# Hjortelusflue (Lipoptena cervi) > Hjortelusflua suger blod fra elg, hjort og rådyr. Se hvor den finnes i Norge, om den stikker folk og hva kildene sier om smitte. - Nettside: https://natursans.no/arter/hjortelusflue - Andre navn: nynorsk: hjortelusfluge · nordsamisk: ealgačurut · engelsk: deer ked · deer ked, deer fly (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Hjortelusflua er en flat, krabbeliknende parasitt som suger blod fra elg, hjort og rådyr. Om høsten lander den ofte på folk i skogen. Stikk på mennesker er uvanlig, men kan klø lenge [1]. Arten ble påvist i Norge første gang i 1983 og er vanlig på Sør- og Østlandet [2, 3]. I 2024 ble den funnet på vilt i Orkland i Trøndelag. FHI skriver at det ikke er bekreftet at bakterier funnet hos norske hjortedyr kan gi folk sykdom [1]. ## Hurtigfakta - Kroppslengde: 4,5–5 mm [1, 2, 5] - Svermetid: august–oktober [1, 20, 21] - Vertsdyr: elg, hjort, rådyr [1, 2] - Larver per hunn: ca. 30 larver [1] - Første norske funn: 1983 [2] ## Stikker hjortelusflua mennesker? Den kan stikke, men det skjer ikke ofte, skriver både FHI og Helsenorge [1, 4]. Om stikket gjør vondt, spriker kildene. Ifølge FHI merker noen det godt, mens andre ikke merker noe [1]. Store norske leksikon skriver at det kan være smertefullt, og en kasuistikk fra 2020 beskriver stikkene som vanligvis smertefrie [5, 6]. Etter et stikk kan noen få hevelse og kløe, og en hard, rød kul kan utvikle seg [4]. I Norge klager noen jegere og friluftsfolk hver høst over kløende hevelser etter nærkontakt med flua, skriver Veterinærinstituttets fagartikkel fra 2014 [7]. Fra utlandet beskriver FHI en hard, rød kul som kan gi intens kløe i 14–20 dager. I ekstreme tilfeller har den vart i ett år [1]. I en studie av pasienter fra skogområder i Sørøst-Polen hadde stikkene gitt spredte røde knuter som kunne sitte i opptil ett år og klø [8]. I forsøk på mennesker sugde flua blod gjentatte ganger, opptil 25 minutter om gangen [7]. Den kan likevel ikke leve av menneskeblod over tid. Kravlingen i hår og under klær er det som plager mange mest [1]. Veterinærinstituttet skriver at fluene kan kjemmes ut av håret med kam. Folk på tur i Akershus har fortalt om over femti fluer i løpet av en skogstur. På Østlandet er flua så plagsom at mange dropper jakt, sopp- og bærplukking og skogturer i svermetida om høsten [2]. Veterinærinstituttets fagartikkel fra 2014 viser til en studie fra 2010 i Sørøst-Norge. Der var høy elgtetthet om vinteren og mye furuskog risikofaktorer for mange fluer på elgen. Artikkelen skriver at folk derfor kan unngå disse områdene om høsten [7]. > **Slik beskytter du deg** > > Vanlige myggmidler gir liten beskyttelse ifølge FHI og ingen ifølge Helsenorge. Hvit jakke og hvit caps kan kanskje gi færre fluer på kroppen, skriver begge [1, 4]. FHI anbefaler å plukke fluene av raskt etter landing, før de kommer under klærne eller ned i håret [1]. Les mer hos [Helsenorge](https://www.helsenorge.no/helse-og-miljo/insekter-og-skadedyr/hjortelusfluer/) og [FHI](https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/fluer-og-mygg/hjortelusflue/). ### Kan den overføre sykdom? Det er ikke avklart. Store norske leksikon skriver at hjortelusflua ikke overfører noen kjente sykdommer, men at det er uvisst om Bartonella-bakteriene i norske fluer medfører sykdom [5]. FHI skriver at det ikke er bekreftet at Bartonella-variantene som er funnet hos hjortedyr i Norge, kan gi sykdom hos mennesker [1]. Helsenorge skriver at det er indikasjoner fra Mellom-Europa på at flua kan spre Bartonella schoenbuchensis fra rådyr til mennesker, og at den langvarige kløen kanskje kan skyldes en slik infeksjon [4]. Forskere har undersøkt saken i Norge. Duodu m.fl. (2013) påviste Bartonella hos blodfylte, vingeløse fluer, hos pupper og i blod fra elg innenfor fluas utbredelsesområde, men ikke hos vingede fluer som ikke hadde sugd blod. Det kan bety at elg er et smittereservoar og at flua sprer bakteriene. Det trengs mer forskning på rollen til flua i overføringen til dyr og mennesker, og på om bakteriene kan gi sykdom, mener forfatterne [9]. Sacristán m.fl. (2021) fant Bartonella-DNA hos 49 av 65 elg som levde utenfor fluas utbredelsesområde, og mener at elg kan være reservoar for bakterien. Forskerne påviste også Bartonella-DNA i 2 av 17 samleprøver av skogflått fra elg og i 3 av 120 samleprøver av sviknott, mens alle de 35 reinene i studien var negative. Gensekvensene fra elg, hjort og skogflått lignet mye på Bartonella bovis [10]. Braun m.fl. (2025) mener at hjortelusflue bør regnes som en svært sannsynlig vektor for Bartonella schoenbuchensis. De lister også opp flere andre smittestoffer som er påvist i fluene, blant dem Anaplasma og Borrelia [11]. Spørsmålet om smitte mellom dyr er et annet. FHI skriver at hver flue holder seg til én vert, og at den derfor bare i liten grad kan føre smittestoffer fra dyr til dyr. Unntaket er smittestoffer som kan gå fra moren til avkommet, noe som er vist for Bartonella schoenbuchensis [1]. Tradisjonelt har flua vært regnet som plagsom, men ufarlig både for dyr og folk [2]. ## Kjennetegn: flat som en krabbe, med vingestumper Kroppen er flat og minner om en krabbe, og beina ender i kraftige klør. Nyklekte fluer har vinger, men de kaster dem når de finner en vert, og bare korte stumper blir stående igjen. Hodet er bredere enn langt, og de små antennene sitter innsunket i groper [1]. Fargen er brun [2]. Bakkroppen svulmer opp etter det første blodmåltidet. Puppen er 3 millimeter lang, eggformet, hard, blank og svart [1]. ### Hvor stor er hjortelusflua? Omtrent 5 millimeter. FHI og Store norske leksikon oppgir 4,5–5 millimeter, Veterinærinstituttet cirka 5 [1, 2, 5]. Store norske leksikon skriver at finske hjortelusfluer er noe større enn de svenske og norske, og at de skiller seg noe genetisk [5]. FHI legger til at den finske varianten er mer kuldetilpasset [1]. Jaakola m.fl. (2015) fant at fluer fra bestander i ekspansjon, i Finland og i Norge, hadde stor kropp, og at den genetiske analysen tyder på at bestandene er én art [12]. ### Hjortelusflue, fuglelusflue eller flått? Hjortelusflua er ikke den eneste lusflua i Norge. Den lever på hjortedyr, mens andre lusfluearter lever på fugler, hest og sau [1]. Hestelusflua, som suger blod av hest og storfe, er sjelden i Norge, skriver Store norske leksikon [13]. Mange tror at lusfluene de får på seg er hjortelusfluer, selv langt utenfor artens område, og fuglelusfluer finnes i hele landet [1]. Fuglelusfluer i slekta Ornithomya beholder vingene som voksne. Ikke alle lusfluer på fugler flyr, for svalelusflue og tårnseglarlusflue har reduserte vinger og kan ikke fly [14]. En enkelt lusflue som setter seg på deg i skogen, kan godt være en fuglelusflue. Mange lusfluer på et hjortedyr, med oppsvulmet bakkropp etter blodmåltid, er derimot ganske sikkert hjortelusflue, skriver Hjorteviltportalen. Fargen kan også hjelpe, for hjortelusflua er mer brunlig enn den grå-grønnaktige fuglelusflua [3]. Vanlig fuglelusflue (Ornithomya chloropus) finnes over hele landet, og vingene er 4,5–5,5 millimeter lange. I Europa flyr slekta Ornithomya fra sent i juni til først i oktober, med høyest aktivitet i juli [14]. Flått er ikke en flue i det hele tatt. Skogflåtten er en midd, og edderkoppdyr har åtte bein, men larven har bare tre par [15]. ## Hvor i Norge finnes hjortelusflua? FHI beskriver utbredelsen per 2025 som lavlandet i Sørøst-Norge og kyststrøk på Sørlandet, med noen få funn i sørøstlige Rogaland og en nordgrense i sørlige Trøndelag. FHI skriver også at flua er vanlig i Vestfold og i de sørøstre delene av Buskerud og Telemark [1]. Veterinærinstituttets sykdomsside (oppdatert 2023) har den i sør til og med Agder [2]. Hjorteviltportalen skrev i 2025 at det så langt er registrert svært få nord for Dovre. I samme tekst står det at det i noen tilfeller har vært usikkert om det faktisk var hjortelusflue, og at det flere ganger var en fuglelusflue [3]. Arten er gammel i Europa: deler av fire fluer er funnet blant dyrehårene på utstyret til Ötzi, som levde for omkring 5 200 år siden [1]. I Norden holdt den seg til Danmark og Sør-Sverige helt til engang på 1960-tallet, ifølge Veterinærinstituttets fagartikkel fra 2014 [7]. Det første norske funnet er fra 1983, på en elg ved Halden, og i 2006 var arten vanlig i Østfold, i Akershus på østsiden av Oslo og i sørlige Hedmark opp til Våler [1, 2]. Fra 2013 var den vanlig i deler av Krokskogen og Bærumsmarka og i Romeriksåsene [1]. Den samme fagartikkelen fra 2014 hadde den nordligste observasjonen like nord for Elverum og den sørligste ved Kristiansand [7]. Funn rundt Tvedestrand fra 2015 ser ut til å ha tettet et gap mellom Langesund og Arendal, skriver FHI. FHI skriver at utbredelsen inntil nylig stoppet ved omtrent 61° nord, men at det nå er et verifisert funn ved 63° nord i Sør-Trøndelag. Samme kilde nevner et funn på vilt i Orkland i Trøndelag i 2024. I Finland har flua nådd 65° nord [1]. Rødlistevurderingen fra 2021 regner forekomsten som kjent i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Trøndelag, som antatt i Nordland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, og som ingen i Troms og Finnmark. Fylkesinndelingen er den fra 2018. Med forekomst mener vurderingen at vesentlige deler av livssyklusen foregår i fylket [16]. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor flua er registrert i 2000–2025: 568 i Akershus, 176 i Telemark, 138 i Innlandet, 134 i Agder, 122 i Vestfold, 108 i Østfold, 99 i Buskerud og 39 i Oslo. Det er også funn fra Trøndelag (31), Rogaland (30), Møre og Romsdal (8), Vestland (8), Nordland (4) og Finnmark (3) [17]. Artene forveksles ofte når utbredelsen skal kartlegges, og det er viktig å verifisere funn [1]. Funnene viser hvor og når flua er registrert, ikke hvor vanlig den er. Hvor mange hjortelusfluer er det i Norge? Hjorteviltportalen skrev i november 2025 at det rapporteres om økende forekomst mange steder, men at det finnes lite data på nasjonalt nivå [18]. Spredningen sammenfaller med at elg- og rådyrbestanden økte kraftig fra 1960-tallet, og ifølge FHI trenger flua en viss tetthet av vertsdyr for å finne verter lett nok til å spre seg videre. Spredningen nordover kan skyldes et mildere klima, men nøyaktig kartlegging trengs [1]. Braun m.fl. (2025) mener at stigende temperaturer trolig favoriserer spredning [11]. Madslien m.fl. (2012) fant at mengden fluer på elg i Sørøst-Norge avtok mot nordvest og delvis med høyden over havet, trolig på grunn av spredningsretning og lavere temperatur [19]. ## Hjortelusfluas år: sverming om høsten, vinter i pelsen **Høst.** FHI skriver at de nyklekte, vingede fluene flyr omkring fra august til oktober [1]. Mysterud m.fl. telte fluer på vertsjakt langs transekter i skog i to norske fylker i 2009–2013 og så dem fra tidlig august til midten av november, med en tydelig topp i slutten av september [20]. Store norske leksikon oppgir september–oktober [21]. I 2018 var fluene ute alt i slutten av juli, og i 2024 alt i midten av juli, begge ganger i spesielt varme somre. Under 5 °C er fluene inaktive [1]. Antallet fluer på vertsjakt sank når temperaturen var lavere enn middels i studien, men økte lite når det var varmere enn middels. Ifølge forfatterne er det mer sannsynlig at klimaendringene endrer flyaktiviteten seint på høsten enn tidlig på høsten. De venter at perioden med vertsjakt blir lengre [20]. Har flua funnet en vert, blir den der livet ut og kan aldri fly igjen. Finner den ingen innen fem dager, dør den høyst sannsynlig. Paringen og overvintringen skjer på verten, i pelsen, og etter omtrent 14 dager er fluene kjønnsmodne [1]. **Vinter.** Hunnen får omtrent 30 larver gjennom høst, vinter og vår, og hver larve er ferdig utviklet etter tre dager. Hun har bare én larve om gangen. Den vokser gjennom tre stadier inne i henne og får næring fra kjertler i livmoren. Forpuppen som blir født, går i løpet av en time over i et ekte puppestadium [1]. Ofte kan puppene ses i mengder i snøen der elgen har ligget [5]. FHI skriver at finske meiser er observert å ha lært at puppene som ligger svarte på snøen, kan være mat [1]. **Sommer.** Puppene blir liggende på bakken til sensommeren eller høsten, da de klekker. De voksne fluene overlever ikke sommeren, og den nye generasjonen klekker først om høsten. Om vinteren er dødeligheten blant de voksne trolig lav [1]. Funn med åpen lisens i GBIF, summert over 2000–2025, topper seg i uke 38, midt i september, med 127 funn [17]. Kurven viser når flua er registrert, ikke når den er aktiv. ## Sverming: slik finner flua verten Hjortelusflua er ingen god flyger, og den venter på verten til den er innenfor synsavstand [5]. Fluene sitter i ro i busker og trær og venter til et dyr kommer forbi. Når de oppdager et dyr, flyr de raskt og rett mot det og tar straks tilhold i hår og pels. Får du plutselig en sverm på deg, har du ifølge FHI kanskje gått gjennom et vinterhvilested for elg, der mange pupper har falt av [1]. Både tett skog og hogstfelt kan være angrepssteder. FHI viser til en finsk undersøkelse der fluene oftere gikk på svarte og røde klær enn på hvite. Overkroppen, særlig ryggen, ble oftere valgt enn midjen og beina. Hos mennesker og hunder, og hos hest og ku, setter flua seg ofte ned, men den kan ikke utvikle seg der [1]. ## Hva lever hjortelusflua av? Av blod. Elg, hjort og rådyr er vertene, mens dådyr brukes sjeldnere [1]. Elgen er det viktigste vertsdyret i Norge, og flere hundre fluer på en elg er vanlig [1, 2]. > **Tallene spriker** > > FHI (side endret 8. januar 2026) skriver at det er talt opptil 16 000 fluer på ett dyr [1]. Veterinærinstituttet (side oppdatert 25. september 2023) skriver opptil 16 500 i pelsen på en elg, og Store norske leksikon over 10 000 på én elg i Norge [2, 5]. Alle tre gjelder enkeltdyr, ikke et gjennomsnitt [1, 2, 5]. I en studie fra Sørøst-Norge ble 350 hudprøver fra nakken til felte elg undersøkt. Alle hadde hjortelusflue, og tettheten lå mellom 0,001 og 1,405 fluer per kvadratcentimeter. Mengden var størst hos hannlige ettåringer, og den hang positivt sammen med furudominert skog og negativt med myr og breddegrad. Forfatterne mener at furuskogen trolig speiler at furu er elgens foretrukne vinterbeite der elgtettheten om vinteren er størst [19]. Ifølge Veterinærinstituttets omtale av Knut Madsliens doktorgrad fra 2013 mener han at det henger sammen med puppene: Om vinteren spiser elgen mye i furuskogen, og derfor klekker mange pupper der [22]. Lokale reduksjoner av elgtettheten kan gi en liten nedgang i fluetettheten [2]. I Finland er flua påvist på rein, som har vist seg å være en dårlig vert [1]. Finske forskere bekreftet likevel at flua kan overleve og få avkom på rein gjennom vinteren, men puppene fra rein var mindre og klekket dårligere enn puppene fra elg [23]. Veterinærinstituttet skrev i 2023 at de så langt ikke har påvist problemer hos rein i Norge. Hunder kan få rød og kløende hud av flua, og hester er observert urolige og kløende [2]. ## Elg og hjortelusflue: håravfall og hårkortisol Elg i Sørøst-Norge og i grensetraktene i Sverige har hatt to utbrudd av omfattende håravfall: det første høsten 2006 og vinteren 2007, det andre vinteren 2014/15 [2]. Elgene hadde mistet pels på opptil 50 prosent av hudoverflaten [24]. Jegere fant flere døde elg med kraftig håravfall i 2006 og 2007, i Sørøst-Norge og i det midtvestlige Sverige, skriver Madslien m.fl. (2011). Forskerne undersøkte materiale fra 23 elg og fant mye hjortelusflue i pelsen hos de fleste. Funnene tyder på at håravfallet hang sammen med massive angrep. Kroppstilstanden hos de 23 elgene varierte, men var dårlig hos dem med kraftig håravfall. Høy elgtetthet og uvanlig mildt vær fra juni 2006 til juni 2007, med en lang periode uten nattefrost høsten 2006, kan ha passet ideelt for fluene, skriver forfatterne [25]. Veterinærinstituttet skrev i 2023 at det er stor usikkerhet rundt sammenhengen, siden store mengder også ble funnet hos elg med normal pels [2]. Madslien m.fl. (2020) målte hårkortisol hos 262 elg felt om høsten. Ved lave fluemengder sank kortisolet med økende mengde, men ved de høyeste nivåene steg det igjen. Studien fant ingen sammenheng mellom kroppsmasse og fluemengde tidlig i angrepsperioden, men utelukket ikke en effekt senere om vinteren. Forfatterne mener funnene tyder på at elgen generelt tålte moderat parasittering. De mener at økningen i kortisol ved høyere mengder kan bety at toleransen brytes ved enda større mengder, og at det da kan gå ut over helse og velferd [26]. ## Status, og hvor du melder funn Hjortelusflue er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021 [16]. I Fremmedartsbasen ble den i 2018 vurdert som ikke fremmed, fordi forekomsten skyldes en naturlig utvidelse av utbredelsen [27]. Hjorteviltportalen skrev i september 2025 at NINA vil at de som tar seg av skadet og dødt hjortevilt for kommunene, legger inn funn i appen Fallvilt. Andre kan melde fra i Artsobservasjoner og bør dokumentere med bilder [3]. Veterinærinstituttets side om hjortelusfluer hos hjortevilt (oppdatert 2023) oppfordrer folk med mistanke om hjortelusfluer i nye områder til å kontakte vilthelse [2]. En seniorforsker i NINA sa i 2025 at de ikke har midler til å undersøke effekten på hjortedyr, men at de vil følge utbredelsen [3]. Veterinærinstituttets fagartikkel fra 2014 nevner mer jakt på elg lokalt og mindre vinterfôring nær bebyggelse som mulige tiltak ved massive angrep på husdyr og mennesker [7]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [29] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 1 468 funn analysert. Nedlasting: [30] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Akershus 38,7 % (568 funn), Telemark 12 % (176 funn), Innlandet 9,4 % (138 funn), Agder 9,1 % (134 funn), Vestfold 8,3 % (122 funn) [30] ## Kilder - [1] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Hjortelusflue - FHI. (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [2] Veterinærinstituttet (2023). Hjortelusfluer hos hjortevilt - Veterinærinstituttet. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [3] Hjorteviltportalen (driftes av NINA på oppdrag fra Landbruksdirektoratet) (2025). Hjortelusflua jakter elgjegere. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst). - [4] Helsenorge (Norsk helsenett) (2023). Hjortelusflue - fakta og forebygging - Helsenorge. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [5] Preben S. Ottesen (2026). hjortelusflue. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [6] Maślanko Weronika, Bartosik Katarzyna, Raszewska-Famielec Magdalena, Szwaj Ewelina, m.fl. (2020). Exposure of Humans to Attacks by Deer Keds and Consequences of Their Bites—A Case Report with Environmental Background. Insects 11: 859. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [7] Madslien, Knut; Ytrehus, Bjørnar (2014). Hjortelusflueinvasjonen – konsekvenser for dyr og mennesker. Norsk Veterinærtidsskrift nr. 3/2014. Veterinærinstituttet. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [8] Buczek Weronika, Buczek Alicja M., Bartosik Katarzyna, Buczek Alicja (2020). Comparison of Skin Lesions Caused by Ixodes ricinus Ticks and Lipoptena cervi Deer Keds Infesting Humans in the Natural Environment. International Journal of Environmental Research and Public Health 17: 3316. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [9] Duodu Samuel, Madslien Knut, Hjelm Eva, Molin Ylva, m.fl. (2013). Bartonella Infections in Deer Keds (Lipoptena cervi) and Moose (Alces alces) in Norway. Applied and Environmental Microbiology 79: 322-327. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [10] Sacristán Carlos, Neves Carlos G., Suhel Faisal, Sacristán Irene, m.fl. (2021). Bartonella spp. detection in ticks, Culicoides biting midges and wild cervids from Norway. Transboundary and Emerging Diseases 68: 941-951. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [11] Braun Markus, Klingelhöfer Doris, Brüggmann Dörthe, Kramer Isabelle Marie (2025). The role of deer keds (Diptera: Hippoboscidae: Lipoptena and Neolipoptena) in occupational and public health. Journal of Occupational Medicine and Toxicology 20: 45. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [12] Jaakola Mervi, Ojanen Meri, Hurme Eija, Mutanen Marko, m.fl. (2015). Morphological variation between populations of the expanding ectoparasitic deer ked Lipoptena cervi (Diptera: Hippoboscidae) in Fennoscandia. Biological Journal of the Linnean Society 116: 432-448. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [13] Store norske leksikon (2005-2007) (2026). hestelusflue. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [14] Store norske leksikon (2005-2007) (2026). fuglelusfluger. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [15] Folkehelseinstituttet (FHI). Skogflått (flått) - FHI. (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [16] Artsdatabanken (2021). Lipoptena cervi - Rødlista 2021 | Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [17] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download; utvalg: Lipoptena cervi i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [18] Hjorteviltportalen (driftes av NINA på oppdrag fra Landbruksdirektoratet) (2025). Studenter kartlegger spredningen av hjortelusflue. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst). - [19] Madslien Knut, Ytrehus Bjørnar, Viljugrein Hildegunn, Solberg Erling J, m.fl. (2012). Factors affecting deer ked (Lipoptena cervi) prevalence and infestation intensity in moose (Alces alces) in Norway. Parasites & Vectors 5: 251. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Mysterud Atle, Madslien Knut, Herland Anders, Viljugrein Hildegunn, m.fl. (2016). Phenology of deer ked (Lipoptena cervi) host-seeking flight activity and its relationship with prevailing autumn weather. Parasites & Vectors 9: 95. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Preben S. Ottesen, Store norske leksikon (2005-2007) (2026). lusfluer. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [22] Veterinærinstituttet (2023). Den blodsugende hjortelusflua brer seg i Norge - Veterinærinstituttet. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [23] Kynkäänniemi Sanna-Mari, Kortet Raine, Laaksonen Sauli (2020). Range expansion and reproduction of the ectoparasitic deer ked (Lipoptena cervi) in its novel host, the Arctic reindeer (Rangifer tarandus tarandus), in Finland. Parasitology Research 119: 3113-3117. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Veterinærinstituttet (2023). Håravfall hos elg på vinteren - Veterinærinstituttet. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [25] Madslien Knut, Ytrehus Bjørnar, Vikøren Turid, Malmsten Jonas, m.fl. (2011). HAIR-LOSS EPIZOOTIC IN MOOSE (ALCES ALCES) ASSOCIATED WITH MASSIVE DEER KED (LIPOPTENA CERVI) INFESTATION. Journal of Wildlife Diseases 47: 893-906. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [26] Madslien Knut, Stubsjøen Solveig Marie, Viljugrein Hildegunn, Ytrehus Bjørnar, m.fl. (2020). Hair Cortisol Concentration and Body Mass in Moose (Alces alces) Infested with Deer Keds (Lipoptena cervi). Journal of Wildlife Diseases 56: 687. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [27] Artsdatabanken (2018). Fremmedartsbasen 2018 - hjortelusflue. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [34] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Hjortelusflue i Norge: utbredelse, stikk og livssyklus. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/hjortelusflue