# Hubro (Bubo bubo) > Hubro regnes som verdens største ugle og står som sterkt truet i Norge. Slik kjenner du den igjen, hvordan den høres ut og hva som truer den. - Nettside: https://natursans.no/arter/hubro - Andre navn: nordsamisk: lidnu · engelsk: Eurasian eagle-owl · bealljeskuolfi (nordsamisk) · hahpat (nordsamisk) · stuorraskuolfi (nordsamisk) · Northern Eagle Owl (engelsk) · Eurasian Eagle Owl (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Mange regner hubro som verdens største ugle [1, 2]. I Norge hekker den spredt og fåtallig, hovedsakelig langs kysten [3]. NOFs landsdekkende kartlegging i 2008–2012 anslo 451–681 par [2, 4]. Arten er fredet siden 1971 [2], men står som sterkt truet på rødlista [3]. Hannens vanligste rop er et dypt «oohu» som bærer langt. Strømslag fra kraftledninger er sannsynligvis blant hubroens viktigste dødsårsaker i Norge [2]. ## Hurtigfakta - Vingespenn: 160–188 cm [1, 5, 6] - Vekt: Hunn 1,8–4,2 kg, hann 1,2–3,0 kg [1, 5, 6] - Bestand (par): 451–681 par [2, 3, 4, 6] - Fredet siden: 1971 [2] - Rugetid: 32–36 dager [2, 6, 14] ## Kjennetegn: fjærører, oransje øyne og hvit strupe Av de ti ugleartene som hekker i Norge, er hubroen den største, og spurveugla den minste [5]. Hodet har tre iøynefallende trekk: lange fjærører, en hvit strupe og oransje øyne. Oversiden er mørk rødbrun og undersiden gulbrun, med mørke lengdestriper som er tydeligst på brystet. Under sangen står fjærørene rett opp, og den hvite strupen er oppblåst [6]. Ifølge Store norske leksikon flyr hubroen nødig om dagen, fordi kråker og måker mobber den [6]. Den er for det meste nattaktiv og tilbringer dagen i ro og i skjul [2, 6]. En tett gran eller en berghylle, gjerne med litt vegetasjon foran, kan tjene som dagplass [6]. Lenger nord jakter hubroen også i sommerlyset, men mest i nattetimene når solen står lavest [2]. ### Lyden: et dypt «oohu» som bærer langt Hannen roper oftest et dypt, enkelt «oohu». Det kan høres over 1–2 kilometer, og ofte enda lenger. Ropene kommer i serier, med fra noen få til omtrent ti sekunders pause mellom hvert rop. Hunnen låter lysere og hesere, og hun synger ofte duett med hannen [2]. Ropingen starter på ettervinteren. Med god mattilgang og en reirplass som tidlig blir snøfri, kan den komme i gang allerede tidlig i februar, men vanligvis roper parene mest i mars. Mest roper hubroen rett etter solnedgang og før soloppgang, og aktiviteten stiger inn mot egglegging. Ropingen er også sterkt knyttet til månefasene, og handlingsplanen kobler det til hvor godt den hvite strupeflekken synes. Om høsten tar ropingen seg ofte kraftig opp igjen [2]. ### Hubro eller en annen ugle? Hornugle forveksles ofte med hubro, fordi fjærdrakten og øyenfargen likner. Den er likevel bare halvparten så stor og veier 250–435 gram [7]. Vingespennet er 86–98 centimeter, mot 160–188 hos hubro [1, 5, 7]. Om dagen hviler hornugla gjerne i et bartre, trykket inn mot stammen der den er vanskelig å få øye på, og ofte er de flere i samme tre. Sangen er også en annen: dype «oh» omtrent hvert tredje sekund, som bare høres noen hundre meter [7]. Slagugla er mindre enn hubro, men fortsatt stor: 50–62 centimeter lang, med et vingespenn på 128–148 centimeter og en vekt rundt ett kilo, opptil 1 300 gram for hunnen. Den har svarte øyne, gult nebb og et lyst, ensfarget ansikt. Slagugla er fåtallig i Norge, med forekomster langs riksgrensa mellom Innlandet og Trøndelag [8]. Kattugla er mindre enn hubro: vingespennet er 81–104 centimeter, og den veier 550–750 gram [1, 5, 9]. Blant uglene i Norge har bare kattugla og slagugla helt sorte øyne. Ansiktet er ensfarget og nokså lyst, og hodet er stort og rundt. Kattugla finnes ofte i kulturlandskapet og nær bebyggelse, i hager og parker med store trær. Vårsangen har tre ledd: et langt og dypt «hooo», et tydelig «kokk» og til slutt toner som skjelver og faller. I stille vær bærer den 2–3 kilometer [9]. Lappugla er 59–68 centimeter lang, nesten like lang som hubroen, men veier 900–1 900 gram. Ansiktet er stort med fine, mørke ringer, og øynene er gule og små. Lappugla hoier i serier, ett til to «hoi» i sekundet, og lyden bærer dårlig: noen få hundre meter. Lappugla jakter ofte før det er helt mørkt og sees derfor oftere enn mange ugler som nesten bare er nattaktive [10]. ## Hvor stor er en hubro? Kildene gir ulike tall for vingespenn og vekt, men er enige om at hubroen er 60–75 centimeter lang [1, 5, 6]. Vingespennet er 160–188 centimeter ifølge Statsforvalteren og NOF-rapporten [1, 5]. For et utvalg norske hubroer var snittet 2,6 kilo for hunner og 2,1 kilo for hanner [1]. > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon oppgir et vingespenn på 155–185 centimeter og en vekt på 2 700–4 200 gram, uten å skille mellom kjønnene [6]. Statsforvalteren har 160–188 centimeter, og 1,5–2,8 kilo for hanner mot 1,75–4,2 kilo for hunner. NOF-rapporten har samme vingespenn, men 1,2–3,0 kilo for hanner og 1,8–4,2 for hunner [1, 5]. ## Hvor i Norge finnes hubroen? Hubroen hekker først og fremst langs kysten, fra Vestfold til Nordland, og mer spredt i innlandet [3]. Tidligere var den en alminnelig hekkefugl over det meste av landet, opp til og med Troms [2]. I dag synes den nesten fraværende fra Troms og Finnmark [11]. De høyeste tetthetene av aktive territorier finnes nå i Agder, Rogaland og sørlige Vestland, og på deler av kysten i Trøndelag. NOFs fylkesanslag fra kartleggingen ga størst bestand i Rogaland, 110–150 par, foran Trøndelag (80–130), Nordland (60–80) og Hordaland (50–80), som i dag hører til Vestland. Bestanden har gått markert tilbake i mange områder, for eksempel i Møre og Romsdal og i ytre deler av tidligere Sogn og Fjordane. Det gjelder også lavereliggende innland i Trøndelag og lavereliggende deler av Østlandet [2]. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk melder hubro, ikke hvor mange det finnes. Rogaland har flest, 203 funn i 2000–2025, foran Vestland med 121 og Agder med 99. Over året faller flest funn i uke 42, midt i oktober [12]. Kurven viser når hubro blir meldt, ikke når det er flest fugler. ### Flytter hubroen? Voksne fugler holder seg stort sett i området, men unge hubro kan streife flere titalls mil unna hekkeplassen [3]. Det vanligste er trolig at etablerte par blir i hekkeområdet hele året, skriver handlingsplanen, men noen ganger forlater hekkefugler territoriet om vinteren og vandrer fra høyereliggende strøk mot kysten [2]. En GPS-studie av Heggøy m.fl. (2021) ga et gjennomsnittlig leveområde på 42,9 kvadratkilometer for hekkende voksne fugler i Agder og Trøndelag [2, 13]. Satellittsendere på sju voksne hubroer viste at fem la ut på turer på over 20 kilometer bort fra territoriet om høsten, noe som ikke var kjent fra denne underarten fra før [13]. Ungfuglene sprer seg om høsten. De fleste flytter under 50 kilometer, og den lengste registrerte forflytningen er 567 kilometer [2, 14]. Under spredningen kan de legge bak seg 4–35 kilometer per natt, og ringmerkingsmaterialet tyder på at kystfugler vandrer kortere enn unger fra innlandet [14]. ## Hubroåret: roping, egg og unger **Par og reir.** Hubroen er monogam, og parene blir ofte sammen til en av fuglene dør. Hvert par har ofte flere alternative reirplasser innenfor territoriet, opptil sju, men bruker vanligvis bare noen få aktivt. Fuglen graver selv ut en grop, normalt i en bergvegg eller bratt skråning, helst i sørvendt terreng. Gode reirplasser brukes i generasjoner: C14-dateringer viser at noen i Trøndelag har vært i jevnlig bruk i opp mot 4 000 år [2]. **Egg.** I Sør-Norge legger hunnen vanligvis egg i slutten av mars eller begynnelsen av april, og i Nord-Norge og høyereliggende strøk oftest midt i april. Hun legger normalt 2–3 egg med 2–4 dagers mellomrom, og ruger alene fra det første egget er lagt. Ungene klekkes derfor på ulike tidspunkter, etter 32–36 dagers ruging. Under rugingen og tidlig i ungetiden er det hannen alene som kommer med maten, til hunnen og ungene [2]. **Unger.** De første to ukene trenger ungene nesten hele tiden varme fra foreldrene, først og fremst hunnen. Etter 15 dager kan de ta en aggressiv holdning når det er fare, og etter tre uker kan hunnen være borte i mange timer. De første flygeforsøkene kommer rundt 50–60 dagers alder. Ungene klarer seg ikke uten foreldrene før de er 150–180 dager gamle, vanligvis i oktober–november [2]. > **Tallene spriker** > > Kildene gir ulike tidspunkter for når ungene klarer seg selv. Ifølge Store norske leksikon kan ungene fly etter omkring åtte uker og forlater vanligvis hekkelokaliteten i løpet av september [6]. Statsforvalteren oppgir cirka sju uker til de kan fly og september–oktober til de oftest er uavhengige [14]. Handlingsplanen har 150–180 dager med foreldrene, normalt til oktober–november [2]. **Alder.** Den eldste kjente ville hubroen i Norge ble 23 år, skrev Veterinærinstituttet i 2018 [15]. I fangenskap er det kjent en hubro som ble 68 år, ifølge Store norske leksikon [6]. Ifølge Statsforvalteren kan hubro hekke første gang allerede i første leveår, men oftest som 2–3-åring, og NOF-rapporten sier at ungfugler sjelden hekker det første året [2, 14]. ## Hva spiser hubroen? Hubroen er en typisk generalist [6]. Maten er hovedsakelig pattedyr opp til hares størrelse, og fugler [3]. I innlandet er hare, orrfugl og storfugl særlig viktige. Ved kysten spiller måker og kråkefugler en viktig rolle, og ender, vadefugler og alkefugler står også på menyen [6]. Handlingsplanen kaller en studie fra Trøndelag den grundigste diettundersøkelsen av hubro i landet. Forskerne samlet gulpeboller og byttedyrrester fra 45 lokaliteter og 76 reir i 2008–2015 og bestemte 40 766 byttedyr [2, 16]. Pattedyr utgjorde 63,5 prosent av byttene og fugler 19,4 prosent [16]. Regnet i biomasse var fugler klart viktigst, og markmus var det mest tallrike byttet, etterfulgt av lirype, gråmåke og krikkand. I fjellskog ser smågnagere som markmus, lemen og klatremus ut til å ha vært de mest tallrike byttedyrene. På øyer langs kysten utgjorde markmus og vånd, sjøfugl og flere vadearter mye av dietten [2]. Hubroen jakter mest fra en opphøyd post. Vanligvis bytter den post hvert femte minutt, til en ny 50–100 meter unna. Den jakter også i helt mørke, og de asymmetriske øreåpningene hjelper den å lokalisere byttet [2]. Mat påvirker hekkingen. På to øyer i Midt-Norge ble 27 territorier undersøkt i 1999–2019, og tre av dem fikk tilleggsfôr i to til sju år. Fuglene som fikk mat, la egg tidligere og fikk oftere unger, men sjansen for unger falt jo flere folk som gikk forbi. Forfatterne anbefaler ikke tilleggsfôring som generelt tiltak [17]. ### Kan hubroen ta katt? Fuglevennen i BirdLife Norge svarte i 2006 at hubro er påvist å ha tatt katt, men at det trolig er ganske tilfeldig, siden andre byttedyr er en langt viktigere del av menyen [18]. Hubroen kan drepe og spise rovfugler, andre ugler og rovpattedyr. Med henvisning til Lourenço og Rabaça (2006) skriver NOF-rapporten at kattugle, tårnfalk, hornugle, jordugle og musvåk er vanlige innslag i dietten [1]. ## Fra alminnelig til sterkt truet Hubroen ble lenge jaktet og fanget, også for skuddpremie, og bestanden gikk kraftig ned fram mot totalfredningen i 1971 [2, 15]. Etter fredningen pekte Willgohs i 1977 på at hubroen syntes å ha blitt alvorlig truet i en del av Sør-Norge, og Østlandet ble nevnt spesielt [2]. Rødlista 2021 anslår at bestanden trolig gikk ned med 55 prosent (spenn 30–85 prosent) fra 1970–1990 til 2005–2014. Samme vurdering regner det som nesten sikkert at anslagene fra 1980- og 1990-tallet lå for høyt, men som sikkert at bestanden gikk betydelig tilbake i mange områder [3]. BirdLife Norge skrev i 2014 at forfatterne av NOF-rapporten ikke så grunnlag for å anta en nedgang på over 20 prosent de siste 20 årene, men at rapporten likevel konkluderer med en sannsynlig svak, pågående nedgang [4]. Landsanslagene er ikke en sammenhengende serie, for de gjelder ulike år og kommer fra ulike kilder [2, 4]: - 1963: 500–600 par, anslått av Hagen i 1964 [2] - 1994: 1 000–3 000 par i Norsk fugleatlas, vurdert som stabil [2] - 2008: 408–658 par [2] - 2008–2012, publisert 2014: 451–681 par i NOFs landsdekkende kartlegging [2, 4] > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon skriver 461–681 par fra «et landsdekkende kartleggingsprosjekt i 2015» [6]. NOFs kartlegging gikk i 2008–2012 og ga 451–681 par, og handlingsplanen gjengir tallet både som 451–685 og 451–681 [2, 4]. Rødlista oppgir 902–1 362 individer for 2015, altså en annen enhet [3]. Vi regner ikke par om til individer. BirdLife Norge skrev i 2014 at NOF-anslaget er marginalt høyere enn det forrige, og at økningen høyst sannsynlig skyldes grundigere kartlegging, ikke en økende hubrobestand i disse områdene [4]. Rødlista skriver at hubro kan være vanskelig å påvise på hekkeplassen, så kunnskapen om endringer er noe usikker [3]. Handlingsplanen fra 2022 ser ingen tegn til at noen bestand øker. Ifølge planen viser nasjonal overvåking og annen kartlegging tilsynelatende en relativt stabil bestand siden 2012, men med tegn til nedgang i enkelte områder der parene bor langt fra hverandre [2]. Et anslag fra 2019 gir 20 130–28 952 par i Europa, Tyrkia og europeisk Russland medregnet. Ifølge planen er omtrent 30 prosent av den europeiske bestanden i nedgang, mest i nord, og nedgangen er påvist størst i Norge og Finland, mens bestanden vokser i blant annet Danmark, Nederland, Tyskland og Polen. I Sverige ga et utsettingsprosjekt fra 1969 økning fram mot årtusenskiftet, men nyere tellinger tyder på tilbakegang, og planen anslår bestanden til 200–300 par i 2022. I Norge ble 27 oppdrettede unger sluppet i Østfold i 1986–1987, og minst 12 av de 22 radiomerkede fuglene som senere ble funnet døde, var drept av strøm [2]. ### Overvåkingen: unger i 12 av 75 territorier i 2024 I 2024 ble det påvist vellykket hekking i 12 av 75 overvåkede territorier i Sør-Norge (16 prosent). De ga 15 unger som var minst 60 dager gamle, og fra den alderen regner overvåkingen ungene som flygedyktige. Overvåkingen er et utvalg: 15 nåværende eller tidligere territorier i hvert av fem områder. I flere av områdene finnes det hubroterritorier som ikke er med. Metoden ble revidert før feltsesongen 2020, så resultater fra 2020 og senere er ikke nødvendigvis sammenlignbare med årene før. I et overvåkingsområde i Nordland ble det i 2024 påvist vellykket hekking i 12 av 51 territorier og minst 23 flygedyktige unger. For 2023 oppgir rapporten 42 unger i sammendraget og 43 i drøftingen. I overvåkingsområdet i Telemark kom det ingen flygedyktige unger i de 15 territoriene, verken i 2023 eller 2024 [11]. ## Hva truer hubroen? Hubroen trues av redusert byttedyrtilgang, arealinngrep, elektrokusjon, kollisjoner, gjengroing, forstyrrelser i hekketiden og miljøgifter, og ofte virker flere faktorer samtidig. Det er likevel usikkert hvor alvorlig hver av dem er [2]. **Kraftledninger.** Hubroen bruker stolper og traverser som jaktposter, og kan komme borti to strømførende ledninger, eller en ledning og en jordet del, samtidig. Elektrokusjon er sannsynligvis en av de viktigste dødsårsakene. Særlig farlige er stolpemonterte transformatorer og forgreiningsmaster [2]. Av 100 hubroer som ble funnet døde eller skadet i 1994–2014, var 61 drept av høyspent, men Veterinærinstituttet skriver at fuglene trolig ikke er helt representative for bestanden [15]. En eldre undersøkelse av 58 døde hubroer fra 1987–1994 fant at 25 av de 38 med kjent dødsårsak var drept av kraftledninger. Siden 2010 er farlige stolper kartlagt i kjente hubroterritorier i flere fylker, og i 2012–2019 fikk 27 nettselskaper til sammen 33 millioner kroner i tilskudd til tiltak [2]. En studie av to bestander i de italienske Alpene og Apenninene fant at i den med høyest elektrokusjonsrisiko ble territorier nær ledninger gradvis forlatt over ti år [19]. **Vindkraft og oppdrett.** I en undersøkelse av 48 hubroterritorier, før og etter bygging av en vindpark og en kraftledning, sank antallet territorier med hubro 41 prosent innenfor 4–5 kilometer fra anlegget, mot 23 prosent lenger unna. Forskerne kunne ikke skille virkningen av byggingen fra virkningen av turbinene og ledningene, fordi undersøkelsene bare var mulige i hekketiden [20]. I to tilfeller er døde hubroer funnet fast i nett over aktive fiskemerder i et undersøkelsesområde i Trøndelag [2]. **Miljøgifter.** I leveren til 100 norske hubroer samlet inn 1994–2014 lå PCB-summen over terskelen for moderat til alvorlig helserisiko hos 90 prosent. Forfatterne mener giftbelastningen kan gi dårligere helse og overlevelse og slik bidra til nedgangen [21]. Rottegift ble påvist hos 72 prosent, og hos 18 prosent over et nivå som antas å skade rovfugler og ugler [15]. I Veterinærinstituttets materiale steg både andelen med rottegift og nivåene fra 1994–2000 til 2001–2007, men endret seg ikke signifikant fram til 2008–2014 [2, 15]. I fjær fra 72 hubroer samlet 2013–2016 var PFAS-nivåene høyere i sør enn i nord og midt [22]. **Mat, mink og gjengroing.** Flere byttedyr går tilbake: hare er nær truet, og fugler i kulturlandskapet har gått ned med 40 prosent siden 2000, ifølge planen [2]. Store norske leksikon skriver at vånd, som mange steder langs kysten var det viktigste byttet, nesten forsvant da minken økte i antall [6]. Handlingsplanen kaller gjengroing av åpne områder et økende problem. I et overvåkingsområde i Hordaland er det for lite beiting eller brenning i omtrent 70 prosent av områdene [2]. ## Vern, rødliste og handlingsplan Etter viltressursloven § 10, i kraft 1. juli 2026, er jakt og fangst tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov [23]. Hubroen har vært totalfredet siden 1971 [2]. Naturmangfoldloven § 15 krever at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir unngås, og at unødig jaging unngås [24]. Rødlista 2021 setter hubroen i kategorien sterkt truet (EN), på grunn av nedgang i bestanden og en liten bestand i fortsatt nedgang (kriteriene A2(a) og C1). Med en generasjonstid på 11 år vurderes nedgangen over 33 år [3]. Hubroen fikk sin første handlingsplan i 2009, og dagens plan gjelder 2022–2026. Statsforvalteren i Nordland gjennomfører den, med faglig ansvar hos Miljødirektoratet. Planens første mål er å stanse nedgangen, så hubroen kan få en lavere rødlistekategori: sårbar (VU) i stedet for sterkt truet (EN). Kjente hekkeområder ligger i 4 nasjonalparker, 10 landskapsvernområder og 18 naturreservater. Ifølge planen er det ingen ferdselsbegrensninger for hubro i hekketiden, og i de store verneområdene kan det være mer forstyrrelse enn utenfor. Planen mener at forvaltningen har dårlige verktøy mot forstyrrelser fra reiselivet, fordi lovhjemmelen er svak [2]. Etter Miljødirektoratets retningslinjer M-606 vises hubroens hekkelokaliteter bare grovt for allmennheten, i ruter på 16 × 16 kilometer [25]. ## Hubro og mennesker: sårbar under hekking Hubroen er sårbar for menneskelig aktivitet nær reiret, særlig tidlig i hekkesesongen, når fuglene etablerer seg, ruger og har små unger [2]. Forstyrrelser kan få hunnen til å forlate egg og små unger [14]. Den mest sårbare perioden varer fra 1. februar til 31. august [1, 2]. **Angrep.** NRK skrev i 2021 at en ringmerker ofte blir angrepet av hubro når han kommer nær reiret, og han sa selv: «Av og til er det så blodet renner» [26]. Utbygging og friluftsliv kan også fortrenge hubroen. Planen anbefaler at nye hytter, turløyper, aktivitetsparker, fotoskjul og klatreruter ligger minst én kilometer fra kjente eller sannsynlige reir, men avstanden kan i noen tilfeller være mindre. Ifølge planen ble klatring i 2012–2019 påvist som problem på minst fem reirplasser, fordelt på tre overvåkingsområder i Sør-Norge, og flere reirområder er forlatt etter forstyrrelser fra fotografer og fuglekikkere. Løse hunder kan i enkelte områder forstyrre, særlig der reiret ligger åpent og lett å nå [2]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: sterkt truet (EN) [28] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 718 funn analysert. Nedlasting: [29] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Rogaland 28,3 % (203 funn), Vestland 16,9 % (121 funn), Agder 13,8 % (99 funn), Oslo 7,7 % (55 funn), Trøndelag 7,4 % (53 funn) [29] - Stedsangivelse: her bare fylker. Arten er følsom, så funnsteder vises aldri mer presist enn reglene for følsomme arter tillater. ## Kilder - [1] Heggøy, Oddvar; Shimmings, Paul (2020). Status og trusler for hubro i Norge. Faggrunnlag for revidering av nasjonal handlingsplan. NOF-Rapport 2020-4. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NOF (ingen åpen lisens oppgitt). - [2] Fjeldstad, Anne Sofie Bråge; Husdal, Mia; Hestem, Magne (2022). Handlingsplan for hubro 2022–2026. Rapport M-2316. Miljødirektoratet. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig rapport). - [3] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av hubro (Bubo bubo), Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Heggøy, Oddvar (2014). Ny rapport om den norske hubrobestanden. BirdLife Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge (ingen åpen lisens oppgitt). - [5] Statsforvalteren i Nordland (Handlingsplan for hubro). Verdens største ugle: dette bør du vite om hubro. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig nettside). - [6] Kroglund, Rolf Terje (2026). hubro. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [7] Kroglund, Rolf Terje (2026). hornugle. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [8] Kroglund, Rolf Terje (2026). slagugle. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [9] Rolf Terje Kroglund (2026). kattugle. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [10] Rolf Terje Kroglund (2026). lappugle. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [11] Helberg, Morten; Dahl, Espen R.; Fredriksson, Øyvind; Gunleifsen, Leif; m.fl. (2025). Intensiv overvåking av hubro i Norge i 2024. BirdLife Norge-Rapport 2025-01. BirdLife Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge (ingen åpen lisens oppgitt). - [12] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Bubo bubo i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [13] Heggøy, Oddvar; Aarvak, Tomas; Ranke, Peter Sjolte; Solheim, Roar; m.fl. (2021). Home Range and Excursive Post-Breeding Movements of Eurasian Eagle-Owls Revealed by GPS Satellite Transmitters. Journal of Raptor Research 55. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [14] Statsforvalteren i Nordland (Handlingsplan for hubro). Sårbar under hekking. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig nettside). - [15] Bernhoft, Aksel; Torget, Vidar; Vikøren, Turid; Ørnsrud, Robin; m.fl. (2018). Miljøgifter i hubro i Norge 1994–2014: rottegifter, klororganiske forbindelser og toksiske metaller. Rapport 18-2018. Veterinærinstituttet. (lest 9. oktober 2026). Lisens: © Veterinærinstituttet (ingen åpen lisens oppgitt). - [16] Obuch, Ján; Bangjord, Georg (2016). The Eurasian eagle-owl (Bubo bubo) diet in the Trøndelag region (Central Norway). Slovak Raptor Journal 10: 51–64. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [17] Pearson, Martin; Husby, Magne (2021). Supplementary feeding improves breeding performance in Eurasian Eagle Owl (Bubo bubo). Ornis Fennica 98. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Reinsborg, Tore (2006). Spør en ornitolog: Kan hønsehauk og hubro ta katter?. Fuglevennen (BirdLife Norge). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © Fuglevennen/BirdLife Norge (ingen åpen lisens oppgitt). - [19] Sergio, Fabrizio; Marchesi, Luigi; Pedrini, Paolo; Ferrer, Miguel; m.fl. (2004). Electrocution alters the distribution and density of a top predator, the eagle owl Bubo bubo. Journal of Applied Ecology 41: 836–845. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [20] Husby, Magne; Pearson, Martin (2022). Wind Farms and Power Lines Have Negative Effects on Territory Occupancy in Eurasian Eagle Owls (Bubo bubo). Animals 12: 1089. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Torget, Vidar; Bernhoft, Aksel; Müller, Mette HB; Polder, Anuschka; m.fl. (2024). The red listed eagle owl (Bubo bubo) population in Norway is exposed to POP levels exceeding threshold values for adverse health effects. Environment International 186: 108650. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [22] Monclús, Laura; Løseth, Mari Engvig; Dahlberg Persson, Marie J.; Eulaers, Igor; m.fl. (2022). Legacy and emerging organohalogenated compounds in feathers of Eurasian eagle-owls (Bubo bubo) in Norway: Spatiotemporal variations and associations with dietary proxies (δ13C and δ15N). Environmental Research 204: 112372. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102, sist endret ved LOV-2026-06-19-61, i kraft 1. juli 2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [24] Lovdata (2009). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (LOV-2009-06-19-100, sist endret ved LOV-2025-06-20-102 fra 1. juli 2026 og LOV-2025-12-22-130 fra 1. januar 2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Miljødirektoratet (2016). Retningslinjer for håndtering av sensitive artsdata. Veileder M-606. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig veileder). - [26] Kalkenberg, Lars-Petter (2021). Turisme og innavl truer verdens største ugle. NRK Nordland. (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NRK (ingen åpen lisens oppgitt). - [27] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [33] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Hubro i Norge: kjennetegn, lyd, utbredelse og trusler. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/hubro