# Hvitkinngås (Branta leucopsis) > Hvitkinngåsa hekker på Svalbard, raster på Helgeland og i Vesterålen og hekker på fastlandet. Her er kjennetegn, bestand, status og skadefelling. - Nettside: https://natursans.no/arter/hvitkinngas - Familie: [Andefugler](https://natursans.no/grupper/andefugler.md) (*Anatidae*) - Andre navn: nynorsk: kvitkinngås · nordsamisk: vilgesnierčuonjá · engelsk: barnacle goose - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Hvitkinngåsa er en svart og hvit gås med hvitt hode [1]. I Norge møter du den i to former [1, 2, 3, 4]. Svalbard-bestanden hekker på Svalbard, overvintrer ved Solway Firth i Storbritannia og raster om våren på Helgeland og i Vesterålen [2, 3]. På fastlandet har arten hekket siden slutten av 1970-tallet [1, 4]. Ordinær jakt er ikke tillatt, og rødlista plasserer arten som livskraftig (LCº), nedgradert fra nær truet [4, 5, 6]. ## Hurtigfakta - Vekt: 1,5–2,5 kg [1, 2] - Egg: 3–6 egg [1] - Rugetid: 24–25 dager [1] - Flygedyktige: 40–45 dager [1] - Svalbard-bestanden: 41 800 individer (vinteren 2024/25) [10] ## Kjennetegn: hvitt ansikt og svart hals Du kjenner hvitkinngåsa på det hvite hodet med svart nakke og isse, over en svart hals og et svart bryst. Gåsa er middels stor og har relativt kort hals. Resten av kroppen er stripet. Oversiden har tverrstriper i svart, grått og hvitt. Undersiden er gråhvit, og stripene sees best bakerst på kroppen. Hann og hunn ser like ut. Ungfuglene mangler stripene bak på undersiden, ellers ligner de på de voksne. Hos dem fortsetter den svarte streken fra nebbroten helt opp til issen, mens den hos voksne slutter ved øyet [1]. De tre bestandene av arten kan ikke skilles på utseende, men holder seg geografisk adskilt [3]. De hekker på Svalbard, Nordøst-Grønland og Novaja Semlja, og hver bestand har sitt eget vinterområde i Nordvest-Europa [2]. ### Hvor stor er en hvitkinngås? Voksne hvitkinngjess veier 1,5–2,5 kilo, oppgir Artsdatabanken [1]. Store norske leksikon gir samme spenn og sammenligner arten med en stor gravand [2]. Kanadagåsa er mye større, og Fredrikstads gåseplan anslår at den er omtrent dobbelt så stor [1, 5]. ### Forveksling: kanadagås og ringgås **Kanadagås.** Hos hvitkinngåsa er hodet nesten hvitt, og det svarte brystet står i sterk kontrast til den lyse buken. Kanadagåsa har brunspraglet kropp og svart hode og hals, og pannen er ofte helt svart. En stor, hvit flekk på kinnet når fra strupen opp bak øyet. Hybrider mellom de to artene finnes og gjør bestemmelsen vanskeligere [7]. **Ringgås.** Ringgåsa har mørkt hode, og øverst på hver side av halsen et gråhvitt bånd. Fjærdrakten er mørkere enn hos hvitkinngåsa [1]. Den virker også slankere og har lengre hals enn hvitkinngåsa, og veier 1–2 kilo [8]. ## Hvor i Norge finnes hvitkinngåsa? Hvitkinngåsa hekker både på Svalbard og på fastlandet, der den særlig har spredt seg på Sør- og Østlandet [3, 4]. På Svalbard bygger gåsa reir på holmer og skjær ved kysten, men også høyere opp på hyller i fjellvegger. Av og til ligger reiret flere kilometer fra sjøen, inne i dalene. Hekkeplassene ligger på Tusenøyane og langs Spitsbergens vestkyst [3]. Om høsten følger gjessene vestkysten av Norge sørover, med Bjørnøya som viktig rasteplass [2, 6]. AEWA-planen (2018) skriver at gjessene om våren mest stopper på små øyer på Helgeland og i Vesterålen, men at noen fugler i senere tid har fløyet forbi og rett fra Solway Firth til hekkeplassene [6]. Funn med åpen lisens i GBIF 2000–2025 er flest i Østfold (14 066), Oslo (11 969), Vestfold (10 820) og Akershus (8 666), og færrest i Troms (245). Tallene viser hvor folk har registrert arten, ikke hvor flest gjess finnes [9]. ### Svalbard-bestanden: talt hver vinter siden 1958 Like etter andre verdenskrig talte Svalbard-bestanden trolig ikke mer enn noen hundre fugler [3]. Tellingene ved Solway Firth, gjort hvert år siden 1958, viser en vekst fra 1 350 gjess det første året til 41 700 vinteren 2016/17. AEWA-planen (2018) knytter oppgangen til lavere dødelighet etter at bestanden ble fredet mot jakt i Storbritannia (1954) og på Svalbard (1955), og etter at det ble opprettet reservater, blant dem naturreservatet ved Caerlaverock i 1957 [6]. Rødlistevurderingen for Svalbard oppgir omtrent 36 000 fugler etter tellingene vinteren 2019/20, og for første gang på mange år var det tegn til at veksten hadde stoppet opp [3]. For vinteren 2024/25 er det justerte antallet 41 800 på Solway Firth og Budle Bay, og topptellingen var 42 673 den 16. april 2025 [10]. ### Hekkefugl på fastlandet siden slutten av 1970-tallet Utsatte parkfugler i Oslofjordområdet ga de første hekkingene på fastlandet, mot slutten av 1970-tallet. Etter hvert har fugler fra bestanden som oppsto på Gotland tidlig på 1970-tallet også slått seg ned [4]. Fredrikstads gåseplan skriver at det etter hvert er enighet om at bestanden består av både naturlig forekommende og utsatte fugler, og at den sørnorske hekkebestanden regnes til den russiske gruppen [5]. Fra Oslofjorden har arten spredt seg. Rødlista nevner hekking fra Østfold til Telemark, ved innsjøer i Hedmark og Oppland, vestover i Agder og Rogaland og nordover til Sør-Trøndelag (fylkesnavn fra før 2020). Rødlista (2021) skriver at arten også har hekket i Nordland i 2018, og at hekking de siste årene er dokumentert i Finnmark [4]. Fuglene hekker gjerne i små kolonier, oftest på holmer i indre del av skjærgården eller ved ferskvann [1, 4]. NINA telte 2 973 hvitkinngjess i Vestfold, Telemark og Østfold 8.–11. august 2024: 1 116 i Vestfold, 479 i Telemark og 1 378 i Østfold. I Østfold hadde antallet økt med mer enn to hundre over tre år [11]. ### Hvor mange hvitkinngjess er det? Svaret avhenger av hvilken bestand og hvilken enhet du spør etter. > **Tallene spriker** > > Rødlista anslo hekkebestanden i 2015 til 24 000–31 000 individer på Svalbard og 1 200–1 400 individer i Norge [4]. AEWA-planen oppgir for samme år 12 000–15 500 par på Svalbard og 600–700 par på fastlandet [6]. Enhetene er altså ulike, individer og par. Vintertellingen ved Solway Firth og Budle Bay i Storbritannia ga 41 800 for 2024/25 [10]. NINAs 2 973 er alle hvitkinngjess talt i tre fylker i august 2024 [11]. Tallene måler ulike ting og kan ikke slås sammen. I planen for 2021–2025 skriver Fredrikstad kommune at det nasjonale målet er at bestanden inntil videre holdes på dagens nivå [5]. ## Hvitkinngåsåret: fra Solway Firth til Svalbard **Vinter.** Så godt som hele Svalbard-bestanden overvintrer ved Solway Firth, mellom Skottland og England [12]. AEWA-planen (2018) skriver at fuglene holder seg ved kysten hele vinteren, og at de sover på jorder eller på grunt vann, blant annet i skjermede elvemunninger og innsjøer [6]. Et innlegg fra BirdLife Norge i 2001 oppgir at fuglene fra Oslofjord-området overvintrer langs Nordsjøkysten, mest i Nederland. Av 26 ringmerkingsgjenfunn var 12 fra vinterkvarterene der [13]. **Vårtrekk.** BirdLife Norge skrev i 2007 at gjessene gjerne venter på medvind før de drar fra vinterkvarteret, og at trekket normalt foregår i april og mai. I april 2007 brukte en gås med radiosender åtte timer over Nordsjøen, med en snittfart på rundt 100 kilometer i timen. Vanlig fart er rundt 60, og den sterke vestavinden hjalp trolig til [14]. Den lokale planen for Helgeland (2014–2017) skriver at gjessene stopper på Helgeland og i Vesterålen fra slutten av april gjennom mai, og at enkelte kan bli til første uke i juni [15]. De er framme på Svalbard i andre halvdel av mai og begynner å hekke med en gang [1]. **Hekking.** Paret holder sammen hele livet. Reiret er ofte en grop med dun i, og de samme plassene brukes gjerne igjen år etter år [1]. Fredrikstads gåseplan oppgir at eggleggingen trolig skjer rundt tidlig juni, men det kan variere [5]. Hunnen legger vanligvis 3–6 egg. Hun ruger alene i 24–25 dager, og hannen holder vakt. Rett etter klekking tar foreldrene ungene med til nærmeste fuktige område, hvor de spiser vannplanter [1]. På Svalbard går de fleste familiene snart fra hekkeholmen og svømmer til land, til tjern og pytter med rik vegetasjon [3]. Ungene kan fly etter 40–45 dager, og de følger foreldrene gjennom første vinter [1]. **Alder.** Ifølge AEWA-planen er hekkesuksessen først størst når fuglene er 10–11 år. Tidligst hekker de som toåringer, men vanligvis begynner de først som tre- eller fireåringer [6]. Generasjonstiden er satt til ti år [4]. AEWA-planen oppgir at vanligvis 90 prosent eller flere av de voksne Svalbard-gjessene overlever fra ett år til det neste [6]. **Høsttrekk.** Helgeland-planen skriver at de første gjessene er tilbake på Solway Firth i siste halvdel av september [15]. Funn med åpen lisens i GBIF på fastlandet 2000–2025, summert over alle år, har en vårtopp rundt uke 20 (4 661) og en lavere høsttopp rundt uke 40 (2 555). Kurven viser når arten blir sett og registrert, ikke hvor mange fugler det er [9]. ### Rasteplassen som flyttet seg nordover Vårrasten har flyttet seg nordover. Helgeland var lenge det tradisjonelle stedet, men siden midten av 1990-tallet har stadig flere gjess stoppet i Vesterålen, 250 kilometer lenger nord [16]. Hva fikk dem til å bytte? Tombre og kolleger (2019) sammenlignet gåsetellinger og værdata fra 1975 til 2017. I begge områdene startet gressveksten i snitt 0,54 dager tidligere for hvert år, men bare i Vesterålen økte mengden fordøyelig biomasse for gjessene. Forfatterne mener at veksten der ikke ville ha skjedd uten høyere temperaturer. Da studien kom ut, hadde bestanden doblet seg på 25 år, og mesteparten av økningen var kommet i Vesterålen [16]. Registreringer av merkede gjess viste hvem som byttet: først og fremst unge fugler. Eldre gjess byttet sjeldnere, men sjansen økte med årene i alle aldersgrupper. Forskerne tolker det som at gjessene både lærer av andre og justerer etter egen erfaring [16]. ## Isbjørn, fjellrev og varmere vår på Svalbard En studie fra 2015 gikk gjennom isbjørnobservasjoner fra fire steder på Spitsbergen og ett på Øst-Grønland. Sommerforekomsten av isbjørn på land hadde økt betydelig siden 1970- og 1980-årene. I år da bjørnene kom godt før klekking, ble mer enn 90 prosent av alle reir tatt, talt samlet for hvitkinngås, ærfugl og polarmåke [17]. Madsen og Tombre skriver at isbjørn på flere holmer kan ta alle eggene i en hel koloni. Fugler som hekker på klippehyller utenfor bjørnens rekkevidde gjør likevel at bestanden foreløpig er relativt stabil [18]. I en studie av en lokal Svalbard-bestand uten jakt, med data over 28 år, ga flere fjellrev, den viktigste predatoren, en klar nedgang i sannsynligheten for at ungene ble flygedyktige. Klimaendringene hadde også gunstige virkninger: tidligere snøsmelting ga flere egg, og varmere somre bedre klekking. Til sammen ser tetthetsavhengige prosesser og klimaeffekter ut til å ha stabilisert den lokale bestanden [19]. I en annen studie, av en lokal Svalbard-bestand i 1990–2017, bremset tetthetsregulering på hekkeplassene veksten ved at reproduksjonen gikk ned [20]. ## Hva spiser hvitkinngåsa? Hvitkinngåsa er hovedsakelig planteeter, men kan også ta animalsk føde når maten er knapp [1]. Rødlistevurderingen beskriver føden som plantemateriale, for eksempel gress, siv og vannplanter [4]. **På Svalbard.** Straks etter ankomst beiter gjessene mose og røtter på snøfrie flekker. Utover sommeren dominerer gress og starr, sammen med ulike karplanter [3]. **På rasteplassene.** På Helgeland og i Vesterålen ser du gjessene i strandsonen og på naturenger, og mye av tiden går på dyrka mark [21]. Ifølge AEWA-planen (2018) følger de den grønne bølgen av grasvekst om våren og bruker rasteplassene når gresset er mest næringsrikt, og stadig flere har flyttet fra de ytterste øyene til oppdyrket beite på større øyer nærmere fastlandet [6]. ## Beiteskader om våren: tall, tilskudd og skremming Konflikten om gjess på jorder oppsto i Norge sent på 1990-tallet. For hvitkinngåsas del gjaldt den Helgeland og Vesterålen, skriver Madsen og Tombre [18]. **Landbrukets side.** NIBIO skriver at kortnebbgås særlig, men også hvitkinngås, i mange år har gjort betydelig skade på gårdsbruk i Trøndelag, på Helgeland og i Vesterålen/Lofoten. NIBIO (2021) skriver at gårdsbrukene i Troms og Finnmark hittil stort sett er spart. Et prosjekt i 2020 og observasjoner i 2021 tyder på at det kan bli annerledes [22]. Den lokale planen for fire Helgeland-kommuner (2014–2017) peker på hvitkinngås som arten som samlet gjør mest skade tidlig om våren i Herøy. Planen viser til målinger fra Vesterålen forsøksring: 22 prosent lavere avling hvert år på areal som var hardt beitet av arktiske gjess i 1985–1988, 13 prosent på middels skadd og 5 på lite skadd. I 2003 varierte tapet på første slått mellom 3,6 og 17,6 prosent [15]. **Tilskudd.** I Vesterålen ga en tilskuddsordning fra 2006 nesten slutt på skremmingen. Forskerne mener nedgangen i kortnebbgås trolig skyldes at det kom flere hvitkinngjess [23]. Forskriften om regionale miljøtilskudd i Nordland, i kraft fra 22. april 2026, har en paragraf kalt «Friareal for gås». Den gir tilskudd for fulldyrka og overflatedyrka gras- og kornarealer som stilles til disposisjon for beitende hvitkinngås eller kortnebbgås i ti kommuner, men bare der gjessene ikke jages [24]. **Skremming og gress.** Mye tyder på at gjess venner seg til lydkanoner, skriver Helgeland-planen [15]. Flerårige gressarter som hundegras antas å tåle gåsebeite bedre enn timotei, og noen bønder i Vesterålen har gått over til dem. I Vår Fuglefauna (4-2019) skrev BirdLife Norge at gjessene foreløpig så ut til å trives like godt på det nye graset, men at effekten på husdyra var uklar [25]. **Skadefelling på Østlandet.** I et forsøk på én eiendom i Fredrikstad ble ti hvitkinngjess skutt fra 1. juli 2022, fire av dem den første dagen. Etter ti dager ble det ikke sett gjess på jordet resten av juli. Forskerne mener skadefelling rettet mot hvitkinngås ser ut til å virke bedre enn tidligere skadefelling av grågås, der hvitkinngjessene raskt kom tilbake. De påpeker at forsøket bare gjaldt én eiendom. Grunneieren i forsøket og flere andre grunneiere kaller skadefelling et viktig tillegg til andre tiltak [26]. I Fredrikstad står grågåsa for hovedtyngden av beiteskadene, ifølge kommunens plan [5]. **Badeplasser og friluftsområder.** Fredrikstads gåseplan (2021–2025) gjelder gjess i kommunen, ikke bare hvitkinngås. Den peker på tre viktige årsaker til at gjess trives på friluftsområder: gressplener ved sjøen gir godt beite, folk mater dem med brød, og det er lite rev og mink der mange ferdes. Én gås kan legge fra seg 600–700 gram møkk i døgnet, og mange gjess kan gjøre friluftsområdene mindre trivelige for noen, ifølge planen. Planen viser også til Fylkesmannens forvaltningsplan for Oslo og Akershus, som peker på smittefaren fra gåseavføring på steder publikum bruker mye om sommeren. Som eksempel nevnes Bærum, der Campylobacter jejuni ble funnet hos 70 prosent av dyrene; bakterien kan i noen tilfeller gi mennesker diaré. Prøver som Oslo kommune har sendt inn, viste verken sykdomsfremkallende bakterier, virus eller parasitter, nevner planen [5]. ## Fugleinfluensa: ulike tall for tapet i 2021/22 Fugleinfluensa ble påvist hos en hvitkinngås på Solway Firth 8. november 2021 [27]. Griffin og Peach (2024) telte levende gjess på Solway Firth. Antallet falt med 31 prosent, eller 11 400 fugler, fra slutten av november til februar. I tidligere vintre var det ikke noe tilsvarende fall, og dødeligheten var størst i desember og tidlig januar [28]. Ross og kolleger (2024) skriver at opptil 32 prosent av hele bestanden kan ha dødd innen utgangen av mars 2022 [27]. Per midten av januar 2022 lå et foreløpig anslag på 14 000–16 000 døde hvitkinngjess. Det kom fra gåseforskeren Larry Griffin og ble referert av BirdLife Norge 1. februar 2022, med forbehold om at tallene kunne bli korrigert [12]. Griffin og Peach talte også skrotter på jorder. Der det var gjerde mot større pattedyr, lå det 6,4 ganger flere skrotter enn på åpne jorder, og det tyder på at åtseletere tok mange. I de to årene etter utbruddet var hekkesuksessen høy, og samtidig tok vinterbestanden seg helt opp igjen [28]. Ross og kolleger fant antistoffer mot H5-virus hos 76 prosent av de tilbakevendende fuglene året etter [27]. På Svalbard falt hekkebestanden i Kongsfjorden med 36 prosent fra 2021 til 2022, ifølge foreløpige tall fra Norsk Polarinstitutt. Instituttet knytter nedgangen trolig til fugleinfluensa [29]. En syk hvitkinngås i Rogaland testet positivt for H5N1 i februar 2025. Veterinærinstituttet skrev i april 2025 at det var første påvisning i Norge av den dominerende europeiske varianten [30]. Ifølge Veterinærinstituttet var det svært mye H5N1 blant villfugl i Europa vinteren 2025/26, og Norge ble også berørt, blant annet overvintrende fugler [31]. ## Møte med hvitkinngås **Er den farlig?** Folkehelseinstituttet vurderer risikoen for at fugleinfluensa smitter til mennesker som svært lav, ifølge Mattilsynet. Smitte er mulig, men det er få kjente tilfeller, og smitte fra fugler til mennesker er ikke påvist i Norge [32]. Veterinærinstituttet regner andefugler, som omfatter gjess, blant de mest utsatte fuglene i Norge [31]. NINA skrev i april 2022 at ustødig gange og balanseproblemer er et typisk sykdomstegn hos gjess [21]. > **Døde eller syke gjess** > > La syke fugler være i fred, og ikke prøv å fange dem [32]. Varsle Mattilsynet om døde andefugler, og gjess er andefugler [31, 32]. Får du influensalignende symptomer innen 10–14 dager etter nær kontakt med en fugl, bør du kontakte lege og si fra om kontakten. Det er en god rutine å vaske hendene etter kontakt med dyr. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa) [32]. ## Er hvitkinngås fredet? Jakt og skadefelling **Ordinær jakt.** Jakttidsforskriften for 2022–2028 definerer jaktbare arter som de med jakttid i § 2, og hvitkinngås står ikke i den listen [33]. I Russland, på Grønland og på Island er hvitkinngåsa jaktbar, ifølge AEWA-planen fra 2018 [6]. **Skadefelling.** Selv om arten ikke kan jaktes, kan enkeltfugler tas ut for å stanse skade. Kommunen avgjør søknaden i Østfold, Buskerud, Akershus, Innlandet, Vestfold, Telemark og Agder, og statsforvalteren i de andre fylkene. Skaden må være eller kunne bli av vesentlig økonomisk betydning, skadeforebyggende tiltak må i rimelig utstrekning være forsøkt, uttaket må rettes mot skadegjørende individ og kunne stanse eller vesentlig begrense skaden, og det kan ikke true bestandens overlevelse [34]. AEWA-planen oppgir 980 egg tatt ut i Norge i 2017, rapportert av kommunene Oslo, Asker, Bærum og Nesodden [6]. **Et tidligere forslag om jakt.** I 2001 foreslo Direktoratet for naturforvaltning helårs jakttidsramme og adgang til å sanke egg i Oslofjord-området, fordi arten ikke er naturlig der. Et innlegg fra BirdLife Norge mente opplysningene var mangelfulle og at fuglene delvis har bakgrunn i spontan opptreden [13]. **Svalbard.** Der er all fauna med egg og reir fredet, og høsting er bare tillatt etter særskilte regler. Kortnebbgås kan jaktes fra 20. august til 31. oktober, men hvitkinngås står ikke i listen. Sysselmesteren kan gi tillatelse til dunsanking fra hvitkinngås [35]. Viltressursloven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen [36]. ## Status og forvaltning **Norge.** Rødlista 2021 setter hvitkinngås i kategorien livskraftig (LCº) for Norge. Vurderingsområdet «Norge» omfatter fastlandet med nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og økonomisk sone og fiskevernsonen rundt Svalbard. Bestandsestimatet på 1 200–1 400 individer i 2015 tilsa nær truet (NT) etter kriteriet D1. Gradtegnet på LCº betyr at kategorien er justert. Det gjøres når bestander i naboregioner påvirker utryddelsesrisikoen sterkt. Nedgraderingen skyldes at flere av nabolandene har solide og økende bestander. Det gjør at arten kan etablere seg på nytt hvis den i perioder forsvinner fra Norge. Rødlistesiden viser også at arten sto som LCº i 2015, og at 2010-vurderingen var NA («ikke egnet») [4]. **Svalbard.** Rødlista vurderer Svalbard for seg, og der står arten som livskraftig (LC), uten forbehold [3]. **Forvaltning.** Den internasjonale forvaltningsplanen for hvitkinngås ble vedtatt 8. desember 2018 og gjelder 2019–2028. Den omfatter tre bestander, blant dem Svalbard/Sørvest-Skottland og Russland/Tyskland og Nederland [6]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [38] - Norsk rødliste for arter 2021, Svalbard: livskraftig (LC) [38] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 84 358 funn analysert. Nedlasting: [40] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Østfold 16,7 % (14 066 funn), Oslo 14,2 % (11 969 funn), Vestfold 12,8 % (10 820 funn), Akershus 10,3 % (8 666 funn), Agder 8,5 % (7 134 funn) [40] ## Kilder - [1] Lorentsen, Svein-Håkon (2018). Hvitkinngås Branta leucopsis (Bechstein, 1803). Artsbeskrivelse. Norsk institutt for naturforskning (NINA), utgitt av Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Fridtjof Mehlum, Andreas Tjernshaugen (2026). hvitkinngås. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [3] Stokke, B.G.; Dale, S.; Jacobsen, K.-O.; Lislevand, T.; Solvang, R.; Strøm, H. (2021). Vurdering av hvitkinngås Branta leucopsis for Svalbard. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken (ekspertkomité for Fugler). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Stokke, B.G.; Dale, S.; Jacobsen, K.-O.; Lislevand, T.; Solvang, R.; Strøm, H. (2021). Vurdering av hvitkinngås Branta leucopsis for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken (ekspertkomité for Fugler). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Fredrikstad kommune (2021). Forvaltningsplan for gås 2021–2025. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (kommunalt plandokument). - [6] Jensen, Gitte Høj; Madsen, Jesper; Nagy, Szabolcs; Lewis, Melissa (2018). International Single Species Management Plan for the Barnacle Goose (Branta leucopsis): Russia/Germany & Netherlands population, East Greenland/Scotland & Ireland population, Svalbard/South-west Scotland population. AEWA Technical Series No. 70. AEWA (UNEP/AEWA-sekretariatet), utarbeidet av Aarhus Universitet/EGMP Data Centre og Rubicon Foundation. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [7] Stokke, Bård Gunnar; Lorentsen, Svein-Håkon; Bevanger, Kjetil (2020). Kanadagås Branta canadensis. Artsbeskrivelse. Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [8] Lorentsen, Svein-Håkon (2018). Ringgås Branta bernicla. Artsbeskrivelse. Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [9] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Branta leucopsis i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [10] Frost, T.M.; Calbrade, N.A.; Birtles, G.A.; Feather, A.; m.fl. (2026). Waterbirds in the UK 2024/25: The Wetland Bird Survey and Goose & Swan Monitoring Programme. British Trust for Ornithology (BTO), RSPB, JNCC og NatureScot. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [11] Tombre, Ingunn; Andersen, Gørli E. Bruun; Axelsen, Terje; Kristiansen, Vidar; m.fl. (2024). Gåseregistreringer i Vestfold, Telemark og Østfold i 2024. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [12] Shimmings, Paul (2022). Fugleinfluensa fører til bestandsnedgang hos hvitkinngås. BirdLife Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [13] Ree, Viggo (2001). Direktoratet for naturforvaltning med mangelfull informasjon om hvitkinngåsa i Sørøst-Norge. BirdLife Norge (Norsk Ornitologisk Forening). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [14] Ree, Morten (2007). Hvitkinngås med fartsrekord over Nordsjøen. BirdLife Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [15] Dønna kommune (for Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega) (2014). Forvaltningsplan for kortnebbgås, hvitkinngås og grågås i Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega kommuner 2014–2017. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (kommunalt plandokument). - [16] Tombre, Ingunn M.; Oudman, Thomas; Shimmings, Paul; Griffin, Larry; Prop, Jouke (2019). Northward range expansion in spring‐staging barnacle geese is a response to climate change and population growth, mediated by individual experience. Global Change Biology 25: 3680-3693. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Prop, Jouke; Aars, Jon; m.fl. (2015). Climate change and the increasing impact of polar bears on bird populations. Frontiers in Ecology and Evolution 3. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Madsen, Jesper; Tombre, Ingunn (2025). Internasjonal forvaltning av Svalbardhekkende gjess. Ottar 71(2): 34–39. Ottar (Tromsø museum, UiT Norges arktiske universitet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [19] Layton‐Matthews, Kate; Hansen, Brage Bremset; Grøtan, Vidar; Fuglei, Eva; Loonen, Maarten J. J. E. (2020). Contrasting consequences of climate change for migratory geese: Predation, density dependence and carryover effects offset benefits of high‐arctic warming. Global Change Biology 26: 642-657. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Layton‐Matthews, Kate; Loonen, Maarten J. J. E.; Hansen, Brage Bremset; Coste, Christophe F. D.; m.fl. (2019). Density‐dependent population dynamics of a high Arctic capital breeder, the barnacle goose. Journal of Animal Ecology 88: 1191-1201. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [21] NINA (2022). Fugleinfluensa blant hvitkinngås. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [22] Aarseth, Jo Jorem (2021). Kortnebbgås og hvitkinngås spiser godt på innmarka også i Troms på sin vei til Svalbard. NIBIO POP 7(23). NIBIO (via Nasjonalt vitenarkiv, NVA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke oppgitt (NVA-post): fakta + lenke. - [23] Tombre, Ingunn M.; Eythórsson, Einar; Madsen, Jesper (2013). Towards a Solution to the Goose-Agriculture Conflict in North Norway, 1988–2012: The Interplay between Policy, Stakeholder Influence and Goose Population Dynamics. PLoS ONE 8: e71912. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Lovdata (2026). Forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, Nordland (FOR-2026-04-22-634). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Størkersen, Øystein Rune (2020). Nytt gress for både bonde og gjess. BirdLife Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [26] Tombre, Ingunn; Eriksen, Rene (2022). Skadefelling av hvitkinngås. En effektiv metode for å begrense beiteskade. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [27] Ross, Craig S.; Byrne, Alexander M. P.; Mahmood, Sahar; Thomas, Saumya; m.fl. (2024). Genetic Analysis of H5N1 High-Pathogenicity Avian Influenza Virus following a Mass Mortality Event in Wild Geese on the Solway Firth. Pathogens 13: 83. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [28] Griffin, Larry R.; Peach, Will J. (2024). Impacts of highly pathogenic avian influenza (HPAI) on a Barnacle Goose Branta leucopsis population wintering on the Solway Firth, UK. Bird Study 71: 392–403. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [29] Balto, Ann Kristin (2022). Kraftig nedgang av hvitkinngås og ærfugl i Kongsfjorden. Norsk Polarinstitutt. (lest 9. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0. - [30] Veterinærinstituttet (2025). Økt risiko for fugleinfluensa blant andefugler i Europa og Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [31] Veterinærinstituttet (2026). Fugleinfluensa hos villfugl i Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [32] Mattilsynet (2026). Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [33] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 - Lovdata. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [34] Lovdata (2020). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) - Lovdata. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [35] Lovdata (2002). Forskrift om høsting på Svalbard (FOR-2002-06-24-712). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [36] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) - Lovdata. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [37] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [44] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Hvitkinngås i Norge: Svalbard, rasteplasser og fastlandet. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/hvitkinngas