# Hjort (Cervus elaphus)

> Hjorten er Norges nest største hjortedyr. Se hvor den finnes, når brunsten og kalvingen kommer, hvor mange som felles og hvordan du kjenner den igjen.

- Nettside: https://natursans.no/arter/hjort
- Familie: [Hjortedyr](https://natursans.no/grupper/hjortedyr.md) (*Cervidae*)
- Andre navn: nordsamisk: ruksesgoddi · engelsk: red deer · jurot (nordsamisk) · western red deer (engelsk) · West European red deer (engelsk) · Elk (engelsk) · elk (engelsk) · Wapiti (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Hjorten er Norges nest største hjortedyr, etter elgen [1]. Den holdt lenge til langs kysten på Vestlandet, men finnes nå i nesten alle kommuner sør for Saltfjellet [2, 3]. Før 1950-årene ble det felt under 700 i året [1, 4]. I jaktåret 2025–2026 skjøt jegerne 50 148 hjort etter foreløpige tall, nesten dobbelt så mange som elg [4, 5, 6]. Om høsten brøler bukkene i brunsten, mange hjorter henter mye av maten på innmarka, og mange blir påkjørt på veiene [2, 3, 7].

## Hurtigfakta

- Skulderhøyde, bukk: 120–140 cm [1, 2, 3]
- Vekt, voksen bukk (levende vekt): Opp mot 235 kg [1, 2, 3]
- Tagger på gevir: 10–14 tagger [1, 2, 3]
- Kalver per år: Én [1, 3]
- Drektighet: Ca. 230 dager [1, 3]
- Rekordalder, kolle: 27–28 år [1, 2, 3]

## Kjennetegn: speil, mørk ryggstripe og kronen

Hjorten er langbeint og langhalset, særlig kollene og de unge dyrene. I brunsten får voksne bukker en kraftig, langragget nakke. Om sommeren er pelsen rødbrun, om vinteren grålig og tykkere [1]. Et typisk kjennetegn er en mørk, nesten svart stripe fra nakken og bakover langs hele ryggen. Den er synlig både sommer og vinter. Bakpå lårene sitter det lyse «speilet», som oftest avgrenset bakover av et mørkt bånd. Hvis dyret skremmes, kan hårene spile seg ut, og det lyse feltet stikker tydelig av mot pelsen ellers [1, 3]. Halen måler bare 10–15 centimeter [1].

Hannen heter bukk, og hunnen heter kolle eller hind. En bukk med «krone», altså tre eller flere tagger i toppen av hver stang, kalles kronhjort [1]. Kalvene er rødbrune med lyse prikker på rygg og sider. Prikkene forsvinner gjerne mot høsten, men enkelte kalver har dem hele vinteren [3].

### Hjort, rådyr, elg eller dåhjort?

Rådyret har også speil, men er langt mindre. Skulderhøyden er vanligvis 63–75 centimeter, og vekten 18–36 kilo [8]. Elgen er i en helt annen størrelsesklasse. Oksen kan bli 220 centimeter over skuldrene og veie opp mot 800 kilo, og den har stor nese og overleppe og skovl- eller stangformet gevir [9]. Dåhjorten er sjelden i Norge. Den har en hale på om lag 25 centimeter med mørk stripe på oversiden, og hvite prikker på ryggen i sommerpels. Ryggstripen hjelper deg ikke her, for dåhjorten har en slik stripe også [10].

### Hvor stor blir en hjort?

Svaret avhenger av kjønn, alder og årstid. Ifølge Hjorteviltportalen er kolla fullvoksen ved rundt fem år og veier da 80–120 kilo levende vekt. Bukken er fullvoksen ved seks til åtte år og veier opp mot 235 kilo. Kolla er 100–120 centimeter over skuldrene, bukken 120–140 [3]. Generelt blir dyrene større nordover og innover i landet, opp til Nordland. De største finnes i høyereliggende strøk og der hjorten nylig har etablert seg [1].

> **Tallene spriker: sjekk hva som er veid**
>
> Hjorteviltportalen oppgir opp mot 235 kilo levende vekt for en bukk i full størrelse. Store norske leksikon gir i teksten en totalvekt på 250–300 kilo for store, fullvoksne bukker tidlig om høsten, og i tabellen 240–260 kilo. Artsdatabanken skriver «over 250 kilo» uten å si hva tallet gjelder. I brunsten kan bukken miste 20–30 prosent av vekta ifølge Hjorteviltportalen, 20–25 prosent ifølge leksikonet og bortimot 25 prosent ifølge Artsdatabanken. For koller oppgir Hjorteviltportalen 80–120 kilo og Artsdatabanken rundt 120, mens leksikonet har 120–150 kilo (opptil 180) i teksten og 150–170 i tabellen [1, 2, 3].

I en studie fra Tingvoll og Hitra hang tettere bestander sammen med lavere kroppsvekt. Der det var mer dyrka grasmark, var dyrene tyngre, og tettheten slo mindre ut på vekta [11]. Skjelettfunn fra de siste 7 100 årene viser at norsk hjort var større i den varmere mellomholosen. Forskerne mener nedgangen neppe henger sammen med klimaet. Den falt sammen med oppstykkede leveområder, flere husdyr og hardt jaktpress [12].

### Gevir: fra spissbukk til kronhjort

Bare bukkene har gevir [2, 3]. Fullvoksne bukker har vanligvis 10–14 tagger, det vil si fem til sju på hver stang. Sjelden er det 16–18, og den dokumenterte norske rekorden er 20 [1, 2, 3]. Tallet sier likevel lite om alderen, for hjorten får ikke en ny tagg for hvert år [1, 3]. Bukken får første gevir som ettåring. Det er vanligvis to rette stenger, og slike bukker kalles spissbukker. Geviret er størst et sted mellom seks og tolv år, og kildene er uenige om det eksakte tidspunktet [1, 2, 3].

Bukken feller geviret i april–mai ifølge Artsdatabanken og Hjorteviltportalen, men i januar–mars ifølge Store norske leksikon, som sier at yngre bukker beholder det lenger. Et nytt gevir begynner straks å vokse, med opptil to centimeter i døgnet, og er ferdig etter omtrent fire måneder [1, 2, 3]. Fra midten av august til oktober gnir bukken basten av mot trær og busker [1, 2].

## Hvor i Norge finnes hjorten?

Sør for Saltfjellet finnes hjorten nå i de aller fleste kommuner [3]. Ifølge Store norske leksikon er streifdyr funnet nord til Bodø. Store norske leksikon daterer de eldste funnene, fossiler fra kysten, til rundt 2 500 år før vår tidsregning [1]. En studie av norske hjorteskjeletter går derimot rundt 7 100 år tilbake og beskriver hjort fra mellomholosen [12]. De to dateringene passer dårlig sammen [1, 12]. Kysten fra Rogaland til Trondheimsfjorden ser ut til å ha vært hjortens viktigste tilholdssted helt til i dag. Fra 1950-årene spredte den seg til nye steder i Øst- og Sør-Norge [1].

Fellingen er størst på Vestlandet og nordover til Trøndelag. I 2025–2026 ble det felt 24 468 hjort i Vestland, 11 281 i Møre og Romsdal, 4 684 i Trøndelag og 3 827 i Rogaland. Til sammen er det omtrent 88 prosent av alle felte [4]. Blant fylkene med hjortejakt ble det felt færrest i Nordland (43), Akershus (65) og Østfold (88). I Oslo, Troms og Finnmark var det ikke gitt tillatelse til å felle en eneste hjort [4, 13]. Tallene for 2025–2026 er foreløpige [4].

Fra 2015–2016 til 2025–2026 ble fellingen mer enn tredoblet i Agder, fra 591 til 1 898, og omtrent doblet i Rogaland, Innlandet og Telemark. I Vestland økte den med halvparten, fra 16 204 til 24 468, i Møre og Romsdal med 28 prosent og i Trøndelag med 9 prosent. Tallene for 2015–2016 er regnet om til dagens fylker [4, 14]. Fellingstall er ingen telling av dyr. I den grad de speiler bestanden, viser de likevel en dramatisk vekst siden 1892, skriver Store norske leksikon [1]. SSB endret i 1952 hva som telles med [5].

## Hjortens år: brunst, kalving og trekk

**Brunst.** Brunsten starter i slutten av september og ebber ut rundt midten av november. Mellom andre uke i oktober og første uke i november skjer de fleste parringene. Hjorten er polygam, og de voksne bukkene legger mesteparten av tiden og kreftene i å samle koller i et harem og forsvare det [2, 3]. Bukkene sparker opp groper i myr, urinerer der og ruller seg i dem [2].

**Kalving.** Kalvene fødes i månedsskiftet mai–juni, de fleste i juni [1, 2, 3]. Kolla får vanligvis én kalv, sjelden to, etter knapt åtte måneders drektighet [1, 3]. Kalven ligger gjemt de første dagene, og mora ser bare til den fire–fem ganger i døgnet. Etter omtrent en uke kan den følge henne [2]. Ved fødselen veier kalven 6–10 kilo, og i oktober 40–60 kilo [1, 3].

**Trekk.** Noen hjorter bor på samme sted hele året. Andre trekker mellom sommer- og vinterbeite. Et vanlig mønster er lavtliggende vinterbeite nær kysten og sommerbeite høyere og lenger inn i dalene [2]. Om våren følger de gjerne snøsmeltingen og den nye veksten [3]. Tidspunktet varierer mye. Av vårtrekkene til nesten 300 merkede dyr lå 95 prosent mellom 6. april og 18. juni, og trekket kom senere etter kalde vintre og vårer [15].

**Vinter.** Hjorten sparer energi om vinteren ved å senke aktiviteten og stoffskiftet, og den legger vanskelig på seg selv når maten er god [3]. Der mange dyr samles, kan matmangel i harde vintre gi stor vinterdødelighet, særlig blant kalver og eldre dyr [1].

**Alder.** Den eldste viltlevende hjorten som er registrert i Norge, var en kolle på 27–28 år. For bukker oppgir kildene 16–22 år. De fleste dør langt yngre. Ifølge Artsdatabanken blir få mer enn 7–8 år [1, 2, 3]. Store norske leksikon regner med at om lag 85–90 prosent av alle hjort som fødes, til slutt blir skutt [1]. I de fleste områdene der hjorten lever, er det få rovdyr, og stort sett verken ulv eller bjørn [2].

### Brøl, grupper og døgnrytme

I brunsten brøler bukkene kraftig. Ellers holder dyrene kontakt med korte, støtvise lyder, og varsellyden minner om gjøing [2]. Hjorten er ikke noe flokkdyr. I perioder kan den gå sammen med slektninger. Om sommeren går bukkene alene eller i små grupper, og det samme gjør koller med kalv. Om vinteren og våren kan du se større grupper, men de er ikke stabile enheter [2, 3]. Grunnenheten er familiegruppen med en voksen kolle, en kalv og ofte et ettårig dyr [1, 2].

Hjorten er mest aktiv om natta og i skumringen. Den beiter fire–seks ganger i døgnet om sommeren og to–tre ganger om vinteren, og en stor del av tiden går til å spise og drøvtygge [3]. Lukt og hørsel er de viktigste sansene [2, 3].

Hjorten svømmer også. Merkeprosjekter har vist at den kan krysse lange strekninger med åpent vann, blant annet tvers over Trondheimsfjorden [2]. Etter viltressursloven § 43 er det forbudt å jage eller avlive svømmende hjortevilt, med unntak for ettersøk av såret dyr og hensynet til dyrevelferd [16].

## Hva spiser hjorten?

Som beiter står hjorten midt imellom: mindre kresen enn rådyr og elg, men mer selektiv enn sau og storfe [2, 3]. Om sommeren dominerer gras og halvgras. Blant trærne velger hjorten rogn framfor bjørk og hassel. Om vinteren spiser den mer vedaktige planter. Røsslyng og einer er blant de viktigste, og blåbær og tyttebær beites så lenge snøen ikke blir for dyp. Når snøen blir dypere, tar hjorten oftere knopper og skudd av rogn, osp og selje, og skudd av gran [3].

### Hjorten på innmark og i skogen

For mange bønder og skogeiere er beiteskader en viktig kostnad ved hjorten [2]. I et forsøk på 57 grasenger langs nordvestkysten ble hjorten stengt ute fra prøveflater med gjerde. Etter beregningen tapte engene i snitt 16 prosent av avlingen til hjort ved første slått og 7,3 prosent ved andre. Tapet økte fra 0 prosent der det ble felt 0,6 hjort per km² til 31 prosent der det ble felt 4 [17]. En undersøkelse av 450 granbestand langs vestkysten fant barkgnaging i 74 prosent av bestandene. I gjennomsnitt var 16 prosent av trærne skadet, og i 50 bestand var mer enn halvparten skadet. Faren for gnaging steg markert da tettheten nådde omtrent to felte hjort per km² [18]. Hjorten kan gnage bark hele året, og unge trær med tynn bark rammes hardest [3].

Siden 2016 er det forbudt å fôre hjortedyr, og Mattilsynet kan gi tillatelse til kortvarig nødfôring bare i områder uten påvist skrantesjuke [19].

## Fra drøyt 1 000 til rundt 50 000 felte i året siden 1955

SSBs jaktstatistikk for hjort begynner med 213 felte i 1892–1893 [4]. Det høyeste tallet før 1952–1953 var 676, i 1951–1952 [1, 4]. Før 1952 tok statistikken med alle felte dyr, også dyr som døde i ulykker eller ble felt ulovlig. Fra 1952 teller bare lovlig jakt [5]. Først i 1955–1956 passerte fellingen 1 000. Deretter steg den til 10 644 i 1985–1986, 22 534 i 2000–2001, 39 070 i 2010–2011 og 50 048 i 2020–2021 [4]. Toppen kom i 2024–2025 med 54 216. I 2025–2026 ble det felt 50 148 (foreløpig), 7,5 prosent færre [4, 5]. Bare ett av de seks siste jaktårene har ligget under 50 000, regnet med det foreløpige tallet for 2025–2026 [4].

I 2025–2026 ga kommunene tillatelse til å felle 78 576 hjort, og jegerne felte 50 148, eller 64 prosent. Alle tallene for dette jaktåret er foreløpige [4, 5, 13]. Av de felte var 24 681 hanndyr og 25 467 hunndyr [20]. SSB beregner den samlede slaktevekta til 2 368 tonn [21].

**Hvor mange hjort finnes det?** Store norske leksikon regner seg fram til minst 200 000–250 000 dyr ut fra kjønns- og alderssammensetning, formering og dødelighet. Det er et beregnet anslag uten årstall, ikke en telling [1]. En norsk evaluering fra 2007 fant at «sett hjort» under jakta fanget opp økningene fra år til år ganske godt. Vårtellingene på innmark, slik de ble gjort da, gjorde det ikke, trolig fordi tellingene ikke ble gjentatt nok [22]. I Lærdal ble tettheten anslått fra drone i fire områder. Usikkerheten ble ganske stor, og tettheten varierte mye mellom områdene, men forfatterne mener metoden kan gi pålitelige anslag med nok innsats [23]. Rødlista 2021 anslår at 5–25 prosent av Europas hjort lever i Norge. Ekspertvurderingen regner ut omtrent 5,9 prosent fra jaktuttaket i 2017: 42 541 felte i Norge og 726 235 i Europa [24].

> **Tallene spriker: leksikon mot statistikk**
>
> Store norske leksikon skriver at fellingen har vært 35 000–50 000 dyr i året «fra 2010 til i dag». SSB har 39 070 i 2010–2011, men 52 840 i 2021–2022, 52 503 i 2023–2024 og 54 216 i 2024–2025, altså over den øvre grensen [1, 4].

**Status og forvaltning.** Hjorten er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, som i 2015 og 2010 [24]. Da ansvaret for de høstbare viltartene gikk til Landbruksdirektoratet 1. januar 2025, skrev Miljødirektoratet at det fortsatt skulle fastsette jakttidene [25]. Jakttida er 1. september–23. desember i kommuner der lokal forskrift åpner for hjortejakt. Fylkeskommunen kan innskrenke jakttida lokalt [26]. Kommunen fordeler fellingstillatelsene på kalv, voksne hunndyr, spissbukk og voksne hanndyr [27]. Fra 1. juli 2026 gjelder den nye viltressursloven [16].

## Hjort og trafikk

I jaktåret 2025–2026 ble det registrert 1 273 hjort som døde utenom ordinær jakt. Av dem ble 698 påkjørt av bil og 35 av tog, mens 504 døde av andre årsaker. De siste 36 ble felt utenom ordinær jakt: 17 som skadedyr og 19 ulovlig [7, 28]. I 2025–2026 ble flest påkjørt av bil i Vestland (280), Møre og Romsdal (181) og Trøndelag (104) [7].

Fra 153 i 1987–1988 steg bilpåkjørslene til en topp på 1 161 i 2017–2018 [7]. Ifølge TØI økte påkjørslene av hjort med omtrent 50 prosent fra 2008 til 2017, og resultatene tyder på at de økte mer enn både bestanden og trafikken [29]. Etter toppen har tallet ikke vært like høyt, og 698 i 2025–2026 er det laveste siden 2015–2016. Regner du med togpåkjørslene, er tallene 1 223 i 2017–2018 og 733 i 2025–2026. Tallene gjelder registrerte tilfeller [7].

GPS-merkede hjort krysset veier i snitt to ganger i døgnet, oftest om høsten og vinteren og om natta. De holdt seg unna veiene bare helt i nærheten og bare om dagen [30]. Om vinteren er risikoen høyere. Ifølge Hjorteviltportalen gjelder det særlig der snøen ligger dypt, og hjortevilt går da ofte i små flokker. I en annen norsk studie ble det 53 prosent færre påkjørsler der vegkanten var ryddet, men bare om vinteren [31, 32]. Den samme studien fant at risikoen økte med fartsgrensen, men TØIs gjennomgang viser at sammenhengen varierer mellom studiene [29, 31, 32]. Hjorteviltportalen oppgir størst risiko i timene før solnedgang og etter soloppgang. TØI skriver at de fleste påkjørslene av hjortevilt, rådyr medregnet, skjer de første timene etter solnedgang [29, 31].

> **Har du kjørt på en hjort?**
>
> Ring 113 hvis noen trenger akutt hjelp. Å kjøre på et dyr er ikke straffbart, men å la være å melde fra er det: ring politiet på 02800. Får du lov av politiet til å kjøre videre, merker du stedet med noe godt synlig, for eksempel en plastpose. Ikke følg etter et skadet dyr på egen hånd [31, 33]. Plikten til å stanse og hjelpe følger av vegtrafikkloven § 12 og dyrevelferdsloven § 4. Ser du ett dyr krysse veien, kan det komme flere [31]. Les mer hos [Statens vegvesen](https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/trafikksikkerhet/ulykke-langs-veien/pakjorsel-av-dyr/) og [Hjorteviltportalen](https://hjortevilt.no/vilt-og-mennesker/viltpakjorsler) [31, 33].

## Sykdom, flått, hjortelusflue og skrantesjuke

Den norske hjortebestanden regnes som sunn. Mange indre parasitter er påvist, men trolig betyr de lite for dødeligheten. Mest plagsom av de ytre parasittene er flåtten, særlig ved kysten [1].

**Flått.** Hjorten er vert for skogflått, som kan bære borrelia og TBE-virus. Artsdatabanken skrev i 2015 at en stor hjortebestand påvirker flåttmengden [2]. Tellinger i mai og august 2009–2012 fant 0,6 vertssøkende flått per 20 m² i sommerområdene til trekkende hjort, mot 4,9 i leveområdene til bofaste hjort og 5,8 i trekkdyrenes vinterområder [34]. En studie fra 2025 fant at høyere hjortetetthet konsekvent hang sammen med mer borreliose hos mennesker [35].

**Hjortelusflue.** Navnet til tross blir hjortelusflua mest tallrik på elg, med opptil 16 000 på ett dyr, men hjort er også vert. Veterinærinstituttet kjenner få rapporter om skade hos andre hjortevilt enn elg [36, 37]. Det første norske funnet var fra 1983, på en elg ved Halden [37]. I 2024 var den påvist på vilt helt nord til Orkland i Trøndelag [36]. Fluene flyr fra august til oktober [36, 37].

**Skrantesjuke.** Skrantesjuke (CWD) ble først funnet i Norge i 2016, hos villrein og elg, og i 2017 også hos hjort. Nerveceller i hjernen går gradvis tapt, og sykdommen ender alltid med døden. Veterinærinstituttet skiller så langt, i grove trekk, mellom klassisk skrantesjuke hos villrein og atypisk hos elg og hjort [38]. Forskere som undersøkte det første tilfellet hos hjort, fant ikke klassisk kugalskap [39]. Hos villrein er prioner funnet i lymfatisk vev, og smitten har gått mellom dyr i samme flokk. Det har instituttet ikke funnet hos elg og hjort, og per 9. februar 2026 tyder funnene der ikke på smitte mellom dyr [38].

En studie fra 2025 fant likevel prioner i lymfatisk vev og i muskel hos elg og hjort med skrantesjuke i Norge, med en annen metode enn de vanlige diagnostiske testene. Forfatterne mener funnene reiser spørsmål om risikoen for folk som spiser av slike dyr [40]. Mattilsynets oversiktsside nevner per oktober 2026 bare villrein og elg. Tilfellene hos hjort er omtalt hos Veterinærinstituttet [38, 41].

> **Skrantesjuke og kjøtt fra smittede dyr**
>
> Smitte til mennesker er aldri påvist, men Mattilsynet fraråder å spise kjøtt fra smittede dyr [41]. Veterinærinstituttet skriver at det av føre-var-hensyn er ønskelig å unngå at prioner kommer inn i matkjeden [38]. Mistanke om skrantesjuke skal straks meldes til Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 [41]. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/skrantesjuke-cwd) og [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/chronic-wasting-disease-skrantesjuke) [38, 41].

## Møte med hjort

Hjorten er sky og kommer seg raskt av sted, selv der terrenget er ulendt og vegetasjonen tett [6]. Den er et typisk skogsdyr, men beiter oftest på innmark om natta, og om våren kan du mange steder se store flokker der [3, 6]. Hjorten reagerer først og fremst på bevegelse. Står du stille, kan den oppdage deg sent, så lenge den ikke får teften av deg eller hører deg. I brunsten blir bukkene mer aggressive mot hverandre, og kampene mellom rivaler kan koste liv [2, 3].

I et norsk forsøk nærmet én person seg 28 GPS-merkede hjort. I jaktsesongen økte fluktavstanden med 15 prosent. Etter 52 prosent av tilnærmingene forlot dyrene det ukentlige leveområdet sitt. Etterpå valgte de tettere hvilesteder, særlig i jaktsesongen [42].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [44]
- Felt i jakta (jaktåret 2025–26, foreløpige tall): 50 148 dyr. Felte hjort i ordinær jakt, hele landet. [4]
- Påkjørt (jaktåret 2025–26): bil: 698 dyr, tog: 35 dyr. [7]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 6 596 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.jjc6jw> [45]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Møre og Romsdal 26,2 % (1 725 funn), Vestland 25,8 % (1 699 funn), Trøndelag 19,8 % (1 306 funn), Rogaland 10,9 % (718 funn), Agder 4,7 % (311 funn) [45]

## Kilder

- [1] Rolf Langvatn (2026). hjort. Store norske leksikon. <https://snl.no/hjort> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [2] Kjetil Bevanger, Vebjørn Veiberg (2015). Hjort Cervus elaphus (Linnaeus, 1758). Artsdatabanken. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/31252/beskrivelse> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [3] Hjorteviltportalen (driftes av NINA på oppdrag fra Landbruksdirektoratet). Hjort – artsfakta. <https://hjortevilt.no/artsfakta/hjort> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst).
- [4] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 06037: Felte hjort (F) 1892–1893 til 2025–2026. <https://www.ssb.no/statbank/table/06037> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [5] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Hjortejakt (statistikkside). <https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jakt/statistikk/hjortejakt> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [6] Hjorteviltportalen (driftes av NINA på oppdrag fra Landbruksdirektoratet). Hjortejakt. <https://hjortevilt.no/jakt/hjortejakt> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst).
- [7] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 03501: Registrert avgang av hjortevilt utenom ordinær jakt (K), elg, hjort og rådyr, hele landet og fylker, 1987–1988 til 2025–2026. <https://www.ssb.no/statbank/table/03501> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [8] Kjetil Bevanger (2015). Rådyr Capreolus capreolus (Linnaeus, 1758). Artsdatabanken. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/31244/beskrivelse> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [9] Kjetil Bevanger (2015). Elg Alces alces (Linnaeus, 1758). Artsdatabanken. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/31241/beskrivelse> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [10] Rolf Langvatn (2026). dåhjort. Store norske leksikon. <https://snl.no/dåhjort> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [11] Mysterud Atle, Langvatn Rolf, Meisingset Erling L., Rivrud Inger Maren (2023). Agricultural grasslands buffer density effects in red deer populations. The Journal of Wildlife Management 87: e22357. <https://doi.org/10.1002/jwmg.22357> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [12] Rosvold Jørgen, Herfindal Ivar, Andersen Reidar, Hufthammer Anne Karin (2014). Long-term morphological changes in the skeleton of red deer (Artiodactyla, Cervidae) at its northern periphery. Journal of Mammalogy 95: 626-637. <https://doi.org/10.1644/13-mamm-a-231> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [13] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 08697: Tillatt felte hjort (F) 1986–1987 til 2025–2026. <https://www.ssb.no/statbank/table/08697> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [14] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 03434: Felte hjort, utvalgte kommuner som har skiftet fylke (Hornindal, Rindal, Halsa, Jevnaker, Lunner), 2014–2015, 2015–2016 og 2025–2026. <https://www.ssb.no/statbank/table/03434> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [15] Hjermann Tilde Katrina Slotte, Rivrud Inger Maren, Meisingset Erling L., Mysterud Atle (2025). Multiple drivers of spring migration timing for red deer over the past 16 years in northern Europe. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 292: 20240842. <https://doi.org/10.1098/rspb.2024.0842> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [16] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) LOV-2025-06-20-102. <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [17] Unsgård Even, Meisingset Erling L., Rivrud Inger Maren, Fossland Gunn Randi, m.fl. (2025). An experimental assessment of biomass loss due to red deer (Cervus elaphus L.) grazing on agricultural grass meadows in Norway. European Journal of Wildlife Research 71: 1. <https://doi.org/10.1007/s10344-024-01880-6> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [18] Unsgård Even, Mysterud Atle, Rivrud Inger Maren, Hylen Gro, m.fl. (2026). Risk factors for bark stripping damage on Norway spruce by red deer. Wildlife Biology 2026: e01613. <https://doi.org/10.1002/wlb3.01613> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [19] Hjorteviltportalen (driftes av NINA på oppdrag fra Landbruksdirektoratet). Vinterforing. <https://hjortevilt.no/vilt-og-mennesker/vinterforing> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst).
- [20] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 03434: Felte hjort, etter alder og kjønn (K) 1986–1987 til 2025–2026, hele landet. <https://www.ssb.no/statbank/table/03434> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [21] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 10818: Beregnet total slaktevekt i tonn for hjort, etter alder og kjønn (F), hele landet. <https://www.ssb.no/statbank/table/10818> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [22] Mysterud Atle, Meisingset Erling L., Veiberg Vebjørn, Langvatn Rolf, m.fl. (2007). Monitoring Population Size of Red Deer Cervus Elaphus: An Evaluation of Two Types of Census Data from Norway. Wildlife Biology 13: 285-298. <https://doi.org/10.2981/0909-6396(2007)13[285:mpsord]2.0.co;2> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [23] Bommerlund Julie, Ergon Torbjørn, Filhol Simon, Mysterud Atle (2026). Estimating red deer Cervus elaphus population density using drones in a steep and rugged terrain. Wildlife Biology 2026: e01533. <https://doi.org/10.1002/wlb3.01533> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [24] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021 – vurdering av hjort (Cervus elaphus), Fastlands-Norge med havområder. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/30322> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [25] Miljødirektoratet (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt. <https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2025/januar-2025/landbruksdirektoratet-overtar-ansvar-for-hostbart-vilt/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [26] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [27] Lovdata. Forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR-2016-01-08-12). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-01-08-12> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [28] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Registrert avgang av hjortevilt utenom ordinær jakt  –  SSB. <https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jakt/statistikk/registrert-avgang-av-hjortevilt-utenom-ordinaer-jakt> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] Alena Katharina Høye (2019). Trafikksikkerhetseffekter av tiltak mot viltulykker (TØI rapport 1715/2019). Transportøkonomisk institutt (TØI). <https://www.toi.no/getfile.php/1350823-1565607075/Publikasjoner/T%C3%98I%20rapporter/2019/1715-2019/1715-2019_elektronisk.pdf> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [30] Meisingset Erling L., Loe Leif E., Brekkum Øystein, Van Moorter Bram, m.fl. (2013). Red deer habitat selection and movements in relation to roads. The Journal of Wildlife Management 77: 181-191. <https://doi.org/10.1002/jwmg.469> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [31] Hjorteviltportalen (driftes av NINA på oppdrag fra Landbruksdirektoratet). Viltpåkjørsler. <https://hjortevilt.no/vilt-og-mennesker/viltpakjorsler> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst).
- [32] Meisingset Erling L., Loe Leif E., Brekkum Øystein, Mysterud Atle (2014). Targeting mitigation efforts: The role of speed limit and road edge clearance for deer–vehicle collisions. The Journal of Wildlife Management 78: 679-688. <https://doi.org/10.1002/jwmg.712> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [33] Statens vegvesen. Plikter når du kjører på et dyr | Statens vegvesen. <https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/trafikksikkerhet/ulykke-langs-veien/pakjorsel-av-dyr/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [34] Qviller Lars, Risnes-Olsen Nina, Bærum Kim Magnus, Meisingset Erling L., m.fl. (2013). Landscape Level Variation in Tick Abundance Relative to Seasonal Migration in Red Deer. PLoS ONE 8: e71299. <https://doi.org/10.1371/journal.pone.0071299> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [35] Mysterud Atle, Rivrud Inger Maren, Meisingset Erling L., Jore Solveig, m.fl. (2025). Deer migration, deer density, tick distribution and incidence of a tick‐borne zoonosis. Journal of Animal Ecology 94: 2655-2670. <https://doi.org/10.1111/1365-2656.70163> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [36] Folkehelseinstituttet (FHI). Hjortelusflue. <https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/fluer-og-mygg/hjortelusflue/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [37] Veterinærinstituttet (2023). Hjortelusfluer hos hjortevilt. <https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/hjortelusfluer-hos-hjortevilt> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [38] Veterinærinstituttet (2026). Skrantesjuke – Chronic Wasting Disease (CWD). <https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/chronic-wasting-disease-skrantesjuke> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [39] Marín-Moreno Alba, Benestad Sylvie L., Barrio Tomas, Pirisinu Laura, m.fl. (2024). Classical BSE dismissed as the cause of CWD in Norwegian red deer despite strain similarities between both prion agents. Veterinary Research 55: 62. <https://doi.org/10.1186/s13567-024-01320-y> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [40] Vuong Tram T., Cazzaniga Federico A., Tran Linh, Våge Jørn, m.fl. (2025). Prions in Muscles of Cervids with Chronic Wasting Disease, Norway. Emerging Infectious Diseases 31. <https://doi.org/10.3201/eid3102.240903> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [41] Mattilsynet. Skrantesjuke (CWD). <https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/skrantesjuke-cwd> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [42] Meisingset Erling L., Gusevik Joar, Skjørestad Atle, Brekkum Øystein, m.fl. (2022). Impacts of human disturbance on flight response and habitat use of red deer. Ecosphere 13: e4281. <https://doi.org/10.1002/ecs2.4281> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [43] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [44] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [45] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [46] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [47] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [48] Statistisk sentralbyrå (SSB). KLASS 131: Standard for kommuneinndeling (koder og endringer 2005–2024). <https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/131> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [49] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [50] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Hjort i Norge: utbredelse, kart og fakta. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/hjort