# Håbrann (Lamna nasus) > Håbrann i Norge: kjennetegn, størrelse, hvor den finnes, merkeforsøkene siden 2022, rødlistestatus VU og forbudet mot å fiske den. - Nettside: https://natursans.no/arter/habrann - Andre navn: nordsamisk: hoapmir · engelsk: porbeagle · håmær · håmær (nynorsk) · hámmir (nordsamisk) · lysterhai · lysterhai (nynorsk) · sildehai · sildehai (nynorsk) · sildstørje · sildstørje (nynorsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Håbrannen er sårbar (VU) på rødlista fra 2021, og det er forbudt å fiske den i Norge [1, 2]. Havforskningsinstituttet (HI) kaller håbrannen den største av de hurtigsvømmende rovhaiene i norske farvann [3, 4]. Den er ifølge HI utbredt langs det meste av kysten, men holder seg normalt et stykke ute til havs [4]. Siden 2022 har instituttet satellittmerket håbrann i Nordland, og en av dem svømte mot Kanariøyene [5, 6, 7]. Hvor mange det finnes, er uklart: Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) gjorde ingen bestandsvurdering i 2026 [8]. ## Hurtigfakta - Lengde (HI): Vel 3 m [1, 4, 9] - Vekt (HI): 150–200 kg [4, 9] - Alder (HI): Omtrent 30 år [4] - Unger per kull (HI): Opptil 4 unger [1, 4, 9] - Merkede dyr, per dag: Opptil 100 km [6, 7] - Fiske og landing: Forbudt [2, 29] ## Kjennetegn: konisk snute og kjøler på halerota Halerota er flat, og på hver side sitter en horisontal kjøl. Resten av kroppen er torpedoformet, men litt klumpete, med konisk snute og stor hale. Ytterkantene på finnene er lyse, mens ryggen er blågrå og buken kremhvit. Fargene gjør håbrannen vanskelig å få øye på, enten du ser den fra undersiden eller oversiden [4]. Det latinske artsnavnet nasus betyr «nese». Ifølge Store norske leksikon har første ryggfinne en hvit flekk, og gjellespaltene er svært store [9]. Hver tann har en hovedspiss, og på begge sider av den sitter det en mindre spiss. Tennene er flate og koniske, og kantene er glatte. De sitter i flere rekker, så nye tenner rykker fram når de fremste er slitt [4]. Håbrannen hører til samme familie som hvithaien, og i nordlige farvann er den vanligste arten i familien. Ifølge HI kan den bli om lag halvparten så stor som hvithaien. Andre navn er håmær, lysterhai, sildehai og sildstørje [4]. ### Håbrann, brugde, pigghå eller håkjerring? Håkjerringen kan bli sju meter lang, beveger seg sakte og har ofte parasitter hengende fra øynene. Pigghå blir høyst 123 centimeter og har en svakt giftig pigg foran begge ryggfinnene. Brugda kjennes på kjegleformet snute og enorm munn, og den siler plankton fra vannet [10]. ## Hvor stor er en håbrann? Ifølge HIs temaside kan en håbrann nå vel 3 meter og 150–200 kilo [4]. Enkeltdyr som er målt og veid, gir et mer konkret bilde. HI-forskere merket i 2024 en hai på 265 centimeter som veide omtrent 200 kilo [11]. I 2025 var de fire merkede haiene fra 1,9 til over 2,5 meter lange og veide 100–200 kilo [12]. Tre hunner i en studie fra 2024 var 244, 260 og 280 centimeter lange, og forfatterne regnet dem alle som kjønnsmodne ut fra lengden [6]. De fem unghaiene HI merket i 2026, var mindre, og den største var 160 centimeter [5]. > **Tallene spriker** > > HIs temaside (oppdatert 25. august 2026) oppgir vel 3 meter og 150–200 kilo [4]. Artsdatabankens rødlistevurdering fra 2021 oppgir opptil 3,5 meter [1]. Store norske leksikon oppgir 2–3 meter og 150–200 kilo som vanlig størrelse i Norge [9]. ### Hvor gammel blir den? HI antar at håbrann kan bli omtrent 30 år [4]. Rødlistevurderingen setter generasjonstiden til 19,5 år og kullstørrelsen til 1–5 unger [1]. I Nordvest-Atlanteren talte Natanson m.fl. (2002) vekstringer i ryggvirvlene. Den eldste hannen var 25 år, den eldste hunnen 24. Forfatterne skrev at tallene trolig undervurderer levealderen, og at beregninger tydet på 45–46 år i en bestand uten fiske. Forfatterne kunne bekrefte at ringene er årlige opp til 11 års alder [13]. > **Tallene spriker** > > Ifølge HIs temaside blir hannene kjønnsmodne som 4–5-åringer og hunnene ett eller to år seinere [4]. Jensen m.fl. (2002) fant at halvparten av hannene i Nordvest-Atlanteren var kjønnsmodne ved 174 centimeter gaffellengde, og halvparten av hunnene ved 218. Det tilsvarer 8 og 13 år etter aldersdata fra Natanson m.fl. (2002) [14]. ## Hvor i Norge finnes håbrann? Ifølge HI finnes håbrannen langs det meste av norskekysten og går helt til det sørøstlige Barentshavet. Den finnes i hele Nord-Atlanteren og Middelhavet, og holder seg normalt et stykke ute til havs [4]. Haugen og Papastamatiou (2019) skriver at arten sjelden sees i overflaten. I juli 2014 observerte de minst 20 håbrann som sirklet rundt en oljeplattform i britisk del av Nordsjøen over flere dager [15]. Rødlistevurderingen fra 2021 regner med kjent forekomst i Norskehavet og Nordsjøen. Kjent forekomst er oppgitt fra Trøndelag sørover til Vestfold og i Oslo og Akershus, mens forekomsten i Finnmark, Troms og Nordland er «antatt». Fylkene følger inndelingen per 1. januar 2018. Vurderingen skrev samtidig at vandringsrutene og oppvekstområdene er ukjente, og at det ikke var gjort merkeforsøk i norske farvann [1]. Siden 2022 har HI merket håbrann i Nordland [5, 6]. Blant funn med åpen lisens i GBIF 2000–2025 ligger 7 av 15 analyserte funn i Nordland. Trøndelag har 4, Møre og Romsdal 2, og Agder og Troms ett hver. Dessuten er 51 funn registrert utenfor fylkene, i havet eller på den andre sida av riksgrensen. Tallene sier hvor folk har registrert håbrann, ikke hvor mange det finnes [16]. ## Håbrannåret: paring, unger og vinterdyp **Paring.** Ifølge Store norske leksikon skjer paringen senhøstes [9]. Drektigheten varer trolig omtrent åtte måneder, skriver HI [4]. **Unger.** HI skriver at håbrannen er ovovivipar: ungene klekkes inne i hunnen og fødes levende [10]. Fostrene lever først av plommen og senere av ubefruktede egg som hunnen lager i det meste av drektigheten, skriver Store norske leksikon [9]. Jensen m.fl. (2002) skriver at ungene næres ved oofagi (egg-spising), slik som hos andre arter i håbrannfamilien [14]. **Kull og fødsel.** HI oppgir fødsel i mai–juni, opptil fire unger i kullet og en lengde på omtrent 60 centimeter [4]. Store norske leksikon oppgir vanligvis 3–4 unger hvert annet år og fødsel i april–mai, med stor variasjon [9]. Hos håbrann i Nordvest-Atlanteren fant Jensen m.fl. (2002) tegn til ett års syklus og 8–9 måneders drektighet. Haiene paret seg der i september–november, og kullene kom i april–juni med 4,0 unger i snitt [14]. **Oppvekst.** Hvor ungene fødes og vokser opp, vet forskerne lite om, sa HI-forsker Keno Ferter i 2026. I august 2026 fant forskerne en hotspot for håbrann i Nordland og merket fem overraskende små haier. Den største fikk i tillegg et merke som sender signaler fortløpende. Om de andre kan forskerne først si noe neste år [5]. **Sesongvandring.** Saunders m.fl. (2025) fulgte ti håbrann merket utenfor Irland, med merker som satt i opptil omtrent ni måneder mellom juli 2010 og februar 2014. Turene var på 1479–25 707 kilometer, og høstvandringen gikk langs sokkelkanten mot Portugal, Biscayabukta og Azorene. Studien fant også vandringer til farvann utenfor Norge og Færøyene/Shetland før trekket sørover om høsten [17]. Biais m.fl. (2017) rekonstruerte ni vandringer av haier merket i Biscayabukta i 2011 og 2013. Haiene dro unna i seinsommeren og var tilbake på merkestedet våren etter. For de fire merkene som satt i et helt år, anslo forskerne den samlede vandringen til 5000–13 000 kilometer, med eksempler på turer til polarsirkelen, Madeira og den midtatlantiske ryggen [18]. **Dyp og vinter.** Store norske leksikon skriver at håbrannen vanligvis lever pelagisk og sjelden går dypere enn 150 meter [9]. Om vinteren går den dypere, trolig til 200–1000 meter, skriver HI på temasiden, som ble oppdatert i 2026 [4]. Saunders m.fl. fant at haiene sto dypere om vinteren enn om sommeren, og at de i vintermånedene utenfor sokkelen fulgte en tydelig døgnrytme i dypet. Om natten hang dybden tett sammen med månesyklusen, og ved fullmåne gikk de dypere [17]. ## Merkeforsøkene: fra Nordland til Kanariøyene HI satellittmerket sin første håbrann i 2022, en hai på rundt 2,5 meter som veide minst 100 kilo. HI skrev i 2022 at målrettet fiske etter håbrann er forbudt i Norge, men at HI har dispensasjon i forbindelse med merkingen. Haiene fiskes med stang og agnfisk og holdes ved båten med et tau om magen [19]. Den første haien kjempet godt imot og slo etter forskerne med halen [3]. I 2023 brukte HI for første gang både satellitt- og sporingsmerker på håbrann i norske farvann. Sporingsmerket gir posisjon når haien er over vann, mens satellittmerket logger dybde, temperatur og lys. På én uke fikk forskerne fire haier på over 100 kilo, og én av dem svømte mer enn 600 kilometer på to uker [20]. I 2024 kom en studie som fulgte tre hunner. To var merket utenfor Irland og én utenfor Nordland [6]. De ble sporet i 4–12 måneder og krysset flere nasjonale og fysiske grenser. Én av de to irske hunnene holdt seg for det meste i irske og britiske farvann [7]. Den andre irske hunnen kom inn i norsk økonomisk sone i august 2022 og ble en måned i Nordland. I slutten av oktober var hun inne i fiskevernsonen ved Svalbard, og i begynnelsen av november snudde hun sørover. I januar 2023 var hun 500 kilometer vest for Kanariøyene [6]. Hunnen merket utenfor Nordland tok en lignende tur. I september fulgte hun sokkelkanten sørover gjennom Rockall-trauet, omtrent 2220 kilometer på 33 dager, og i desember var hun mellom Azorene og Madeira. I norske farvann holdt hun seg på 0–600 meter. Lenger sør sluttet hun å gå til overflaten og var på 50 til 1867 meter [6]. Ifølge HI svømte hun opptil 100 kilometer i døgnet [7]. I august 2025 satte forskerne to typer merker i ryggfinnen på fire håbrann, noe HI sier knapt er gjort før med dyr så store. Ferter sa i 2025 at håbrann så langt har flyttet seg raskt og langt, ofte fram og tilbake, uten et klart mønster [12]. Satellittmerkene logger bevegelsene i ett år før de løsner. HI-forsker Claudia Junge, som leder HIs haiprosjekt, sa i 2026 at de nye dataene viser håbrannens ferd gjennom territorialfarvann, og at den overlapper med fiskeri, oljeutvinning og havvind [5]. Sharks on the Move var et HI-prosjekt som gikk fra oktober 2021 til juni 2025. På prosjektsiden, oppdatert i mars 2024, ba HI publikum melde fra om håbrann og brugde [21]. I 2026 sa Ferter at mange gode tips gjorde at forskerne fant håbrann raskt [5]. ## Hva spiser håbrann? Ifølge HI tar håbrannen stimfisk, blant dem sild, makrell og taggmakrell, i tillegg til blekksprut og mange andre fiskearter [4]. Sei, sardiner, torsk og pigghå står på lista til Store norske leksikon, og kolmule på HIs prosjektside om Sharks on the Move [9, 21]. Joyce m.fl. (2002) beskrev håbrannen i Nordvest-Atlanteren som hovedsakelig en opportunistisk fiskeeter med bredt byttevalg. Grunnlaget var magene til 1022 håbrann, 85–264 centimeter lange, fra kanadisk håbrannfiske og et forskningstokt mellom februar 1999 og januar 2001. Om våren utgjorde pelagisk fisk og blekksprut størst del av dietten, om høsten bunnfisk. Samlet sto beinfisk for 91 prosent etter vekt, med blekksprut på andreplass [22]. Store norske leksikon skriver at kroppen er varmere enn vannet rundt, særlig i svømmemusklene, de indre organene, hjernen og øynene. Derfor jakter og svømmer håbrannen godt også i kaldt vann [9]. Ifølge HI kan den takket være de røde musklene svømme raskere enn mulige konkurrenter, og lenger nord [21]. Junge kalte i 2023 håbrannen en viktig predator og sa at forskerne må lære mer om den for å forstå næringsnettet [3]. ## Hvor mange håbrann finnes? Hvor mange håbrann det finnes, er uklart. ICES kunne i 2026 verken vurdere bestanden eller fiskepresset opp mot referansepunktene for høyeste bærekraftige fangst (MSY). Verdiene var ikke oppdatert i 2026, og det mangler grunnlag for å sette grenser etter føre-var-prinsippet. Det har ikke kommet nye verdier for biomasseindeksen etter 2019. Uten dem blir modellens anslag for de siste årene så usikre at ICES ikke regner dem som egnet som grunnlag for råd, og nyere undersøkelser mangler også. Utkast forekommer, men er ikke tallfestet, og ICES regner mengden som betydelig i forhold til landingene [8]. Rådgivningen hviler på lite data, og gode tidsserier mangler, skriver Artsdatabanken [1]. Den globale vurderingen fra 2019 indikerte en nedgang på cirka 55 prosent over tre generasjoner. Rødlistevurderingen fra 2021 beregner en bestandsreduksjon for Norge på 50–70 prosent over vurderingsperioden på 58,5 år. I beregningen er tegnene til økning tatt med, selv om økningen er vanskelig å tallfeste. Fra 2007 til 2019 tyder fangstratene til HIs referanseflåte nord for Stad på en økning. Et fransk linefiske 1972–2008 viste at nedgangen hadde stoppet opp, og et linetokt 2018–2019 og fangst per innsats fra Norskehavet tyder på økning [1]. ICES skrev i 2024 at den siste bestandsvurderingen, fra 2022, tydet på økende biomasse [23]. HI-forsker Aurélien Delaval sa samme år at HI antar at utviklingen fortsatt går i positiv retning [24]. I 2026 sa Junge at arten tidligere ble overfisket. Tegn til bedring har kommet de siste årene, men trendene er forbundet med mye usikkerhet. Kunnskapen hviler stort sett på fiskeristatistikk med hull og mørketall, skrev HI i 2026 [5]. HIs referanseflåte består av kommersielle fiskefartøy. Den registrerte håbrann i 14 hal (trekk med redskap) i 2016, 29 i 2017, 24 i 2018, 22 i 2019 og i 2020, 15 i 2021, 18 i 2022, 59 i 2023, 17 i 2024 og 32 i 2025. Dataene omfatter bare farvann nord for 57 °N og øst for 0 °Ø og alle redskap, og geografisk omfang og innleide fartøyer varierer mellom år. Før 2016 var artsbestemmelsen mindre etablert [25]. Rødlistevurderingen plasserer håbrann i norske farvann i den nordøstatlantiske bestanden, én av fire forvaltningsenheter [1]. Haugen m.fl. (2022) gikk gjennom genetikk, livshistorie og bevegelser. Mesteparten av informasjonen tyder på én genetisk populasjon i Nord-Atlanteren, men bevegelsene mellom Nordvest-Atlanteren, Nordøst-Atlanteren og Middelhavet er så få at de kan regnes som separate enheter i forvaltningen [26]. HI skriver, med henvisning til Kjesbu m.fl. (2021), at håbrann forventes å få en positiv utvikling under klimaendringer fram mot 2050 [4]. ## Fra fløytline til fiskeforbud Norske fiskere drev håbrannfiske med fløytline fra 1920-årene, langs Vestlandet, i Nordsjøen–Skagerrak og ved Shetland–Orknøyene [4]. Store norske leksikon skriver at kutterne som drev håbrannfisket på Vestlandet fra 1925, var bygd spesielt for det [9]. HI beskriver kjøttet som en delikatesse som minner om kalv, men i Norge fantes det ingen tradisjon for å spise håbrann. Fangstene gikk i stedet til Mellom-Europa, leveren ble delvis brukt til tran, og av skinnet kunne man lage lær [4]. Norske landinger falt raskt fra 1970, skriver HI. Fisket bidro trolig til en kraftig nedgang i tallrikheten [4]. HI skrev i 2022 at norske fartøy fikk forbud mot å fiske og lande håbrann i 2007 [27]. Rødlistevurderingen skriver at norske fangsttall viser nedgang i 1977–2019 uten synlig forandring etter forbudet mot direktefiske fra 2007, mens fiskeforbudet fra 2010 har en klar effekt internasjonalt [1]. ICES' tabell over avtalt totalkvote (TAC) viser 581 tonn i 2008, 436 tonn i 2009 og 0 tonn i 2010–2014. ICES anslo landingene i hele Nordøst-Atlanteren til 411 tonn i 2009 og 34 tonn i 2010, og til 10 tonn i 2025. Fangstfiguren viser ICES' anslag for alle land samlet, ikke bare norske fangster [8]. HI skrev i 2022 at ICES rådet til å åpne for inntil 219 tonn for 2023 og 231 tonn for 2024. Junge sa da: «Bestandsvurderingen i år konkluderer med at bestanden er på vei oppover og en liten fangst kan forsvares» [27]. For 2025 og 2026 var rådet 231 tonn [23]. Den 7. oktober 2026 rådet ICES til høyst 185 tonn i året for 2027–2030, inkludert døde utkast. Det er 20 prosent lavere enn forrige råd. ICES begrunner nedgangen med at bestanden er flyttet til en annen datakategori, og med en føre-var-buffer som trekker rådet ned [8]. Et råd er ikke en kvote: HI minner om at det fortsatt er ulovlig å fiske håbrann i de aller fleste land, og at arten er totalfredet i Norge og EU [28]. ## Status og forvaltning Norsk rødliste for arter 2021 setter håbrann i kategorien sårbar (VU), med kriteriet A1(a,d). Artsdatabanken skrev i 2021 at ICES regner med 25 år før bestanden er bygd opp igjen, og at flere forvaltningstiltak trengs for å holde den positive utviklingen ved like og styrke den [1]. HI leverte i april 2026 en rapport som støtte for neste rødlistevurdering av bruskfisk i 2027 [25]. Det er forbudt å fiske og lande håbrann, og å skjære av finnene før fangsten er landet [2]. Forbudet står i forskrift FOR-2013-12-13-1507, som trådte i kraft 1. januar 2014 og sist ble endret 11. april 2025 [2, 29]. Forskriften gjelder fiske i Norges farvann og i internasjonalt farvann i ICES-områdene I–XIV. For utenlandske fartøy gjelder den i Norges farvann, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og Svalbards territorialfarvann. Brudd kan gi overtredelsesgebyr og straff etter havressurslova [2]. Får et fartøy håbrann som bifangst ved fiske etter andre arter, skal levedyktig fisk straks settes tilbake på sjøen. Alle fangster skal rapporteres, men død eller døende håbrann trenger ikke føres i land [2]. Siden 11. april 2025 er det dessuten tillatt å beholde død eller døende håbrann som tas som uunngåelig bifangst ved fiske etter andre arter [2, 29]. Fiskeridirektoratet fører håbrann under «totalfreda artar» på sin side om fritidsfiske [30]. ICES og tunfiskkommisjonen ICCAT gir kvote- og forvaltningsråd [5]. I rådsarket fra 2026 skriver ICES at de ikke kjenner til noen avtalt føre-var-forvaltningsplan for håbrann i området, og at arten også tas i pelagisk linefiske som ICCAT forvalter [8]. ## Er håbrann farlig? Ikke for mennesker, sa HI-forsker Keno Ferter i 2024: ingen trenger å frykte for liv og lemmer [11]. Tennene er likevel skarpe og krever respekt, sa han i 2022 [19]. HI skrev i 2023 at håbrannen ikke er farlig for folk flest på sjøen, men at merkeforskerne må tettere på enn vanlig [3]. Under merkingen bruker forskerne spesialhansker og har kniv og tang klare [20]. > **Fikk du håbrann på kroken?** > > Håbrann er totalfredet i Norge og EU, og det er forbudt å fiske og lande den [2, 4, 28]. HI skriver at levedyktig håbrann skal slippes fri, både når den tas som bifangst og i fritidsfiske [4, 28]. Forskriften ligger på [Lovdata](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-12-13-1507), og Fiskeridirektoratet fører arten på sin [oversikt over fredede arter](https://www.fiskeridir.no/fritidsfiske/freda-og-delvis-freda-artar) [2, 30]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: sårbar (VU) [32] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 15 funn analysert. Nedlasting: [33] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Nordland 46,7 % (7 funn), Trøndelag 26,7 % (4 funn), Møre og Romsdal 13,3 % (2 funn), Agder 6,7 % (1 funn), Troms 6,7 % (1 funn) [33] ## Kilder - [1] Artsdatabanken (2021). Vurdering av håbrann (Lamna nasus), Norsk rødliste for arter 2021, vurderingsområde Norge (Artsdatabanken, publisert 24.11.2021). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Lovdata (2025). Forskrift om forbud mot fiske og fangst av brugde, pigghå, håbrann og silkehai (FOR-2013-12-13-1507, sist endret FOR-2025-04-11-657). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [3] Havforskningsinstituttet (HI) (2023). Satellittmerkar håbrann: – Vi har enorm respekt for den munnen (HI, 02.08.2023, oppdatert 11.08.2023). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [4] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Håbrann (HI temaside, publisert 18.12.2018, oppdatert 25.08.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [5] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Her satellittmerker forskerne håbrann-unger i Nord-Norge (HI, 22.09.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [6] Bortoluzzi, J. R.; McNicholas, G. E.; Jackson, A. L.; Klöcker, C. A.; m.fl. (2024). Transboundary movements of porbeagle sharks support need for continued cooperative research and management approaches. Fisheries Research 275: 107007. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Lofoten-hai dro på sydentur (HI, 29.04.2024, oppdatert 02.05.2024). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [8] ICES (2026). Porbeagle (Lamna nasus) in subareas 1-10, 12, and 14 (Northeast Atlantic and adjacent waters). ICES Advice 2026, por.27.nea (publisert 07.10.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [9] Store norske leksikon (2005–2007); Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). håbrann. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [10] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Den store hai-manualen: Disse haiene lever i Norge (HI, 04.02.2025). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [11] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Forskerne har merket årets første håbrann nær Lofoten (HI, 14.08.2024). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [12] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Full klaff siste dagen på håbrannmerking (HI, 28.08.2025). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [13] Natanson, Lisa J.; Mello, Joseph J.; Campana, Steven E. (2002). Validated age and growth of the porbeagle shark (Lamna nasus) in the western North Atlantic Ocean. Fishery Bulletin 100: 266-278. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (Fishery Bulletin, NOAA: «papers published in Fishery Bulletin are not copyrighted»; offentlig eie). - [14] Jensen, Christopher F.; Natanson, Lisa J.; Pratt, Harold L., Jr.; Kohler, Nancy E.; Campana, Steven E. (2002). The reproductive biology of the porbeagle shark (Lamna nasus) in the western North Atlantic Ocean. Fishery Bulletin 100: 727-738. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (Fishery Bulletin, NOAA: «papers published in Fishery Bulletin are not copyrighted»; offentlig eie). - [15] Haugen, Janne B.; Papastamatiou, Yannis (2019). Observation of a porbeagle shark Lamna nasus aggregation at a North Sea oil platform. Journal of Fish Biology 95: 1496-1499. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [16] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Lamna nasus i Norge 2000–2025, funn per fylke og år. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [17] Saunders, RA; Ratcliffe, N; Farrell, ED; Clarke, MW (2025). Migration and space use by porbeagle sharks Lamna nasus in the northeast Atlantic. Marine Ecology Progress Series 755: 95-114. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [18] Biais, Gérard; Coupeau, Yann; Séret, Bernard; Calmettes, Beatriz; m.fl. (2017). Return migration patterns of porbeagle shark (Lamna nasus) in the Northeast Atlantic: implications for stock range and structure. ICES Journal of Marine Science 74: 1268-1276. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [19] Havforskningsinstituttet (HI) (2022). Se bildene: Merker illsint hai (HI, 20.09.2022, oppdatert 26.09.2022). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [20] Havforskningsinstituttet (HI) (2023). Haisommer: Merket fire ilske muskelbunter på 2,5 meter (HI, 30.08.2023, oppdatert 25.04.2024). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [21] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Sharks on the Move (Haier på farten) (HI prosjektside, publisert 12.05.2023, oppdatert 19.03.2024). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [22] Joyce, W. N.; Campana, S. E.; Natanson, L. J.; Kohler, N. E.; Pratt, H. L., Jr; Jensen, C. F. (2002). Analysis of stomach contents of the porbeagle shark (Lamna nasus Bonnaterre) in the northwest Atlantic. ICES Journal of Marine Science 59: 1263-1269. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Utgiveren (Oxford University Press for ICES) oppgir «© 2002 International Council for the Exploration of the Sea» og ingen åpen lisens; innholdet vises bare som PDF. - [23] ICES (2024). Porbeagle (Lamna nasus) in subareas 1-10, 12 and 14 (the Northeast Atlantic and adjacent waters). ICES Advice 2024, por.27.nea (publisert 04.10.2024). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [24] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Tilrår auka pigghå-kvote (HI, 04.10.2024). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [25] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Contribution to the 2027 Norwegian Red List Assessment for Elasmobranch Fishes (Rapport fra havforskningen 2026-22, HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [26] Haugen, Janne; Skomal, Gregory; Curtis, Tobey; Cadrin, Steven (2022). Interdisciplinary stock identification of North Atlantic porbeagle (Lamna nasus). Journal of Northwest Atlantic Fishery Science 53: 1-18. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [27] Havforskningsinstituttet (HI) (2022). Tilrår åpning av pigghåfiske for første gang siden 2009 (HI, 30.09.2022, oppdatert 04.10.2022). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [28] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Tilrår litt lågare pigghå-kvote (HI, 07.10.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [29] Lovdata (2025). Forskrift om endring i forskrift om forbud mot fiske og fangst av brugde, pigghå, håbrann og silkehai (FOR-2025-04-11-657). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [30] Fiskeridirektoratet. Freda og delvis freda artar (Fiskeridirektoratet, fritidsfiske). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [31] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Håbrann i Norge: størrelse, merkeforsøk, status og forbud. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/habrann