# Havsule (Morus bassanus) > Havsula etablerte seg i Norge midt på 1940-tallet. Se hvor den hekker, hvordan den stupdykker og hva fugleinfluensa betydde i 2022. - Nettside: https://natursans.no/arter/havsule - Andre navn: nordsamisk: suvlá · engelsk: northern gannet · Gannet (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Havsula er den største sjøfuglen som hekker i Nord-Atlanteren [1]. I Norge hekket den første gang på Runde i 1946, og i dag finnes kolonier fra Møre og Romsdal til Finnmark og på Bjørnøya [1, 2]. Bestanden økte i flere tiår [3], men fugleinfluensa i 2022 ser ut til å ha rammet arten hardt [4]. I rødlisten fra 2021 er den vurdert som livskraftig (LC) [3]. Du kjenner den på den hvite kroppen, de svarte vingespissene og det gulaktige hodet [1]. ## Hurtigfakta - Vingespenn: Opptil 180 cm [6] - Vekt: 2,5–3,6 kg [1, 5] - Egg: 1 egg [5] - Rugetid: 44 dager [5] - Første hekking: 5–6 år [1] - Rekordalder: 37,5 år [1] - Første hekking i Norge: 1946 [1, 2, 9] - Kolonier (rødlisten 2021): ca. 10 kolonier [1, 3, 12] ## Kjennetegn: hvit kropp, svarte vingespisser og gult hode Nebbet er omtrent ti centimeter langt og spisst, gråblått og uten den kroken i tuppen som skarvene har [1]. Med utstrakt hals og tynn, spiss hale ligner havsula på et kors i luften. Vingene er lange og spisse, med svarte tupper, og kroppen er lansettformet. Fuglen er omtrent like stor som en gås [5]. **Kjønn og alder.** Hannen og hunnen ser like ut, men hunnen veier omtrent 150 gram mer [1]. Ungfuglene er brune og spraglete [1, 5]. De lysner gradvis og får ferdig voksendrakt først når de er omtrent fem år [5]. ### Havsule eller svartbak? Havsula hører til sulefamilien, men kan minne om en stor svartbak [1]. Se etter de lange, spisse vingene, det gule hodet og det lange, dolkeformede nebbet. Flukten er ofte mer seilende [5]. ### Hvor stor er en havsule? Store norske leksikon oppgir at voksne havsuler veier 2,5–3,6 kilo [1]. Fuglen er omtrent én meter lang fra nebb til hale, og vingespennet er opptil 180 centimeter, ifølge SEATRACK [1, 6]. Ungen veier 3–4 kilo når den forlater kolonien, omtrent som en voksen fugl, og vekten gjør at den ikke kan fly [5]. > **Tallene spriker** > > Artsdatabanken oppgir 2,5–3,5 kilo for voksne fugler, altså en litt lavere øvre grense enn Store norske leksikon [1, 5]. Vingespennet på 180 centimeter er det største målet SEATRACK oppgir, ikke et gjennomsnitt [6]. Ungens 3–4 kilo er vekten den dagen den forlater reiret [5]. ## Stupdykking: slik fisker havsula Havsula finner en fiskestim og stuper ned i den fra stor høyde for å ta enkeltfisker [5]. Sulefuglene mangler utvendige nesebor, noe som trolig er en tilpasning til styrtdykking [1]. SEATRACK oppgir at havsula kan dykke inntil 30 meter, mens Store norske leksikon skriver at sulene ikke dykker dypt og at fisken må stå høyt i vannet [1, 6]. Oftest tar den byttet i overflaten, men den kan også forfølge fisk under vann. Havsula svelger fisken hel og gulper den opp igjen når den mater ungen [5]. Når havsulene hekker, kan de fly mer enn 500 kilometer i døgnet på matsøk [7]. Hvor langt de reiser, henger sammen med kolonien. I en studie av 21 kolonier økte både turlengden og avstanden med koloniens størrelse, og de avtok med breddegraden når størrelsen var tatt hensyn til. Forfatterne mener at lavere konkurranse ved nordgrensen kan forklare hvorfor nordlige kolonier vokser raskt [8]. Fiskebåter kan virke som et matfat for mange overflatebeitende sjøfuglarter, blant dem havsule, måker og havhest, fordi de gir fiskeavfall og fisk som faller over bord [4]. ## Hva spiser havsula? Havsula lever bare av fisk. Artsdatabanken oppgir fisk opp til 30 centimeter, mens SEAPOP skriver at den tar fisk på 30–40 centimeter som veier opptil en halv kilo [5, 9]. Makrell og sild er de viktigste byttefiskene, og sei, torsk, sil og lodde fanges i perioder [1]. I nord er sil og lodde også viktige [5]. Til ungene i Nord-Norge var sild, makrell, sil og sei hovedbyttet. Barrett (2016) skriver at klimaendringer neppe vil slå negativt ut for havsulebestanden i Nord-Norge [10]. ## Hvor i Norge hekker havsula? Omtrent halvparten av havsulene i Norge hekker på Runde i Møre og Romsdal, og resten hekker i kolonier nord for Polarsirkelen. Det skriver SEAPOP i rapporten for hekkesesongen 2017, som oppgir nesten 7 000 par i 10 kolonier [9]. Runde har Norges største havsulekoloni, og der har havsula økt mens flere andre sjøfuglarter har gått kraftig tilbake [11]. SEAPOP-data i rødlisten viser en formidabel økning på Runde i 1974–2019 og markante økninger i kolonier i Nordland og Finnmark [3]. Et forhåndstrykk (ikke vurdert av fagfeller) skriver at veksten på Runde hadde flatet ut allerede før fugleinfluensaen i 2022 [12]. I Nord-Norge ble det i 2015–16 talt omtrent 3 300 tilsynelatende okkuperte reir (AON) i sju kolonier [2]. Fordelt på fylker gir SEAPOPs koloniestimater for 2013 Møre og Romsdal 3 100, Troms og Finnmark 2 106 (ett fylke i datasettet), Nordland 546 og Svalbard 11, til sammen 5 763. Datasettet sier ikke om tallene er par eller individer. Summene er våre egne, regnet ut fra 28 koloniposter [13]. Listen kan ha med kolonier som siden er forlatt (se under), så kolonitallene per fylke på siden er ikke antall aktive kolonier i dag [2]. ### Fra Runde i 1946 til Bjørnøya i 2011 SEAPOP skriver at den første kolonien ble etablert på Runde i 1946 eller 1947, mens Store norske leksikon og Barrett m.fl. oppgir 1946 [1, 2, 9]. I 1961 hekket havsula i Finnmark, og tre år etter ble en liten gruppe funnet hekkende i Lofoten. Til og med 2017 var det etablert 14 kolonier i Nord-Norge, og flere ble forlatt etter noen år. Gjenfunn av ringmerkede havsuler i Vesterålen og Finnmark viser ifølge SEAPOP at «våre» fugler stammer fra ungeoverskuddet i de store koloniene rundt Storbritannia, Island og Færøyene og i Den engelske kanal [9]. Utviklingen i nord er ujevn. I Nord-Norge økte antallet okkuperte reir fra omtrent 2 200 i 1995 til omtrent 2 700 i 2008, mens det i Lofoten og Vesterålen sank fra 1 500 i 1989 til 500, og de to største koloniene ble forlatt. Barrett (2008) peker på forstyrrelser fra havørn som mulig hovedårsak [14]. I 2015–16 var det sju kolonier i nord: to fra 2008 var forlatt, fire nye var kommet til, og to av dem var igjen forlatt [2]. Et forhåndstrykk fra 2026 (ikke vurdert av fagfeller) skriver at Norge i alt har hatt 15 kolonier, mot åtte i dag. Forhåndstrykket kaller utviklingen uvanlig ustabil, og forfatterne antyder at økt predasjon fra havørn kan ha bidratt. Ifølge forhåndstrykket ble en norsk koloni som var forlatt i 2007, trolig tatt i bruk igjen i 2017. Forfatterne kaller det det første kjente tilfellet i hele verdensbestanden av at havsuler har tatt tilbake et forlatt hekkested [12]. Tallene 14 (Nord-Norge, til og med 2017) og 15 (hele Norge, forhåndstrykket) er begge samlede tall over kolonier som har vært etablert, ikke antallet i dag [9, 12]. De kommer fra ulike kilder, og vi har ikke avstemt dem mot hverandre. **Bjørnøya.** De første havsulene her bygde reir i 2011, men fikk ingen unger. Hekkingen mislyktes igjen i 2012, og i 2013 lyktes den [15]. Kolonien er verdens nordligste, skriver Barrett m.fl. (2017) og et forhåndstrykk (ikke vurdert av fagfeller) [2, 12]. Det var 50 par i 2016 og 52 i 2017 [9]. Rødlisten for Svalbard oppgir 184 individer talt i 2019, og SEAPOP skrev i 2023 om lag 130 par [7, 16]. På Svalbard hekker havsula bare på Bjørnøya. Rødlisten fra 2021 vurderer havsula som «ikke egnet» (NA) der, siden arten foreløpig ikke har en etablert hekkebestand. Terskelen er mer enn 20 individer som reproduserer, i minst ti år [16]. **Hvorfor nordover?** Barrett m.fl. (2017) antar at de nye etableringene henger sammen med et varmere Barentshav og med at sild og makrell har spredt seg nordover [2]. Makrellen har til tider utgjort en betydelig del av maten, og SEAPOP mener det ikke er utenkelig at kolonien på Bjørnøya henger sammen med det samme [9]. En modellstudie for alle koloniene i nordøst-Atlanteren, med data og scenarier fra 1900 til 2100, peker på at følsomheten for klimaendringer varierer: den var ugunstig for sørvestlige kolonier og gunstig for nordlige [17]. I rapporten om hekkesesongen 2017 knytter SEAPOP havsulas framgang i nord til tilgangen på egnede byttedyr langs kysten, i en tid da lunde, lomvi og krykkje slet. Havsula er stor nok til å ta langt større fisk enn krykkje og lunde [9]. ## Havsuleåret: egget, ungen som svømmer og vinteren til havs **Egg og ruging.** Fra egglegging til ungen drar, går det omtrent fire og en halv måned, et av de lengste hekkeforløpene blant norske fugler [1]. De første eggene legges i slutten av mars ifølge Store norske leksikon, mens Artsdatabanken oppgir april–mai [1, 5]. Fuglen mangler rugeflekk og varmer derfor egget under svømmehuden på føttene. Det er bare ett egg, og rugetiden er 44 dager [5]. **Ungen.** Begge foreldrene mater ungen i reiret i tre måneder [5]. Normalt har også de siste ungene forlatt kolonien tidlig i september [1]. De starter med å svømme sørover og lever en stund på fettlageret før de fisker selv [5]. **Nabolaget.** Reirene står ofte med under én meters mellomrom. Materialet er plantedeler som gress, tang og tare, limt sammen med jord og kalkholdig avføring. Havsula hekker ofte i kolonier sammen med flere sjøfuglarter, ikke minst storskarv [5]. Hekkende fugler er trofaste mot kolonien, men ungfuglene hekker ikke nødvendigvis der de ble klekket [7]. En modellstudie av koloniene i nordøst-Atlanteren prøvde ulike antakelser om hvor nye hekkefugler slår seg ned. Modellene der tilflytterne trekkes mot kolonier som allerede har havsuler, passet bedre med tellingene enn modellene der de fordeles jevnt [18]. **Å bli voksen.** Flere år før første hekking besøker ungfuglene gjerne koloniene [5]. Normalt begynner havsula å hekke når den er 5–6 år, og noen få prøver seg som fireåringer. Rekorden blant kjente ringmerkede havsuler er en fugl som ble merket som unge ved Bass Rock i Skottland og funnet død 37,5 år senere [1]. Rekorden er et unntak. Blant hekkende havsuler dør vanligvis 5–10 prosent i løpet av et år, ifølge en modellstudie for nordøst-Atlanteren [19]. **Vinteren.** De fleste norske hekkefuglene tilbringer vinteren i Nordsjøen og ved De britiske øyer. Gjenfunn av ringmerkede fugler viser at noen kommer helt til Senegal og det vestlige Middelhavet [1]. Rødlisten oppgir havet utenfor Vest-Europa og Vest-Afrika som vinterområde. De unge fuglene er først tilbake ved hekkeplassene når de er flere år gamle [3, 5]. ## Hvor mange havsuler er det? Kildene oppgir ulike tall, for ulike år og i ulike enheter [1, 3, 12]. Et forhåndstrykk fra 2026 (ikke vurdert av fagfeller) oppgir 5 799 tilsynelatende okkuperte reirplasser i 2023/24, fordelt på åtte kolonier med Bjørnøya. Fire av de norske koloniene ble likevel sist talt før utbruddet i 2022 [12]. Rødlisten og Store norske leksikon har eldre anslag, fra 2014 og 2015, og de oppgir dem i andre enheter. Alle står i boksen under [1, 3]. > **Tallene spriker** > > Rødlisten: omtrent 11 400 individer i 2014 [3]. Store norske leksikon: omtrent 5 700 par i 2015 [1]. SEAPOP: nesten 7 000 par i 10 kolonier, rapporten for hekkesesongen 2017, og koloniestimater for 2013 som summerer seg til 5 763, uten oppgitt enhet [9, 13]. Forhåndstrykket (ikke vurdert av fagfeller): 5 799 tilsynelatende okkuperte reirplasser (AOS) i åtte kolonier i 2023/24 [12]. Antallet kolonier varierer også, med ni på fastlandet hos Store norske leksikon og omtrent ti hos rødlisten [1, 3]. Vi regner ikke om mellom individer, par og reirplasser, og vi velger ikke ett tall. Utbruddet i 2022 var ventet å bremse eller snu den positive utviklingen for havsule og storjo [4]. Rapporten for 2023 viser markante nedganger i mange, men ikke alle, overvåkede havsulebestander [20]. I 2025 var hekkesuksessen god på Bjørnøya og Runde [21]. Ifølge forhåndstrykket (ikke vurdert av fagfeller) har Norge omtrent 2 prosent av hekkebestanden i nordøst-Atlanteren [12]. ### Er havsula fredet? Havsula har ingen jakttid i Norge, og det er ikke åpnet for å sanke eggene. Den står verken blant artene med jakttid eller blant artene det kan sankes egg av i forskriften om jakt- og fangsttider for 2022–2028, og etter naturmangfoldloven skal høsting og annet uttak av viltlevende dyr følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov [22, 23]. Norsk rødliste for arter 2021 vurderer den som livskraftig (LC), altså ikke truet. Vurderingen er utført av ekspertkomiteen for fugler og ble publisert 24. november 2021, før fugleinfluensautbruddet i 2022 [3, 4]. På 1800-tallet ble havsula høstet svært hardt, men fredning reddet den fra å bli utryddet. SEAPOPs rapport for 2017 beskriver hele Nord-Atlanteren, ikke bare Norge: rundt 70 000 par i 1910, og i 2017 vel en halv million [9]. På Svalbard og Jan Mayen gjelder ikke viltressursloven, som ellers regulerer jakt og fangst [24], men på Svalbard er all fauna fredet, og havsule har verken jakttid eller åpning for eggsanking [25]. Runde ble vernet som fuglefredningsområde ved kongelig resolusjon 30. april 1981. Der er alle fugle- og pattedyrarter, unntatt vill mink, fredet mot jakt, fangst, skade og ødeleggelse [26]. Bjørnøya er naturreservat siden 2002, for å verne de store sjøfuglbestandene og landskapet [27]. ## Fugleinfluensa i 2022: havsula var arten med flest påvisninger I Norge ble høypatogen fugleinfluensa påvist hos 105 villfugler i 2022, Svalbard medregnet, og 41 av dem var havsuler [28]. Flest påviste tilfeller var det hos havsule, og døde havsuler lå langs hele fastlandskysten [4]. Veterinærinstituttet regner havsula blant fuglene som har vært mest utsatt for fugleinfluensa i Norge [29]. Havsule, storjo og terner var artene som ble hardest rammet i Europa, og de første rapportene kom fra britiske kolonier tidlig på våren [4]. Store norske leksikon skriver at havsula var blant artene som ble hardest rammet av fugleinfluensa i 2020 og 2021, mens Veterinærinstituttet og SEAPOP knytter de mange påviste tilfellene og døde havsulene i Norge til 2022 [1, 4, 28]. På Runde gikk hekkingen dårlig i 2022, men ingenting tydet på et omfattende utbrudd i kolonien. Lenger nord var de fleste havsulekoloniene i Lofoten og Vesterålen forlatt da en flytelling ble gjort sent i juni, og døde havsuler lå i sjøen. SEAPOP vurderer at årsaken kan være utbrudd, matmangel eller begge deler. SEAPOP antar at de aller fleste døde fuglene langs kysten drev inn med strømmen fra britiske kolonier, der utbruddet var svært hardt [4]. For hele nordøst-Atlanteren anslår en modellstudie at fugleinfluensa drepte 28 prosent (95 prosent konfidensintervall 21–34) av de hekkende havsulene i 2022, i tillegg til vanlig dødelighet på 5–10 prosent i året. Studien fant at starten på store utbrudd best lot seg forklare med smitte utenfra, trolig fra andre sjøfuglarter [19]. Forhåndstrykket (ikke vurdert av fagfeller) som sammenligner tellingene fra 2013/14 og 2023/24, oppgir 17 prosent færre reirplasser i nordøst-Atlanteren, fra 414 598 til 345 854. Tallet undervurderer trolig virkningen, mener forfatterne, fordi de fleste koloniene sannsynligvis vokste fram til 2022 [12]. ### Finner du en død havsule? Mattilsynet ber deg melde fra om døde havsuler [30]. > **Fugleinfluensa: rådene fra Mattilsynet og FHI om døde og syke fugler** > > FHI råder deg til ikke å ta på syke eller døde fugler når det er mistanke om smitte. Må du likevel ha kontakt, anbefaler FHI engangshansker, tettsittende briller og åndedrettsvern (FFP3-maske hvis støv eller smuss kan virvles opp), og at du vasker hendene godt med såpe og vann etterpå. Befolkningen generelt har en svært liten risiko for å bli smittet fra dyr, og risikoen er liten for dem som er i kontakt med smittede dyr, vurderer FHI [31]. Mattilsynet skriver at smitte fra fugler til mennesker ikke er påvist i Norge [30]. Mistenker du fugleinfluensa hos et dyr, har du plikt til å varsle Mattilsynet [31]. Havsuler står på lista over døde fugler Mattilsynet ber om å få melding om. Syke fugler bør få være i fred, og du skal ikke forsøke å fange dem, siden det stresser fuglene og kan bidra til smittespredning [30]. Har du vært i nær kontakt med en villfugl, gjelder rådet de neste 10–14 dagene: blir du alvorlig syk, eller får du influensalignende symptomer som feber, hoste, øyekatarr, oppkast eller diaré, bør du kontakte lege. Fortell legen om kontakten med villfuglen [31]. Mattilsynet ber også eiere av hund og katt om å holde dyrene unna døde og tydelig syke fugler. Les rådene hos [FHI](https://www.fhi.no/publ/2026/rad-om-fugleinfluensa-til-frivillige-som-hjelper-fugler/) og [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa), der du også finner «Varsle oss her» [30]. ## Fiskegarn, plast og fiskeredskap Fiskegarn og lignende havner i reirene som rester, ofte i store mengder [1]. En undersøkelse av 7 280 reir i 29 kolonier spredt over hele artens utbredelsesområde fant søppel i 46 prosent av dem. Tallet er ikke norsk. Trådlignende plast, trolig fra fiske, var det som oftest ble funnet. Mengden varierte mellom koloniene, delvis etter når kolonien ble etablert og hvor mye det ble fisket i nærheten [32]. Fiskeredskap i reir eller dødelig floking er observert i flere kolonier, blant dem Runde, og floking kan påvirke bestandene negativt, skriver forfatterne av forhåndstrykket (ikke vurdert av fagfeller). Forhåndstrykket viser også til et anslag på minst 18 500 havsuler som hvert år fanges i linefiske i nordøst-Atlanteren, men skriver at det mangler data til å tallfeste dødeligheten sikkert [12]. ## Hvor og når kan du se havsule? Du finner havsule på Runde på Sunnmøre, Norges og Skandinavias sørligste store fuglefjell, der blant andre lunde, lomvi, alke, toppskarv og storjo også hekker. Øya er et populært reisemål med tusenvis av besøkende hvert år. Hovedperioden for turisme er fra begynnelsen av mai til slutten av august, og du kan gå til fuglefjellet eller ta en guidet båttur rundt øya [11]. Store norske leksikon oppgir at eggleggingen kan begynne allerede sist i mars, og at de siste ungene som regel har forlatt fuglefjellet tidlig i september [1]. Turistene holder seg vanligvis til merkede stier og forstyrrer dermed ikke fuglene nevneverdig [11]. I forskriften for Runde fra 1981 (§ IV d) heter det at det av hensyn til fuglelivet er «forbod mot all ferdsel innafor områda, og mot ilandstigning frå båt i tida 15. mars til 31. august». Datoene i sitatet står der for område 1 til 3, og for område 4 nevner bestemmelsen 15. april til 15. august. Du kan likevel gå på de merkede stiene til de merkede utkikkspunktene [26]. SEAPOP beskriver adgangen til fuglefredningsområdene som forbudt fra 15. mars til 31. august [11]. Utenom hekketiden holder havsulene seg stort sett til havs over kontinentalsokkelen, men i uvær kan du se dem nær kysten [1]. På fuglestasjonene ved Lista og Jomfruland viser trekktellingene en klar økning i observasjoner fra 1989 til 2019, men rødlisten understreker at det ikke går an å si hvor mange av dem som hekker i Norge [3]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [34] - Norsk rødliste for arter 2021, Svalbard: ikke egnet (NA) [34] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 66 278 funn analysert. Nedlasting: [36] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 33,6 % (22 269 funn), Rogaland 23,6 % (15 615 funn), Vestland 9,4 % (6 260 funn), Vestfold 6,9 % (4 580 funn), Telemark 5,9 % (3 900 funn) [36] ## Kilder - [1] Morten Helberg (2026). havsule. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Barrett Robert T., Strøm Hallvard, Melnikov Mikhail (2017). On the polar edge: the status of the northern gannet (Morus bassanus) in the Barents Sea in 2015-16. Polar Research 36: 1390384. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [3] Artsdatabanken (ekspertkomité for fugler) (2021). Vurdering av havsule Morus bassanus (Linnaeus, 1758). Norsk rødliste for arter 2021 (Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt) (2023). Sjøfugl i Norge 2022: resultater fra programmet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere. - [5] Svein-Håkon Lorentsen (2020). Havsule Morus bassanus (Linnaeus, 1758). Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] SEATRACK (Norsk Polarinstitutt, NINA m.fl.). Northern gannet (SEATRACK-artsside). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © SEATRACK; ingen åpen lisens oppgitt. - [7] SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt) (2023). Bedre forståelse av populasjonsdynamikken hos havsule (SEAPOP-nyhet, 25. september 2023). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere. - [8] Clark Bethany L., Vigfúsdóttir Freydís, Wanless Sarah, Hamer Keith C., m.fl. (2024). Northern Gannet foraging trip length increases with colony size and decreases with latitude. Royal Society Open Science 11: 240708. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [9] SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt) (2018). Sjøfugl i Norge 2017: resultater fra programmet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere. - [10] Barrett Rob T. (2016). Diet of Northern Gannet <i>Morus bassanus</i> chicks in North Norway. Ornis Norvegica 39: 45. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [11] SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt). Key site Runde (SEAPOP). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere. - [12] Quinn, L.; Jeglinski, J.W.E.; Auhage, S.; m.fl. (2026). An updated population estimate for Northern gannets across their north-east Atlantic breeding range following the 2022 outbreak of High pathogenicity avian influenza (bioRxiv-forhåndstrykk). (lest 8. oktober 2026). Lisens: bioRxiv-forhåndstrykk; lisens ikke oppgitt i den hentede teksten. Vi bruker bare fakta. - [13] Fauchald, Per; Vang, Roald (2023). Seabirds in Norway: Estimated population sizes (SEAPOP), utgave 2013; havsule summert per fylke av natursans. SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt), via GBIF. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [14] Barrett Robert T. (2008). Recent establishments and extinctions of Northern Gannet Morus bassanus colonies in North Norway, 1995-2008. Ornis Norvegica 31: 172. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [15] Norsk Polarinstitutt. Sydlige arter slår reir i nord (Norsk Polarinstitutt). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0. - [16] Artsdatabanken (ekspertkomité for fugler) (2021). Vurdering av havsule Morus bassanus (Linnaeus, 1758). Norsk rødliste for arter 2021 (Svalbard). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [17] Jeglinski Jana W. E., Niven Holly I., Wanless Sarah, Barrett Robert T., m.fl. (2024). Past and future effects of climate on the metapopulation dynamics of a Northeast Atlantic seabird across two centuries. Ecology Letters 27: e14479. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Jeglinski Jana W. E., Wanless Sarah, Murray Stuart, Barrett Robert T., m.fl. (2023). Metapopulation regulation acts at multiple spatial scales: Insights from a century of seabird colony census data. Ecological Monographs 93: e1569. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [19] Matthiopoulos Jason, Votier Stephen, Wanless Sarah, Cunningham Emma, m.fl. (2026). Between‐species contagion drives HPAI transmission and mass mortality in seabirds. Journal of Animal Ecology 95: 1488-1503. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt) (2024). Report from the seabird monitoring in Norway in 2023 (SEAPOP). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere. - [21] Fayet, Annette L.; Hanssen, Sveinn Are; Reiertsen, Tone K.; m.fl. (2026). Key-site monitoring in Norway 2025, including Svalbard and Jan Mayen (SEAPOP Short Report 1-2026). SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere. - [22] Lovdata (Miljødirektoratet) (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [23] Lovdata (Klima- og miljødepartementet) (2009). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), LOV-2009-06-19-100. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [24] Lovdata (Klima- og miljødepartementet) (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Lovdata (Klima- og miljødepartementet) (2002). Forskrift om høsting på Svalbard (FOR-2002-06-24-712). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [26] Lovdata (Miljøverndepartementet) (1981). Forskrift om vern for 4 fuglefredningsområder og vern av fuglelivet på og omkring Runde i Herøy og Ulstein kommunar, Møre og Romsdal (FOR-1981-04-30-4823). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [27] SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt). Key site Bjørnøya (SEAPOP). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere. - [28] Veterinærinstituttet (2023). Helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP) 2022. Rapport 9/2023. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Veterinærinstituttet. Fugleinfluensa hos villfugl i Norge (Veterinærinstituttet). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [30] Mattilsynet. Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [31] Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet (2026). Råd om fugleinfluensa til frivillige som hjelper fugler (informasjonsark, januar 2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [32] O'Hanlon, Nina J.; Bond, Alexander L.; Lavers, Jennifer L.; Masden, Elizabeth A. (2019). Monitoring nest incorporation of anthropogenic debris by Northern Gannets across their range. Environmental Pollution. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [33] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [40] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Havsule i Norge: kolonier, stupdykking og fugleinfluensa. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/havsule