# Havørn (Haliaeetus albicilla) > Havørna er Norges største rovfugl. Se hvordan du kjenner den igjen, hvor den lever og hvordan bestanden kom tilbake etter fredningen i 1968. - Nettside: https://natursans.no/arter/havorn - Andre navn: nordsamisk: mearragoaskin · engelsk: white-tailed eagle · White-tailed Sea-eagle (engelsk) · White-tailed Sea Eagle (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Havørna er Norges største rovfugl, med et vingespenn på to meter eller mer [1]. Den hekker langs kysten fra Oslofjorden til Finnmark [1, 2]. Da arten ble fredet i 1968, var det bare omkring 400 par igjen [3]. Rødlista bygger på NOFs anslag for 2012–2013: 2 800–4 200 par [2, 4]. Over halvparten av Europas havørner holder til hos oss [2, 3]. Historien om havørna handler om hva som skjer når et dyr slutter å bli jaget og begynner å bli passet på. ## Hurtigfakta - Vingespenn: 200–240 cm [1, 8] - Vekt: Hunn 4,1–6,9 kg, hann 3,1–5,4 kg [1] - Bestand (par): 2 800–4 200 par [2, 3, 4, 9] - Fredet siden: 1968 [15] - Rugetid: 38 dager [1] ## Kjennetegn: hvit hale, gult nebb og nakne bein Voksne havørner er nokså ensfargede og mørkebrune, men halen er hvit og nebbet gult. Den hvite halen går igjen i navnene: på engelsk heter arten white-tailed eagle, og albicilla er latin for «hvithalet». Nakne tarser skiller havørna fra kongeørna. Lyden er stakkato og bærer langt, og du hører den særlig nær reiret [1]. ### Fra gleksa til voksen drakt på fire–fem år Ungfuglen er delvis hvitspettet på mørkebrun bunn, med jevnt mørk stjert og svart nebb. I Nord-Norge kalles den gleksa. Først etter 4–5 år har den voksendrakten med hvit hale og gult nebb [1]. Alder ved første hekking er noe annet. Populasjonsmodellen NINA bruker for Smøla forutsetter at havørn hekker første gang som sjuåring der det er mange ørner, en antakelse og ikke en måling [5]. Kongeørna bruker ett år lenger på å få voksen drakt: 5–6 år [1, 6]. ### Slik skiller du den fra kongeørna Havørn og kongeørn forveksles ofte, særlig på litt avstand. Leveområdene overlapper delvis, og begge artene legger reirene både i bergvegger og i trær. Se først på halen: Rovdata kaller lengden og formen på den det beste kjennetegnet i flukt. Havørna har kort hale med litt tilspisset ende, kongeørna lengre hale med rett bakkant. Så vingene: når havørna seiler, står de rett utover fra kroppen, mens kongeørna løfter dem svakt i en V [7]. Ungfuglene skiller seg også på halen. En ung kongeørn er mørkebrun med hvite felt under vingene og hvit hale med mørk kant ytterst, mens havørnungen har jevnt mørk hale [1, 6]. Havørna holder seg som regel nærmere havet, innsjøer og større elver [7]. Størrelsene overlapper: vingespennet er 200–240 centimeter hos havørn og 190–225 hos kongeørn [1, 6]. ## Hvor stor er en havørn? Havørna er 76–94 centimeter lang, og vingespennet er 200–240 centimeter [1]. BirdLife Norge kaller den Nord-Europas største rovfugl og verdens fjerde største ørn, med vingespenn opp mot 2,4 meter [8]. Hunnene er tyngst: 4 080–6 920 gram mot 3 075–5 430 gram hos hannene [1]. Til sammenligning veier kongeørnhanner 3 000–4 475 gram og hunner 4 075–5 280 gram [6]. ## Hvor i Norge finnes havørna? Fra Finnmark i nord til Oslofjorden i sør hekker havørna langs kysten, og noen få par har reir i innlandet [1, 2]. Tyngdepunktet ligger i nord: omtrent 60 prosent av hekkebestanden holder til i Nordland, Troms og Finnmark, de tre nordligste fylkene [1]. NOF-BirdLifes oversikt fra 2014 beskriver vest og nord som kjerneområder, og viser at den store nordlige bestanden da mer eller mindre hadde flatet ut mens den fortsatt økte i sør [9]. Sørover har historien vært en annen. Da fredningen kom, fantes ikke arten lenger langs kysten mellom Hordaland og svenskegrensen [8]. I løpet av de siste fire tiårene har den tatt tilbake områder i sør og øst som den manglet store deler av 1900-tallet, og nå hekker den igjen i Oslofjorden [2]. Trøndelag leder med 42 363 funn i perioden 2000–2025, 24,4 prosent av de analyserte funnene, foran Vestland med 24 492 [10]. Rogaland har 22 368 funn, litt flere enn Nordland med 21 942, selv om tyngdepunktet for hekkingen ligger i nord [1, 10]. Funnene sier noe om hvor og når havørn er observert og meldt inn, men ikke om hvor mange ørner det er. Registreringene har økt sterkt siden Artsobservasjoner startet i 2008. Bare funn med åpen lisens (CC BY 4.0 eller CC0) er med i tallene. Kartene våre bruker ruter på 10 × 10 km og holder hekkefunn utenfor [10]. ### Vinteren: ungfugler på vandring og gjester fra øst De voksne havørnene som holder revir, bor der året rundt, også i nord, og noen par i innlandet kan flytte mot kysten om vinteren [9]. Ungfuglene lever annerledes. Over 5 000 havørnunger er ringmerket i Norge [8]. Gjenfunnene viser at ungfugler og umodne ørner flytter 500–1 000 kilometer i løpet av de fire–fem første årene, mest mot sør og sørvest om høst og vinter og tilbake nordover om vår og sommer. Ørner fra svensk og finsk Lappland kommer til norskekysten om vinteren, først og fremst fugler som ikke hekker [9]. SNL beskriver vinterutbredelsen som kysten sør til Rogaland, pluss spredte observasjoner på Sør- og Østlandet [1]. I dag hekker arten i Oslofjorden, og det finnes funn med åpen lisens i Agder (12 857), Østfold (3 951) og Vestfold (3 110) i 2000–2025 [2, 10]. Summert over 2000–2025 er antallet observasjoner høyest i uke 1, tidlig i januar, og nesten like høyt i uke 13 og 14, rundt overgangen mellom mars og april. Kurven viser når folk ser og melder havørn, ikke når det er flest ørner [10]. ## Havørnåret: reir, egg og unger **Reir.** Parene holder sammen hele livet, og voksne fugler holder gjerne til i territoriet sitt året rundt [8]. Havørna er stedtro: paret bruker ofte samme reir mange år på rad. Reiret er bygd av kvister, tang og grønne plantedeler, og står i et tre eller på en hylle i fjellet; en lav knaus brukes sjeldnere [1]. Der verken trær eller hyller finnes, kan paret hekke på bakken, og noen reir ligger på menneskeskapte konstruksjoner som sjømerker og fyr [2, 3]. Ørner som skal etablere seg, velger oftest et sted nær der de selv ble født, men noen har slått seg ned 20–40 mil unna [8]. **Egg og unger.** Hunnen ruger mesteparten av tiden, i 38 dager, på ett til tre hvite egg, oftest to. Ungene blir i reiret i 10–11 uker [1]. NOF-BirdLife regner hekketida som januar til juli [9]. Ungeproduksjonen kan svinge: på Smøla var den spesielt lav i 2012 og 2022, trolig på grunn av svært dårlig vær (2012) og fugleinfluensa (2022) [5]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Hvor gammel blir en havørn? NINA Rapport 2333 viser til Norsk ringmerkingssentral og oppgir at den eldste ringmerkede havørna i Norge ble minst 32 år [5]. SNL oppgir 29 år og 10 måneder for den eldste kjente ville havørna, også den en norsk ringmerket fugl, og nesten 42 år i fangenskap [1]. Ingen av kildene sier om det er samme fugl, eller når SNLs tall ble registrert [1, 5]. ## Hva spiser havørna? Havørna lever mest av fisk og sjøfugl. Pattedyr spiser den helst som åtsel [1, 2]. Den er mindre aggressiv enn kongeørna [1]. I grunne havområder ved Porsangerfjorden og på Andøya er rognkjeks et populært bytte. Åtsel er et betydelig innslag i dietten, og evnen til å utnytte den regnes som en viktig suksessfaktor. Der oterbestandene er tette, finner havørna rester etter oterens måltider [8]. Mattilgangen kan samle mange ørner. Flokker på opptil 80 er sett enkelte steder, og det knyttes til god mattilgang og fiskeriene [8]. Langs en elv i Nord-Norge var det mange flere havørner i 2021, da pukkellaksen gikk opp, enn i 2022, da den ikke gjorde det, og ørnene ble sett samlet mens de fanget fisk. Forfatterne mener havørna er hovedarten som flytter døde pukkellaks fra elva og opp på land [11]. Dietten henger også sammen med hva ørnene får i seg av miljøgifter. I fjærene til 217 havørnunger i Nord-Norge (2013–2018) hang høyere kvikksølvnivå sammen med mer marin diett, og omtrent 11 prosent av ungene lå over terskelen for moderat risiko [12]. ### Tar havørna lam eller barn? Ifølge SNL løfter en havørn normalt bytte på opptil 2,5 kilo. Ideen om at ørner bærer langt tyngre byrder, har blant annet næring i fortellinger om barn som skal ha blitt tatt [1]. Husdyr kan havørna skade, men det er uvanlig. Retningslinjene til erstatningsforskriften sier at havørn bare i meget sjeldne tilfeller er skadevolder, og at dokumentasjonen er svært mangelfull. Derfor står den ikke blant rovviltartene som gir rett til erstatning på generelt grunnlag; forskriften nevner gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Miljødirektoratet kan likevel betale når en undersøkelse har påvist at havørn har drept eller skadet sau, geit, storfe, hest eller en gjeter-, vokter- eller jakthund i bruk [13]. ## Fra skuddpremie til suksess Havørna var en uønsket konkurrent: mange så den som en fare for husdyr og for fangsten av vilt og fisk, og tidlig på 1900-tallet var den borte fra store deler av Europa. Skuddpremier på ørn ble utbetalt i Norge til langt ut på 1900-tallet [3]. Ørnene ble skutt, forgiftet, fanget og fikk reirene plyndret, og fra begynnelsen av 1900-tallet kom miljøgifter inn som en betydelig faktor [14]. Kongeørn og havørn ble fredet hele året ved kongelig resolusjon 6. september 1968, som siste land i Vest-Europa [1, 15]. Da var det omkring 400 par igjen, og arten var borte sør for Sognefjorden [3]. DDT-forbudet fra 1970 la grunnlaget for at ørnene kunne ekspandere. Ørnene får imidlertid få unger, og det tok et par tiår før de begynte å ta tilbake gamle plasser [14]. Anslagene har steget over tid, men kommer fra ulike kilder og år og er ikke en sammenhengende serie [1, 4]: - 1975: rundt 400 par i Norge, av en vesteuropeisk bestand på omtrent 500 par [1] - 1977 og 1984: omtrent 500 og minst 800 par [1] - 2002: 1 900–2 200 par [1] - 2012–2013: 2 800–4 200 par [4] - 2021: 2 500–4 000 par, ifølge NINA [3] > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Anslagene gjelder ulike år, perioder og enheter. SNL gir enkeltår: rundt 400 par i 1975 og minst 800 i 1984, og NINA har ca. 400 for 1968 [1, 3]. NOF-rapporten fra 2015 oppgir ca. 1 500 par for hele perioden 1970–1990, og tallet er hentet fra Gjershaug mfl. 1994 [1, 4]. Et tall for en hel periode kan ikke sammenlignes med enkeltår, og «minst 800» i 1984 er en nedre grense, ikke et anslag [1]. NOF-tallene for 2012–2013 (min og maks) hviler på hvor tett de territorielle parene sitter i godt undersøkte områder, holdt opp mot områder som er dårligere undersøkt. NOFs territorielle par er bekreftede og sannsynlige par, bortsett fra Troms, der tallet er et anslag [4]. Rødlista oppgir 5 600–8 400 individer for 2015, som er NOFs 2 800–4 200 par regnet i individer [2, 4]. NINAs 2 500–4 000 par for 2021 ligger under NOFs tall, men artikkelen oppgir ikke kilden og er merket som gammel [3]. Usikkerheten ligger i at mange par ikke er funnet: omkring 2 000 par var bekreftet hekkende i 2013 og ytterligere 500 var antatt eller sannsynlige, og NOF skriver at mange hekkepar ennå ikke er lokalisert [9]. SNL peker i tillegg på at grundigere undersøkelser kan ha bidratt til økningen i anslagene [1]. Norge har Europas største hekkebestand. Rødlista fra 2021 gir oss mer enn 50 prosent av de europeiske ørnene og 25–50 prosent av verdens, og NOF-BirdLife regner med at Europa har mer enn halvparten av verdensbestanden [2, 3, 9]. Til sammenligning anslår rødlista Sverige til ca. 1 800 individer (svenske kilder fra 2020), Finland til 640–720 (2011) og Danmark til 144 (2015), mot 5 600–8 400 i Norge (2015); årstallene er ikke de samme [2]. En studie av hva nedgangen gjorde med arvematerialet fant at europeiske havørnbestander beholdt høy genetisk variasjon, og at vern av flere små restbestander bevarte mer av variasjonen enn om man bare hadde passet på hovedbestanden i Norge [16]. ## Norske ørner til Skottland, Irland og Spania Fordi Norge har Europas største hekkebestand, kan norske ørner brukes til å bygge opp bestander der arten er utryddet. Opplysningene under kommer fra en NINA-artikkel av 29. juni 2021 som NINA selv merker som gammel. Arbeidet i Skottland begynte på 1970-tallet, og NINA oppga 150 hekkende par der i 2021; etterkommere av de norske fuglene brukes nå til å starte den første gjeninnføringen i England, på Isle of Wight [3]. SNL oppgir omkring 120 par i Skottland i 2018 [1]. I Irland har norske ørner gitt en levedyktig bestand, og i juni 2021 gikk det et fly med 23 ungfugler fra Trøndelag. Til Spania gikk de første ni ørnene fra Møre og Romsdal i 2021, og ytterligere 20 ungfugler var planlagt for 2022 [3]. Miljødirektoratet har tillatt innsamlingen. Reetableringene drives av NINA og NOF sammen med lokale myndigheter i Irland og Spania. Det hentes bare fra kull med to unger eller flere, så reiret aldri blir tomt, og veterinær undersøker og ringmerker ungene før de forlater landet [3]. ## Er havørna fredet eller truet? Havørna er fredet, men ikke truet [2, 15]. Norsk rødliste for arter 2021 vurderer den som livskraftig (LC), fordi arten sprer seg og bestanden øker, og den var også livskraftig i 2015 og 2010 [2]. Miljødirektoratet regner den i tillegg som ansvarsart: Norge har et internasjonalt ansvar for at det finnes en levedyktig bestand her [17]. Fredningen fra 6. september 1968 gjelder hele året og inntil videre, og overtredelse er straffbar [15]. Etter naturmangfoldloven § 17 kan eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, avlive vilt, også fugler, når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe. Avliving og forsøk på avliving skal straks meldes til politiet [18]. Hekkeplassene regnes som sensitive. Miljødirektoratets retningslinjer M-606 fører havørnas hekkelokaliteter opp med tilgangskategori A+B og maskering til 4 × 4 km. I kategori A vises stedfestede data maskert for alle [19]. På kartene våre brukes ruter på 10 × 10 km, hekkefunn er utelatt, og nye funn holdes tilbake i et halvt år [10]. ## Vindkraft og Smøla Smøla vindpark i Møre og Romsdal har 68 turbiner og var i full drift fra 2005. Den var da Norges største anlegg [5]. Fra 2005 til 2023 ble det funnet 133 havørner som var drept av turbinbladene. I 2020–2023 var det 23 kadavre. Av de 21 med aldersopplysning var 16 voksne, 76 prosent, og NINA mener at de trolig var på utkikk etter ledige territorier [5]. Under prosjektet BirdWind (2007–2010, Smøla og Hitra) ble 39 havørner funnet døde, og 72 prosent av dem ble funnet mellom mars og mai [9]. Hvorfor kolliderer ørnene? I en studie fra våren 2008 viste havørnene ingen tydelig unnvikelse for turbinene, og flyaktiviteten var ikke signifikant forskjellig inne i og utenfor vindparken. Voksne fløy mindre enn ungfugler inne i parken sammenlignet med kontrollområdet, og flyging i rotorhøyde var litt mer sannsynlig der [20]. Noe annet er forskyvning, altså hvordan ørnene bruker området rundt. GPS-merkede ikke-hekkende ungfugler (2004–2009) brukte området samlet omtrent 40 prosent mindre, mest i andre og tredje leveår og om høsten og vinteren. Forskyvningen var mindre om våren, når ørnene flyr mer før hekking, og det kan delvis forklare den økte kollisjonsrisikoen da [21]. Voksne ørner døde oftere i revir opptil 5 km fra vindkraftverket, og hekkesuksessen var lavere i revir opptil 1 km fra turbinene. Enkelte par forlot området, og tettheten i planområdet gikk ned [17]. Etter at vindparken var ferdig, endret fordelingen av territorier seg betydelig; før den ble bygget var det mange i området. Samtidig har hekkebestanden på Smøla som helhet vært relativt stabil siden 1998. Modellen anslo en vekst på ca. 3,1 prosent i året for 2006–2011 og en nedgang på 1,1 prosent for 2020–2023, men usikkerheten er så stor at den siste perioden ikke kan skilles fra en stabil bestand [5]. På Smøla er det prøvd ut å male ett av tre rotorblader svart. Den årlige dødeligheten for fugl samlet var over 70 prosent lavere ved turbinene med malt blad enn ved turbiner uten maling, og ingen havørn ble funnet døde etter malingen [22]. NINA fant ingen kollisjoner ved de fire turbinene med malt blad og mener tiltaket bør brukes på flere turbiner [5]. For fugl generelt anser Miljødirektoratet lokalitetsvalg som det viktigste avbøtende tiltaket ved vindkraft, og forskerne mener at mulige forskyvningseffekter for ørn kan unngås ved å legge vindparker lenger inn i landet eller til havs [17, 21]. En modellberegning anslo at tapet etter 172 kollisjoner (2005–2027) kunne veies opp ved å sikre 348–2 209 strømmaster mot at ørn blir elektrisk skadet [23]. ## Fugleinfluensa og bly Høypatogen fugleinfluensa er påvist hvert år i Norge siden 2020, og rovfugl, blant dem ørn, er blant de mest utsatte fuglegruppene [24]. En studie fant H5N1 og H5N5 hos 31 havørner i Norge i 2021–2023, og H5N5 ble første gang påvist i Norge hos en havørn i februar 2022. Noen av virusene lignet på virus fra sjøfuglutbrudd i Nordsjø-området i 2022, noe som tyder på at ørnene tok smittede fugler [25]. På Smøla ble ungeproduksjonen trolig lav i 2022 på grunn av utbruddet, men resultatene tyder på at voksenoverlevelsen ikke ble nevneverdig påvirket i 2022–2023 [5]. > **Døde eller syke fugler** > > Syke eller døde fugler bør du ikke ta på uten beskyttelsesutstyr. Ved mistanke om fugleinfluensa bør du holde kjæledyr unna og melde fra til Mattilsynet. Folkehelseinstituttet vurderer smitterisikoen for mennesker som svært lav; les mer hos [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/dyr/vilt/fugleinfluensa-i-norge) [24]. **Bly.** Studiene om bly fra ammunisjon kommer fra Tyskland, Sverige og Finland, ikke fra norske ørner [26, 27, 28]. I Tyskland analyserte forskerne mageinnholdet hos 126 døde ørner (1996–2008) og fant at åtsel av viltpattedyr var hovedkilden til blyfragmentene; sammendraget beskriver blyforgiftning som en viktig dødsårsak hos arten [26]. I Sverige hadde 22 prosent av 118 ørner innsamlet i 1981–2004 forhøyet blynivå, og 14 prosent hadde nivåer som tilsier dødelig forgiftning [27]. I Finland sto blyforgiftning for 31 prosent av dødsfallene blant 123 undersøkte ørner (2000–2014), og ulykker som strømledninger og trafikk for 24 prosent [28]. ## Se havørn uten å forstyrre Havørna hekker langs kysten fra Finnmark til Oslofjorden, og de fleste parene som holder revir, blir der hele året; noen par i innlandet kan flytte mot kysten om vinteren [1, 2, 9]. Om vinteren trekker de fleste ungfuglene mot sør og sørvest, og ørner fra Lappland kommer til norskekysten [9]. Der det er mye mat, kan mange ørner samles, og på fjellet dukker havørna opp under villreinjakta og ved slakteplasser for tamrein [7, 8]. Flest funn meldes i begynnelsen av januar og rundt overgangen mellom mars og april, men det viser når folk melder, ikke når det er flest ørner [10]. Hekketida er en annen sak. Havørn og kongeørn er begge svært sårbare for menneskelig forstyrrelse i hekketiden [17]. NOF-BirdLife viser til et forslag om at det ikke bør være forstyrrelser innenfor 400 meter fra reiret i hekketida, og regner dette som minsteavstander; hekketida regner de fra januar til juli [9]. Naturmangfoldloven § 15 krever at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, og unødig jaging, unngås. Brudd kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år, og inntil fem år ved grov overtredelse [18]. Derfor viser vi ikke reirplasser på kartene [10, 19]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [30] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 173 381 funn analysert. Nedlasting: [32] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 24,4 % (42 363 funn), Vestland 14,1 % (24 492 funn), Rogaland 12,9 % (22 368 funn), Nordland 12,7 % (21 942 funn), Finnmark 9,4 % (16 328 funn) [32] - Stedsangivelse: her bare fylker. Arten er følsom, så funnsteder vises aldri mer presist enn reglene for følsomme arter tillater. ## Kilder - [1] Jørgen Skavdal Søraker, Edvard Kaurin Barth, Jan Ove Gjershaug (2026). havørn. Store norske leksikon. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021 – vurdering av havørn (Haliaeetus albicilla), Fastlands-Norge med havområder. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2021). Norske havørner til Europa. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [4] Paul Shimmings, Ingar Jostein Øien (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NOF-BirdLife Norway (opphavsrettslig beskyttet). - [5] Bård G. Stokke, Espen Lie Dahl, Oddmund Kleven, Roel May, m.fl. (2024). Long-term impacts of the Smøla wind farm on a local population of white-tailed eagles (Haliaeetus albicilla). NINA Rapport 2333. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA: «The publication may be freely cited where the source is acknowledged» (åpen). - [6] Edvard Kaurin Barth, Jørgen Skavdal Søraker, Jan Ove Gjershaug (2026). kongeørn. Store norske leksikon. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [7] Rovdata (NINA). Fakta om kongeørn. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [8] Martin Eggen (2017). Havørna – en norsk suksesshistorie!. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [9] Oddvar Heggøy, Ingar Jostein Øien (2014). Conservation status of birds of prey and owls in Norway. NOF/BirdLife Norway Report 1-2014. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NOF-BirdLife Norway (opphavsrettslig beskyttet). - [10] GBIF.org (data fra Artsobservasjoner m.fl.) (2026). GBIF Occurrence Download (SQL, filtrert til CC0 og CC BY): havørn i Norge 2000–2025, oppsummert per fylke. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (filtrert per post). - [11] Bonde Bror Mathias, Stien Audun (2024). Ecological implications of the pink salmon invasion in northern Norway—Aggregative responses and terrestrial transfer by white‐tailed eagles. Ecology and Evolution 14: e70001. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [12] Hansen Elisabeth, Johnsen Trond V., Løseth Mari E., Jaspers Veerle L.B., m.fl. (2025). Mercury in white-tailed eagle nestlings from northern Norway (2013–2018): Toxicity risk and dietary drivers of exposure. Environmental Research 282: 122102. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [13] Lovdata (2014). Forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt (erstatningsforskriften) (FOR-2014-05-30-677, sist endret ved FOR-2020-12-14-3367 fra 10. september 2021). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [14] Morten Ree (2008). 40 år siden fredningen av havørn og kongeørn. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [15] Lovdata (1968). Res. om fredning av kongeørn og havørn hele året (FOR-1968-09-06-3). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [16] Hailer Frank, Helander Björn, Folkestad Alv O, Ganusevich Sergei A, m.fl. (2006). Bottlenecked but long-lived: high genetic diversity retained in white-tailed eagles upon recovery from population decline. Biology Letters 2: 316-319. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [17] Miljødirektoratet (2018). Nasjonal ramme for vindkraft 2017–2018: Faggrunnlag fugl (notat fra Miljødirektoratet til NVE, 11.4.2018). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Offentlig forvaltningsdokument (Miljødirektoratet); ikke åpen lisens oppgitt. - [18] Lovdata (2009). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (LOV-2009-06-19-100, sist endret ved LOV-2025-12-22-130 fra 1. januar 2026 og LOV-2025-06-20-102 fra 1. juli 2026). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [19] Miljødirektoratet (2016). Retningslinjer for håndtering av sensitive artsdata (M-606). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Offentlig forvaltningsdokument (Miljødirektoratet); ikke åpen lisens oppgitt. - [20] Dahl Espen Lie, May Roel, Hoel Pernille Lund, Bevanger Kjetil, m.fl. (2013). White‐tailed eagles ( Haliaeetus albicilla ) at the Smøla wind‐power plant, Central Norway, lack behavioral flight responses to wind turbines. Wildlife Society Bulletin 37: 66-74. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [21] May Roel, Nygård Torgeir, Dahl Espen Lie, Bevanger Kjetil (2013). Habitat utilization in white‐tailed eagles ( Haliaeetus albicilla ) and the displacement impact of the Smøla wind‐power plant. Wildlife Society Bulletin 37: 75-83. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [22] May Roel, Nygård Torgeir, Falkdalen Ulla, Åström Jens, m.fl. (2020). Paint it black: Efficacy of increased wind turbine rotor blade visibility to reduce avian fatalities. Ecology and Evolution 10: 8927-8935. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Cole Scott G., Dahl Espen Lie (2013). Compensating white‐tailed eagle mortality at the Smøla wind‐power plant using electrocution prevention measures. Wildlife Society Bulletin 37: 84-93. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [24] Veterinærinstituttet (2026). Fugleinfluensa hos villfugl i Norge. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [25] Bøe Cathrine Arnason, Fiskebeck Eve Marie Louise Zeyl, Reiten Malin Rokseth, Åkerstedt Johan, m.fl. (2024). Emergence of highly pathogenic avian influenza viruses H5N1 and H5N5 in white-tailed eagles, 2021–2023. Journal of General Virology 105. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Nadjafzadeh Mirjam, Hofer Heribert, Krone Oliver (2013). The link between feeding ecology and lead poisoning in white‐tailed eagles. The Journal of Wildlife Management 77: 48-57. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [27] Helander B., Axelsson J., Borg H., Holm K., m.fl. (2009). Ingestion of lead from ammunition and lead concentrations in white-tailed sea eagles (Haliaeetus albicilla) in Sweden. Science of The Total Environment 407: 5555-5563. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [28] Isomursu Marja, Koivusaari Juhani, Stjernberg Torsten, Hirvelä-Koski Varpu, m.fl. (2018). Lead poisoning and other human-related factors cause significant mortality in white-tailed eagles. Ambio 47: 858-868. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [29] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [37] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Havørn i Norge: utbredelse, bestand og kjennetegn. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 7. oktober 2026. https://natursans.no/arter/havorn