# Gulspurv (Emberiza citrinella) > Hannen har gult hode, og sangen «teller til sju». Se kjennetegn, hvor gulspurven lever og hvorfor den er sårbar i Norge. - Nettside: https://natursans.no/arter/gulspurv - Andre navn: nynorsk: gulsporv · nordsamisk: fiskescizáš · engelsk: yellowhammer · fiskescihci (nordsamisk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Gulspurven er en langstjertet spurvefugl som hekker i jordbruks- og kulturlandskapet over det meste av landet [1, 2, 3]. Hannen har gult hode, og sangen er kjent for å «telle til sju» [2, 4]. Arten er sårbar (VU) i rødlista fra 2021, etter at overvåkingen viste en vedvarende nedgang [1]. Du ser den helst i åpent jordbrukslandskap, gjerne på gårder med hester, og i snørike vintre kommer den til fuglebrettet [3, 5]. Rødlista fra 2021 oppgir en hekkebestand på 200 000–400 000 individer, anslått i 2015 [1]. ## Hurtigfakta - Lengde: 16–16,5 cm [2] - Vekt: 20–36,5 g [2] - Egg: 3–5 egg [2, 19] - Rugetid: 11–14 døgn [2, 3, 19] - Hekkebestand: 200 000–400 000 individer (2015) [1] - Rødliste 2021: Sårbar (VU) [1] ## Kjennetegn: gult hode og rustrød overgump Hannen er gul på hode og buk. Hodet har mørke tegninger, og på brystet ligger et snev av rødbrunt og oliven [2]. Begge kjønn har rødbrun overgump, kort nebb og lang hale [2, 3]. Hunner og ungfugler har betydelig mindre gult enn hannen [2]. Hunnens drakt trekker mer mot grått og grågrønt [5]. Om vinteren er drakten blekere enn i hekketiden, og hannene har mer gult enn hunnene [3]. ### Hvor stor er en gulspurv? Lengden er den enkle delen: 16–16,5 centimeter, noe større enn en gråspurv [2]. Vekta avhenger av hvilket tall du ser på [2, 6]. > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon oppgir en vekt på 20–36,5 gram [2]. Det britiske BTO oppgir et gjennomsnitt på 25,9 gram for voksne fugler, og 23,3–28,9 gram mellom 5. og 95. persentil, målt på levende fugler [6]. Det ene er et spenn og det andre et gjennomsnitt, så tallene kan ikke leses rett mot hverandre [2, 6]. ### Gulspurv, grønnfink eller sivspurv? Grønnfinken er grønngul, med kraftig nebb i kjegleform. Både hannen og hunnen har gule vingebremmer og gult innerst på hver side av stjerten, tydeligst hos hannen. Den er 15 centimeter, som en gråspurv, og ved fuglebrett og automater med solsikkefrø er den en svært vanlig gjest [7]. Grønnsisiken er mindre, tolv centimeter, med tynt nebb. Grønnsisikhannen har svart hette og svart strupeflekk [8]. Hos gulspurven har hannen gult hode, og begge kjønn har rødbrun overgump [2, 3]. Fuglevennen peker på sivspurven som forvekslingsart [3]. Den er omtrent like stor som gulspurven. Hos sivspurvhannen er undersiden gråhvit, og et hvitt bånd går rundt nakken. Hodet er svart, med en svart flekk på strupen og en hvit skjeggstripe. Sivspurven holder til ved vann og i våtmark [9]. Hortulanen er omtrent like stor. Hos hannen er buken oransjebrun og strupen gulaktig, mens hodet og et bånd over brystet er grønngrå. Den er kritisk truet (CR), og det er trolig færre enn ti hekkende par igjen i Norge [10]. En studie av en brannflate i Norge, der begge artene hekket, viste at hortulanenes territorier hadde tynnere vegetasjon. De lå gjerne ved lavere trær og lenger fra jordbruksland enn gulspurvenes. Forskerne fant ikke at gulspurvene presset hortulanene bort. Territoriene overlappet mer mellom artene enn innen hver art, aggresjon mellom dem var sjelden, og avspilt sang ga ingen respons fra den andre arten [11]. I en annen studie fra Norge sang en hortulanhann strofer med stavelser fra både gulspurv og hortulan, trolig kopiert i Sentral-Europa [12]. Hvithodespurven er en nær slektning fra Sibir [13]. Hvithodespurvhannen har hvit isse, hvite kinn og hvit strupe, omkranset av svart og rødbrunt. Hunnene ligner mye på blekere gulspurvhunner, og arten er observert 56 ganger i Norge til og med 2024 [14]. Der artene overlapper i Sentral-Sibir, hybridiserer de mye, og en genomstudie fra 2024 fant svake reproduktive barrierer [15]. ## Sangen som «teller til sju» Sangen er lett å kjenne igjen. Den åpner med flere korte toner i rask rekkefølge og ender på én lengre tone [5]. Mange teller sju toner, men kildene er uenige om hvor mange som er mulig: Fuglevennen oppgir fem til ni, Store norske leksikon fem til tolv [2, 4, 5]. Hannen synger fra toppen av et tre eller en busk [5]. Sangperioden er mars–mai, og da er arten lettest å kartlegge. Gulspurv var Årets fugl i 2021. BirdLife Norge skrev da at sangen høres stadig sjeldnere [4]. I Tsjekkia samlet frivillige nesten 4 000 opptak over seks år for å kartlegge dialektene. Forskerne fant at noen siste fraser som tradisjonelt regnes som egne dialekter, var spredt ujevnt, og mente i 2019 at inndelingen burde vurderes på nytt [16]. En analyse fra 2023 av de tsjekkiske opptakene fant at to grupper beskrev variasjonen i den siste frasen bedre enn tre dialekter. Forfatterne advarer mot å overføre resultatene fra én region til en annen uten videre [17]. Nær motorveier varierer sangen med trafikken: sangen ble kortere der trafikken var tung over tid, og morgensangen begynte senere når mange kjøretøy passerte [18]. ## Hvor i Norge finnes gulspurven? Gulspurven er en kulturlandskapsfugl som er vanlig over det meste av landet [1, 2]. I Nord-Norge finner du den bare i de rikeste jordbruksområdene [1]. BirdLife Norge skrev i 2021 at arten finnes i alle fylker. Bestandene er størst på Sør-Østlandet og i Trøndelag, i kulturlandskapet, og også Sørlandet og deler av Sørvestlandet har mye. Fra Hordaland (nå Vestland) til Møre og Romsdal og nord for Trøndelag er den mer spredt, og lengst i nord er det få fugler [4, 19]. Den holder seg mest i kulturlandskapet, gjerne ved gårder med dyr, særlig hest, eller med korndyrking, men hekker også i skogkanter og andre miljøer [2, 19]. I funn med åpen lisens i GBIF 2000–2025 er det flest fra Trøndelag (64 543), Agder (38 115) og Vestfold (36 369), og færrest fra Troms (1 874) og Finnmark (1 640). Tallene sier hvor folk har registrert fugler, ikke hvor mange det er, og siden Artsobservasjoner kom i 2008, er det registrert langt flere funn. Antall funn per år steg fra 1 522 i 2005 til 21 869 i 2021 [20]. I atlasen EBBA1 var gulspurv registrert som hekkende i 121 av 162 norske 50 km-ruter i 1972–1995, og 118 av dem har funn i hekketida i 2016–2025. Det er ikke en presis sammenligning: et funn i hekketida er ikke bevis på hekking [21]. ## Gulspurvåret: sang, reir og unger **Vår.** Hannene synger fra mars til mai [4]. Funn med åpen lisens i GBIF topper seg rundt uke 14, i april [20]. Et dansk atferdsstudium, referert i Dansk Trækfugleatlas, viste at hannene generelt er svært trofaste mot territoriet, og de to lengstlevende satt sju år på rad på samme sted [22]. **Reir.** Reiret ligger helst på bakken, gjemt i gress eller urter, ofte i nærheten av busker eller hekk [3, 4]. Hunnen bygger det i mai–juni, av gress, stengler og løv, og legger fine strå og hår fra dyr innerst [2]. Av og til ligger reiret høyere. Et notat i Ornis Norvegica skriver at det kan sitte lavt i busker og småtrær, omtrent en halv meter over bakken som mest, og at slike reir blir mer vanlige utover hekkesesongen. Samme notat omtaler et reir i Akershus i 2002 som satt festet mellom takrørstammer rett over vannflaten [23]. Reir på bakken kan bli ødelagt av landbruksmaskiner [5]. **Egg og unger.** Hunnen legger tre til fem egg [2, 19]. Fargen varierer fra hvitt til lilla, og ifølge SNL har alle eggene til samme hunn samme farge [2]. Hun ruger i 11–14 døgn [2, 3, 19]. Ungene får insekter og edderkoppdyr [2, 3]. De er 9–14 dager gamle når de forlater reiret, men flyr ikke skikkelig før ved 15–16 dagers alder [2, 3, 19]. Ifølge SNL er ett kull trolig det vanligste i Norge, mens to kull er vanlig lenger sør i Europa [2]. BTO oppgir to kull som det typiske for Storbritannia og Irland, unntaksvis tre [6]. I andre europeiske land hender det at gjøken legger egg i gulspurvreiret. Ofte kjenner gulspurven igjen det fremmede egget og kaster det ut [2]. **Hvor gammel?** Fuglevennens ornitolog oppga i 2008 at høyeste påviste alder ved gjenfunn av ringmerkede gulspurver var 8 år og 1 måned [24]. Ifølge BTO er typisk levealder 3 år for britiske fugler som når hekkealder, og den eldste ringmerkede ble 11 år, 9 måneder og 28 dager. I Storbritannia overlever omtrent halvparten av de voksne fra ett år til det neste (0,536 ± 0,028, BTO) [6]. ## Hva spiser gulspurven? Hovedføden er frø, men insekter kommer til, særlig i hekketiden [2]. Om høsten og vinteren er det frø som gjelder [1]. Havre er favoritten, og hester har den samme svakheten [3, 4]. For ungene ser korn ut til å være dårligere mat enn insekter. I en studie ble kondisjonen hos ungene dårligere jo mer kornfrø de fikk [25]. En studie av vinterføde i jordbrukslandskap i Sentral-Europa fant at semi-naturlig mark og vinterstubb ga annen plantekost enn korn, mens kornrester var hovedføden på brakkmark, dyrket mark og gjødselhauger [26]. En annen studie fant flere fugler ved gjødselhauger enn på åpent jordbruksland om vinteren, særlig pilfink og gulspurv [27]. På en brannflate i Norge brukte gulspurvene også jordbruksland utenfor territoriet til å finne mat [11]. ## Standfugl, streiffugl og delvis trekkfugl Gulspurven regnes hovedsakelig som stand- og streiffugl, og noen individer forlater landet vinterstid [2]. Veilederen fra BirdLife og Bondelaget sier at den kan regnes som standfugl, men mange norske gulspurver tilbringer vinteren i nordsjølandene [19]. Norske hekkefugler overvintrer dels her og dels i Vest-Europa, og Nederland og Danmark nevnes som mål for dem som trekker [1, 3]. Danske gjenfunn gir et glimt av trekket. Femten gulspurver fra Sør-Norge, Sverige og Åland er funnet i Danmark. Fem av dem var merket i Norge, og alle fem ble funnet på Jylland. Funnene er fra november til april, med flest i desember. Ifølge Dansk Trækfugleatlas tyder gjenfunnene på at gulspurver fra Sør-Norge, Sverige, Finland og Estland passerer Danmark på vei sørvestover. Motsatt ble to fugler som er funnet i Sør-Norge, ringmerket på Jylland. De danske gulspurvene er derimot hjemmekjære: bare seks av 166 som var ringmerket som unger eller ynglefugler, ble gjenfunnet mer enn fem kilometer unna [22]. ## På fuglebrettet: havre, snø og Hagefugltellingen Det er først og fremst i snørike perioder, når maten er vanskelig å finne ute, at gulspurven kommer til fôringsplassen [5]. BirdLife har erfart at den i tøffe vintre besøker fôringsplasser i større grad enn normalt [28]. Havre og andre kornslag lokker den til. Fuglen spiser kanskje helst på bakken, men tar også fra julenek og automater [5]. Hagefugltellingen er BirdLife Norges telling i slutten av januar. Deltakerne rapporterer hvilke fugler som kommer til hagen, og tellingen startet i 2008. I 2025 ble 10 000 hager undersøkt, og i 2026 kom rapporter fra mer enn 13 000 [29, 30]. I tellingen er gulspurven blitt en sjeldnere gjest. Alle andelene gjelder hagene som deltok, ikke alle hager i landet. I 2008–2015 ble gulspurven funnet i nærmere 40 prosent av dem, mot 24 prosent i snitt for 2016–2025 [29]. Fram til 2015 var den fast blant de ti vanligste hagefuglene, og i 2023 havnet den på 15. plass [31]. Fallet var tydelig på Østlandet, der andelen sank fra 54 prosent i 2014 til 27 i 2017 [13]. Enkeltår svinger med været [32]. I den milde vinteren 2020 var andelen bare 15 prosent, og BirdLife antok at fuglene fant mat andre steder enn på fôringsplasser [33]. I 2021 sammenlignet BirdLife med 2010, et år med omtrent samme vær. I 2010 hadde 42 prosent av hagene gulspurv, og der den kom innom, var det nærmere 16 fugler per hage. I 2021 gjaldt det færre enn 26 prosent av hagene, med 10 fugler per hage [28]. I 2026 ble det registrert færre gulspurver enn noen gang fra Agder til Møre og Romsdal, mens vinterforekomsten på Østlandet så mer normal ut, sett mot de ti foregående årene [30]. Tellingen sier noe om hvem som kommer til fuglebrettet, ikke alt om landet: BirdLife påpekte i 2011, om alle hagefuglene samlet, at færre fugler per hage ikke nødvendigvis betyr færre fugler i landet, fordi fuglene kan ha oppsøkt fôringsplasser i mindre grad [34]. For gulspurv skriver BirdLife at trendene i hagene også bekreftes av andre kilder [32]. ### Hygiene ved fuglebrettet > **Vask hendene etter fuglebrettet** > > Mattilsynet, som her svarer på spørsmål om fugleinfluensa, skriver at det ikke er noe i veien for å mate småfugler i hagen som vanlig. De ber deg vaske hendene grundig med såpe og vann etter at du har tatt på fuglebrett eller liknende, og hansker er et alternativ [35]. Veterinærinstituttet forklarer at småfugler smitter hverandre med salmonella gjennom fôr og brett som er skitne av avføring. Mennesker kan bli smittet hvis de får i seg fugleavføring fra bakken, eller når de tar på fuglebrett [36]. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa/er-det-lov-a-mate-smafugler-og-ville-fugler-ute-nar-det-er-fugleinfluensa) og [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella) [35, 36]. ## Hvor mange gulspurver finnes, og hva sier rødlista? **Status.** Gulspurv er sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen bygger på kriteriet A2(b) med en vurderingsperiode på 10 år. Beregnet nedgang er ca. 32 prosent (18–44 prosent) i 2010–2019, så intervallet dekker både nær truet og sårbar, med sårbar som mest sannsynlig. Arten var nær truet (NT) i 2015 og livskraftig (LC) i 2010, og rødlista fra 2021 begrunner kategoriendringen med en tiltagende bestandsnedgang. Norges andel av den europeiske og den globale bestanden er under 1 prosent [1]. På den internasjonale rødlista er gulspurven livskraftig (LC), men SNL skriver at verdensbestanden regnes som minkende [2]. For Europa som helhet oppgir rødlista en nedgang på 47 prosent i 1980–2017 og 10 prosent i 2008–2017, og nedgang også i Sverige og Danmark, mens Finland har hatt en viss økning på kort sikt [1]. > **Tallene spriker** > > Rødlista oppgir 200 000–400 000 individer, anslått i 2015 [1]. Store norske leksikon oppgir 100 000–200 000 par i 2015, og NINA samme tall i par, uten årstall [2, 37]. Rødlista viser til Shimmings og Øien (2015) for sitt tall, og NOF-rapport 2015-2 av de samme forfatterne har 100 000–200 000 for gulspurv i vedleggstabellen, og rapportens tekst oppgir tallet i par [38]. Rødlista teller individer, de andre kildene par, så tallene kan ikke leses rett mot hverandre [1, 2, 37]. **Utvikling.** De lange seriene peker nedover [1, 39]. Etter bunnen i 2019 har NINAs indeks for hekkebestanden likevel ligget høyere, mellom 0,79 og 0,97 i 2020–2025 [37]. Seriene har hver sin enhet og sitt tidsrom, og vi har ikke slått dem sammen [1, 37, 39]. Rødlistas tall bygger på hekkefugltakseringene. I 1996–2019 var nedgangen i snitt 2,3 prosent per år, og i vurderingsperioden 2010–2019 4,2 prosent per år. Trekktellinger ved to fuglestasjoner i Sør-Norge viste 48–61 prosent færre observasjoner i 2010–2019, men rødlista påpeker at andelen norske hekkefugler ikke kan fastslås [1]. NINAs rapport for 2021 fant klar nedgang i fugleindeksen for jordbrukslandskapet i 1996–2021, og en statistisk signifikant nedgang for fire av åtte arter, blant dem gulspurv [40]. NIBIOs 3Q-tellinger i jordbrukslandskapet er en egen serie. Rødlista oppgir at de viste mer enn en halvering av gulspurvbestanden i 2000–2017, med noe utflating mot slutten [1]. NIBIO skrev i januar 2026 at gulspurvbestanden i jordbrukslandskapet er redusert med rundt 50 prosent i 2000–2023 [39]. Begge tallene kommer fra 3Q, og kildene vi har brukt, forklarer ikke hvorfor nedgangen fram til 2023 ikke er større enn nedgangen fram til 2017 [1, 39]. Tellingene gjøres på 130 faste flater hvert tredje år [39]. NINAs indeks for hekkebestanden (TOV-E) står som 1,00 i 2008, mens nettverket ennå ble bygd ut [37, 41]. Nettverket ble bygd ut i 2005–2011, og i vår opptelling ble bare 30 ruter talt i 2006, mot 393 i 2025 [41, 42]. Etter utbyggingen var indeksens laveste verdi 0,68 i 2019. I 2025 var den 0,97 med usikkerhetsbånd 0,85–1,10 [37]. Vi har også talt åpne TOV-E-data selv: hvor mange av de talte rutene som hadde gulspurv. Det er et enklere mål enn NINAs indeks. I 2012–2025 varierte andelen talte ruter med gulspurv mellom 11,4 prosent (2015) og 19,8 prosent (2014), og i 2025 ble gulspurv registrert på 61 av 393 talte ruter [42]. **Forvaltning.** Gulspurven er ikke jaktbar. Den har ingen jakttid i forskriften om jakttider for 2022–2028 [43]. Etter viltressursloven, som gjelder fra 1. juli 2026, er jakt og fangst tillatt der det er åpnet for det i eller i medhold av lov [44]. Norsk hekkefuglovervåking er ett av programmene som følger gulspurven. Frivillige teller, og indeksene brukes som kunnskapsgrunnlag i rødlistevurderinger og forvaltning [39, 41]. ## Hvorfor går gulspurven tilbake? Ifølge NIBIO er det ikke mulig å peke ut én årsak for alle kulturlandskapsartene sett under ett, og klima kan spille en rolle. For gruppen er hovedforklaringen endringer i landskapets innhold og bruk, sier NIBIO-forsker Christian Pedersen. Når landskapet blir mer ensartet, enten ved intensivering eller ved gjengroing etter nedlagt drift, forsvinner leveområder [39]. En masteroppgave ved Universitetet i Oslo fant at gulspurvens utbredelse i jordbrukslandskapet ble mer begrenset i 2000–2017, og at arealtype forklarte mer enn klima [45]. For gulspurven nevner rødlistevurderingen mer ensartede avlingsformer, færre åkerholmer og kantsoner, gjengroing og pesticider som gir færre insekter i hekketida. I tillegg nevnes mindre vinterføde, fordi færre åkrer står i stubb med spillkorn igjen [1]. NIBIOs rapport for 2000–2017 fant negativ utvikling i både bestand og utbredelse for gulspurv og fire andre arter, og nevner menneskelig aktivitet som en viktig årsak [46]. BirdLife antar at endrede driftsformer i jordbruket, med plantevernmidler som ett eksempel, og mindre eller dårligere leveområder er årsaken [29]. I Storbritannia er lavere overlevelse om vinteren, på grunn av matmangel, foreslått som forklaring, men BTO skriver at beviset stort sett er indirekte [6]. For kulturlandskapsfuglene anbefaler NIBIO blant annet å sikre kantsoner, åkerholmer og våtmarker, tilpasse driften til fuglenes livssyklus, redusere plantevernmidler og hindre gjengroing [39]. Veilederen fra BirdLife og Bondelaget anbefaler å slå kantsoner tidligst etter 15. august. Den peker også på at spredte busker kan være bedre enn en sammenhengende rekke høye trær, og at kortvokst vegetasjon kommer gulspurv til gode [19]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: sårbar (VU) [48] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 296 315 funn analysert. Nedlasting: [49] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 21,8 % (64 543 funn), Agder 12,9 % (38 115 funn), Vestfold 12,3 % (36 369 funn), Akershus 10,7 % (31 782 funn), Østfold 8,8 % (26 130 funn) [49] ## Kilder - [1] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av gulspurv (Emberiza citrinella). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Bård Gunnar Stokke (2026). gulspurv. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [3] Fuglevennen (Universitetet i Bergen). Gulspurv (Emberiza citrinella). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [4] BirdLife Norge (2021). Årets fugl 2021 – gulspurv. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [5] Fuglevennen (Universitetet i Bergen) (2021). Gulspurv er Årets fugl i 2021. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [6] British Trust for Ornithology (BTO). BirdFacts: Yellowhammer. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [7] Schandy, Tom (2026). grønnfink. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [8] Schandy, Tom (2026). grønnsisik. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [9] Bård Gunnar Stokke (2026). sivspurv. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [10] Bård Gunnar Stokke (2026). hortulan. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [11] Dale, Svein; Manceau, Nicolas (2003). Habitat selection of two locally sympatric species of Emberiza buntings (E. citrinella and E. hortulana). Journal für Ornithologie 144: 58–68. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket tidsskrift (Springer); sammendrag. - [12] Osiejuk, Tomasz S.; Ratyńska, Katarzyna; Dale, Svein; Steifetten, Øyvind; m.fl. (2004). Ortolan Buntings Emberiza hortulana mimicking other species and other dialects of own species. Ornis Norvegica 27: 73. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [13] BirdLife Norge (2017). Oppsummering av Hagefugltellingen 2017. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [14] Bård Gunnar Stokke (2026). hvithodespurv. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [15] Nikelski, Ellen; Rubtsov, Alexander S.; Irwin, Darren (2024). A sex chromosome polymorphism maintains divergent plumage phenotypes between extensively hybridizing yellowhammers (Emberiza citrinella) and pine buntings (E. leucocephalos). Molecular Ecology 33: e17526. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Diblíková, Lucie; Pipek, Pavel; Petrusek, Adam; Svoboda, Jiří; m.fl. (2019). Detailed large‐scale mapping of geographical variation of Yellowhammer Emberiza citrinella song dialects in a citizen science project. Ibis 161: 401-414. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [17] Diblíková, Lucie; Pipek, Pavel; Vosolsobě, Stanislav; Petrusek, Adam; m.fl. (2023). Reevaluation of dialect boundaries in the Yellowhammer (Emberiza citrinella) based on citizen science data: Should we split or lump?. Avian Research 14: 100115. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [18] Ritz-Radlinská, Aneta; Barták, Vojtěch; Hodačová, Lenka; Maidlová, Kristýna; m.fl. (2023). The singing activity of the Yellowhammer (Emberiza citrinella) under traffic noise around highways. Frontiers in Ecology and Evolution 11: 1020982. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] BirdLife Norge og Norges Bondelag. Fugler i jordbrukslandskapet (veileder). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet veileder. - [20] GBIF (funn med åpen lisens, CC0 og CC BY), vår dataavledning (2026). Funn av gulspurv i Norge i GBIF 2000–2025, per fylke og år (utdrag fra vår dataavledning). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare åpent lisensierte funn). - [21] EBCC og GBIF, vår dataavledning (2026). Gulspurv i EBBA1 (1972–1995) og funn i hekketida 2016–2025 (utdrag fra vår dataavledning). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [22] Dansk Ornitologisk Forening / Aarhus Universitet (Dansk Trækfugleatlas). Gulspurv, Dansk Trækfugleatlas. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet publikasjon (Dansk Trækfugleatlas). - [23] Hafstad, Inge; Rudolfsen, Geir (2004). Yellowhammer Emberiza citrinella nesting in reed Phragmites australis. Ornis Norvegica 27: 60. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [24] Fuglevennen (Universitetet i Bergen). Spør en ornitolog: Hvor gamle blir småfugler?. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [25] Douglas, David J.T.; Moreby, Steve J.; Benton, Tim G. (2012). Provisioning with cereal grain depresses the body condition of insectivorous Yellowhammer Emberiza citrinella nestlings. Bird Study 59: 105-109. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [26] Orłowski, Grzegorz; Czarnecka, Joanna; Goławski, Artur (2014). Winter diet of Yellowhammers Emberiza citrinella on contemporary farmland: the different contribution of forbs, wild grasses and cereals in semi-natural and agricultural habitats. Bird Study 61: 484-495. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [27] Šálek, Martin; Żmihorski, Michał (2018). Manure heaps attract farmland birds during winter. Bird Study 65: 426-430. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [28] BirdLife Norge (2021). Hagefugltellingen: store mengder svarttrost og rødstrupe. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [29] BirdLife Norge (2025). Hagefugltellingen: fargeklatter i antall som aldri før, og en spurv til bekymring. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [30] BirdLife Norge (2026). Hagefugltellingen: stasjonære fugler klarer seg bra, nomadene svikter. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [31] BirdLife Norge (2023). Mange flaggspetter under Hagefugltellingen. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [32] BirdLife Norge (2024). Rekordår for dompap under Hagefugltellingen. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [33] BirdLife Norge (2020). Finker i fleng under Hagefugltellingen. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [34] BirdLife Norge (2011). Hagefugltellingen 2011. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [35] Mattilsynet (2025). Er det lov å mate småfugler og ville fugler ute når det er fugleinfluensa?. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [36] Veterinærinstituttet (2026). Salmonella. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [37] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Gulspurv, indeks for bestandsendringer. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [38] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [39] Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) (2026). Hver fjerde fugl har forsvunnet fra jordbrukslandskapet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [40] Kålås, John Atle; Øien, Ingar Jostein; Stokke, Bård Gunnar; Vang, Roald (2022). Norsk hekkefuglovervåking 2021 – (TOV-E). NINA Rapport 2117. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Per fil (se license/legalNote i NVA). - [41] Miljødirektoratet. Norsk hekkefuglovervåking (tidligere TOV-E). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [42] NINA, BirdLife Norge og Miljødirektoratet (Norsk hekkefuglovervåking, TOV-E, via GBIF) (2025). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E): andel ruter med gulspurv 2006–2025 (utdrag fra vår dataavledning). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider for jaktsesongene 2022–2028, FOR-2022-01-21-128. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [44] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [45] Halvorsen, Amauta Choque (2022). Abundance and distribution of yellowhammer (Emberiza citrinella) in the Norwegian agricultural landscape (masteroppgave). Universitetet i Oslo. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet masteroppgave (UiO); NVA-sammendrag. - [46] Pedersen, Christian (2020). Fugler i jordbrukslandskapet: Bestandsutvikling og utbredelse. Perioden 2000-2017. NIBIO Rapport 6(40). Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Per fil (se license/legalNote i NVA). - [47] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [49] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [50] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [51] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [52] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [53] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Gulspurv i Norge: kjennetegn, sang og tilbakegang. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/gulspurv