# Honningbie (Apis mellifera) > Honningbia i Norge: kjennetegn, bisamfunnet gjennom året, stikk og allergi, bisverm, Mattilsynets krav til birøkt og status. - Nettside: https://natursans.no/arter/honningbie - Andre navn: engelsk: honey bee - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Honningbia er den eneste honningbiearten i Norge, og alle honningbiene her kommer fra domestiserte bestander [1]. Den holdes i bikuber for honning og pollinering av kulturvekster. Ifølge SNL var det 4 500–5 000 birøktere i landet i 2025, med til sammen cirka 60 000–70 000 bifolk [2]. En fullstendig oversikt over bikubene fantes ikke, skrev VKM i 2024 [3]. Artsdatabanken skriver at rømte svermer kan slå seg ned i naturen i kortere perioder [1]. ## Hurtigfakta - Lengde, arbeider: 12–13 mm [5] - Dronningen lever: 4–5 år [5] - Arbeider, sommer: 4–5 uker [4, 5] - Brodden: Blir sittende igjen [4] ## Kjennetegn: lodden kropp og tett behårede øyne Honningbia har lang tunge og suger nektar fra dype blomster [4]. Forkroppen er lodden, og stripene på bakkroppen er hårete. Fargen på stripene varierer med rasen, fra brun til rødbrun og gulbrun. Øynene er tett behåret, og det skiller honningbia fra villbier [4, 5]. Dronene, som er hannene, har store øyne som møtes øverst på hodet, og kroppen er klumpete. Arbeiderne er ufruktbare hunner, mens dronningen er fruktbar og mangler pollenkurver på bakbena. Rasene skiller seg i farge, gemytt, svermelyst og honningproduksjon. Italienerbia er en av rasene som er innført til Norge, og den er gulrød på de to første leddene av bakkroppen [5]. ### Hvor stor er en honningbie? Det kommer an på kasten. SNL oppgir omtrent 12–13 millimeter for arbeiderne, cirka 20 for dronningen og 16–17 for dronene [5]. > **Tallene spriker** > > SNL oppgir at dronningen har rundt 50 000 arbeidere rundt seg om sommeren [5]. FHI oppgir rundt 60 000 individer i samfunnet om sommeren [4]. Om våren legger dronningen ifølge SNL inntil 1 500 egg i døgnet, og FHI oppgir opptil 2 000 egg hver dag [4, 5]. ## Honningbie, veps eller humle? **Veps.** Mange forveksler honningbier med stikkeveps. Vepsene bygger bol av papiraktig materiale, noe verken bier eller humler gjør. Vepsene har dessuten lite hår og ingen lang tunge, og stripene er skarpt gule og svarte [4]. Jordvepsen er en av de vanligste stikkevepsene [6]. **Humle.** Ifølge Norges Birøkterlag er humlene svarte med lyse gule striper på bakkroppen. Stripene kan være gråhvite, oransje eller brune, og humlene er større enn honningbier og svært hårete [7]. Mørk jordhumle er svært vanlig nær byer i Sør-Norge og Trøndelag [8]. **Villbier og fluer.** NIBIO skrev i 2019 at 208 biearter er påvist i Norge: honningbia, 35 humlearter og 172 andre villbier [9]. Noen blomsterfluer ligner bier, veps og humler i fargene, men har to vinger der disse har fire [4]. ## Hvor i Norge finnes honningbia? Artsdatabanken skriver at det er usikkert om honningbia fantes her naturlig før vi tok den i bruk som husdyr på 1700-tallet [1]. Ifølge Fremmedartslista overvintrer arten i bikuber og klarer seg i hovedsak med menneskers hjelp, og noen få kolonier utenfor kuber er rapportert, ofte ved bygninger [10]. VKM gjengir et anslag fra Norges Birøkterlag: 5–10 prosent av koloniene svermer, men sjansen er svært liten for at en sverm etablerer seg, overlever vinteren og unngår varroa [3]. Flest bikuber står på Østlandet og Sørlandet, skriver SNL, deretter på Vestlandet og i Trøndelag, og noen få birøktere holder til i Troms og Finnmark [2]. I et svar til VKM i mars 2024 regnet Norges Birøkterlag med at over 95 prosent av bifolkene fantes sør for Steinkjer, og at verdens nordligste bigård lå i Lakselv [3]. **Funn i GBIF.** I 2000–2025 kan 3 399 funn med åpen lisens plasseres i et fylke. Funnene sier hvor og når folk har registrert honningbie, ikke hvor mange det finnes. Flest kommer fra Akershus (606), Agder (484) og Rogaland (389) [11]. > **Tallene spriker** > > SNL oppga i artikkelen om honningbie rundt 4 000 birøktere og cirka 80 000 kuber i 2017 [5]. I artikkelen om birøkt oppgir SNL 4 500–5 000 birøktere i 2025 og cirka 60 000–70 000 bifolk, et ord birøkterne bruker om bisamfunn [2]. VKM skrev i 2024 at medlemstallet i Norges Birøkterlag økte fra 2 900 til 4 100 i 2014–2019, og at 80 prosent av birøkterne ifølge laget var medlemmer. Ifølge samme rapport fantes det ikke en fullstendig oversikt over bikubene, og Mattilsynets oversikt var ufullstendig [3]. ## Året i bikuben: fra vinterklase til sverming **Vinter.** Om vinteren samler biene seg i en vinterklase. Kuben har da én dronning og 7 000–15 000 arbeidsbier [2]. De lever av honning eller av sukkervann fra birøkteren [5]. Sent klekkede arbeidere som ikke har vært ungepassere, blir hos dronningen gjennom vinteren og kan bli nesten ett år gamle [4]. **Vår.** Dronningen begynner å legge egg i februar–mars [2]. Det tar knapt tre uker fra egg til voksen arbeider, tre dager mer for en drone og fem dager kortere tid for en dronning [5]. **Sommer.** Dronningen kan bli 4–5 år, men sommerarbeiderne lever bare 4–5 uker. Halvparten av arbeiderne drar ut sammen med den gamle dronningen og leter etter et nytt bosted. Det skjer utpå sommeren, før nye dronninger er klekket [5]. Slik formerer et bisamfunn seg: det deler seg i to, og prosessen kalles sverming. Den første av de nye dronningene som klekkes, dreper normalt de andre [2]. Parringen skjer i lufta, med droner fra andre kuber, og dronningen er da 1–2 uker gammel. Sæden beholder hun livet ut [5]. **Høst.** Når det ikke lenger er noen ubefruktede dronninger, jages dronene ut av kuben på seinsommeren. Det kalles droneslag [2]. Larveproduksjonen stopper om høsten, og kamrene som har vært brukt til larver og pollen, fylles med honning [5]. ## Hva spiser honningbia? Larvene får de første tre dagene et næringsrikt sekret fra hodekjertlene til unge arbeidere, og siden en blanding av nektar og pollen. Arbeiderne flyr selv ut etter om lag to uker, noen for å hente nektar og andre pollen. Pollenet bæres i kurver på bakbena og legges i celler mellom larve- og honningkamrene. Nektaren tas opp med den lange tungen. Innearbeidere i kuben tar imot den og omdanner sukkeret til honning [5]. Bringebær-, kløver- og lynghonning er eksempler på sortshonning, som birøkterne kan høste fordi biene samler mest fra planter som blomstrer i store mengder. Gjennom høsten og vinteren lever biene av sukkersirup de har fått og lagret i kuben etter at honningen ble tatt ut på seinsommeren [2]. ## Dronning, arbeidere og droner Hver kube har bare én eggleggende dronning. Arbeiderne skifter oppgaver gjennom livet: først innearbeid, så ungestell, til slutt innsamling av nektar og pollen [4]. Den første leveuka går gjerne med til rengjøring, larvefôring og voksbygging. Larvene trenger rundt 35 °C, og den varmen lager biene selv med kroppen. Andre bier forsvarer kuben eller steller dronningen. På varme dager fukter biene vokskakene og vifter med vingene, så kuben kjøles når vannet fordamper [5]. Biene har et dansespråk: med spesielle bevegelser viser de hverandre kompassretning og avstand til honningkilder som kan ligge flere kilometer unna. Det er registrert noe ulike dialekter hos de ulike birasene [5]. Dronene lever kort, og oppgaven deres er å pare seg med dronningen [4]. I SNLs artikkel om honningbie parer dronningen seg gjerne med 9–10 droner [5], men i artikkelen om birøkt med 5–15 [2]. ## Stikker honningbia? Ifølge Norges Birøkterlag er bier i utgangspunktet rolige insekter som ikke er ute etter å stikke folk [7]. Veps og humler kan stikke mange ganger. Honningbia har kraftige mothaker på brodden, og slår du den bort, blir brodden sittende igjen i huden. Bien dør, men giftkjertelen pumper videre [4]. Ifølge FHI gjør stikket vondt, men de fleste tåler det godt. Huden rundt stikket blir gjerne rød og hovner opp [4]. Giften i ett stikk er liten i mengde, så det må mange stikk til for å gi forgiftning [12]. Blir man stukket av en hel sverm, kan det ifølge FHI bli livstruende [4]. **Allergi.** Noen reagerer kraftig etter bare ett stikk, med blodtrykksfall, svimmelhet, angst og store hevelser, og i verste fall med allergisjokk. Har du kjent bi-allergi, råder FHI deg til å snakke med lege før sesongen om resept på adrenalin i engangssprøyte, og til å ha sprøyten med deg hele tiden [4]. > **Stukket av bie?** > > Har du kjent allergi, eller får du alvorlige symptomer, skal du ringe **113**. Ring også ved mistanke om allergisk sjokk. Alvorlig forgiftning er sjelden etter stikk fra bier, veps og humler. Hos noen kan likevel ett enkelt stikk utløse en livstruende allergisk reaksjon [12]. Giftinformasjonen svarer ikke på spørsmål om allergi [12], men har døgnåpen vakttelefon **22 59 13 00** for akutte forgiftninger [13]. Kontakt lege hvis du er stukket i munn, svelg/hals eller øye, har fått mange stikk (ti-talls), tidligere har reagert allergisk på insektstikk eller får redusert allmenntilstand. Ved lokale reaksjoner skriver Helsenorge at du skal fjerne brodden hvis den sitter igjen i huden, og at smerten kan lindres med lindrende salve eller noe kjølig [12]. FHI skriver at legevakt bør kontaktes straks ved stikk i munn eller svelg [4]. [Vepse-, bie- eller humlestikk (Helsenorge)](https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/giftige-bitt-og-stikk/veps-bie-og-humlestikk/) [Honningbie (FHI)](https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/veps-og-bier/honningbie/) [Giftinformasjonen (Helsenorge)](https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/) [4, 12, 13] ## Bisverm i hagen eller veggen En sverm ser ut som en tett sky av bier, og summingen skremmer mange [4]. Veps og humler svermer ikke. Før svermen drar, har biene fylt seg med honning. En mage full av honning gjør det vanskeligere å krumme kroppen for å stikke, og derfor er svermer ekstra fredelige, ifølge Norges Birøkterlag [7]. Når svermen har slått seg ned i en klase rundt dronningen, er biene ganske rolige og ingen fare for folk i nærheten, ifølge FHI. De bør verken uroes eller kastes stein på. Svermen drar vanligvis videre i løpet av et par dager, men kaldt vær kan få den til å bli værende. Et hulrom i vegg, tak eller pipe kan bli et permanent hjem, og da kan bikolonien bli der i mange år [4]. **Hvem tar seg av den?** FHI anbefaler å kontakte en lokal birøkter [4]. Norges Birøkterlag skriver at honningbier er husdyr som ikke lever vilt i Norge, så alle svermer skal håndteres. Birøkteren kan kreve godtgjørelse. Sitter svermen i en pipe eller en vegg, anbefaler laget et skadedyrfirma [7]. FHI kaller det en dårlig løsning å bare sprøyte gift gjennom et hull i veggen. Tusenvis av døde bier blir da liggende og råtne der [4]. Svermer med ukjent opphav har egne regler, skriver FHI, så sykdom og parasitter ikke sprer seg [4]. Norges Birøkterlag sier at det i noen tilfeller er greit å avlive en sverm, fordi man ikke vet hvor den kommer fra eller hvilken helsestatus den har [7]. ## Birøkt i Norge: krav fra Mattilsynet Alle som skal holde bier, må registrere bigårdsplassen hos Mattilsynet på forhånd og melde fra når en plass legges ned [14]. Før bier flyttes, skal bigården ha fått negativt resultat ved en klinisk undersøkelse de siste to årene. Undersøkelsen gjelder yngelråte (både lukket og åpen), steinyngel og liten kubebille. Den må gjøres mellom 1. april og 30. september, og minst 20 prosent av kubene i bigården må være undersøkt. Er du over 18 år og har bestått et godkjent kompetansekurs, kan du gjøre undersøkelsene selv. Mellom bigårder i region A og B kommer det i tillegg krav om en varroaundersøkelse [15]. **Region C.** På en side publisert 24. november 2025 skriver Mattilsynet at varroa er utbredt i region C, og at det er forbudt å overføre honningbier og brukt bikubemateriell derfra til andre deler av landet. Unntatt er bidronninger som sendes på bestemte vilkår, og brukt materiell uten bikontakt de siste 10 døgn. Regionen omfatter Agder, Rogaland, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus, Østfold og Innlandet, dessuten tidligere Hordaland, Lærdal kommune i Vestland og Trøndelag med unntak av noen kommuner [16]. **Pærebrann.** Ifølge en Mattilsynet-side som er faglig gjennomgått 2. juli 2024 må bifolk, parebifolk, svermer og bidronninger ikke flyttes ut av pærebrannsona og nedkjempingssona fra 1. mai til 10. oktober. Det finnes unntak: Etter 48 timer innesperret kan bifolk, parebifolk, skaksvermer og bidronninger med følgebier flyttes, og Mattilsynet kan gi tillatelse når flyttingen ikke utgjør fare for å spre pærebrann [17]. ## Bisykdommer: yngelråte og andre sykdomsorganismer Mattilsynet fører åpen og lukket yngelråte opp som meldepliktige sykdommer på bier [18]. Begge står på nasjonal liste 2, og du skal varsle Mattilsynet umiddelbart på 22 40 00 00 ved mistanke eller påvisning [19, 20]. Har du allerede kontaktet veterinær, melder veterinæren fra [18]. **Lukket yngelråte.** Den er dødelig og svært smittsom, og den rammer tarmen hos bienes yngel. I Norge bekjempes den med påbud om å avlive og destruere biesamfunnene og sanere bigårdsplassen, og normalt gis det restriksjoner og smittesporing i minst 3 kilometers radius. Den smitter ikke mennesker [20]. Den 10. september 2026 meldte Mattilsynet at sykdommen er påvist i en bigård i Agder, oppdaget 3. september i det årlige overvåkingsprogrammet. Honning fra bihold med smitte er ikke farlig for mennesker, ifølge Mattilsynet [21]. **Åpen yngelråte.** Den skyldes bakterien Melissococcus plutonius og rammer tarmen hos yngelen. Den er svært smittsom [19]. I 2011 ble 11 000 bikuber undersøkt i utbruddsområdet i Agder, som omfattet hele Aust-Agder og en liten del av Vest-Agder. Bakteriens DNA ble funnet i 46 bigårder i 2011 og 5 i 2012, og alle ble destruert. VKM anså i juni 2024 utbruddet som under kontroll og bakterien som trolig utryddet i Norge [3]. Ifølge Mattilsynets side ble den sist påvist i Norge i 2024 [19]. **Andre organismer.** En norsk studie fra 2026 undersøkte prøver av bier, honning og kubeavfall fra birøktere for flere sykdomsfremkallende organismer [22]. Ascosphaera apis (kalkyngel) og Nosema-artene forekom vidt i bigårder i Sør-Norge, og Nosema apis var den vanligste Nosema-arten [3, 22]. ## Varroamidden og biene som overlever den Varroamidden og virusinfeksjonene som følger med er den største trusselen mot honningbier globalt, men også i Norge, skrev Norges Birøkterlag til VKM i mars 2024. Da var midden ikke påvist i Møre og Romsdal og tidligere Sogn og Fjordane, og Nordland, Troms, Finnmark og nordre del av Trøndelag var også varroafrie, ifølge laget. Laget skrev at midden først ble påvist her i 1993, og at den ut fra utbredelsen antakelig kom inn i 1991 [3]. Ifølge en norsk studie fra 2017 er det enighet om at varroamidden er en nøkkelfaktor bak tap av honningbikolonier verden over. Forskerne beskrev en forvaltet bestand i Norge som i mer enn 17 år hadde overlevd varroaangrep på naturlig vis. Midesmitten var lavere i disse koloniene, og midenes reproduksjon var 30 prosent lavere enn hos lokale kontrollkolonier. Forskerne undersøkte også to mekanismer: grooming hos voksne arbeidere og varroasensitiv hygiene, der arbeiderne finner og fjerner yngel med midd. For ingen av dem fant de signifikante forskjeller mellom de overlevende koloniene og kontrollene, og forfatterne mener at ingen av dem ser ut til å forklare overlevelsen [23]. Senere studier peker i flere retninger. I 2018 fant forskerne at yngelcellene var forseglet kortere tid for omtrent 10 prosent av yngelen i den overlevende bestanden [24]. En studie fra 2021 med bestander fra Avignon, Gotland og Oslo fant at kolonier som oftere åpnet og gjenforseglet infiserte celler, hadde lavere midereproduksjon [25]. En studie fra 2023 fant at deformert vingevirus (DWV-A) ofte var lavere i den norske overlevende bestanden, mens svart dronningcellevirus (BQCV) var høyere der enn i den mottakelige bestanden. Forfatterne mener at generelle tilpasninger til virus trolig ikke forklarer overlevelsen [26]. En annen studie fra 2023 viste at yngelen selv kan hemme midereproduksjonen, uavhengig av voksne arbeidere. I den studien hadde den norske bestanden høyere reproduksjonsrater hos midden enn den franske og den svenske [27]. ## Brune bier og reinavlsområder Brunbia, underarten Apis mellifera mellifera, hører hjemme i Vest-Europa og var trolig vidt utbredt før mennesker tok den i bruk. Underarten hadde sannsynligvis også naturlige bestander i deler av Sør-Norge med gunstig klima, i varmere perioder etter siste istid [1]. Fragmenter av bier fra arkeologiske utgravninger i Oslo, de såkalte vikingbiene fra 1100- og 1200-tallet, er fastslått å være brunbier, ifølge NIBIO [28]. Brunbia er forholdsvis stor med svart kroppspanser, og andre og tredje bakkroppsledd kan ha brune partier eller små gule hjørner. Norsk genressurssenter regner brunbia som en bevaringsverdig nordisk birase, skrev NIBIO i 2017. Betegnelsen betyr at rasen er både nasjonal og fåtallig nok til å regnes som truet [28]. Krainerbie og buckfast har i stor grad fortrengt den, ifølge SNL [2]. I Agder, Rogaland og på kysten av Vestlandet dominerer brunbia fortsatt, ifølge VKM [3]. **Reinavlsområder.** Forskriften definerer et reinavlsområde som et avgrenset område hvor alle birøkterne opprinnelig ble enige om å holde en bestemt rase eller populasjon og drive avl på den [29]. Dronningene parer seg med droner fra kuber så langt som 20 kilometer unna, og derfor trengs avgrensede områder [28]. Landbruks- og matdepartementet kan godkjenne slike områder for en tidsavgrenset periode, etter søknad fra Norges Birøkterlag. Forskriften, sist endret i 2025, lister et reinavlsområde for brune bier i kommunene Flekkefjord, Lund, Sokndal og Sirdal i Agder og Rogaland. Godkjenningen gjelder inntil annet blir bestemt. Brunbieområdene i Bømlo, Fitjar og Stord og i Ål og Hol er godkjent fram til 31. desember 2027 [29]. I NIBIOs omtale av brunbia fra 2017 het det at andre raser enn brunbia ikke får holdes i de lovbeskyttede reinavlsområdene, og at birøkterne i de øvrige områdene selv var blitt enige om det samme, uten lovfesting [28]. Krainerbier har egne områder i forskriften, blant annet i Hurdal, i kommuner i Innlandet og i Nordland [29]. Et forslag til ny biavlsforskrift ble lagt ut på Mattilsynets bi-side 10. mars 2026, med høringsfrist 12. juni 2026. I oktober 2026 sto høringen fortsatt på siden [18]. ## Pollinering og ville bier Ifølge NIBIO er bær, frukt, kløverfrø, åkerbønner og raps avhengige av pollinering. Mange studier viser at ville pollinatorer er viktige og mer effektive enn honningbiene, selv om honningbier kan gjøre mye av jobben [9]. VKM viser til to norske studier. I to bringebærfelt i Sørøst-Norge sto forvaltede honningbier for over 97 prosent av blomsterbesøkene. I ti frukthager på Vestlandet var over 80 prosent av besøkene til epleblomstene fra honningbier [3]. **Konkurranse med ville pollinatorer.** Miljødirektoratet ba VKM vurdere hvordan birøkt påvirker ville pollinatorer i Norge. Konkurranse om blomster mellom forvaltede honningbier og ville pollinatorer er mulig, ifølge VKM-rapporten fra 2024, og den kan gi tydelige og målbare negative effekter for de ville. VKM vurderer konkurranserisikoen som middels for ville pollinatorer som er avhengige av få blomsterressurser, og for humler i ensartede landskap med lite blomster. For alle andre ville pollinatorer er den lav. Risikoen for smitteoverføring er lav, delvis fordi norsk birøkt har høy hygienestandard og overvåking. Studier har foreslått høyst tre bikuber per kvadratkilometer, men VKM understreker at det avhenger sterkt av landskapet [3]. ## Status og forvaltning Fremmedartslista 2023 setter honningbia i kategorien «ikke risikovurdert» (NR) for Fastlands-Norge med havområder, fordi arten er etablert per år 1800. Arten regnes som husdyr og er vernet av dyrevelferdsloven [10]. I Rødlista 2021 står arten i kategorien «ikke egnet» (NA) for Norge. Rødlista begrunner det med at honningbia ikke har noen fast bestand som formerer seg her, og at under 2 prosent av verdensbestanden holder seg regelmessig i Norge [30]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: ikke egnet (NA) [32] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 3 399 funn analysert. Nedlasting: [33] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Akershus 17,8 % (606 funn), Agder 14,2 % (484 funn), Rogaland 11,4 % (389 funn), Oslo 8,4 % (285 funn), Østfold 8,1 % (275 funn) [33] ## Kilder - [1] Ødegaard, Frode (2014). Honningbie Apis mellifera Linnaeus, 1758: beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 3.0 (siden oppgir CC BY 3.0; bilder har egne lisenser). - [2] Odd Vangen, Bjørn Dahle (2026). birøkt. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [3] Nielsen, Anders; Hatteland, Bjørn Arild; Hermansen, Jo S.; Kirkendall, Lawrence; m.fl. (2024). Risks posed by managed honey bees (Apis mellifera) to wild pollinators in Norway. VKM Report 2024:4. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter). - [4] Folkehelseinstituttet (FHI) (2021). Honningbie. Skadedyrhåndboka. (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [5] Preben S. Ottesen (2026). honningbie. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [6] Ødegaard, Frode (2016). Jordveps Vespula vulgaris (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] Norges Birøkterlag. Biene svermer. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos Norges Birøkterlag; ingen åpen lisens oppgitt. - [8] Ødegaard, Frode; Gjershaug, Jan Ove; Staverløkk, Arnstein; Bengtson, Roald (2014). Mørk jordhumle Bombus terrestris (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [9] Schärer, Jon (2019). Bier og blomster er viktige i hverdagslandskapet. NIBIO. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [10] Staverløkk, Arnstein; Endrestøl, Anders; Gammelmo, Øivind; Hatteland, Bjørn Arild; Laugsand, Arild E.; Olberg, Sigrid; Slagsvold, Pål Kristian; Åström, Sandra (2023). Hymenoptera: Vurdering av honningbie Apis mellifera for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [11] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Apis mellifera i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [12] Giftinformasjonen (2024). Vepse-, bie- eller humlestikk. Helsenorge (Helsedirektoratet). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [13] Helsenorge (Folkehelseinstituttet). Giftinformasjonen. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [14] Mattilsynet (2022). Birøktere må registrere bigårdsplassene sine. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [15] Mattilsynet (2025). Krav til undersøkelse for visse bisykdommer. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [16] Mattilsynet (2025). Flytteforbud for å forebygge spredning av varroainfeksjon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [17] Mattilsynet (2024). Flytteforbod for bier i visse område (pærebrann). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [18] Mattilsynet (2026). Bier. Veiledning til kravene som gjelder når du holder bier. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [19] Mattilsynet (2026). Åpen yngelråte. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [20] Mattilsynet (2026). Lukket yngelråte. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [21] Mattilsynet (2026). Lukket yngelråte påvist på bigård i Agder. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [22] Olstad, Ingrid; Groeneveld, Linn Fenna; Dahle, Bjørn; Hovd, Lise Benette Nilsen; m.fl. (2026). Comparison of different matrices for the detection of honey bee pathogens: results from a Norwegian study. Journal of Invertebrate Pathology 219: 108725. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Oddie, Melissa A. Y.; Dahle, Bjørn; Neumann, Peter (2017). Norwegian honey bees surviving Varroa destructor mite infestations by means of natural selection. PeerJ 5: e3956. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Oddie, Melissa A. Y.; Dahle, Bjørn; Neumann, Peter (2018). Reduced Postcapping Period in Honey Bees Surviving Varroa destructor by Means of Natural Selection. Insects 9: 149. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Oddie, Melissa A. Y.; Burke, Ashley; Dahle, Bjørn; Le Conte, Yves; m.fl. (2021). Reproductive success of the parasitic mite (Varroa destructor) is lower in honeybee colonies that target infested cells with recapping. Scientific Reports 11: 9133. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Oddie, Melissa A. Y.; Lanz, Sandra; Dahle, Bjørn; Yañez, Orlando; Neumann, Peter (2023). Virus infections in honeybee colonies naturally surviving ectoparasitic mite vectors. PLOS ONE 18: e0289883. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [27] Scaramella, Nicholas; Burke, Ashley; Oddie, Melissa; Dahle, Bjørn; m.fl. (2023). Host brood traits, independent of adult behaviours, reduce Varroa destructor mite reproduction in resistant honeybee populations. International Journal for Parasitology 53: 565-571. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [28] NIBIO (Norsk genressurssenter) (2017). Brunbie. Bevaringsverdige husdyrraser. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Landbruks- og matdepartementet (Lovdata) (2025). FOR-2001-04-18-426 Forskrift om avlsfremmende tiltak på bier; sist endret ved FOR-2025-01-16-47 fra 01.03.2025. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [30] Ødegaard, Frode; Lønnve, Ole Jakob; Staverløkk, Arnstein; Sydenham, Markus A. K. (2021). Vepser: Vurdering av honningbie Apis mellifera for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [37] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Honningbie i Norge: holdt art, bisamfunn og stikk. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/honningbie