# Håkjerring (Somniosus microcephalus) > Håkjerring i Norge: lengstlevende virveldyr som er kjent, størrelse, hvor den lever, nær truet (NT) på rødlista og kjøtt som HI kaller i utgangspunktet giftig. - Nettside: https://natursans.no/arter/hakjerring - Andre navn: nordsamisk: áhkalakkis · engelsk: greenland shark · áhkolakkis (nordsamisk) · håmær · håmær (nynorsk) · hoakeret (nordsamisk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Håkjerringen er det lengstlevende virveldyret som er kjent, ifølge en Science-studie fra 2016 og Store norske leksikon [1, 2]. Den største haien i studien ble anslått til 392 ± 120 år [2]. Arten lever i nordlige farvann og finnes langs det meste av norskekysten [3]. På Rødlista 2021 står den som nær truet (NT), fordi observasjoner og fangster er blitt langt færre enn før [4]. Ifølge HI er kjøttet i utgangspunktet giftig, og når det ikke er spesielt behandlet, er det lite aktuelt som mat [3]. ## Hurtigfakta - Gjennomsnitt (HI): 3,5 m og 300 kg [3] - Levetid (Science 2016): Minst 272 år [2] - Kjønnsmodning (Science 2016): Minst 156 ± 22 år [2] - Vanligste dyp: 200–600 m [1, 4] ## Kjennetegn: mørk, treg og med en gjest i øyet Håkjerringen er en stor rovhai [3]. Ifølge Store norske leksikon er den kraftig bygd, med relativt lang snute og en munn full av skarpe skjæretenner. Fargen varierer fra mørkebrun til blåsvart, og av og til har dyret tverrstriper eller litt lysere flekker [1]. Andre navn er grønlandshai og sleeper shark [3]. Bevegelsene er langsomme, og det latinske slektsnavnet Somniosus betyr «den søvnige» [3]. Akselerometre på seks haier ved Svalbard viste en gjennomsnittsfart på 0,34 meter i sekundet og sprintfart på bare det dobbelte [5]. Ifølge Store norske leksikon har de fleste observerte håkjerringer hoppekrepsen Ommatokoita elongata som parasitt i øyet [1]. ### Håkjerring, brugde eller håbrann? Håbrannen er ifølge HI vår største hurtigsvømmende rovhai, med konisk snute og torpedoformet kropp. Den kan bli vel 3 meter lang og veie 150–200 kilo, og den jakter sild, makrell og taggmakrell [6]. Håkjerringen er derimot langsom, men kan likevel ta store torskefisk, sjøfugl og sel [3]. Brugda har kjegleformet snute og enorm munn, og den siler plankton fra vannet [7]. HI regner brugda som verdens nest største fisk [8]. Hos pigghå sitter det en svakt giftig pigg foran begge ryggfinnene, og den blir opptil 123 centimeter [7]. Hvithaien og hammerhaien hører til de sørlige artene, og ifølge HI er håkjerringen større enn begge [3]. ## Hvor stor er en håkjerring? Det kommer an på om du spør etter vanlig størrelse eller rekord. HI oppgir 3,5 meter og omtrent 300 kilo som gjennomsnitt [3]. Haiene som forskere undersøkte ved Svalbard, var 229 til 381 centimeter lange (gaffellengde) og veide 136–700 kilo, og alle var kjønnsumodne [9]. Vekten er vanskeligere å fastslå. Store norske leksikon skriver at det er rapportert flere fisk over 700 kilo, og at noen trolig veier godt over ett tonn, men at dokumentasjonen er mangelfull. Store dyr på sportsfiskeredskap måles ofte mens de er i vannet, og vekten beregnes etterpå. En håkjerring som ble tatt på stang i 2013, i Nedstrandsfjorden, fikk vekten beregnet til 1 099 kilo, et anslag leksikonet kaller svært usikkert [1]. Vekten på 645 kilo for hunnen på 3,7 meter fra HIs økosystemtokt i Barentshavet høsten 2025 ble regnet ut fra mageomfanget [10]. > **Tallene spriker** > > Største lengde oppgis ulikt [1, 3, 4]. HI skriver sju meter [3]. Rødlistevurderingen fra 2021 oppgir opptil 5,5 meter [4]. Store norske leksikon skriver at den «skal kunne bli» så lang som 7,5 meter, men at dyrene sjelden blir over tre til fire meter [1]. ### Hvor gammel blir håkjerringen? En studie i Science fra 2016 fant en levetid på minst 272 år. Forskerne radiokarbondaterte øyelinsekjernen hos 28 hunner på 81 til 502 centimeter [2]. Metoden bygger på at øyelinsen inneholder protein som ikke endres over tid, så kjernen bærer karbonet fra rundt fødselen [1]. Bare de minste haiene, på 220 centimeter eller mindre, bar spor av prøvesprengningene tidlig på 1960-tallet. Den største haien på 502 centimeter ble anslått til 392 ± 120 år. Aldrene til haiene som var eldre enn bombesignalet, er oppgitt som midtpunkt og utstrekning av et sannsynlighetsområde på 95,4 prosent. Forfatterne konkluderer med at håkjerringen er det lengstlevende virveldyret som er kjent, og at funnet vekker bekymring for bevaringen av arten [2]. Samme studie anslo at hunnene blir kjønnsmodne ved minst 156 ± 22 år [2]. En senere studie av 312 håkjerringer samlet over 60 år beregnet lengden ved kjønnsmodning (TL50) til 4,19 ± 0,04 meter for hunner og 2,84 ± 0,06 meter for hanner [11]. Store norske leksikon skriver at håkjerringen vokser langsomt, omtrent én centimeter i året [1]. Rødlista bruker en generasjonstid på 150 år [4]. Da HI-forskerne tok opp en 3,7 meter lang hunn i Barentshavet høsten 2025, anslo den danske forskeren Julius Nielsen at hun var mellom 80 og 100 år. HI skriver at alderen bestemmes nøyaktig ved radiokarbondatering av øyelinsen. Nielsen opplyste ifølge HI at haien ikke var kjønnsmoden, siden hunner ikke modnes før de når fire meter [10]. ## Hvor i Norge lever håkjerringen? HI oppgir leveområdet som Nord-Atlanteren og Arktis, fra overflaten ned til 1 200 meters dyp [3]. Store norske leksikon skriver at håkjerringen er vanligst mellom 200 og 600 meter, men observert ned til 2 200 meter, og at den i arktiske strøk kan treffes på grunt vann om vinteren [1]. Det har ikke vært noe vesentlig fiske på bestanden på femti år, skriver HI, og håkjerringen er igjen vanlig å treffe i norske fjorder og ute i havet. HI understreker at dette ikke nødvendigvis tyder på en bestand som er stor nok til å høstes i norske farvann [3]. Rødlista oppgir kjent forekomst i Barentshavet sør, Norskehavet og Nordsjøen, og antatt forekomst i Barentshavet nord og Polhavet. Kjent forekomst gjelder også Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Østfold og «Oslo og Akershus». Fylkene er den historiske inndelingen per 1. januar 2018, slik Rødlista bruker den [4]. Ved Svalbard har forskere både merket og undersøkt håkjerringer. I juni 2008 og 2009 satte de ut 20 merker i kystvann, og 14 sendte data fra juni til desember. I snitt brukte haiene 111 ± 74 meters dyp, men de gikk fra overflaten og ned til minst 1 560 meter. Temperaturen lå mellom −1,5 og 7,4 °C, og snittdypet økte fra juni til desember. De fleste flyttet seg nordover, og to haier tilbakela 725 og 980 kilometer [12]. I Kongsfjorden fanget forskerne 76 haier på agnet line i somrene 2008 og 2009, alle kjønnsumodne [5]. Ifølge Rødlista er vandringene stort sett ukjente. Den holder det for mulig at arten både vandrer langt, går opp og ned i vannsøylen hver dag og blir værende på samme sted [4]. En studie fra 2025 samlet data om 1 610 håkjerringer fra 11 regioner i det nordlige Nord-Atlanteren. I Skagerrak dominerte store ungdyr, selv om de også ble funnet i de fleste andre regionene, mens voksne hunner var få eller manglet blant annet ved Svalbard. Dypet, fra 25 til 1 375 meter, betydde lite for fordelingen, men voksne hunner foretrakk vann varmere enn 4 °C [13]. Av 14 funn med åpen lisens i GBIF i fylkene fra 2000–2025 ligger 6 i Agder, 3 i Nordland, 3 i Troms, 1 i Vestland og 1 i Finnmark. Bare funn med en posisjon innenfor et fylke og en usikkerhet på høyst 5 kilometer er med. Tallene viser hvor folk har registrert håkjerring, ikke hvor mange som lever der [14]. ### Håkjerring i Oslofjorden Ruud (1968) beskrev at håkjerringen forsvant fra indre Oslofjord mellom undersøkelser i 1897 og 1963–1967. I 1920 ble de to siste kjente håkjerringene fra Bunnefjorden landet. Begge ble oppgitt til 3,5 meter og 200 kilo, og premien ble betalt for siste gang. HIs rapport fra 2021 tilskriver forsvinningen premien for å lande haien, ikke bunntråling [15]. Våren 2024 plukket Skjærgårdstjenesten opp en død, tre meter lang håkjerring nær Tjøme, og HI fløy den frossen til Tromsø for forskning [16]. ## Unger og fødeområder: lite kjent, store anslag **Unger.** Forplantningen er lite kjent, skriver Store norske leksikon. Hunnene har store rognsekker, og opptil 500 egg på størrelse med appelsiner er rapportert [1]. Rødlista kaller håkjerringen ovovivipar, altså egg-levefødende, og viser til at tidligere anslag lå på ti unger per kull, men at antallet er usikkert [4]. Nielsen m.fl. (2020) anslår opptil 200–324 unger per svangerskap, avhengig av hvor stor mora er, men tallene er ennå ikke bekreftet hos drektige hunner [11]. En nyfødt unge er 35–45 centimeter lang, mens svangerskapets lengde er uklar [1]. **Fødested.** I studien fra 2025 var det ingen nyfødte og bare fem små ungdyr blant de analyserte haiene. Gjennomgang av museumssamlinger fant ti nyfødte og to små ungdyr langs den midtatlantiske rygg og i Irmingerhavet, og forfatterne mener det kan være et fødeområde [13]. ## Hva spiser håkjerringen? HI oppgir føden som «det meste den kommer over» [3]. Mageundersøkelser av haier fra Svalbard viser at fisk dominerte, med torsk, steinbit og hyse som viktigste arter [9]. Mange fisker var svelget hele, blant dem en steinbit på 8,6 kilo [5]. Forskerne fant også sel, hovedsakelig ringsel ifølge genetiske analyser, og hvalvev som kom fra avskjær fra hvalfangst nær Svalbard [9]. Små individer spiser mange typer bunnlevende dyr [1]. HI kaller det en hypotese at håkjerringen kan angripe sovende sel [3]. Forfatterne bak Svalbard-studiene mener indisiene tyder på at håkjerringene både er åtseletere og aktive rovdyr. De foreslår at den eneste måten å fange en frisk sel på, er å nærme seg sel som sover i vannet [5]. Siden kosten omfatter både sjøpattedyr og fisk av alle slag, tar den ifølge Store norske leksikon opp store mengder miljøgifter [1]. ## Er håkjerringen blind? Noen er det. Parasitten spiser av hornhinnen og vevet rundt, og hornhinnen blir matt. Store norske leksikon skriver at infiserte håkjerringer antas å ha svært dårlig syn, at de trolig ofte bare kan skille lys fra mørke, og at noen blir helt blinde [1]. HI mener at parasitten ganske sikkert svekker synet, men at det neppe er noen alvorlig ulempe for fisken. Hva håkjerringen egentlig ser i vannet, er ifølge HI litt uklart [3]. HI skriver om haier generelt at de kan lukte byttedyr flere kilometer unna, og at de i tillegg har en elektrisk sans som registrerer muskelbevegelser hos dyr i nærheten [3]. Store norske leksikon mener at håkjerringen i mørke nordlige farvann trolig først og fremst stoler på andre sanser enn synet når den leter etter mat [1]. ## Hvor mange håkjerringer finnes? HI skriver at tall for bestandsstørrelsen mangler, men at bestanden uten tvil var sterkt redusert da fisket sluttet [3]. Rødlista skriver at det ikke er «noe egen bestand» for håkjerring i norske farvann. Den nevner samtidig nyfødte eksemplarer som er rapportert fra norske fjorder og Norskehavet. Siden 2001 er det gjort svært få registreringer sør for Svalbard, i grenseområdet mellom Norskehavet og Barentshavet, og Rødlista mener det kan tyde på at arten har gått kraftig tilbake der. I en artikkel fra 2013, som Rødlista siterer, anslo Rusyaev og Orlov bifangsten i Barentshavet til omtrent 1 200 individer i året, til sammen 140–150 tonn [4]. HI følger også bifangsten gjennom referanseflåten, som består av kommersielle fiskefartøyer. Hvor stort område flåten dekker, og hvilke fartøyer som er leid inn, skifter fra år til år. Først fra 2016 ble haiene artsbestemt om bord på en mer etablert måte [17]. Rødlista påpeker at referanseflåtens serier for håkjerring, som går tilbake til 2000, er svært korte målt mot generasjonstiden. De er også vanskelige å sammenligne med tiden før 1980 og 2000, og for de siste 100 årene, eller tre generasjoner, finnes ingen representative data [4]. Arter som lever lenge, vokser sakte, blir sent kjønnsmodne og har lav fruktbarhet, henter seg langsomt inn igjen og tåler forstyrrelser dårligere, skriver Edwards m.fl. (2019) [18]. Rødlista bygger på den samme studien når den regner håkjerringen som sannsynligvis svært følsom for fisketrykk, med en gjenoppbygging som trolig tar svært lang tid fordi generasjonstiden er ekstremt lang [4]. Forsøksfiske gir nå igjen gode fangster raskt, skriver HI, men det betyr ikke nødvendigvis at bestanden er stor nok til å høstes [3]. ## Fra lampeolje til bifangst: håkjerringfisket i Norge Det var leveren som drev fisket, først og fremst til tran og lampeolje [3]. Leveroljen ble brent i lamper, og noen ganger fikk sauer den som «medisin». Store norske leksikon skriver at fisket ofte var en binæring for selfangere på sommerturen til Danmarkstredet. De brukte line med kjetting eller vaier som fortom, og agnet var ofte håkjerringkjøtt og litt selspekk [1]. Fisket har lange tradisjoner i Norge, skriver HI. Fiskerne holdt det gjerne gående i mindre skala nær kysten gjennom 1700- og 1800-tallet. Tidlig på 1900-tallet måtte de oftere lenger ut. Gode fangster i begynnelsen og fall etter få år med hardt fiske i samme område var et vanlig mønster, og mange dro helt til Grønland for å holde fisket i gang. Fisket ebbet i hovedsak ut av seg selv på 1950-tallet, men noen få fortsatte til ut på 1970-tallet. HI regner det som trolig et tidlig tilfelle av såkalt seriell utfisking. Fisket ble tidligere stimulert med en «skuddpremie» som skulle redusere bestanden, men slik politikk er ikke aktuell i dag [3]. Den siste fiskeristatistikken for håkjerringfisket gjelder 1960, skriver Store norske leksikon. Utbyttet var da 101 tonn lever, verdt 95 000 kroner [1]. I dag fiskes det ikke lenger direkte etter håkjerring i Norge, slo Rødlista fast i 2021, men bifangstdata finnes fra 1980 [4]. Kommersielt fiske etter arten finnes ikke i dag, skriver Store norske leksikon, men den er ettertraktet blant sportsfiskere som jakter på store dyr [1]. For fiskerne er den vanligvis en plage, ifølge HI: den stjeler fra linebruk etter kveite og blåkveite [3]. ## Status og forvaltning Norsk rødliste for arter 2021 setter håkjerringen i kategorien nær truet (NT). Gjeldende kriterium er A1(a), og begrunnelsen er at observasjoner og fangster er langt færre enn i historiske data. Arten er vanskelig å vurdere. Ekspertene regner det som sikkert at bestanden er redusert, men hvor mye og hvor alvorlig er svært usikkert. Vurderingen gjelder Norge, med norsk territorialfarvann og økonomisk sone, i tillegg til fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen [4]. På IUCNs globale rødliste er håkjerringen ført som sårbar (VU) [19]. Ifølge den norske Rødlista tilsier livshistorien at håkjerringen tåler lite beskatning, selv om den var grunnlaget for et stort fiske i eldre tid og fortsatt havner jevnlig som bifangst. Akkumulering av miljøgifter er en mulig trussel, men konsekvensene er ukjente [4]. I reguleringsområdet til konvensjonen om fisket i det nordøstlige Atlanterhav (NEAFC) er det i 2026 forbudt for norske fartøy å fiske og lande håkjerring [20]. Reguleringsområdet ligger utenfor nasjonal jurisdiksjon, skriver NEAFC [21, 22]. Fiskeridirektoratet fastsatte forskriften 25. november 2025, og forbudet gjelder til og med 31. desember 2026. Hai som tas som bifangst i andre fiskerier, skal etter samme forskrift søkes satt levende ut igjen. Håkjerringen står som nummer 52 på forskriftens liste over forbudte arter, og død eller døende fisk av disse artene kan ikke kastes ut [20]. HI anbefaler å holde fangst og dødelighet av håkjerring på et minimum [23]. HI leverte 30. april 2026 et datagrunnlag til Ekspertkomiteen for fisk, som vurderer bruskfiskene på nytt i 2027 [17]. ## Møte med håkjerring og kjøttet som mat Håkjerringen kunne angrepet mennesker, skriver HI, men det finnes ingen bekreftede historier om at den har gjort det. Det gjelder også dykkerne som merker haiene under vann: ingen av dem er angrepet [3]. Kjøttet er et annet spørsmål. HI skriver at det i utgangspunktet er giftig, og at det er lite aktuelt som mat hvis det ikke er spesielt behandlet [3]. En studie i Toxicon fra 1991 fant at kjøttet, særlig ferskt, er giftig for både hund og menneske. Forfatterne fant store mengder trimetylaminoksid (TMAO) i de giftige fraksjonene og mener symptomene skyldes akutt forgiftning med trimetylamin (TMA), som dannes når TMAO reduseres i tarmen [24]. Store norske leksikon skriver at kjøttet også inneholder mye urinstoff og smaker lite godt ferskt. På Grønland og Island tørket folk det tidligere og ga det til hunder [1]. HI skriver at islendingene har gjort fermentert og tørket håkjerring til en delikatesse, mens svært få andre roser smaken [3]. ## Stangfiske og merking: HIs vurdering Stangfisket etter håkjerring er lite utbredt i Norge, skrev HI i september 2025, men en økende interesse kan gå ut over en sårbar bestand hvis haiene ikke håndteres skånsomt. Det målrettede fritidsfisket er marginalt, med små fangster i forhold til det som tas som bifangst i kommersielt fiske. Fisket foregår ofte dypere enn 400 meter [23]. På temasiden skriver HI at det nå helst er sportsfiskere som tar håkjerring på stang, i et fang-og-slipp-fiske som er til for spenningens skyld [3]. Håkjerringen er tilpasset kaldt og mørkt dypvann, med dårlig toleranse for varme og lys nær overflaten. Skader kan komme av kroken, av å vikle seg inn i snøret og av lang håndtering ved båten. Mange overlever det første møtet med kroken, ifølge HIs foreløpige resultater, men noen viser tegn til stress og skader, og virkningen over tid er ikke kjent ennå. Utvalgte stangfiskere har deltatt i merkeforsøk som gir data om bevegelser, overlevelse og adferd. HI foreslår registreringsplikt, tettere samarbeid og informasjonskampanjer om riktig håndtering [23]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: nær truet (NT) [26] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 14 funn analysert. Nedlasting: [27] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 42,9 % (6 funn), Nordland 21,4 % (3 funn), Troms 21,4 % (3 funn), Vestland 7,1 % (1 funn), Finnmark 7,1 % (1 funn) [27] ## Kilder - [1] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). håkjerring (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Nielsen, J; Hedeholm, RB; Heinemeier, J; Bushnell, PG; m.fl. (2016). Eye lens radiocarbon reveals centuries of longevity in the Greenland shark (Somniosus microcephalus). Science 353: 702–704. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (sammendraget er åpent). - [3] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Håkjerring (HI temaside, publisert 18.12.2018, oppdatert 25.08.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [4] Hesthagen, T; Wienerroither, R; Bjelland, O; Byrkjedal, I; Fiske, P; Lynghammar, A; Nedreaas, K; Straube, N (2021). Vurdering av håkjerring (Somniosus microcephalus), Norge. Norsk rødliste for arter 2021 (publisert 24.11.2021). Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Lydersen, Christian; Fisk, Aaron T.; Kovacs, Kit M. (2016). A review of Greenland shark (Somniosus microcephalus) studies in the Kongsfjorden area, Svalbard Norway. Polar Biology 39: 2169–2178. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (sammendraget er åpent). - [6] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Håbrann (HI temaside, publisert 18.12.2018, oppdatert 25.08.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [7] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Den store hai-manualen: Disse haiene lever i Norge (HI, 04.02.2025). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [8] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Brugde (HI temaside, publisert 18.12.2018). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [9] Leclerc, Lisa-Marie E.; Lydersen, Christian; Haug, Tore; Bachmann, Lutz; m.fl. (2012). A missing piece in the Arctic food web puzzle? Stomach contents of Greenland sharks sampled in Svalbard, Norway. Polar Biology 35: 1197–1208. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (sammendraget er åpent). - [10] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Tre spennande funn merkjer seg ut (HI, 02.10.2025). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [11] Nielsen, Julius; Hedeholm, Rasmus B.; Lynghammar, Arve; McClusky, Leon M.; m.fl. (2020). Assessing the reproductive biology of the Greenland shark (Somniosus microcephalus). PLOS ONE 15: e0238986. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [12] Fisk, AT; Lydersen, C; Kovacs, KM (2012). Archival pop-off tag tracking of Greenland sharks Somniosus microcephalus in the High Arctic waters of Svalbard, Norway. Marine Ecology Progress Series 468: 255–265. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (sammendraget er åpent). - [13] Nielsen, Julius; Christiansen, Jørgen Schou; Præbel, Kim; Møller, Peter Rask; m.fl. (2025). Spatial distribution of Greenland shark Somniosus microcephalus (Bloch & Schneider, 1801) life stages across the northern North Atlantic. Ecology and Evolution 15: e71564. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [14] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Somniosus microcephalus i Norge 2000–2025, funn per fylke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [15] Havforskningsinstituttet (HI) (2021). Krafttak for kysttorsken: tiltak for gjenoppbygging av kysttorsk i Oslofjorden og Skagerrak (Rapport fra havforskningen 2021-2, HI, publisert 18.01.2021). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [16] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Her lander haien i Tromsø (HI, 21.05.2024). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [17] Delaval, Aurélien; Bruvold, Ingrid Marie (2026). Contribution to the 2027 Norwegian Red List Assessment for Elasmobranch Fishes (Rapport fra havforskningen 2026-22, HI, 30.04.2026). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [18] Edwards, Jena E.; Hiltz, Elizabeth; Broell, Franziska; Bushnell, Peter G.; m.fl. (2019). Advancing research for the management of long-lived species: a case study on the Greenland shark. Frontiers in Marine Science 6: 87. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] GBIF (2026). GBIF Backbone Taxonomy: Somniosus microcephalus, IUCN Red List-kategori (global). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0 (GBIF API-data). - [20] Lovdata (2025). Forskrift om regulering av fisket etter dyphavsarter i NEAFC' reguleringsområde i 2026, FOR-2025-11-25-2340. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [21] North-East Atlantic Fisheries Commission (NEAFC) (2026). About the Work of NEAFC (NEAFC, lest 10.10.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NEAFC, alle rettigheter forbeholdt (vilkår: neafc.org/policies/terms). - [22] North-East Atlantic Fisheries Commission (NEAFC) (2013). Convention on Future Multilateral Cooperation in North-East Atlantic Fisheries (NEAFC-konvensjonen, konsolidert tekst). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Traktattekst; © NEAFC for nettstedet. - [23] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Har «risikovurdert» stangfiske av håkjerring (HI, 10.09.2025, oppdatert 15.09.2025). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [24] Anthoni, U; Christophersen, C; Gram, L; Nielsen, NH; m.fl. (1991). Poisonings from flesh of the Greenland shark Somniosus microcephalus may be due to trimethylamine. Toxicon 29: 1205–1212. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (sammendraget er åpent). - [25] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Håkjerring i Norge: alder, størrelse, status og kjøttet som mat. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/hakjerring