# Hare (Lepus timidus)

> Haren er nær truet i Norge. Se hvordan du kjenner den igjen, hvordan pelsen skifter, hva som gjelder for jakt og hva du bør vite om harepest.

- Nettside: https://natursans.no/arter/hare
- Andre navn: nordsamisk: njoammil · engelsk: mountain hare · nordhare · nordhare (nynorsk) · Blue Hare (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Haren er for det meste nattaktiv og bytter gråbrun sommerpels mot snøkvit vinterpels. Den lever over det meste av landet, fra skog og skogløs kyst til høyfjellet over tregrensa [1]. Norsk rødliste 2021 kaller haren nær truet, men det finnes ingen gode estimater for hvor mange harer det er [2, 3]. Rødlista beregner at bestanden gikk ned med rundt 25 prosent på ti år, ut fra jaktstatistikk og med stor usikkerhet [2]. I jaktåret 2024–2025 ble det felt 13 120 [4]. Harepest er en sykdom hos harer og smågnagere som også kan smitte mennesker [5, 6].

## Hurtigfakta

- Vekt (voksen): 2–5 kg [1]
- Kroppslengde: Opptil 60 cm [1]
- Hale: 5–9 cm [1]
- Kull per år: 1–3 kull [1, 19]
- Drektighet: 46–55 døgn [1]
- Rødlistestatus: Nær truet (NT) [2, 3]
- Jakttid: 10. sep–28./29. feb [34, 35]

## Kjennetegn: lange ører, lange bakben og vinterhvit pels

Haren er bygd for å stikke av. Kraften sitter i bakbena: de er både lengre og langt kraftigere enn forbena, og gir lange sprang og høy fart. Store øyne og lange ører kommer godt med når den må unnslippe rovdyr. Harelorten er karakteristisk: tørre, runde kuler. Haren kalles også fjellhare og nordhare. I noen dialekter heter hannen ramler og hunnen sette [1].

**Jærhare.** Enkelte steder på Vestlandet, særlig på Jæren, blir haren ikke hvit om vinteren. Disse harene kalles jærhare og regnes som en underart [1, 7]. Hvor jærharen finnes, er lite kjent. Vinterpelsen er gråhvit, med hvite og grå hår i varierende mengde [7]. Noen kaller den blågrå, og jærharen kalles også blåhare [1, 7]. Der vintrene er milde og snøen lite, gir en mørkere pels bedre kamuflasje [7].

### Hvor stor er en hare?

Harer i Norge kan som voksne veie 2–5 kilo, oppgir Store norske leksikon (SNL). Kroppen kan bli opptil 60 centimeter lang, og halen er svært kort, 5–9 centimeter. Det er spenn og øvre grenser, ikke gjennomsnitt [1].

### Hare, sørhare eller kanin?

Haren er den hjemlige arten [2]. SNL kaller sørharen en ny innvandrer i det sørøstligste Norge [1]. Domestiserte kaniner er satt ut flere steder, særlig på øyer [8].

**Sørhare.** Om vinteren er forskjellen enklest å se: haren blir snøkvit, mens sørharen ser omtrent likedan ut i vinterpels som i sommerpels, men kan ha en anelse lysere tone [1, 9]. Kroppen er gulgrå med nesten hvit buk, og halen har svart overside og hvit underside. På baksiden av de grå ørene sitter en svart, trekantet flekk helt ytterst. Den er også noe større enn haren: inntil 68 centimeter lang og vanligvis 3,5–5 kilo, med litt lengre ører og bakføtter [9].

Sørharen finnes i dag i Østfold og sporadisk i Akershus [10]. SSB fører hare og sørhare som egne arter i jaktstatistikken. Der er det 370 felte sørharer i 2023–2024 og 220 i 2024–2025, og samme tall står for Østfold. Alle andre fylker har 0, men tabellen er avrundet til hele tiere, så 0 betyr ikke nødvendigvis ingen [4, 11]. Fremmedartslista 2023 vurderer sørhare til svært høy risiko (SE). Arten kan påvirke den hjemlige haren gjennom hybridisering og kanskje fortrengning, og ved å overføre parasitter og patogener [10]. I Norge er konkurransen med sørhare hovedsakelig begrenset til Østfold, ifølge Rødlista [2].

Norge har ingen bestandsovervåking av sørhare. Observasjoner fra 2011 til 2021 tyder på at arten er sett oftere og lenger nord enn i tiåret før, men det er vanskelig å si om den har blitt flere [10]. En finsk-svensk studie fra 2018 fant at hare og sørhare kan få fruktbare unger, og at genene hovedsakelig flyter fra hare til sørhare. Forfatterne tror genflyten neppe får stor betydning for haren, men at direkte konkurranse kan få det [12].

**Kanin.** Hare og kanin hører begge til harefamilien, men kaninen er den eneste arten i sin slekt. Ved fødselen er kaninungene nakne og blinde, mens hareungene er pelskledde og har åpne øyne. Kaninen graver ganger i bakken, og kullene er større: 3–9 unger etter 28–33 dagers drektighet, mot 1–3 unger etter 46–55 døgn hos haren [1, 8]. Kaninen er også mindre, 38–50 centimeter og 1,5–3 kilo, med kortere bakben og ører [8]. Kanin er vurdert til svært høy risiko i Fremmedartslista 2023, som sørharen [13].

## Pelsskiftet: hvit vinter, brun sommer

Når haren blir hvit, avhenger av hvor den bor. Om våren flytter pelsskiftet seg som en bølge fra lavlandet og opp i høyden, og fra sør mot nord. Om høsten går bølgen motsatt vei [14]. Hvit pels er kamuflasje bare så lenge det ligger snø. Blir bakken bar, har rovdyr lett for å få øye på haren, og den trykker gjerne: den blir urørlig så lenge den kan. Skiftet i seg selv styres av lys og temperatur, og på snø gir den hvite pelsen god kamuflasje [1].

**Høyde og breddegrad.** En norsk studie med viltkameraer på 678 steder, 2011–2019, fant at harer som lever høyere og lenger nord, holdt vinterpelsen lenger enn harer lavere og lenger sør. Mellom havnivå og 700 meter over havet var forskjellen 27 dager om våren og 23 dager om høsten, regnet som tidspunktet da halvparten av harene var hvite. Mellom 59 og 65 grader nord var forskjellen 27 dager om våren og 14 dager om høsten. Harer i kystklima holdt vinterpelsen litt lenger enn harer i innlandet, men sammenhengen var svak [14].

**Når snøen forsvinner.** En studie fra 2025 brukte viltkameradata fra 678 kameraer og fant at pelsfargen passet dårligst med bakgrunnen i områder der antall snødager hadde falt mest. Pelsskiftet passet også bedre med snømønsteret i 1959–1966 enn med det i 2011–2018. Forfatterne tolker det slik at harene ikke justerer pelsskiftet raskt nok til å følge snødekket [15]. Fra Skottland kommer et lignende funn. Forfattere som gjentok 1950-årenes feltstudier i 2016, fant 35 flere dager med feil pelsfarge mot bakgrunnen [16].

## Hvor i Norge finnes haren?

Ifølge Rødlista 2021 er haren utbredt i alle fylker. Skog er hovedhabitatet, men arten bruker også åpnere terreng [2]. Utenfor Norge er arten utbredt i det nordlige Europa og Asia, og den har atskilte bestander i Japan, Skottland, Irland og Alpene [1]. Norge har anslagsvis 5–25 prosent av den europeiske og 1–5 prosent av den globale bestanden [2].

**Funn i GBIF.** Av 16 210 analyserte funn med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 kom flest fra Trøndelag (3 221), Nordland (2 215) og Troms (1 960), og færrest fra Oslo (155). Alle 15 fylker har funn. Tallene viser hvor folk har registrert hare, ikke hvor mange harer det er, og siden Artsobservasjoner startet i 2008, har det kommet langt flere funn [17].

**Felt i jakta.** I jaktåret 2024–2025 ble det felt flest harer i Innlandet (3 620, om lag 28 prosent av de 13 120 i hele landet), deretter i Trøndelag (1 800), Troms (1 680), Nordland (1 430) og Finnmark (1 140). Færrest ble felt i Oslo (20) [4]. De to målene gir ulik rangering: Innlandet er øverst i jaktstatistikken, Trøndelag i GBIF [4, 17]. Felte harer er ikke det samme som en telling. NINA pekte i 2012 på at jaktstatistikk alene ikke gir et fullgodt bilde av bestanden [18]. SSB avrunder tallene og holder noen tilbake for å verne enkeltpersoner [11].

## Harens år: skarehopp, kull og flest funn i mai

**Parring og kull.** Parringstida starter på seinvinteren. I Sør-Norge kan de tidligste parringene komme i begynnelsen av mars, i Nord-Norge ikke før i midten av april [19]. Skarehopp er navnet på vårens første kull. Det har navnet fordi ungene gjerne fødes mens snøen ennå ligger [1]. Hunnen får 1–3 kull i året ifølge Store norske leksikon, to til tre ifølge NINA, med 1–3 unger i hvert [1, 19]. Etter 46–55 døgns drektighet er ungene pelskledde og har åpne øyne når de kommer til verden [1].

**Ungene.** Hunnen gir ungene die bare et fåtall ganger i døgnet, antakelig for at rovdyr ikke skal finne dem. Mellom besøkene er hun borte i lange perioder, og ungene ligger helt stille [1]. NINA viser til en svensk studie av radiomerkede harer i boreal skog, der dødeligheten var størst tidlig: bare 24 prosent av ungene var i live ved 100 dagers alder, og 15 prosent overlevde til mars året etter [19].

**Når blir haren sett?** Funn med åpen lisens i GBIF, summert over 2000–2025, topper seg i uke 20 (mai) med 743 funn og er lavest i uke 43 (slutten av oktober) med 95. Kurven viser når folk ser og registrerer haren, ikke når det er flest harer [17].

## Natt, stillhet og flukt

Haren er for det meste nattaktiv [1]. Kamerafeller i de franske Alpene bekreftet at fjellharer der er aktive om natten og i skumringen i yngletiden og strengt nattaktive om vinteren [20].

Rovdyrene som truer haren mest i Norge, er rødrev, kongeørn og gaupe, og antakelig tar mår også noen. Mot dem er kamuflasje, fart og god hørsel det beste forsvaret. Haren er som regel taus. Blir den tatt, kan den likevel la høre et skrik som likner på et spedbarns [1].

## Hva spiser haren?

Sommerkosten er gras og urter. Når vinteren kommer, øker andelen kvist og bark [1]. I et forsøk i et lavalpint område i Sør-Norge kunne fjellharen utnytte mange ulike planter, men valgte urter ute i terrenget [21]. Haren lager også en myk avføring i blindtarmen og spiser den selv. Denne koprofagien øker nedbrytningen i fordøyelsen med 25 prosent [1].

**Skade i skog og hage.** Haren kan skade frukttrær ved å gnage bark om vinteren, og kulturvekster kan også bli beitet. I skog er skaden liten og lokal, særlig i plantefelt, der haren tar etterveksten [1].

## Harepest: kan haren smitte deg?

Ja. Harepest, også kalt tularemi, er en bakteriesykdom. Den rammer vanligvis ville dyr, særlig hare og smågnagere, men kan også smitte mennesker [5, 6]. I Norge ses harepest hos hare oftest på sensommeren og høsten. Haren tåler smitten dårlig. Vanligvis dør den 2–5 dager etter at den ble smittet, av blodforgiftning [5]. Veterinærinstituttet påviser tilfeller hos harer hvert år, særlig på Østlandet, og en negativ prøve betyr ikke at smitten mangler i området [6]. Veterinærinstituttet undersøkte 21 skogsharer for harepest i 2025, og bare én var positiv. Utvalget er harer som sendes inn til obduksjon [22].

Hos mennesker gir harepest vanligvis et forholdsvis mildt sykdomsbilde, skriver FHI. Smitten kan komme gjennom drikkevann forurenset av døde dyr, støv fra syke dyr eller avføring, direkte kontakt med syke eller døde dyr, og mygg og flått. Fra smitte til sykdom går det vanligvis 3–5 dager, men tiden kan variere fra mindre enn ett døgn til tre uker. Symptomene kommer vanligvis brått, med feber, frysninger, hodepine og tretthet [23]. Antallet tilfeller varierer fra år til år, og variasjonen settes særlig i sammenheng med gnagerbestanden [24]. I 2011 var det et landsomfattende utbrudd med 180 registrerte tilfeller, knyttet til den største lemenbestanden på 40 år [25]. Sommeren 2025 var det et stort utbrudd blant orienteringsløpere i Ås. Det ble ikke rapportert økt dødelighet hos harer der i 2025, og kilden til smitten ble ikke funnet [22].

> **Døde eller syke harer: rådene fra myndighetene**
>
> Mattilsynet mener en død hare helst bør få ligge i fred ute i naturen [26]. FHI råder deg til å unngå kontakt med harer og smågnagere som er syke eller døde. Må du håndtere døde dyr, bør du bruke hansker og vaske hendene godt etterpå. FHI råder deg også til å ikke drikke vann direkte fra naturen uten koking eller annen desinfeksjon [23]. Veterinærinstituttet skriver at harer som viser sykdomstegn under jakt, for eksempel ved å gå tregt i los, ikke må slaktebehandles. Veterinærinstituttet sier også: «Kontakt Mattilsynet ved mistanke om harepest» [27]. FHI råder deg til å si fra til lege hvis du mistenker harepest etter kontakt med smågnagere eller hare, eller opphold der det er mye av dem. FHI skriver at harepest kan behandles med antibiotika [23]. Les mer hos [FHI om harepest](https://www.fhi.no/sm/smitte-fra-mat-vann-dyr/infeksjoner-som-smitter-fra-mat-vann-og-dyr/harepest/), [Mattilsynet om harepest](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/harepest), [Mattilsynet om døde harer](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/harepest/slik-handterer-du-dode-harer-og-smagnagere) og [Veterinærinstituttet om tularemi (harepest)](https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/tularemi-harepest) [23, 26, 27].

## Jakt: fra 28 560 til 14 310 felte harer i året, 2001–02 til 2022–23

Fra 2001–2002 til 2022–2023 gikk antall felte harer fra 28 560 til 14 310 i året. Høyest var 29 388 i 2004–2005, lavest 12 490 i 2019–2020 [28]. SSB oppgir ingen brudd i serien mellom 2001/02 og 2023/24 [11].

Eldre og nyere tall står i egne bolker. Tabell 03886 er en avsluttet serie for jaktårene 1991–1992 til 2022–2023, og tabell 14380 gjelder fra 2023–2024 [4, 28]. SSB markerer brudd i serien for felte småvilt i fire jaktår: 1993/1994, 1999/2000, 2001/2002 og 2023/2024. De to bruddene rundt årtusenskiftet mener SSB ga små utslag på resultatet [11].

**Til og med 1992–93: utvalg av jegere.** Statistikken bygget da på et utvalg jegere [11]. I 1991–1992 ble det felt 115 120 harer [28].

**Fra 1993–94: skjema med jegeravgiften.** Det første året ble det felt 70 400 harer [11, 28]. Serien har brudd i 1993/94, så disse to tallene bør ikke settes rett opp mot hverandre [11].

**Fra 2023–24.** Tabell 14380 har 11 200 felte harer i 2023–2024 og 13 120 i 2024–2025 [4]. Serien har et brudd i 2023–24, så disse to årene bør ikke settes rett opp mot tidligere år. Statistikken for 2025–26 skulle etter planen publiseres 28. august 2026, men er utsatt på ubestemt tid [11].

> **Tallene spriker**
>
> Rødlista og NINA bruker avrundede tall og ulike år. NINA oppga i 2012 ca. 125 000 harer felt i toppåret 1990, og Rødlista ca. 115 000 i 1991 [2, 18]. SSBs tabell 03886 begynner i 1991–1992 med 115 120, så 1990 finnes ikke der [4, 28]. For 2010/11 skrev NINA ca. 20 000 og for 2019/20 ca. 13 000, mens Rødlista skrev ca. 12 500 for 2019/20 [2, 29]. SSB har 19 890 for 2010–2011 og 12 490 for 2019–2020 [28]. Både NINAs og Rødlistas sammenligning fra begynnelsen av 1990-årene går over bruddene som SSB markerer i 1993/94, 1999/2000 og 2001/02 [2, 11, 18].

**Jegere og hunder.** NINA vurderte i 2012 fire vanlige forklaringer på at færre harer blir felt: færre harejegere med hund, færre småviltjegere, mindre lyst til å skyte hare og mindre hundejakt der ulven er kommet tilbake. Som kontroll brukte rapporten fire sett med tall: hvor mange av jegerne som felte hare, hvor mange småviltjegere det var, hvor stor del av harene som ble skutt i ulvefylkene, og hvordan harespor langs gaupelinjene i Hedmark fulgte jaktstatistikken. Vurderingen indikerte at jaktstatistikken speiler en faktisk nedgang [18]. I en studie fra 2026 var kortisolnivået i blodet 44,6 ng/ml hos 20 harer jaktet med hund og 6,8 ng/ml hos 32 harer felt uten hund. Forfatterne kan ikke slå fast om det høye nivået var skadelig for harene, men advarer mot at samme hare blir jaget gjentatte ganger [30].

## Færre harer? Hva kildene sier om bestanden

Det finnes ingen gode estimater for hvor mange harer det er i Norge. Rødlista kaller det ekstremt vanskelig å anslå: det mangler data, tettheten varierer sterkt, og bestanden svinger i sykluser. Rødlista antar likevel at bestanden har gått ned med minst 15 prosent de siste ti årene, ut fra jaktstatistikken, en vurdering fra 2012 og utviklingen i Sverige. Den beregner nedgangen til 25 prosent, i et intervall fra 10 til 31 prosent, og er usikker på om nedgangen overstiger 30 prosent [2].

> **Tallene spriker – her er hvorfor**
>
> Den øvre grensen på 31 prosent kommer fra en upublisert modell av antall harer skutt per år fra 2009/2010 til 2019/2020, ikke fra en bestandstelling [2]. Rapporterte observasjoner til Artsdatabanken økte fra 1 800 i 2010–2014 til 5 185 i 2015–2019, mens jaktstatistikken i samme periode viste en svak nedgang. NINA og Rødlista nevner som mulig forklaring at folk rapporterte mer etter at haren ble nær truet i 2015 [2, 29].

**Snø, rev og mår.** En studie fra Sørøst-Norge brukte 12 år med data fra 622 sporingslinjer i snø. Haretettheten (en indeks) var lavere der snødekket varte kort, og effekten var sterkere i områder med mange rovdyr. Tettheten hang positivt sammen med tettheten av rødrev og mår, trolig på grunn av en kombinert numerisk og funksjonell respons hos rovdyrene. Forfatterne venter synkende haretetthet framover, ut fra kortere snødekke, mulig flere generalistrovdyr og harens begrensede evne til å tilpasse seg pelsskiftet [31].

**Smågnagerår.** Fellingstallene går i rykk. NINA skrev i 2021 at jaktårene 2011–12, 2014–15 og 2018–19 ga mange felte harer, og at det samme gjaldt ryper, skogsfugl, rødrev og røyskatt. Det var år med mye smågnagere i flere deler av landet, og det gir lavere dødelighet fra rovdyr hos hare, ryper og skogsfugl [29]. SSB har 20 450 felte harer i 2011–2012, 17 560 i 2014–2015 og 17 190 i 2018–2019, mot 13 930, 15 560 og 12 490 jaktåret etter [28].

**Andre forklaringer.** NINA pekte i 2012 ut klimaendring, predasjon og konkurranse fra hjortevilt som de tre driverne det var viktigst å få mer kunnskap om. NINA vurderte i 2012 at færre skutte harer overveiende sannsynlig speiler en reell bestandsnedgang, og i liten grad endrede forvaltningsvedtak eller endringer blant jegerne [18]. Rødlista skriver at jakt kan trykke bestanden svært langt ned lokalt, men at lite tyder på vesentlig negativ virkning i større skala, særlig dersom uttaket holdes moderat når andelen ungdyr er lav [2]. En svensk studie av jaktstatistikk fant nedgang for begge harearter, og forfatterne kaller mønsteret for heiharen, fjellharens underart i sørlige Sverige, alarmerende. Den samme studien fant at fjellharen gikk mer tilbake enn sørharen, og forfatterne skriver at sørhare ser ut til å utkonkurrere fjellhare der de lever sammen, men at få studier har sjekket det [32]. En analyse av tidsserier fra Skottland, Norge, Sverige, Finland, Russland, Italia og Sveits fant tegn til sykluser hos 45 prosent av fjellharbestandene. I norske og svenske serier var syklusene svake og hadde lav amplitude, med 3–7 års periode [33].

## Status og forvaltning

Haren er nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021. Den var livskraftig (LC) i 2010 og nær truet også i 2015 [2, 3]. Globalt er den livskraftig, men også nær truet i Sverige og Skottland [2].

Haren er likevel jaktbar. Jakttiden er 10. september til siste dag i februar i hele landet [2, 3, 34, 35]. I Finnmark og Troms, i Narvik og Evenes og i den delen av Hamarøy som ligger nord for Tysfjorden/Hellemofjorden, varer den til 15. mars. Sørhare og viltlevende kanin kan jaktes i hele landet fra 10. september til siste dag i februar, uten forlengelsen til 15. mars som gjelder for hare i nord. Jakttidsforskriften ble fastsatt av Miljødirektoratet 21. januar 2022, gjelder til 31. mars 2028 og ble sist endret med virkning fra 1. juli 2026 [34]. Landbruksdirektoratet har det overordnede ansvaret for høstbare viltressurser og for jakt- og fangstreglene, står det på Miljødirektoratets jakttidsside (oppdatert 1. april 2025) [35]. Fra 1. juli 2026 gjelder den nye viltressursloven [36].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: nær truet (NT) [38]
- Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 13 120 dyr. Felte hare i småviltjakta, hele landet. [4]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 16 210 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.jjc6jw> [39]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 19,9 % (3 221 funn), Nordland 13,7 % (2 215 funn), Troms 12,1 % (1 960 funn), Innlandet 9,7 % (1 579 funn), Agder 8,2 % (1 328 funn) [39]

## Kilder

- [1] Frafjord, Karl (2026). hare. Store norske leksikon. <https://snl.no/hare> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [2] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av hare (Lepus timidus), Fastlands-Norge med havområder. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/4801> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [3] Artsdatabanken. Lepus timidus – Oversikt | Artsdatabanken. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/31107> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [4] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), jaktårene 2023-2024 og 2024-2025 (hare og sørhare, fylker). <https://www.ssb.no/statbank/table/14380> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [5] Mattilsynet. Harepest | Mattilsynet. <https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/harepest> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [6] Veterinærinstituttet (2026). Harepest - utbrudd og statistikk - Veterinærinstituttet. <https://www.vetinst.no/dyr/vilt/tularemi-harepest-utbrudd-og-statistikk> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [7] Frafjord, Karl (2026). jærhare. Store norske leksikon. <https://snl.no/jærhare> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [8] Østbye, Eivind; Frafjord, Karl (2026). kanin. Store norske leksikon. <https://snl.no/kanin> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [9] Frafjord, Karl (2026). sørhare. Store norske leksikon. <https://snl.no/sørhare> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [10] Artsdatabanken (2023). Lepus europaeus - Fremmedartslista 2023 | Artsdatabanken. <https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/2831> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [11] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt og rådyrjakt – SSB. <https://www.ssb.no/srjakt> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [12] Levänen, Riikka; Thulin, Carl-Gustaf; Spong, Göran; Pohjoismäki, Jaakko L. O. (2018). Widespread introgression of mountain hare genes into Fennoscandian brown hare populations. PLOS ONE 13: e0191790. <https://doi.org/10.1371/journal.pone.0191790> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [13] Artsdatabanken (2023). Oryctolagus cuniculus - Fremmedartslista 2023 | Artsdatabanken. <https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/618> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [14] Stokes, Allan W.; Hofmeester, Tim R.; Thorsen, Neri H.; Odden, John; m.fl. (2023). Altitude, latitude and climate zone as determinants of mountain hare (Lepus timidus) coat colour change. Ecology and Evolution 13: e10548. <https://doi.org/10.1002/ece3.10548> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [15] Stokes, Allan W.; Hofmeester, Tim R.; Thorsen, Neri H.; Odden, John; m.fl. (2025). Mountain Hares Are Adapted to Historical Climates—Coat Colour Mismatch is Greatest in Areas With the Largest Reduction in Snow Cover Duration Over the Last 60 Years. Global Change Biology 31: e70365. <https://doi.org/10.1111/gcb.70365> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [16] Zimova, Marketa; Giery, Sean T.; Newey, Scott; Nowak, J. Joshua; m.fl. (2020). Lack of phenological shift leads to increased camouflage mismatch in mountain hares. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 287: 20201786. <https://doi.org/10.1098/rspb.2020.1786> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [17] GBIF / Artsobservasjoner (Artsdatabanken og Norsk institutt for naturforskning), bearbeidet av natursans.no (2026). GBIF Occurrence Download, Lepus timidus i Norge 2000–2025: funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.2hr6k3> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [18] Pedersen, Simen; Pedersen, Hans Christian (2012). Bestandssituasjonen for hare i Norge – en kunnskapsstatus. NINA Rapport 886 (offisielt sammendrag i NVA). Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). <https://hdl.handle.net/11250/2643054#nva-sammendrag> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [19] Pedersen, Simen; Pedersen, Hans Christian (2012). Bestandssituasjonen for hare i Norge – en kunnskapsstatus. NINA Rapport 886, fulltekst. Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://hdl.handle.net/11250/2643054#fulltekst> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [20] Bison, Marjorie; Yoccoz, Nigel G.; Carlson, Bradley Z.; Bayle, Arthur; m.fl. (2024). Camera traps reveal seasonal variation in activity and occupancy of the Alpine mountain hare Lepus timidus varronis. Wildlife Biology 2024: e01186. <https://doi.org/10.1002/wlb3.01186> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [21] Johannessen, Viviann; Samset, Elisabeth (1994). Summer diet of the mountain hare (Lepus timidus L.) in a low-alpine area in southern Norway. Canadian Journal of Zoology 72: 652-657. <https://doi.org/10.1139/z94-088> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [22] Mjelde, Hans Kristian; Bergfeldt, Anna; Ytrehus, Bjørnar; Madslien, Knut; m.fl. (2026). Helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP) 2025. Rapport 6/2026. Veterinærinstituttet. <https://www.vetinst.no/overvaking/helseovervakingsprogrammet-for-vilt-hop/_/attachment/inline/4640aaae-e0d9-42e6-9351-9bea01bd39e0:891a35dd558fc7caf0bbcbdf6f7d8466c65bc93b/2026_6_ViltHop%202025%20KOMPLETT.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [23] Folkehelseinstituttet (FHI) (2023). Om harepest - FHI. <https://www.fhi.no/sm/smitte-fra-mat-vann-dyr/infeksjoner-som-smitter-fra-mat-vann-og-dyr/harepest/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [24] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Tularemi (harepest) – håndbok for helsepersonell - FHI. <https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/tularemi/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [25] Afset, J. E.; Larssen, K. W.; Bergh, K.; Sjödin, A.; m.fl. (2015). Phylogeographical pattern of Francisella tularensis in a nationwide outbreak of tularaemia in Norway, 2011. Eurosurveillance 20. <https://doi.org/10.2807/1560-7917.es2015.20.19.21125> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [26] Mattilsynet (2024). Slik håndterer du døde harer og smågnagere | Mattilsynet. <https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/harepest/slik-handterer-du-dode-harer-og-smagnagere> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [27] Veterinærinstituttet (2026). Tularemi (harepest) - Veterinærinstituttet. <https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/tularemi-harepest> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [28] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F), avsluttet serie 1991-1992 til 2022-2023 (hare, hele landet). <https://www.ssb.no/statbank/table/03886> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] Pedersen, H. C.; Follestad, A.; Lorentsen, S.-H.; Nilsen, E. B.; m.fl. (2021). Statusoversikt for jaktbart småvilt: bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år (NINA Rapport 1917), fulltekst. Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://hss.miljodirektoratet.no/api/1/publisert/hoering/vedlegg/15710> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [30] Pedersen, Simen; Ciesielski, Tomasz M.; Stawski, Clare; Reid, Neil; m.fl. (2026). Hunting method affects cortisol levels in harvested mountain hares (Lepus timidus). Wildlife Biology 2026: e01366. <https://doi.org/10.1002/wlb3.01366> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [31] Pedersen, Simen; Odden, Morten; Pedersen, Hans Chr. (2017). Climate change induced molting mismatch? Mountain hare abundance reduced by duration of snow cover and predator abundance. Ecosphere 8: e01722. <https://doi.org/10.1002/ecs2.1722> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [32] Thulin, C.-G.; Winiger, A.; Tallian, A. G.; Kindberg, J. (2021). Hunting harvest data in Sweden indicate precipitous decline in the native mountain hare subspecies Lepus timidus sylvaticus (heath hare). Journal for Nature Conservation 64: 126069. <https://doi.org/10.1016/j.jnc.2021.126069> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [33] Newey, Scott; Willebrand, Tomas; Haydon, Daniel T.; Dahl, Fredrik; m.fl. (2007). Do mountain hare populations cycle?. Oikos 116: 1547-1557. <https://doi.org/10.1111/j.0030-1299.2007.15868.x> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 / fri.
- [34] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 - Lovdata. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [35] Miljødirektoratet (2025). Hare – Jakttider – Miljødirektoratet. <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/jakt-felling-og-fangst/jakttidsveileder/hare-jakttider/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [36] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) - Lovdata. <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [37] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [38] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [39] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [40] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [41] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [42] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [43] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Hare i Norge: kjennetegn, pelsskifte, bestand og jakt. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/hare