# Hvalross (Odobenus rosmarus) > Hvalrossen lever på Svalbard og er sårbar på Rødlista for Svalbard. Les om størrelse, bestand, fredning, besøkende på fastlandet og avstand. - Nettside: https://natursans.no/arter/hvalross - Andre navn: nynorsk: kvalross · nordsamisk: morša · engelsk: walrus · morsa (nordsamisk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Hvalrossen er en stor arktisk sel med lange støttenner [1, 2]. I Norge lever den på Svalbard hele året. Den siste tellingen der, fra 2018, ga et anslag på 5 503 dyr, ifølge miljøovervåkingen MOSJ [2, 3, 4]. Arten er fredet, men regnes fortsatt som sårbar på Rødlista for Svalbard [1, 3, 4, 5]. Enkeltdyr tar også turen til fastlandet, som Freya i Oslofjorden sommeren 2022 og et dyr i Tana i Finnmark sommeren 2026 [1, 6, 7]. ## Hurtigfakta - Vekt, voksen: Hann ca. 1 500, hunn ca. 900 kg [1, 2] - Lengde, voksen hann: 3–3,5 m [1, 2] - Støttenner, lengde: Opptil 1 m [1, 2] - Levealder: Over 40 år [1, 2] - Svalbard, flytelling 2018: 5 503 dyr [3, 4] ## Kjennetegn: støttenner, værhår og rynket brun hud Støttennene er det første du legger merke til. Både hanner og hunner har dem, og hos store hanner kan de bli en meter lange og veie fem kilo [2]. Tennene til hunnene er spinklere og noe kortere. De brukes som våpen i forsvar og angrep og til å finne mat på bunnen. Det latinske navnet kan oversettes med «tann-gående sjøhest». Ifølge Store norske leksikon viser det antakelig til at dyrene drar seg opp på isflak med tennene [1]. Voksne dyr er kanelbrune, men fargen skifter med hvor mye blod som går til huden. Er dyret varmt, kan det se rosa ut, og etter et dykk kan huden virke hvit [2]. Hos hannene sitter det gjerne knuter i nakken. Huden er 2–4 centimeter tykk, rynket og for det meste hårløs. Kalvene er sjokoladebrune og dekket av hår [1]. Den flate, brede snuten sitter på et lite hode og har mange korte, kraftige og fargeløse værhår. Ytre øreflipper mangler [2]. På land kan baklemmene vendes fremover, og hvalrossen kan gå på alle fire [1, 2]. Hannene er langt større enn hunnene og kraftigere i nakke og skuldre [2]. Storkobben lever også i fjordene på Svalbard. Voksne storkobber er 2–2,5 meter lange og gråbrune, med svært rektangulær kropp og lite hode. Værhårene deres er lange og krøller seg når de er tørre [8]. ### Hvor stor er en hvalross? Det kommer an på kjønn og alder. Norsk Polarinstitutt oppgir at voksne hanner er 3–3,5 meter lange og veier omtrent 1 500 kilo, mens hunner er omtrent 2,5 meter lange og veier rundt 900 kilo [2]. Store norske leksikon gir de samme tallene og skriver at hunnene sjelden blir større [1]. Hunnen Freya var ikke kjønnsmoden og veide trolig 600–700 kilo i juli 2022 [6]. > **Tallene spriker** > > Kalvenes fødselsvekt er omtrent 85 kilo hos Norsk Polarinstitutt og rundt 50 kilo hos Store norske leksikon [1, 2]. ## Hvor i Norge finnes hvalrossen? I norske områder finnes hvalrossen på Svalbard og i isfylte deler av Barentshavet [4]. Dyrene på Svalbard hører til en felles bestand med Frans Josefs land, og de er genetisk ikke til å skille [2]. Hvor stor del av bestanden som oppholder seg i russisk område, er ukjent [4]. I en artikkel fra 2026 anslår Kryukova og kolleger at Svalbard og Frans Josefs land til sammen hadde 9 786 dyr, gjennomsnittet av to tellinger. Artikkelen omtaler tellinger av liggeplassene på Frans Josefs land i 2020 og 2021 [9]. Store norske leksikon oppgir rundt 10 000 for hele den nordlige bestanden i Barentshavet. I dag regner leksikonet med rundt 30 000 dyr av underarten atlanterhavshvalross og nærmere 135 000 av stillehavshvalross [1]. De siste tiårene har det nesten bare vært hanner på Svalbard, mens hunner og kalver har holdt seg mest i øst mot Frans Josefs land. I senere år ses stadig flere hunner med kalver på Svalbard [2]. Kovacs og kolleger (2014) fant mor-kalv-par på ti liggeplasser i 2012, med til sammen 57 små kalver, mot én kalv på ett sted i 2006 [10]. For den samme tellingen oppgir MOSJ ni liggeplasser med hunner og kalver [3]. Rødlista oppgir under 100 hunndyr i anslaget for 2018 [4]. Om sommeren og høsten bruker hvalrossene liggeplasser på land, ellers vanligvis isflak [2]. Til tellingen i 2012 var 91 liggeplasser registrert i Polarinstituttets database, og 24 av dem hadde dyr. I 2018 hadde databasen 98 liggeplasser på land. Under tellingen det året var det dyr på 19 av liggeplassene som ble besøkt, og kalver ble sett på sju [3]. Moffen er fredet som naturreservat for å verne en av de viktigste hvileplassene på Svalbard [11]. På fastlandet er hvalrossen streifgjest. Havforskningsinstituttet skriver at arten normalt holder til på Svalbard i Norge [12]. Store norske leksikon beskriver besøk på norskekysten om sommeren som nærmest en årlig hendelse, med flest registreringer fra Nord-Norge [1]. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor og når folk har registrert hvalross, ikke hvor mange dyr det finnes. Fra fastlands-Norge 2000–2025 har Oslo og Vestfold flest funn med 27 hver, fulgt av Nordland (24), Akershus (17) og Finnmark (16). Registreringene fordeler seg ujevnt over årene: 100 funn i 2022, 11 i 2023, 1 i 2024 og 4 i 2025 [13]. ## Bestanden på Svalbard: fredet i 1952, anslått til 5 503 i 2018 Tidlig på 1600-tallet begynte fangsten av grønlandshval ved Svalbard, og fangerne oppdaget også store mengder hvalross. Som regel tok fangerne bare tennene. Tusenvis av dyr ble slaktet, blant annet på Moffen [1]. Etter rundt 350 år med uregulert fangst var arten nær utryddet da den ble fredet i 1952 [3]. MOSJ viser til en gjennomgang av observasjoner fra 1954–1982: sommerbestanden var rundt 100 dyr, og den hadde økt siden 1970. I 1993 ble det observert 741. Fra 2006 teller forskerne på en annen måte: flybilder av alle kjente liggeplasser, korrigert for dyr i vannet [3]. Det ga 2 629 dyr i 2006, 3 886 i 2012 og 5 503 i 2018, ifølge MOSJ en økning på 41,6 prosent fra forrige telling [3, 4, 10, 14]. Overgangen i 2006 er et metodeskifte, så tallene før og etter måler ikke det samme [3]. For økningen fra 2006 til 2012 skriver Rødlista at tilvandring fra Frans Josefs land nok er hovedårsaken [4]. Kovacs og kolleger (2014) fant at veksten tilsvarte den teoretisk høyeste veksttakten som er beregnet for hvalrossbestander som tar seg opp under gunstige forhold [10]. MOSJ-siden, sist oppdatert 10. mai 2019, har 2018 som siste telling [3, 4]. Indikatoren oppdateres hvert femte år [3]. > **Tallene spriker** > > Hvor mange dyr som var igjen i 1952, oppgis som rundt 100 hos MOSJ, som ikke mer enn rundt 100 hos Store norske leksikon og som noen hundre hos Norsk Polarinstitutt [1, 2, 3]. Polarinstituttets artsside, som viser til tellingen i 2006, oppgir omtrent 2 000 dyr på Svalbard [2]. MOSJ anslår 5 503 for 2018, med 95 prosent konfidensintervall 5 031–6 036 [3, 4]. ## Hvalrossåret: mot drivisen, parring og kalving **Sommer og høst.** Om sommeren ligger hvalrossene i flokker på strender, noen ganger hundrevis av dyr sammen [1]. Satellittloggere på 17 hanner viste at tiden på land var lengst om sommeren og kortest om vinteren. Hannene forlot liggeplassene på land for sjøisen i november og desember og kom tilbake i juni [15]. **Trekk.** Forskere festet GPS-loggere til støttennene på 40 hanner. Tolv ga spor over ett til seks år, og elleve viste tydelig trekk mellom sommerområder for næringssøk og vinterområder for parring. De svømte 5 225–10 406 kilometer i året, og hvert enkelt dyr tilbakela omtrent samme avstand fra år til år. Dyrene viste tydelig stedtrohet og brukte de samme områdene i påfølgende år, selv om isforholdene varierte. Tidspunktet for trekket hang ikke sammen med isdekke eller dagslys, men var likt fra år til år hos det enkelte dyret. Forfatterne tolker det som et tegn på at tidspunktet styres innenfra [16]. **Parring.** Parringen skjer i desember og januar, i vannet og gjerne i tett drivis [1, 2]. Hannene er svært aggressive mot hverandre, og skader er ikke uvanlig. Langs iskanten, der hunnene ligger, samler de seg i små grupper, og hver hann forsvarer et lite område i vannet med lyd og visning [2]. Hannene blir kjønnsmodne rundt ti år, men får vanligvis ikke delta i parringen før de er omtrent 15 [1, 2]. **Kalving.** Ungene fødes 15–16 måneder etter parringen, og hunnene får én unge annethvert år, sjeldnere når de er eldre [1]. Norsk Polarinstitutt oppgir mai som fødselstid, og hunnen føder alene på drivisen etter å ha skilt seg fra flokken. De første dagene etterpå spiser hun ikke, men lever av kroppens energilager [2]. Store norske leksikon beskriver at hunner som skal føde, flytter seg et stykke bort fra flokken i april–mai, til steder med is hvor de kan die kalven noen dager [1]. **Unger og alder.** Kalvene dier i to til tre år ifølge Norsk Polarinstitutt og i nærmere to år ifølge Store norske leksikon, men allerede etter omtrent fem måneder kan de dykke og begynner å ta bunndyr. Hvalross kan bli over 40 år gamle, og hunnene får første kalv når de er omtrent ti [1, 2]. ## Hva spiser hvalrossen? Hovedmaten er muslinger, og hvalrossen finner dem med de følsomme værhårene. Framsveivene rydder løst underlag til side, og muslingene suges ut av skallene [2]. I ett enkelt måltid kan en voksen hvalross få i seg så mye som 3 000 til 6 000 muslinger, skriver Havforskningsinstituttet [17]. På Svalbard lignet fettsyrene i fettlaget til hannene mest på fett fra sandmuslingen Mya truncata og kongesnegler, som regnes som de viktigste byttedyrene [14]. Store norske leksikon nevner fisk, særlig polartorsk, som en annen mulig matkilde [1]. Noen tar også fugl og andre pattedyr, blant annet flere selarter. Det er vanligvis store hanner, og ravgule flekker på tennene og brystet fra byttets spekk røper det [2]. Blant 39 voksne hanner som ble undersøkt sommeren 2014 og 2015, levde alle på omtrent samme nivå i næringskjeden, og forskerne regnet med at dyrene ikke tok sel [18]. I 2010 ble det beskrevet at hvalross tok fjærfellende kortnebbgjess, første dokumenterte tilfelle av at arten tar flygeudyktige andefugler [19]. ## Liggeplasser, flokk og dykk Hvalrossene er svært sosiale: de ligger tett på land og is og svømmer vanligvis i grupper. Utenom parringstiden holder kjønnene seg stort sett hver for seg, og ensomme dyr er vanligvis voksne hanner [2]. Flokken er høylytt: dyrene snorker og stønner, og lydene bærer langt [1]. Satellittloggerne på de 17 hannene viste også at lange perioder i sjøen ble avløst av lange perioder på land, så andelen tid på land holdt seg nokså stabil over uker. Vindkjøling og tiden i vannet før en hvil hadde størst innvirkning på hvor sannsynlig og hvor lang hvilen ble [15]. Dykkene er vanligvis grunne. De fleste som er registrert på Svalbard, ligger grunnere enn 50 meter, men det dypeste i regionen er over 450 meter, og det lengste som er målt, varte 37 minutter, ifølge Norsk Polarinstitutt [2]. Store norske leksikon oppgir rundt ti minutter for vanlige beitedykk og inntil 45 minutter for de lengste [1]. Forskere satte opp kameraer ved fem tradisjonelle liggeplasser på Svalbard. Hvert kamera tok ett bilde i timen fra juni til november, på tre steder fra 2007 og på to fra 2010, alle til og med 2015, og 66 365 bilder ble analysert. Bortsett fra ett tilfelle fant forskerne ingen statistisk signifikant forstyrrelse fra turister på land eller båter nær liggeplassene. Isbjørn forstyrret flokkene på noen av stedene i noen år, trolig i forbindelse med forsøk på å ta kalver [20]. Flokkene er likevel sårbare for panikk, og Store norske leksikon peker på at kalvene kan bli tråkket i hjel [1]. Isbjørn og spekkhogger tar hovedsakelig kalver, men mødrene forsvarer ungene, og i vannet forsvarer hele gruppen seg [2]. Avstandsreglene står under «Møte med hvalross». ## Freya og Tana: hvalrosser på fastlandet Freya, en fem år gammel hunn, ble først observert i Troms 25. desember 2019. Da hun var i Kragerø i juni 2022, hadde hun ifølge Havforskningsinstituttet flyttet seg nærmere 5 000 kilometer [17]. Sommeren 2022 var hun i Oslofjorden [6]. En forsker ved instituttet mente at rikelig med stillehavsøsters kunne være grunnen til at hun holdt seg så nær folk, og pekte på at stedene hun besøkte, overlappet med områder med mye av denne skjellarten [17]. Instituttets råd var klart: minst flere meters avstand, ingen bading med henne og ingen berøring. Hun kunne bli irritert, og smitte kunne gå begge veier [6]. Søndag 14. august 2022 avlivet Fiskeridirektoratet henne. Fiskeridirektøren sa at beslutningen kom etter en helhetsvurdering, der de kom til at «menneskers liv og helse kunne komme i fare» [21]. Direktoratet var ansvarlig myndighet, mens Havforskningsinstituttet ga råd og hadde drøftet flytting 29. juli uten å anbefale en løsning [22]. Direktoratet sa at andre tiltak ikke kunne ivareta dyrevelferden godt nok. Dyrevelferdsorganisasjonen Noah mente derimot at andre tiltak burde vært prøvd først [21]. I slutten av juli 2026 lå en hvalross i veikanten i Tana i Finnmark og senere i skogen, omtrent 100 meter fra sjøen, skrev NRK. En seniorforsker ved Polarinstituttet kalte den en hunn på 600–800 kilo. Hvalrossekspert Rune Aae sa til NRK at dyrene ofte hviler på land etter å ha spist, og at det er normalt, men at en hvalross inne i skogen er uvanlig [7]. Fiskeridirektoratet oppfordret folk til å holde god avstand [23]. ## Havis, miljøgifter og arvestoff Hvalrossen føder på sjøis. Rødlista ser virkningene av klimaendringer på sjøisen som en grunn til bekymring for bestanden [4]. MOSJ skriver at arten er mindre utsatt for endringer i sjøisen enn andre arter, men at det ikke betyr at den ikke vil reagere på raske klimaendringer [3]. Store norske leksikon skriver at mindre drivis gjør at dyrene må ligge mer på strendene, og peker på bekymringen for at skjellene nær liggeplassene blir brukt opp, så turene til maten blir lengre [1]. Kovacs og kolleger peker på at endringer også kan redusere bunnproduksjonen og dermed byttedyrene [10]. Rødlista fører også opp bunntråling og støy og ferdsel som pågående påvirkninger, mens petroleumsaktivitet og oljeutslipp er ført opp som framtidige. Alvorlighetsgraden står som ukjent for hver av dem, også for klimaendringene [4]. Marine pattedyr i Barentshavet har noen av de høyeste miljøgiftnivåene som er målt i Arktis, og hvalross er blant de mest forurensede artene i regionen [24]. I en undersøkelse av 39 hanner på Svalbard hadde nivået av fettløselige miljøgifter gått ned siden 2006, men mønsteret var likt og variasjonen mellom dyr svært stor [18]. Lydersen og Kovacs (2014) beskriver en studie som fant at nivåene av PCB og DDE sank markert fra 1993 til 2002–04, og at forskjellene mellom dyrene så ut til å henge sammen med hva de spiste [14]. Undersøkelsen fra 2014 og 2015 fant at høyere nivå i næringskjeden ikke kunne forklare variasjonen [18]. En annen studie av 38 hanner fant at hormonet tyroksin sank når miljøgiftnivået i spekket økte. Forfatterne mener at endringer i skjoldbruskkjertel og immunsystem henger sammen med dagens miljøgiftnivå [24]. Lindqvist og kolleger (2016) undersøkte bein fra hvalross som ble drept da fangsten var på sitt høyeste, og lette etter mitokondrielinjer som kan ha gått tapt under jakten. De fant ingen tydelig adskilte linjer. Med få prøver og svak fylogenetisk oppløsning kan de likevel ikke utelukke at slike linjer fantes [25]. ## Status og forvaltning Rødlista 2021 vurderer hvalross som sårbar (VU) etter kriterium D1, fordi det er mye mindre enn 1 000 reproduserende individer i den norske delen av bestanden. Vurderingen gjelder bare Svalbard [4]. Hvalrossen har vært fredet der siden 1952 [1, 3]. Etter svalbardmiljøloven er all fauna i utgangspunktet fredet, og ingen kan jage, fange, skade eller avlive hvalross uten hjemmel i lovens regler [5]. Høstingsforskriften lister de artene det er tillatt å jakte på, blant dem ringsel og storkobbe, men ikke hvalross [26]. Sysselmesteren, regjeringens øverste representant på øygruppen, forvalter fredningen av Moffen [11, 27]. Reservatet ble opprettet i 1983 og omfatter øya og en sjøsone på 300 meter. Jakt og fangst er forbudt der hele året, og droner er forbudt [11]. Reglene for ferdsel på Moffen står i boksen under «Møte med hvalross». Siden 1. januar 2025 gjelder dessuten avstandsregler for motorferdsel i sjø ved liggeplasser for hvalross [28, 29]. Fiskeridirektoratet sa til NRK i juli 2026 at direktoratet har forvaltningsansvar for hvalross, også når de er på land [7]. ## Møte med hvalross Hvalrossen kan være farlig, skrev veilederen «Ferdsel og dyreliv på Svalbard» fra 2019, laget av Norsk Polarinstitutt og lagt ut av Sysselmesteren. I vannet kan den bevege seg raskt og skade deg med støttennene og kroppen, velte kajakker og punktere gummibåter, og angrep på mennesker har skjedd. På den tiden anbefalte veilederen å ta kajakk og gummibåt på land hvis hvalross dukket opp [30]. Veilederen er eldre enn avstandsreglene som gjelder fra 1. januar 2025 [28, 30]. > **Hold avstand til hvalross** > > På Svalbard er det forbudt med motorferdsel i sjø nærmere enn 150 meter fra en liggeplass for hvalross, med unntak for nødvendig adkomst til bygninger, brygger og lignende. Innenfor 300 meter er det forbudt å holde høyere fart enn 5 knop. Regelen står i motorferdselsforskriften (FOR-2002-06-24-723) § 12b. Forskriften er sist endret ved FOR-2024-02-06-225, i kraft fra 1. januar 2025, og § 12b ble tilføyd ved samme endring [28, 29]. Ved Moffen er all ferdsel forbudt fra 15. mai til 15. september, også på sjøen og i fly under 500 meters høyde [11]. All ferdsel på Svalbard skal skje uten unødig forstyrrelse av dyrelivet [5]. Finner du et levende, strandet dyr langs norskekysten, skal du straks varsle Fiskeridirektoratet på 55 23 83 36, som svarer hele døgnet [12]. Les mer i [motorferdselsforskriften på Lovdata](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-06-24-723), [forskriften for Moffen på Lovdata](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1983-06-03-1029), [Sysselmesterens oversikt over nye regler](https://www.sysselmesteren.no/nyheter/2024/12/nytt-miljoregelverk-trer-i-kraft-1.-januar/) og [Havforskningsinstituttets side om strandede sjøpattedyr](https://www.hi.no/hi/temasider/dialog/stranding-av-sjopattedyr) [11, 12, 28, 29]. ## Fugleinfluensa hos hvalross Fugleinfluensa er påvist hos hvalross på Svalbard. I 2023 ble en hvalross funnet død med høypatogent fugleinfluensavirus av typen H5N5, det første dokumenterte tilfellet hos atlantisk hvalross. Viruset lignet mest på virus fra ulike fuglearter [31]. I mai 2026 ble en voksen hvalross meldt død i Raudfjorden nord på Spitsbergen, og en død isbjørn ble meldt fra samme fjord. Rabies ble ikke påvist. Sysselmesteren skriver at funn av viruset i hjernen passer med at fugleinfluensa mest sannsynlig var dødsårsaken. Kadavrene var ikke ferske da de ble funnet [27]. Veterinærinstituttet oppgir at viruset tidligere er funnet på Svalbard hos villfugl i 2022 og fjellrever i 2025, og våren 2026 også hos en isbjørn [32]. Hvis du finner døde fugler eller dyr på Svalbard, kan du melde fra til Sysselmesteren via skjemaet «Melding om døde dyr og fugler». Sysselmesteren skriver at smitte til mennesker er svært sjelden og at risikoen vurderes som svært lav. Som føre-var-tiltak anbefaler den likevel å unngå direkte kontakt med dyr som er syke eller døde [27]. Veterinærinstituttet minner om at høypatogen fugleinfluensa og rabies begge er til stede på Svalbard og kan gi smitte til mennesker. På fastlandet skal mistanke om fugleinfluensa varsles til Mattilsynet [32]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021 (Svalbard): sårbar (VU) [34] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 172 funn analysert. Nedlasting: [35] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Oslo 15,7 % (27 funn), Vestfold 15,7 % (27 funn), Nordland 14 % (24 funn), Akershus 9,9 % (17 funn), Finnmark 9,3 % (16 funn) [35] ## Kilder - [1] Tore Haug (2026). hvalross. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Norsk Polarinstitutt. Walrus (Odobenus rosmarus). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0. - [3] MOSJ, Norsk Polarinstitutt (2019). Walrus. (lest 9. oktober 2026). Lisens: «All rights reserved MOSJ»: ingen åpen lisens oppgitt. - [4] Artsdatabanken (2021). Vurdering av hvalross Odobenus rosmarus, Svalbard (Norsk rødliste for arter 2021). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Lovdata (2026). Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven), LOV-2001-06-15-79, sist endret LOV-2025-04-25-12 fra 1. januar 2026. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [6] Havforskningsinstituttet (2022). Hvalrossen «Freya»: Folk bør holde avstand. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [7] NRK Sápmi (2026). Hvalross på skogstur i Tana: Rimelig spesielt. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [8] Norsk Polarinstitutt. Bearded seal (Erignathus barbatus). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0. - [9] Kryukova, Natalia V.; Artemyeva, Svetlana M.; Mizin, Ivan A.; Skorobogatov, Danila O.; m.fl. (2026). Distribution and abundance of Atlantic walrus (Odobenus rosmarus rosmarus) during the summer-autumn period in the northeastern part Barents Sea. Polar Biology 49: 20. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [10] Kovacs, Kit M.; Aars, Jon; Lydersen, Christian (2014). Walruses recovering after 60+ years of protection in Svalbard, Norway. Polar Research 33: 26034. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [11] Lovdata (2025). Forskrift om fredning for Moffen naturreservat på Svalbard, FOR-1983-06-03-1029, sist endret FOR-2024-02-09-230 fra 1. januar 2025. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [12] Havforskningsinstituttet. Registrering av strandede sjøpattedyr. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [13] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download; utvalg: Odobenus rosmarus i Norge 2000–2025, funn per fylke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [14] Lydersen, Christian; Kovacs, Kit M. (2014). Walrus Odobenus rosmarus research in Svalbard, Norway, 2000-2010. NAMMCO Scientific Publications 9: 175-190. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Hamilton, CD; Kovacs, KM; Lydersen, C (2015). Year-round haul-out behaviour of male walruses Odobenus rosmarus in the Northern Barents Sea. Marine Ecology Progress Series 519: 251-263. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [16] Mikkelsen, Lonnie; Kovacs, Kit M.; Blanchet, Marie-Anne; Brodin, Gary; m.fl. (2024). Interannual site fidelity by Svalbard walruses. Scientific Reports 14: 15822. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Havforskningsinstituttet (2022). Hvalrossen «Freya» kan være en viktig miljøforkjemper. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [18] Scotter, SE; Tryland, M; Nymo, IH; Hanssen, L; m.fl. (2019). Contaminants in Atlantic walruses in Svalbard part 1: Relationships between exposure, diet and pathogen prevalence. Environmental Pollution 244: 9-18. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [19] Fox, Anthony D.; Fox, Gwen F.; Liaklev, Arne; Gerhardsson, Niklas (2010). Predation of flightless pink-footed geese (Anser brachyrhynchus) by Atlantic walruses (Odobenus rosmarus rosmarus) in southern Edgeøya, Svalbard. Polar Research 29: 455-457. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [20] Øren, Kine; Kovacs, Kit M.; Yoccoz, Nigel G.; Lydersen, Christian (2018). Assessing site-use and sources of disturbance at walrus haul-outs using monitoring cameras. Polar Biology 41: 1737-1750. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [21] NRK (2022). Hvalrossen Freya er avlivet. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [22] Havforskningsinstituttet (2022). Får forskningsdata fra Freya. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [23] NRK Troms og Finnmark (2026). Ber folk la Tana-hvalrossen være i fred. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [24] Routti, H; Diot, B; Panti, C; Duale, N; m.fl. (2019). Contaminants in Atlantic walruses in Svalbard Part 2: Relationships with endocrine and immune systems. Environmental Pollution 246: 658-667. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [25] Lindqvist, Charlotte; Roy, Tilottama; Lydersen, Christian; Kovacs, Kit M.; m.fl. (2016). Genetic diversity of historical Atlantic walruses (Odobenus rosmarus rosmarus) from Bjørnøya and Håøya (Tusenøyane), Svalbard, Norway. BMC Research Notes 9: 112. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Lovdata (2021). Forskrift om høsting på Svalbard (høstingsforskriften), FOR-2002-06-24-712, sist endret FOR-2021-06-22-2122 fra 1. juli 2021. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [27] Sysselmesteren på Svalbard (2026). Fugleinfluensa påvist i hvalross og isbjørn på Svalbard. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [28] Lovdata (2025). Forskrift om motorferdsel på Svalbard (motorferdselsforskriften), FOR-2002-06-24-723, sist endret FOR-2024-02-06-225 fra 1. januar 2025. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [29] Sysselmesteren på Svalbard (2024). Nytt miljøregelverk trer i kraft 1. januar. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [30] Norsk Polarinstitutt og Sysselmesteren på Svalbard (2019). Ferdsel og dyreliv på Svalbard: en veileder i møte med Svalbards natur. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [31] Postel, Alexander; Gremmel, Nele; Lydersen, Christian; Kovacs, Kit M.; m.fl. (2025). Highly pathogenic avian influenza virus (H5N5) detected in an Atlantic walrus (Odobenus rosmarus rosmarus) in the Svalbard Archipelago, Norway, 2023. Emerging Microbes & Infections 14: 2456146. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [32] Veterinærinstituttet (2026). Fugleinfluensa påvist hos enda en isbjørn på Svalbard. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [33] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [39] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Hvalross i Norge: bestand på Svalbard, vern og avstandsregler. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/hvalross