# Hummer (Homarus gammarus) > Hummer i Norge: kjennetegn, størrelse og alder, hvor den lever, rødlistet som sårbar, hummerreservatene og fiskereglene med ryggskjoldmål fra 2026. - Nettside: https://natursans.no/arter/hummer - Andre navn: nynorsk: hummar · nordsamisk: hummar · engelsk: European lobster · europahummar (nynorsk) · europahummer · europeisk hummar (nynorsk) · europeisk hummer · Common lobster (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Hummeren er et stort krepsdyr som hovedsakelig lever på hardbunn. Den finnes fra svenskegrensen til Trøndelag, mens Nordland bare har spredte forekomster [1, 2]. På rødlista fra 2021 står den som sårbar, etter en nedgang over flere tiår [3]. Likevel var 35 000 fritidsfiskere påmeldt hummerfisket i 2024, og de tar mesteparten av uttaket [4, 5]. Sesongen er kort, og siden september 2026 måles hummeren på ryggskjoldet i stedet for på totallengden [4, 6, 7, 8, 9]. ## Hurtigfakta - Største fangede hummer: 9,3 kg [2] - Vanlig dyp: 5–40 m [2] - Høyeste alder: Hanner 40 år, hunner 70 år [2] - Minstemål: 90 mm [6, 8] - Fiskesesong: Fra 1. oktober [6, 7, 29] - Teiner uten merkeregistrert fartøy: Inntil 10 teiner [6, 29] ## Kjennetegn: to ulike klør og grønnsvart skall Rød blir hummeren først i gryta. Levende er skallet grønnsvart, med et blått skjær på knuter og pigger. Mørkfargen kommer fra et karotenoid som sitter bundet til et protein. Koking ødelegger proteinet, og da brytes bindingen [1]. I Norge er hummeren ofte svart eller blå, men fargevariantene er mange [10]. Hos hannene er klørne kraftigere enn hos hunnene. Begge brukes til å fange mat og til angrep. Den ene klosaksen knuser og har tenner eller knuter, mens den andre er slankere og skjærer med en sagtannet kant. Bakkroppen er muskuløs og ender i en halevifte, og ryggskjoldet er velutviklet [1]. ### Hummer, sjøkreps eller amerikansk hummer? **Sjøkreps.** Den er langt mindre enn hummeren og lever på bløtbunn, der den graver huler [11, 12]. Klør, farge og dyp står i sammenligningen under. **Amerikansk hummer.** Den har ofte én eller flere pigger under pannehornet (rostrum). Men europeisk hummer kan avvike fra det typiske, og bare DNA-analyse skiller artene sikkert. Fra 1999 til 2006 ble 66 hummere med avvikende utseende levert inn, og 16 av dem var amerikanske. Alle 16 var voksne, en del hadde strikk rundt klørne eller spor etter strikk, og de fleste ble funnet rundt byer og tettbygde områder. HI regner arten som uønsket og fremmed i Norge. Den kan bære gaffkemi, som gir 100 prosent dødelighet hos europeisk hummer [10]. ## Hvor stor og gammel blir en hummer? Det kommer an på om du spør om rekorden, hvor store hummerne i fisket blir, eller grensen i forskriften. Det største fangede eksemplaret veide 9,3 kilo (Wales, 1931). Hummer fanges sjelden over 140 mm ryggskjoldlengde, som tilsvarer 38 cm totallengde [2]. Ifølge en HI-rapport fra 2024 blir hummeren raskt fisket opp etter at den har nådd minstemålet, og få rekker å bli store. Av hummerne som ble fanget i fiskeriet og i kontrollområdene i Skagerrak i 2017–2023, var i snitt 2,4 prosent lengre enn 32 cm totallengde. På Vestlandet, der det ikke gjaldt noe maksimalmål, var andelen 2,9 prosent. I fredningsområdene i Skagerrak var den 28 prosent [9]. Hummeren er kjønnsmoden når ryggskjoldet måler 76–85 mm, eller 22 til 25 cm totallengde. Størrelsen ved kjønnsmodning er minst ved Hvaler og øker gradvis mot vest og nord. Ved Kvitsøy i Rogaland begynte noen hunner å legge ut egg når totallengden var 22 cm, og alle var kjønnsmodne ved 25 cm. Rognhummer på 18 cm er ikke uvanlig i Tysfjord i Nordland. Modningsstørrelsen kan variere fra sted til sted [2]. HI oppgir alderen ved kjønnsmodning til 5–13 år, mens Store norske leksikon skriver 9–11 år [1, 2]. En britisk studie, referert av HI, setter høyeste alder til 40 år for hanner og 70 for hunner [2]. En HI-forsker sa i 2023 at hunner kan bli minst 50 år og trolig 70 eller mer [13]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Fra 8. september 2026 måles hummeren på ryggskjoldet i forskriften, mens eldre kilder oppgir mål i totallengde [6, 8, 14]. Forskriften krever nå minst 90 mm, og fra svenskegrensen til og med Agder under 115 mm [6, 8]. En HI-rapport fra 2024 skrev at minstemålet da var 25 cm totallengde i hele landet, og at maksimalmålet på 32 cm bare gjaldt fra svenskegrensen til og med Agder [9]. Store norske leksikon (fredningstid per 2024) oppgir de gamle målene, og HIs temaside, oppdatert i august 2025, nevner maksimalmålet på 32 cm [1, 2]. HI regnet i 2024 om 90 mm ryggskjold til en økning av minstemålet fra 250 til 253 mm totallengde [9]. ## Hvor i Norge finnes hummeren? Ifølge HI går utbredelsen i norske farvann fra svenskegrensen til Trøndelag, med sporadisk forekomst i Nordland [2]. Store norske leksikon setter grensen ved Trondheimsfjorden og skriver at verdens nordligste faste hummerbestand finnes i Nordland. Oftest står hummeren på 5–40 meters dyp, og sommerstid står den grunnest [1, 2]. Skjulestedene er steinrøyser, kløfter og hulrom under store steiner. Der det ikke er steinbunn, graver den huler i sand og leire som er fastpakket [2]. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert hummer, ikke hvor mange det finnes. Av 235 analyserte funn fra 2000 til 2025 ligger 51 i Agder, 38 i Møre og Romsdal og 37 i Akershus. Nordland har 14 funn. I tillegg er 50 funn med ikke-kommersiell lisens holdt utenfor [15]. ## Hummeråret: parring, rogn og lav aktivitet om vinteren **Vinter.** Når sjøen er kald, er hummeren generelt lite aktiv [2]. I en norsk studie med dataloggere på ti hummer i to reservater i Skagerrak sank aktiviteten fra september, var lavest i februar og mars og tok seg opp igjen fra april. Variasjonen hang sammen med vanntemperaturen, som gikk fra 2 °C seint på vinteren til 18 °C seint på sommeren [16]. **Parring.** Hummeren parer seg om sommeren, i forbindelse med hunnens skallskifte. Da kan hannen overføre pakker med sperm [2]. **Rogn.** Innrogna bygges opp over omtrent ett år. Deretter legges eggene ut og festes under bakkroppen, og det går om lag ett år til før de klekkes, i løpet av de tre sommermånedene [2]. **Larver.** Av de fire larvestadiene er bare de to første funnet i planktonundersøkelser, mens de to siste svømmer godt. Stadiene foregår i åpent vann i juli og august. I det siste stadiet ligner larven en minihummer på 15–20 mm. Nå endrer den svømmeatferd og søker seg mot bunnen [2]. **De første årene.** Leppefisk, ulke, torsk og strandkrabbe er blant artene som tar hummeryngel som nylig er satt ut. HI mener derfor at det trolig er viktig å leve de første årene helt skjult [2]. **De minste hummerne.** I 2023 ble en hummer på knappe fem centimeter funnet under en stein i fjæra i Vestland. Det var den minste HI-forskerne hadde fått registrert, og havforskere har lett etter de små hummerne i mer enn hundre år. En HI-forsker tror at de lever i fjæra, i hulenettverk under steiner på sandbunn. En havforsker ved HI sa i 2023 at forskerne gjerne ville ha funn av slike små hummere i fjæra registrert på Dugnad for havet, helst med et bilde som viser størrelsen, og at hummeren ikke trengte å flyttes [13]. ## Atferd: nattjeger med fast hjemmeområde Hummeren ligger i skjul om dagen og jakter om natten [2]. Dataloggerne i Skagerrak bekrefter det: hummerne var mer aktive om natten enn om dagen, og hadde en tendens til å stå grunnere på natten [16]. Hummeren er generelt stedegen, og hjemmeområdene er små: mellom 5 700 og 41 000 kvadratmeter i verneområdene [3]. Gjenfangede hummer i loggerstudien hadde flyttet seg 15 til 580 meter, og de brukte områder fra 1 til 57 meters dyp. Forfatterne mener framtidige reservater bør ta med dypere habitat, 30 til 50 meter, der det finnes [16]. Størrelse betyr noe i parringen. En norsk studie med genetisk slektskapsanalyse fant at hunnene parer seg med hanner som er større enn dem selv, og at forskjellen var tydeligere i et reservat enn i et fisket område. I reservatet virket seleksjonen på både kropps- og klostørrelse, men den var ikke påvisbar i fisket område. Forfatterne tolker det slik at fiske som tar ut store hanner, svekker variasjonen seleksjonen virker på [17]. ## Hva spiser hummeren? Hovedmaten er andre krepsdyr, snegler, flerbørstemark og skjell, og hummeren tar åtsel når den finner det [2]. Store norske leksikon nevner blant annet blåskjell og eremittkreps [1]. ## Bestanden: nedgang gjennom snart hundre år I rødlistevurderingen fra 2021 er bestanden i Norge oppgitt til under 10 prosent av den største bestanden etter år 1900 i samme område [3]. Etter krigen og fram til 1960-tallet lå fangstene i Norge på 600 til 1000 tonn i året [2]. Bestandsutviklingen følges med fangst per innsats. Ifølge HIs temaside (oppdatert 15. august 2025) bygger overvåkingen på fangstdata fra 50–80 fiskere fra Hvaler til Møre, og deler av serien går tilbake til 1928 [2]. En studie fra 2022 korrigerte for at redskapene har blitt bedre med årene. Den korrigerte serien viser en nedgang på 92 prosent mellom 1928 og 2019, mot 70 prosent uten korreksjon [18, 19]. I de 40 årene før 2019 viste den ukorrigerte indeksen en økning på 8 prosent, mens den korrigerte falt 57 prosent. Forfatterne mener at overgangen fra enkammer- til tokammerteiner og teiner som fanger større hummer har skjult en vedvarende nedgang [18]. Ekspertkomiteen for krepsdyr peker på overbeskatning som en alvorlig trussel. Mistede teiner kan også ha betydning for nedgangen. Ulovlig fiske utenom sesongen forekommer, men komiteen har ikke sikre tall [3]. > **Tallene spriker** > > Rødlistevurderingen 2021 anslo en nedgang på 38 prosent over tre generasjoner, 54 år, med et antatt spenn fra 15 til 56 prosent [3]. En HI-nyhetssak fra november 2021 oppgir rundt 30 prosent nasjonalt over de siste tre generasjonene. Ifølge HI skyldes at hummeren ble sårbar i 2021 i hovedsak at generasjonstiden ble justert fra ti til 18 år, så vurderingsperioden økte fra 30 til 54 år [20]. Yrkesfiskerne rapporterte 44–47 tonn i året fra 2022 til 2024, og fangsten endret seg lite, sa HI-forsker Johanna Bjånes Marcussen i 2025. Det var rundt 20 prosent av de samlede landingene [4]. Salgslagenes landingstall kan ikke brukes som bestandsindeks, konkluderer rødlistevurderingen, fordi mye landes uten å bli rapportert [3]. I en studie fra Sørøst-Norge var den anslåtte totalfangsten nesten 14 ganger høyere enn den offisielle [21]. Marcussen sier at fritidsfiskernes fangster i starten av sesongen har gått opp de senere årene. Mulige grunner er effekt av forvaltningstiltakene og svært varmt vann. Fangstene de to første dagene i 2025 var de høyeste fritidsfiskerne har rapportert siden HI startet tidsserien i 2007. Tallene kommer fra rundt 100 frivillige fiskere, som HI-forsker Alf Ring Kleiven sier nok er litt ivrigere og mer erfarne enn en typisk fritidsfisker. Han mener de økte fangstene tyder på en viss bestandsøkning, men peker også på et økt fisketrykk [19]. ## Fritidsfiskerne tar det meste I 2024 var 35 000 fritidsfiskere påmeldt. HI anslår at de tok rundt 520 000 hummer det året, mot rundt 380 000 i 2022. I 2024 tilsvarte det omtrent 80 prosent av hummeren som kom i land i Norge. Ifølge HI kom økningen i fritidsfiskernes samlede fangst både av at det ble litt flere fiskere, og av at hver i snitt fikk litt flere. I Skagerrak gikk snittet fra 11 hummer per fritidsfisker i 2022 til 13 i 2024. Den offisielle statistikken tar bare med yrkesfiskernes fangst, og HI skriver at den derfor ikke er representativ for totalfangsten [4]. En fagartikkel fra 2025 anslår at fritidsfiskere sto for 71–90 prosent av det totale uttaket. Når fritidsfisket ikke var med i bestandsmodellen, ble bestandens tilstand overvurdert og fiskepresset undervurdert [5]. Registreringsplikten fra 2017 ga for første gang oversikt over hvor mange som fisker, og HI trekker et utvalg som rapporterer fangsten [22]. Kleiven mener at et fiskeri med nær ubegrenset kapasitet kan hindre at bestanden bygges opp igjen [4]. ## Hummerreservatene: flere og større hummer I 2006 kom fire reservater i Skagerrak [1]. HI skriver at hummerfredningsområdene er stengt for teiner, garn og ruser, men at blant annet stang og snøre fortsatt kan brukes [23]. Fiskeridirektoratet oppgir at redskapsforbudene varierer mellom områdene [7]. > **Tallene spriker** > > Kildene oppgir ulikt antall reservater til ulik tid. Store norske leksikon nevner 51 per 2020, og rødlistevurderingen 51 i 2021 [1, 3]. En HI-rapport oppgir 58 i mai 2023, hvorav 27 i Vestland [24]. I oktober 2025 skrev HI i en nyhetssak at det nå er mer enn 60, og i en kronikk at mer enn 40 kommuner har egne områder og at det er mer enn 70 fra svenskegrensen til Narvik [4, 23]. I Skagerrak økte fangsten per innsats med 245 prosent i reservatene fra 2006 til 2010, mot 87 prosent i kontrollområdene, og gjennomsnittsstørrelsen økte 13 prosent i reservatene [25]. I en studie fra 2020 hadde hanner i tre reservater opptil 8 prosent større klør enn like store hanner i nærliggende fiskede områder. Forfatterne mener det mest sannsynlig er en gjenoppretting etter høstingsseleksjon på klør, men utelukker ikke at økt konkurranse i de tettere bestandene spiller inn [26]. HI skrev i oktober 2025 at svenske forskere nylig hadde funnet sju til ni ganger så høy produksjon av egg og larver i fredningsområdet de undersøkte som i områdene rundt, der det er lov å fiske. HI legger til at flere og større hummer øker reproduksjonen, og at larvene også vil spre seg ut av fredningsområdene [23]. En masteroppgave ved NTNU, omtalt av HI i 2024, bygger på data fra frivillige folkeforskere som fisket etter en standardprosedyre. Tettheten økte med i snitt 22 prosent i året i fredningsområdene, og størrelsen økte med 2,5 prosent i året. Hummeren ble både større og tallrikere i alle fredningsområdene [27]. Ved Trollsøy i Austevoll viste overvåkingsfiske fra 2018 til 2022 en svak økning i antall hummer i reservatet. I referanseområdet ble hummeren fisket hardt tilbake. Hummeren i reservatet ble betydelig større, og det reproduktive potensialet ble litt mer enn fire ganger større enn i referanseområdet [24]. En oversikt fra 2021 over studier i Skagerrak-reservatene beskriver økt tetthet, overlevelse, kroppsstørrelse og større variasjon mellom individene (fenotypisk mangfold) [28]. ## Fiske etter hummer: dette gjelder nå Reglene står i forskrift om høsting av hummer, sist endret 8. september 2026, og i forskrift om fredningsområder for hummer, sist endret 18. august 2026 [6, 29]. - **Hvem.** Hummerfiske er i utgangspunktet forbudt, men norske statsborgere og personer bosatt i Norge kan høste hummer på vilkårene i forskriften. Du må være påmeldt til Fiskeridirektoratet. Påmeldingen gjelder én sesong, og du får et deltakernummer [6]. - **Sesong.** Sesongen åpner 1. oktober klokken 08.00 over hele landet. Fra svenskegrensen til og med Vestland stenger den etter 30. november, mens resten av landet kan fiske ut desember [6, 7]. Det er forbudt å oppbevare hummer i sjøen fra 1. januar til 1. oktober klokken 08.00, med noen unntak knyttet til omsetning (§ 13) [6]. - **Mål.** Ryggskjoldet måles fra bakre del av øyehulen til bakkanten langs midtlinjen. Minstemålet er 90 mm i hele landet. Fra svenskegrensen til og med Agder er det i tillegg forbudt å høste hummer på 115 mm eller mer [6, 8]. HI skrev 30. september 2026 at metoden er mer pålitelig og krever mindre håndtering av hummerne [14]. - **Rognhummer.** Forskriftens § 11 sier: «Det er forbudt å høste og oppbevare hummer som bærer utvendig rogn (rognhummer)» [6]. - **Redskap.** Hummer kan bare høstes med teiner, som oftest agnet med fisk [1, 6]. Hver teine skal ha minst én sirkelformet fluktåpning på minst 60 mm på hver side, og i teiner med plan bunn skal åpningene sitte helt nede ved bunnen. Teinene skal også ha rømmingshull etter anvisningen i et vedlegg til høstingsforskriften [6]. Fiskeridirektoratets veiledning for fritidsfiskere beskriver bomullstråd som er ubehandlet, uten kjerne og høyst 3 mm tykk, og ett trådbrudd skal være nok til å frigjøre hullet. For enkelte løsninger med plate gjelder ikke dette kravet [30]. - **Antall teiner.** Manntallsførte fiskere som høster til omsetning med merkeregistrert fartøy, kan bruke inntil 100 teiner. Personer som høster fra land eller med fartøy som ikke er merkeregistrert, kan bruke inntil 10, og innenfor grunnlinjen fra og med Telemark til svenskegrensen inntil 5. Grensene gjelder både per person og per fartøy [6]. - **Hvor mange hummer.** Det er ingen grense for hvor mange hummer den enkelte kan ta, eller for antall påmeldte, skrev HI i oktober 2025 [4]. - **Røkting og merking.** Teinene skal røktes minst en gang per uke [6]. Vaket skal merkes med deltakernummer, og som fritidsfisker merker du i tillegg vaket og hver teine med navn og adresse [6, 31]. - **Reservater.** Du kan ikke fange hummer i hummerreservatene [32]. I Oslofjorden er alt fiske og all høsting av fisk og skalldyr, også ved dykking, forbudt fra 1. januar 2026 i fiskeforbudsområdene Indre fjord, Færder og Hvaler (forskrift om regulering av fiske i Oslofjorden, sist endret 8. oktober 2026). Barn kan fiske krabbe med snøre, og stillehavsøsters kan fjernes (§ 8) [33]. Fiskeridirektoratet kan endre forskriften og fastsette nye fredningsområder [6, 8, 29]. Overtredelse kan gi overtredelsesgebyr, og forsettlige eller uaktsomme brudd straffes etter havressurslova [6]. ## Spøkelsesfiske: teiner som fisker videre Hummer og andre dyr går inn i tapte teiner. Dyr som dør, blir agn for nye, og slik kan teinene fortsette å fange lenge. Fritidsfiskere mistet anslagsvis 8 300 hummerteiner i 2024 og yrkesfiskere rundt 350 [34]. Råtnetråd i teinene er påbudt, og nesten ni av ti kontrollerte teiner i aktiv bruk hadde slik tråd i 2024. Blant de tapte teinene som ble hentet opp i 2024, hadde bare 25 prosent råtnetråd montert. I en undersøkelse fra HI og en masterstudent var sannsynligheten 50 prosent for at tråden på en tapt teine var oppløst etter 130 dager. I Skagerrak mister en høyere andel av fiskerne teiner enn på Vestlandet. HI har ingen god forklaring på det [34]. ## Avliving: aldri levende i gryta > **Mattilsynets råd om avliving av hummer (gjennomgått 4. oktober 2024)** > > Mattilsynet skriver at hummer ikke skal kokes levende, men avlives eller bedøves først. Kjøper du hummeren i butikk, anbefaler Mattilsynet at fagfolk avliver den der. Som én måte beskriver Mattilsynet å holde fast klørne, finne krysset midt på hodet og kløyve hodet i midtlinjen med en tung kniv i en jevn og rask bevegelse, snu hummeren og kløyve bakkroppen i midtlinjen fra samme kryss. Mattilsynet understreker at det er viktig å plassere kniven nøyaktig. Elektrisk bedøving krever mer fagkunnskap, og Mattilsynet forventer ikke det av privatpersoner. Les [Mattilsynets side om hvordan du avliver hummer](https://www.mattilsynet.no/fisk-og-akvakultur/fiskevelferd/hvordan-bedove-avlive-og-behandle-krabber/hvordan-avlive-hummer) [35]. ## Status og forvaltning **Rødlista.** Artsdatabanken vurderte hummeren til sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter 2021, etter kriteriet A2(a,d): reduksjon i populasjonsstørrelse over de tre siste generasjonene. Ekspertkomiteen for krepsdyr mener at kort sesong, minstemål og andre sterke begrensninger er en forutsetning for å beholde restbestanden, og at fredning bør vurderes [3]. **Forvaltning.** Fisket reguleres av forskrift om høsting av hummer, fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 med hjemmel i havressurslova, og av forskrift om fredningsområder fra 2006 [6, 29]. Forvaltningsmålet er 0,1 hummer per teinedøgn, og det har gjeldt siden 2008, skriver rødlistevurderingen fra 2021 [3]. **Utsiktene.** I en kronikk fra oktober 2025 skriver HI at egne forskningsdata og det fiskerne selv opplever på sjøen, tyder på at tiltakene i forvaltningen de senere årene er i ferd med å snu nedgangen [23]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: sårbar (VU) [37] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 235 funn analysert. Nedlasting: [38] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 21,7 % (51 funn), Møre og Romsdal 16,2 % (38 funn), Akershus 15,7 % (37 funn), Rogaland 14,5 % (34 funn), Vestland 10,2 % (24 funn) [38] ## Kilder - [1] Lauritz S. Sømme, Store norske leksikon (2005-2007), Alf Ring Kleiven, Ragni Olssøn (2026). hummer. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Hummer – europeisk (temaside; publisert 28.3.2019, oppdatert 15.8.2025). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [3] Ekspertkomité for krepsdyr (2021). Rødlista for arter 2021: vurdering av hummer (Homarus gammarus), Norge. Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Haanæs, Øystein Rygg (2025). Fritidsfiskerne tar klart mest hummer (publisert 1.10.2025, oppdatert 7.10.2025). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [5] Marcussen, Johanna Bjånes; Zimmermann, Fabian; Lyle, Jeremy M.; Kleiven, Alf Ring (2025). Recreational survey data indicates decades of overfishing of European lobster (Homarus gammarus). Reviews in Fish Biology and Fisheries 35: 2025-2040. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [6] Nærings- og fiskeridepartementet (Lovdata) (2026). FOR-2021-12-23-3890 Forskrift om høsting av hummer (sist endret FOR-2026-09-08-1745). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [7] Fiskeridirektoratet (2026). Fredingstider og fredingsområde for hummar. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [8] Fiskeridirektoratet (Lovdata) (2026). FOR-2026-09-08-1745 Forskrift om endring i forskrift om høsting av hummer (i kraft 8.9.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [9] Kleiven, Alf Ring; Marcussen, Johanna Bjånes; Sørdalen, Tonje Knutsen; van der Meeren, Terje; m.fl. (2024). Ny målemetode for hummar. Rapport fra havforskningen 2024-22. Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [10] Havforskningsinstituttet (HI) (2021). Hummer – amerikansk (temaside; publisert 28.3.2019, oppdatert 14.1.2021). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [11] Lauritz S. Sømme (2026). sjøkreps. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [12] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Sjøkreps (temaside; publisert 28.3.2019, oppdatert 1.12.2025). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [13] Fagerbakke, Christine (2023). På sporet av det store uløste hummermysteriet (publisert 2.10.2023). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [14] Lorentzen, Erlend Astad (2026). Følg med her: Hummerteina live gjør comeback (publisert 30.9.2026, oppdatert 7.10.2026). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [15] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Homarus gammarus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [16] Moland, Even; Moland Olsen, Esben; Knutsen, Halvor; Knutsen, Jan Atle; m.fl. (2011). Activity patterns of wild European lobster Homarus gammarus in coastal marine reserves: implications for future reserve design. Marine Ecology Progress Series 429: 197-207. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [17] Sørdalen, Tonje K.; Halvorsen, Kim T.; Harrison, Hugo B.; Ellis, Charlie D.; m.fl. (2018). Harvesting changes mating behaviour in European lobster. Evolutionary Applications 11: 963-977. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Kleiven, Alf Ring; Espeland, Sigurd Heiberg; Stiansen, Stian; Ono, Kotaro; m.fl. (2022). Technological creep masks continued decline in a lobster (Homarus gammarus) fishery over a century. Scientific Reports 12: 3318. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Haanæs, Øystein Rygg (2025). Hummerfisket 2025: Sesongstarten ble tatt av stormen (publisert 22.10.2025, oppdatert 23.10.2025). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [20] Hommedal, Stine (2022). Rødlista 2021: Hvorfor er hummeren sårbar? (publisert 24.11.2021, oppdatert 9.8.2022). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [21] Kleiven, Alf Ring; Olsen, Esben Moland; Vølstad, Jon Helge (2012). Total Catch of a Red-Listed Marine Species Is an Order of Magnitude Higher than Official Data. PLoS ONE 7: e31216. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Marcussen, Johanna Bjånes; Zimmermann, Fabian; Kleiven, Alf Ring (2025). Tid for registreringsplikt for fritidsfiske (kronikk i DN 27.11.2025; publisert på hi.no 4.12.2025). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [23] Kvamstø, Nils Gunnar (2025). Vi har mye å lære av hummeren (kronikk i DN 11.10.2025; publisert på hi.no 17.10.2025). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [24] van der Meeren, Terje (2023). Hummerfredning ved Trollsøy i Austevoll: resultater fra 2018 til 2022. Rapport fra havforskningen 2023-33. Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [25] Moland, Even; Olsen, Esben Moland; Knutsen, Halvor; Garrigou, Pauline; m.fl. (2013). Lobster and cod benefit from small-scale northern marine protected areas: inference from an empirical before–after control-impact study. Proceedings of the Royal Society B 280: 20122679. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Sørdalen, Tonje Knutsen; Halvorsen, Kim Tallaksen; Vøllestad, Leif Asbjørn; Moland, Even; m.fl. (2020). Marine protected areas rescue a sexually selected trait in European lobster. Evolutionary Applications 13: 2222-2233. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [27] Fagerbakke, Christine (2024). Folkeforskere registrerer større og flere hummere i fredningsområdene (publisert 25.6.2024, oppdatert 3.7.2024). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [28] Moland, Even; Fernández-Chacón, Albert; Sørdalen, Tonje Knutsen; Villegas-Ríos, David; m.fl. (2021). Restoration of Abundance and Dynamics of Coastal Fish and Lobster Within Northern Marine Protected Areas Across Two Decades. Frontiers in Marine Science 8: 674756. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [29] Nærings- og fiskeridepartementet (Lovdata) (2026). FOR-2006-07-06-883 Forskrift om fredningsområder for hummer (sist endret FOR-2026-08-18-1703). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [30] Fiskeridirektoratet (2026). Monteringsrettleiing for rømmingshol i hummar- og krabbeteiner, for fritidsfiskarar. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [31] Fiskeridirektoratet (2026). Hummarteiner. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [32] Fiskeridirektoratet (2026). 10 kjappe om hummarfiske. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [33] Nærings- og fiskeridepartementet (Lovdata) (2026). FOR-2025-12-19-2889 Forskrift om regulering av fiske i Oslofjorden (sist endret FOR-2026-10-08-2010). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [34] Haanæs, Øystein Rygg (2025). Spøkelsesfiske: Hummerfiskerne mister tusenvis av teiner i året (publisert 27.11.2025). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [35] Mattilsynet (2024). Korleis avlive hummar (fagleg gjennomgått 4.10.2024). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [36] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Hummer i Norge: kjennetegn, bestand og fiskeregler 2026. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/hummer