenter.dk/taet-paa-naturen/pattedyr/rovdyr/ilder/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (side sist oppdatert 9. februar 2026).
- [19] Lovdata (2019). Lov om forbud mot hold av pelsdyr, LOV-2019-06-21-63, sist endret LOV-2021-06-18-135 fra 25.03.2022. <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-21-63> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [20] Norsk Ilderforening. Ilderens historie. <https://www.ilderforening.no/?page_id=204> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (© Norsk Ilderforening).
- [21] Etherington, Graham J; Ciezarek, Adam; Shaw, Rebecca; Michaux, Johan; m.fl. (2022). Extensive genome introgression between domestic ferret and European polecat during population recovery in Great Britain. Journal of Heredity 113: 500-515. <https://doi.org/10.1093/jhered/esac038> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [22] Shaw, R.; MacPherson, J.; Kitchener, A. C.; Etherington, G. J.; m.fl. (2025). Characterisation of the Historic Demographic Decline of the British European Polecat Population. Molecular Ecology 34: e70091. <https://doi.org/10.1111/mec.70091> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [23] Lovdata (2026). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften), FOR-2020-04-01-565, sist endret FOR-2026-06-26-1384 fra 01.07.2026. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-04-01-565> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [24] Norsk Ilderforening. Biteavvenning. <https://www.ilderforening.no/?page_id=217> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (© Norsk Ilderforening).
- [25] Croose, Elizabeth; Duckworth, J.W.; Ruette, Sandrine; Skumatov, Dmitry V.; m.fl. (2018). A review of the status of the Western polecat Mustela putorius: a neglected and declining species? Mammalia 82: 550-564. <https://doi.org/10.1515/mammalia-2017-0092> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [26] Salvador, Salvador; Puig-Gironès, Roger; Llopart, Xavier; Palazón, Santiago; m.fl. (2026). Extinction Debt Paid Off: The Demise of the European Polecat (Mustela putorius) in NE Iberia. Integrative Zoology. <https://doi.org/10.1111/1749-4877.70082> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [27] Lovdata (2026). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102, sist endret LOV-2026-06-19-61, i kraft 01.07.2026. <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [28] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [30] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [31] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [32] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [33] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [34] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Ilder i Norge: kjennetegn, utbredelse og vern. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/ilder