# Hyse (Melanogrammus aeglefinus) > Hyse i Norge: kjennetegn, størrelse, hvor den lever, rådene for 2027 for nordøstarktisk hyse og Nordsjø-hyse, minstemål og kveis. - Nettside: https://natursans.no/arter/hyse - Familie: [Torskefisker](https://natursans.no/grupper/torskefisker.md) (*Gadidae*) - Andre navn: nordsamisk: diksu · engelsk: haddock · juksu (nordsamisk) · kolje · kolje (nynorsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Hyse er en av de viktigste bunnfiskene i norske farvann, og du kjenner den på den svarte flekken under første ryggfinne [1, 2]. På Sør- og Østlandet er kolje det vanligste navnet på hysa [3, 4]. Forvaltningen regner med to bestander, nordøstarktisk hyse og hyse i Nordsjøen, og rødlista fra 2021 vurderer dem samlet som livskraftige (LC) [5]. Rådene for 2027 peker ulikt: 18 prosent opp for den nordøstarktiske bestanden og 19 prosent ned i Nordsjøen [6, 7, 8, 9, 10]. Det er råd, ikke vedtatte kvoter [7, 11]. ## Hurtigfakta - Størrelse (nordøstarktisk hyse): Opptil 110 cm [4, 12] - Levetid (nordøstarktisk hyse): Opptil 20 år [4, 12] - Gyting (nordøstarktisk hyse): Våren, mars–juni [4, 12] - Rødliste: Livskraftig (LC) [5] - Kvoteråd 2027 (nordøstarktisk hyse): 180 336 tonn [6, 7, 8] - Kvoteråd 2027 (Nordsjø-hyse): 87 366 tonn [9, 10] - Minstemål (fritidsfiske): 40 cm nord, 32 cm sør for 62°N [16, 17] ## Kjennetegn: svart flekk, skjeggtråd og buet sidelinje Hysa er en torskefisk [12]. Den store svarte flekken på hver side, rett under første ryggfinne, gjør den lett å kjenne igjen [2, 3]. Hysa er hvit på buken og sølvgrå på sidene, mens ryggen går fra mørk til gråfiolett. Den har en stor skjeggtråd og er sterkt overbitt, og den mørke sidelinjen er bare lett buet. Den holder seg gjerne på 50–300 meters dyp, der bunnen er bløt [3]. ### Hyse, torsk, sei, lyr eller hvitting? Torsken har også skjeggtråd. Store norske leksikon kaller bittet hos torsk svakt overbitt og hos hyse sterkt overbitt [3, 13]. Sei og lyr har begge underbitt. Seien har en lys, nesten rett sidelinje, mens lyren har gulaktige tegninger og en buet sidelinje [14, 15]. Forskjellen betyr noe for deg som fisker. Sei har ikke minstemål i fritidsfisket så lenge du ikke selger fangsten, og det har heller ikke lyr. Hyse har minstemål [16, 17]. Hvittingen er også overbitt, men voksne fisk mangler som regel skjeggtråd, og de fleste har en mørk flekk ved roten av brystfinnen [18, 19]. ### Er hyse og kolje det samme? Ja, kolje er et annet norsk navn på hyse. Navnet brukes mest på Sør- og Østlandet [3, 4]. På nordsamisk heter fisken diksu [20]. ## Hvor stor blir en hyse? Det kommer an på hvilken bestand du ser på. Nordøstarktisk hyse kan bli 110 centimeter og 14 kilo, og opptil 20 år gammel [4]. I Nordsjøen og Skagerrak er maksimum 60 centimeter, 4 kilo og 15 år [12]. Tallene gjelder de største fiskene, ikke vanlig størrelse [4, 12]. HI målte og veide 1 250 hyser fra Skagerrak til Barentshavet i 2015–2019. Snittet var 1,56 kilo, 51,4 centimeter og 6 år [21]. Nordøstarktisk hyse som ikke er kjønnsmoden, vokser i snitt 7–9 centimeter i året. Den blir kjønnsmoden som 4–7-åring, når den er rundt 40–60 centimeter [4]. I Nordsjøen vokser hysa saktere enn i Barentshavet, men blir kjønnsmoden tidligere: som to- eller treåring, ved omtrent 28 centimeter [21]. Som femåring måler den 38–45 centimeter [12]. > **Tallene spriker** > > HI oppgir 110 centimeter og 14 kilo som største størrelse for nordøstarktisk hyse og 60 centimeter og 4 kilo for hyse i Nordsjøen [4, 12]. Store norske leksikon gir ett sett for arten samlet: alminnelig lengde 70 centimeter, opptil 110 centimeter og opptil 20 år [3]. SNL oppgir ikke vekt og skiller ikke mellom bestandene. De tre kildene sier ikke selv hvorfor tallene er ulike [3, 4, 12]. ## Hvor i Norge finnes hysa? Hysa lever på begge sider av Nord-Atlanteren, og i øst går utbredelsen fra Portugal til Barentshavet [3]. I norske farvann regner forvaltningen med to bestander [5]. Til nordøstarktisk hyse regnes hysa fra Stad og nordover langs kysten, i Barentshavet og vest av Svalbard. Nyere genetiske analyser antyder likevel at hysa sør for Lofoten ikke er den samme som lenger nord [4]. Nordsjøhysa finnes i Nordsjøen, i Skagerrak og vest for Skottland. Nå står det meste av nordsjøhysa nord for linjen Newcastle–Hanstholm. Utbredelsen har endret seg de siste 50 årene, og tidligere var det ganske mye hyse også lenger sør [12]. Rødlista fra 2021 regner hyse som kjent i kystfylkene fra Østfold til Finnmark, men oppgir ingen forekomst i Buskerud eller i Oslo og Akershus. Fylkesinndelingen er den historiske, per 1. januar 2018 [5]. Funn med åpen lisens i GBIF 2000–2025, med dagens fylkesgrenser, er svært ujevnt fordelt: 3 073 funn i Finnmark (42,7 prosent), 1 405 i Nordland og 1 042 i Troms. Oslo og Innlandet har ingen [22]. Buskerud (2 funn) og Akershus (31) har likevel funn, selv om rødlista ikke oppgir arten der [5, 22]. HIs registreringer fra forsknings- og leiefartøy står for 93,6 prosent av funnene, så kartet viser delvis hvor HI har tatt prøver. Funnene viser hvor og når hyse er registrert, ikke hvor mange det er [22]. ## Hysåret: gyting om våren og hunner som hopper over **Gyting i nord.** Nordøstarktisk hyse gyter om våren, spredt på dypt vann, med hovedområdet på vestsiden av Tromsøflaket [4]. HIs artsside oppgir mars–juni, mens en HI-rapport fra 2021 oppgir mars–juli med hovedtyngde sist i april [4, 21]. En studie fra 2024 beskriver det første toktet som lette spesielt etter gyteplassene. Forskerne fant gytende hyse i atlantisk vann på 3,6–6,2 °C og 240–560 meters dyp [23]. **Hoppet gyting.** Ikke alle modne hunner gyter hvert år. I prøver tatt like før gytingen i 2009–2012 hoppet mellom 23 prosent (2009) og 64 prosent (2011) av hunnene på 35 centimeter og mer over [24]. En senere beregning for 1989–2014 fant flest hunner som hoppet over i 1994–1996 og 2009–2014, med en median på 20–45 prosent av hunnene fra tre år og eldre. I 2007 var andelen omtrent 3 prosent. Det så ut til å henge sammen med lave energireserver i bestanden [25]. **Nordsjøen.** Av og til blir en årsklasse uvanlig stor, og slike årsklasser kan gi utslag i både fangst og bestand i flere år. Hyse i Nordsjøen gyter i mars–mai i de sentrale delene [12]. **Egg og yngel.** Eggene og yngelen driver omkring i vannet. Rundt 10 centimeter lang går den unge hysa ned mot bunnen [3]. I en studie fra Barentshavet og Norskehavet i 2024 forklarte temperatur, gytebestand og overlapp mellom larver, mat og konkurrenter til sammen omtrent 24 prosent av variasjonen i hyserekrutteringen [26]. ## Hva spiser hysa? Bunndyr er det viktigste byttet for hysa [4, 12]. Nordøstarktisk hyse lever hovedsakelig av flerbørstemark, pigghuder og bløtdyr, i snitt opptil 43 prosent av vekten i maten. Lyskrepser og fisk som lodde og sild kan også være viktige [8]. Ung hyse tar mest plankton. Hos eldre, større fisk står fiskeegg og fisk også på menyen, og ved kysten av Finnmark tar den gytelodde [4]. Nordsjøhysa lever mest av børstemark, muslinger og slangestjerner. Tobis og sildeegg tar den også [12]. Yngre hyse blir spist av torsk, grønlandssel og vågehval [4, 21]. I Barentshavet tas det hvert år mageprøver av torsk. Av dem regnes det ut hvor mye hyse torsken spiser, og tallet tas med i bestandsberegningen [4]. Nå som torskebestanden er lav, venter arbeidsgruppen at færre unge hyser blir spist [8]. Maten kan bli knapp. Kondisjonsfaktoren til hyse i Barentshavet har gått ned, og etter vintertoktet i 2026 hadde hyse eldre enn tre år dårligere vekst. HI-forsker Johanna Fall tolker det som dårligere tilgang på byttedyr, trolig fordi det er lite lodde [8, 27]. Hysa kan også brukes til å følge forurensing. HI regner hysa som en god indikator for tilstanden på havbunnen, trolig fordi den spiser skjell, kråkeboller og børstemark [28]. I Repparfjorden fant forskere i hyse fanget i 2016 nær et gammelt gruvedeponi forhøyede nivåer av blant annet bly, krom og nikkel, høyere enn i referansefjorden Revsbotn [28, 29]. For de fleste grunnstoffene fant HI nivåer godt under trygghetsgrensene, der slike finnes. Bly, særlig i leveren, kan være et unntak [28]. ## Vandrer hysa? Ja. Umoden hyse i den nordøstarktiske bestanden går mellom østlige og vestlige områder, sommer og vinter, og tar lengre turer jo eldre den blir, fram til den skal gyte første gang [21]. Hysa hører hjemme nær bunnen, men ung hyse finnes også høyere oppe i vannet, og større fisk kan beite der [4, 21]. I sovjetisk-russiske eggtokt fra 1959–1993 gytte nordøstarktisk hyse lenger nord når gytebestanden var stor, mens temperatur og alderssammensetning ikke hang sammen med hvor langt nord den gytte [30]. En studie av vintertokt i Barentshavet 1981–2008 fant at grensene for utbredelsen fra år til år hang tettere sammen med mengden hyse enn med temperaturen. På lengre sikt pekte grensene mot et skifte mot nordøst, trolig indirekte knyttet til at temperaturen i økosystemet steg. Fire- til sjuåringer bredte seg ut i kaldere vann [31]. ## Er hysa truet? Nei, ikke ifølge rødlista. Hyse er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, publisert 24. november 2021. Vurderingen summerer de to bestandene og bygger på ICES-vurderinger fra 2019 og 2020 [5]. **Hvor mange hyse er det?** Begge bestandene beregnes med modellen SAM, som bruker fangst og tokt, og gytebestanden oppgis i tonn [8, 9]. For nordøstarktisk hyse anslår arbeidsgruppen med SAM at 2023-årsklassen utgjør 287 millioner treåringer i 2026. Metoden RCT3 ga 319 millioner for samme årsklasse. Tallene gjelder én årsklasse, ikke hele bestanden [8]. Forvaltningen er delt. Kvotene for nordøstarktisk hyse bestemmes hvert år av den norsk-russiske fiskerikommisjonen. For fellesbestandene i Nordsjøen i 2026 har Norge en trepartsavtale med EU og Storbritannia [7, 11]. Rådene for nordøstarktisk hyse kommer ikke fra ICES. ICES suspenderte Russland i mars 2022, og i 2025 meldte Russland seg ut. Rådene gis derfor av en bilateral norsk-russisk arbeidsgruppe, og rapporten selv sier at de ikke skal regnes som ICES-råd [7, 8]. For Nordsjøen gir ICES rådet, men EU-planen for bestanden er ikke avtalt med Norge eller Storbritannia og er ikke grunnlag for rådet [9]. På lengre sikt venter HIs klimastatus, som bygger på en studie fra 2021, en positiv utvikling for nordøstarktisk hyse fram mot 2050 og en negativ for hyse i Nordsjøen [4, 12]. ## Nordøstarktisk hyse: rådet for 2027 er 18 prosent høyere For 2027 er rådet 180 336 tonn, 18 prosent over både rådet og kvoten for 2026 på 153 293 tonn [6, 7, 8]. Rådet øker fordi årsklassene fra 2021 til 2025 ligger på middels nivå eller over, og de er på vei inn i fisket [7, 8]. Vintertoktet i 2026 målte økende indekser for hyse, nær langtidsgjennomsnittet, og 2024-årsklassen ser sterk ut [27]. Gytebestanden ventes å bli 186 998 tonn i 2027, godt over kritisk nivå på 50 000 tonn og føre-var-nivået på 80 000 tonn. For 2026 er anslaget 165 000 tonn [6, 8]. De siste årene har rekrutteringen vært god, men bestanden består mest av ung og umoden fisk. Totalbestanden over tre år hadde et historisk toppnivå i 2011, og gytebestanden en topp i 2014. Deretter gikk bestanden ned fordi rekrutteringen var svak, særlig i 2018–2020 [1]. Arbeidsgruppen peker på de sterke årsklassene 2004–2006 og redusert fiskepress som årsak til rekordnivået rundt 2011 [8]. Arbeidsgruppen advarer om at mye av de nye årsklassene kan bli fisket før de er store nok til å gi best utbytte, fordi fangsten av liten hyse har økt. Den venter at mye av fangsten i 2026 og 2027 blir umoden fisk, og kaller det vekstoverfiske. Ifølge arbeidsgruppen vokser nordøstarktisk hyse som regel over fangstminstemålet det året den er fire, og blir som regel kjønnsmoden som seksåring [8]. Landingene var størst i 1973, med 322 000 tonn. Siden har fangsten vært høyest i 2012, med 316 000 tonn, og i 2018–2025 lå landingene under 200 000 tonn. De foreløpige landingene i 2025 var omtrent 127 000 tonn, litt under totalkvoten på 130 000 tonn men 19 prosent over rådet på 107 000 tonn [8]. Kvoten ble satt over rådet i 2025, mens kvoten for 2026 er lik rådet [6, 8]. Trål tar i snitt omtrent 70 prosent av fangstene, og Norge tar omtrent halvparten av kvoten med andre redskaper, særlig line og snurrevad [8]. Norsk kvote nord for 62°N i 2026 er 78 289 tonn i forskriften slik den lyder etter siste endring 1. oktober 2026 [32, 33, 34, 35]. Av den kan fartøy med konvensjonelle redskaper fiske og lande 47 252 tonn og fartøy med tråltillatelse 29 415 tonn [35]. I Øst-Finnmark er snurrevadfiske innenfor 4 nautiske mil mellom Kinnarodden og Svartnes lykt forbudt for fartøy på 15 meter eller mer fra 1. april til og med 15. juni, også i 2026. Formålet er å verne fisk under minstemål. Kystområdene der har om våren i mange år hatt store innslag av liten hyse [17, 32]. > **Tallene spriker** > > Regjeringens pressemelding fra 19. desember 2025 og endringsforskriften av 4. mars 2026 oppga norsk hysekvote nord for 62°N til 76 345 tonn. Forskriften ble endret 13. mai 2026 og oppgir siden 78 289 tonn. Endringsforskriftene gir ingen begrunnelse for endringen [32, 33, 34, 35]. Begge tallene er for kvoteåret 2026. Rådet for 2027, 180 336 tonn, gjelder hele bestanden og er ikke en kvote [6, 7, 8]. ## Nordsjø-hyse: høy bestand, men lavere råd for 2027 ICES råder til en fangst på høyst 87 366 tonn i 2027, 19,3 prosent lavere enn rådet for 2026 på 108 301 tonn [9, 10]. Bestanden er likevel godt over grensene: Fiskepresset ligger under FMSY, og gytebestanden er over alle referansepunktene [9]. Rådet går ned fordi bestanden synker fra toppen i 2023 og sterke årsklasser har uteblitt etter 2022 [9, 10]. I ICES-vurderingen fra juni 2026 steg gytebestanden fra omtrent 133 000 tonn i 2019 til omtrent 790 000 tonn i 2023, det høyeste i serien fra 1972. For 2026 er den anslått til 699 810 tonn, langt over føre-var-nivået på 192 109 tonn. Oppgangen kom av at årsklassene 2019, 2020 og 2022 var sterkere enn gjennomsnittet sammen med lav fiskedødelighet. Siden 2023 har rekrutteringen ligget nærmere gjennomsnittet, og bestanden går nå ned [9]. Selv med landingsplikt blir mye hyse kastet ut. Utkastet i 2025 er anslått til 22 prosent av totalfangsten i vekt, basert på observatørdata. Totalfangsten var omtrent 69 800 tonn [9]. Trepartsavtalen mellom Norge, EU og Storbritannia for 2026 setter totalkvoten til 108 301 tonn, 3,7 prosent lavere enn året før. Norsk kvote er 21 237 tonn [11]. > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon beskriver bestanden som i dårlig forfatning ifølge ICES og oppgir at norske fartøy har en kvote på 7 000–8 000 tonn av omtrent 40 000 tonn. ICES-rådsarket fra 30. juni 2026 viser gytebestand over alle referansepunkter, og trepartsavtalen for 2026 gir totalkvote 108 301 tonn og norsk kvote 21 237 tonn. SNL-avsnittet oppgir ikke hvilket år tallene gjelder [3, 9, 11]. ## Fritidsfiske etter hyse: minstemål 40 og 32 centimeter Minstemålet for hyse er 40 centimeter nord for 62°N og 32 centimeter sør for 62°N. Det står i høstingsforskriften § 47 og gjelder alle som fisker i sjøen [16, 17]. Lengden måles fra snutespissen til enden av de ytterste halestrålene [17]. Fisk som er død eller ikke levedyktig, kan du spise. Er hysa levende og under minstemål, kan du løse den forsiktig fra redskapet og sette den ut igjen. Ifølge Fiskeridirektoratet kan du fukte hendene i sjøen først. Det kan straffes å fiske målrettet og bevisst etter fisk under minstemål [16]. Som fritidsfisker kan du bruke håndholdte redskaper som håndsnøre og stang, maskindrevet jukse eller dorg, liner med opptil 300 angler og garn opptil 210 meter. Reglene gjelder fiske fra land og fra båt som ikke står i Fiskeridirektoratets fartøyregister. Hold minst 100 meter unna oppdrettsanlegg, og bruk ikke levende dyr eller fisk som agn [36]. Av norsk hysekvote nord for 62°N er 300 tonn satt av til fritids-, ungdoms- og turistfiske i 2026 [32, 35]. Les mer hos [Fiskeridirektoratet](https://www.fiskeridir.no/fritidsfiske/minstemaal) [16, 17]. ## Kveis, lever og kjøkkenet: det sier Mattilsynet og HI Kveis er parasittlarver fra rundormer. De lever i fisk og sjøpattedyr, mest i tarmene, men kan også ligge i fiskekjøttet [37, 38]. I en HI-undersøkelse for Mattilsynet, med 321 produkter fra 19 norske foredlingsanlegg i 2025, var en femtedel åpenbart smittet av synlige parasitter, for det meste kveis. Brosme var mest rammet, fulgt av sei, torsk, lange og hyse. Av de 321 produktene var bare 10 hyse [39]. > **Kveis i fisk** > > HI skriver at varme over 60 grader og frysing dreper kveis. Til sushi og annen rå eller lettbehandlet villfisk anbefaler HI frysing først: minst ett døgn ved minus 20 grader [37]. Mattilsynet stiller krav til dem som omsetter fisk til rå eller nesten rå servering. I utgangspunktet skal alle deler av fisken fryses, i minst 24 timer ved minus 20 °C eller i minst 15 timer ved minus 35 °C. Annen behandling som dreper parasittene kan brukes i stedet, og fisk som varmebehandles før den spises, omfattes ikke. Holder kjernen over 60 °C i ett minutt, er de fleste parasittene døde [40]. Parasittene dør av steking og koking, av frysing og av sterk salting eller flere ukers marinering i saltlake på 6–14 prosent. Mattilsynet skriver at kveis bare er en helsefare når den er levende; da kan den gi akutt magesykdom eller allergiske reaksjoner [38]. Les mer: [Mattilsynet om parasitter i fisk](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/uonskede-stoffer-i-mat/fakta-om-parasitter-i-fisk), [Mattilsynets krav til rå og nesten rå fisk](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/matproduksjon/fisk-og-sjomat/krav-som-gjelder-parasitter-for-fiskerivarer-som-skal-spises-ra-eller-nesten-ra) og [HI om kveis](https://www.hi.no/hi/temasider/arter/kveis) [37, 38, 40]. På kjøkkenet er hysekjøttet hvitt og fast, litt grovt i strukturen og godt til å binde, så det passer i fiskekaker. Hysa gir mye jod, B12 og selen: En porsjon på 100 gram filet dekker 64 prosent av anbefalt selen-inntak for kvinner [21]. I Mattilsynets kontrollprogram for villfisk i 2025 hadde hyse og makrell lavest kvikksølvnivå av fiskeartene. Medianen var 0,030 mg/kg i begge, og grensen for hyse er 0,3 mg/kg. Blant fiskeartene i programmet hadde hyse og blåkveite mest PFAS4, mens reker og brunmat av krabbe lå høyere. Ingen prøver lå over grenseverdiene [41]. I filet fra 1 250 hyser (2015–2019) var ingen enkeltfisk over grensene som gjaldt i HI-rapporten fra 2021 [21, 41]. Leveren er en annen sak. I HIs undersøkelse lå dioksiner og dioksinlignende PCB i hyselever i snitt knapt over grenseverdien i EU og Norge [21]. > **Fiskelever og miljøgifter** > > Mattilsynet skriver at det ikke er akutt helsefare, og at det er inntaket over tid som teller. Likevel fraråder de å spise lever fra fisk du har fanget selv i skjærgården, fordi fiskelever har høye nivåer av dioksiner og PCB. Torsk på åpent hav er et unntak [42]. Barn, gravide og ammende får en egen advarsel fra Mattilsynet: ikke spis fiskelever, heller ikke i rognleverpostei [43]. Les mer: [Mattilsynet om fiskelever fra selvfangst](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ikke-spis-fiskelever-fra-selvfangst) og [Mattilsynets råd om fiskelever til barn og gravide](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/barn-gravide-og-ammende-bor-ikke-spise-fiskelever-og-rognleverpostei) [42, 43]. **Gravide.** Mattilsynets side for gravide (publisert 17. mars 2025) har en liste over sjømat med mye fremmedstoffer som gravide ikke bør spise: blant annet fiskelever, brunmat i krabbe, ferskvannsfisk fra selvfangst, hai, sverdfisk og blåkveite over tre kilo. Hyse er ikke nevnt på den listen [44]. Siden råder gravide til å variere mellom mager og fet fisk, og hyse er mager fisk, på samme måte som torsk [3, 44]. Faren for miljøgifter er grunnen til at siden også anbefaler gravide å styre unna skalldyr og fisk fanget nær eksisterende eller tidligere industriområder [44]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [46] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 7 195 funn analysert. Nedlasting: [47] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Finnmark 42,7 % (3 073 funn), Nordland 19,5 % (1 405 funn), Troms 14,5 % (1 042 funn), Møre og Romsdal 5,2 % (371 funn), Vestland 4,1 % (298 funn) [47] ## Kilder - [1] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Ressursoversikt 2026 (Rapport fra havforskningen 2026-7, HI; endret 17.02.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [2] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Hyse (HI temaside, publisert 18.12.2018, oppdatert 15.07.2024). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [3] Per Pethon, Leif Asbjørn Vøllestad (2026). hyse (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [4] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Nordøstarktisk hyse (HI temaside, oppdatert 19.09.2024). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [5] Artsdatabanken (2021). Vurdering av hyse (Melanogrammus aeglefinus), Norsk rødliste for arter 2021 (publisert 24.11.2021). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Kvoteråd 2027: Nordøstarktisk hyse (HI, publisert 26.06.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [7] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Tilrår svak auke i torskerådet (HI, 26.06.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [8] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Joint Russian Norwegian Arctic Fisheries Working Group (JRN-AFWG) Report 2026 (IMR-VNIRO nr 5-2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [9] ICES (2026). Haddock (Melanogrammus aeglefinus) in Subarea 4, Division 6.a and Subdivision 20 (North Sea, West of Scotland, Skagerrak). ICES Advice 2026, had.27.46a20 (publisert 30.06.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [10] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Kvoteråd 2027: Hyse i Nordsjøen, vest av Skottland, Skagerrak (HI, publisert 30.06.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [11] Regjeringen (2025). Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale (Nærings- og fiskeridepartementet, pressemelding 05.12.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [12] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Hyse i Nordsjøen, Skagerrak og vest av Skottland (HI temaside, oppdatert 15.07.2024). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [13] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). torsk (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [14] Store norske leksikon (2005-2007), Leif Asbjørn Vøllestad (2026). sei (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [15] Store norske leksikon (2005-2007), Leif Asbjørn Vøllestad (2026). lyr (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [16] Fiskeridirektoratet. Minstemål i fritidsfiske (Fiskeridirektoratet). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [17] Lovdata (2026). Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften) (FOR-2021-12-23-3910, sist endret FOR-2026-09-14-1783), kapittel X om minstemål. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [18] Leif Asbjørn Vøllestad, Store norske leksikon (2005-2007) (2026). hvitting. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [19] Havforskningsinstituttet (HI). Hvitting | Havforskningsinstituttet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [20] Artsdatabanken. Hyse Melanogrammus aeglefinus – Oversikt (Artsdatabanken artsside). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [21] Kögel Tanja, Frantzen Sylvia, Bakkejord Jannicke Alling, Kjellevold Marian m.fl. (2021). Basisundersøkelse av fremmedstoffer i hyse: tungmetaller, sporelementer og organiske miljøgifter i hyse fra Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet (Rapport fra havforskningen 2021-35). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [22] GBIF / Havforskningsinstituttet m.fl., bearbeidet av natursans.no (2026). GBIF Occurrence Download, Melanogrammus aeglefinus i Norge 2000–2025: funn per fylke og datasett (utdrag fra data/species/hyse.json). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [23] Johannesen Edda, Frøysa Håvard Guldbrandsen, Langangen Øystein, Vikebø Frode Bendiksen (2024). Northeast Arctic haddock (Melanogrammus aeglefinus) spawning grounds and drift to nursery areas in the Barents Sea. Fisheries Oceanography 33: e12694. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [24] Skjæraasen JE, Korsbrekke K, Nilsen T, Fonn M, m.fl. (2015). Skipped spawning in Northeast Arctic haddock Melanogrammus aeglefinus. Marine Ecology Progress Series 526: 143-155. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [25] Skjæraasen Jon E., Korsbrekke Knut, Dingsør Gjert Endre, Langangen Øystein, m.fl. (2020). Large annual variation in the amount of skipped spawning for female Northeast Arctic haddock Melanogrammus aeglefinus. Fisheries Research 230: 105670. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Ferreira ASA, Langangen Ø, Yaragina NA, Prokopchuk IP, m.fl. (2024). How the spatio-temporal overlap of cod, haddock, and capelin larvae affects their recruitment in the Norwegian-Barents Sea system. Marine Ecology Progress Series 734: 79-90. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [27] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Småtorsken står i vest (HI, 19.08.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [28] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Repparfjorden: Jo nærmere gruvedeponiet, jo mer bly, krom og nikkel i hysa (HI, 02.03.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [29] Kögel Tanja, Bienfait André Marcel, Maage Amund, van der Meeren Terje, m.fl. (2026). Using Atlantic haddock (Melanogrammus aeglefinus) as bioindicators in sea disposal mining impacted fjords. Journal of Hazardous Materials 503: 141009. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [30] Langangen Øystein, Stige Leif Christian, Kvile Kristina Ø., Yaragina Natalia A., m.fl. (2018). Multi-decadal variations in spawning ground use in Northeast Arctic haddock (Melanogrammus aeglefinus). Fisheries Oceanography 27: 435-444. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [31] Landa Camilla S., Ottersen Geir, Sundby Svein, Dingsør Gjert E., m.fl. (2014). Recruitment, distribution boundary and habitat temperature of an arcto-boreal gadoid in a climatically changing environment: a case study on Northeast Arctic haddock (Melanogrammus aeglefinus). Fisheries Oceanography 23: 506-520. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [32] Regjeringen (2025). Regulering av torsk, hyse og sei i nord i 2026 (Nærings- og fiskeridepartementet, pressemelding 19.12.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [33] Lovdata (2026). Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2026 (FOR-2026-03-04-334). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [34] Lovdata (2026). Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2026 (FOR-2026-05-13-828). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [35] Lovdata (2026). Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord i 2026 (FOR-2025-12-19-2826, sist endret FOR-2026-10-01-1977). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [36] Fiskeridirektoratet. Generelle reglar | Fiskeridirektoratet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [37] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Kveis (HI temaside, publisert 27.01.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [38] Mattilsynet (2025). Fakta om parasitter i fisk (Mattilsynet, publisert 08.04.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [39] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Sjekka kveis i fisk klargjort for sal (HI, publisert 31.08.2026, oppdatert 02.09.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [40] Mattilsynet. Krav som gjelder parasitter for fiskerivarer som skal spises rå eller nesten rå (Mattilsynet). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [41] Frantzen Sylvia, Sele Veronika, Nilsen Bente (2026). Fremmedstoffer i villfisk 2025 (Rapport fra havforskningen 2026-42, publisert 10.09.2026). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [42] Mattilsynet (2023). Ikke spis fiskelever fra selvfangst (Mattilsynet, publisert 14.08.2023). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [43] Mattilsynet (2023). Barn, gravide og ammende bør ikke spise fiskelever og rognleverpostei (Mattilsynet, publisert 11.08.2023). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [44] Mattilsynet (2025). Fisk og sjømat når du er gravid (Mattilsynet, publisert 17.03.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [45] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [46] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [47] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [49] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [50] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Hyse i Norge: bestander, råd og minstemål. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/hyse