# Gullsjakal (Canis aureus) > Gullsjakalen er et nytt hundedyr i Nord-Norge. Se hvor den er funnet, hvorfor den ikke regnes som fremmed art og hva loven sier om felling. - Nettside: https://natursans.no/arter/gullsjakal - Andre navn: engelsk: golden jackal · Asiatic Jackal (engelsk) · Common Jackal (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Gullsjakalen er et hundedyr som er større enn en rødrev, men mye mindre enn en ulv [1, 2, 3]. Rovdata bekreftet arten i Norge i mars 2021, ut fra bilder fra Finnmark [2]. Den er også dokumentert i Troms [2, 4]. Miljødirektoratet skrev i 2022 at den har kommet hit naturlig og ikke regnes som fremmed art [3]. Det er ikke åpnet for jakt, og den kan ikke felles uten tillatelse fra miljømyndighetene [3, 5, 6]. I Europa har arten spredt seg raskt de siste tiårene [2]. ## Hurtigfakta - Vekt: 10–12 kg [2] - Jakttid: Ingen [3, 5] - Bestand i Europa: 70 000 dyr (2016) [3] - Nærmeste yngleområde: Estland (2021) [2] ## Kjennetegn: lange bein og kort, mørkspisset hale Kroppen er slank, og beina er lange [1]. Hodet virker finere bygd enn ulvens, med kort og smal snute og tykkere hår på kinnene. Ørene er avrundede og forholdsvis korte, uten svart bakside. Ifølge Rovdata er pelsen gråbrun. Den har en mørkere «sal», og skulder, bryst og hals har en lysere stripe. Beina trekker mer mot beige eller rødbrunt enn resten av kroppen [2]. Store norske leksikon beskriver pelsfargen som lysegrå til rødlig [1]. Halen henger ned. Den er forholdsvis kort og busket, med mørk spiss [2]. Både størrelse og utseende kan være ulikt fra en del av utbredelsesområdet til en annen [1]. I felt er det lett å ta feil. Spor og andre tegn kan forveksles med spor etter rødrev, ulv og mårhund, og genetiske analyser kan bidra til å bekrefte at det var en gullsjakal. Dyret i Troms ble identifisert ut fra avføring samlet fra snø [4]. ### Hvor stor er en gullsjakal? I størrelse ligger arten nærmere rødreven enn ulven. Rovdata oppgir en gjennomsnittsvekt på 10–12 kilo, og enkelte dyr kan bli opptil 15 kilo [2]. En hann som ble tatt i en revesnare i Finland i mars 2022, veide 10 kilo og var i god kondisjon [7]. ### Gullsjakal, rødrev, mårhund eller ulv? **Mot rødreven.** Hos gullsjakalen er beina lengre enn hos både rev og mårhund, men relativt kortere enn hos ulv [2]. Halen er forholdsvis kort med mørk spiss, mens reven har lang hale med hvit spiss [2, 8]. **Mot mårhunden.** Ifølge Artsdatabanken har mårhunden omtrent rødrevens størrelse og en noe klumpete kropp, med forholdsvis spinkle og korte føtter [9]. **Mot ulven.** Gullsjakalen er mye mindre, og hodet virker mer delikat [2, 3]. Europeiske ulver veier i snitt 40 kilo for tisper og 50 kilo for hanner, mot 10–12 kilo i snitt for gullsjakalen, ifølge Rovdata [2, 10]. ## Hvor i Norge finnes gullsjakalen? Rovdata bekreftet 16. mars 2021 at bilder fra Finnmark viste en gullsjakal, og kalte det den første dokumenterte observasjonen i Norge. Miljødirektoratet hadde gitt Rovdata i oppdrag å vurdere bildene. De var tatt med viltkamera og mobil av Statens naturoppsyn og en privatperson, alle i 2019 og 2020. Rovdata la dem også fram for seks utenlandske eksperter, som alle mente at de med stor sannsynlighet viste en gullsjakal [2]. Aldri før var en gullsjakal observert så langt nord, skrev Rovdata i 2021 [1, 2]. Gullsjakaler har krysset polarsirkelen og nådd Barentshavet i Nord-Norge [4]. > **Tallene spriker** > > Kildene oppgir ulike tidspunkt for det første funnet. Rødlista 2021 omtaler ett individ som observert i 2019 og i 2020 [11]. Store norske leksikon skriver at gullsjakal i 2020 for første gang ble fotografert av et viltkamera i Norge [1]. Rovdata bekreftet funnet i mars 2021 [2]. Miljødirektoratet skrev i november 2022 at arten i 2021 var dokumentert på to steder, på grunnlag av bilder fra 2019 og 2020, og at lokale opplysninger tydet på fortsatt aktivitet begge steder [3]. **Det som er kjent om antallet.** Store norske leksikon (oppdatert september 2026) skriver at to dyr senere er sett gjentatte ganger i samme område i Finnmark [1]. Rødlista 2021 sier at arten med dagens kunnskap ikke kan regnes som etablert i Norge [11]. Dyret i Troms er også undersøkt genetisk, i en studie som Bogdanowicz og kolleger publiserte i 2025. DNA-analysen viste at dyret var en hann og en ren gullsjakal, ikke en hybrid med hund, og at det var kommet dit som førstegenerasjons innvandrer. Forskerne mener opphavet enten er Baltikum eller Kaukasus, og i så fall ser dyret ut til å ha tilbakelagt minst 1 400 og opptil 3 400 kilometer. Metodene var ikke enige: to pekte på Baltikum og tre på Kaukasus [4]. Andre forskere regner Estland som den mest sannsynlige kilden til dyrene i Finland, Norge og Nordvest-Russland, men utelukker ikke Sentral-Europa eller Kaukasus [7]. Funn med åpen lisens i GBIF viser 83 registreringer i 2000–2025, 81 i Finnmark og 2 i Troms. Tallene sier noe om hvor og når folk har registrert arten, ikke hvor mange dyr det finnes [12]. Nye arter kan bli oppdaget og meldt med forsinkelse, blant annet fordi det er få dyr i starten og fordi de kan forveksles med andre arter [4]. Artsdatabanken oppfordret i februar 2021 alle som observerer arten, til å registrere funnene i Artsobservasjoner [13]. Artssiden hos Artsdatabanken har en lenke til registreringen [14]. ## Slik kom gullsjakalen nordover i Europa På 1800-tallet holdt gullsjakalene seg i hovedsak til kystområdene ved Middelhavet og Svartehavet i Sørøst-Europa. Fra slutten av 1960-årene begynte de å utvide området, først sakte. Bogdanowicz og kolleger forklarer det med endrede holdninger og vernetiltak, blant annet forbud mot giftåte, og med gunstige endringer i landskapet. De siste to tiårene har spredningen akselerert kraftig [4]. Spassov og Acosta-Pankov kaller økningen den største dokumenterte bestandseksplosjonen på kontinentet [15]. Ifølge en studie fra 2023 var arten rapportert i 34 europeiske land, og 11 av dem hadde fått den siden 2010 [7]. Danmarks første observasjon kom i 2015 [1]. I Finland ble den registrert på seks steder i 2018–2022 [7]. Rovdata skrev i 2021 at det nærmeste kjente yngleområdet sett fra Norge lå i Estland, der det i 2016–2019 ble påvist 10–20 territorielle par hvert år [2]. Hva som drev spredningen, er omdiskutert [4]. Rovdata nevner mildere vintre med mindre snø, færre store rovdyr, mindre giftbruk og et endret landbruk. NINA-forsker John Linnell pekte i 2021 på at arten samtidig har spredt seg i Kaukasus, noe som tyder på fenomener i stor skala [2]. En klimamodell for Europa anslår at områder med samme klima som dagens kjerneområde vil vokse sterkt mot nord og vest [16]. I en genetisk studie fra 2026 ser endringer i nedbør og temperatur ut til å gjøre spredningen nordover lettere [17]. I modeller av ungarsk jaktstatistikk for 1997–2021 forklarte kronhjortjakt og høyde over havet best hvor gullsjakalen forekom, og forekomsten gikk ned med høyden. Forfatterne mener restene etter jakta bekrefter at arten er sterkt avhengig av menneskeskapt mat [18]. Det går ikke like raskt overalt. I Ungarn økte fangststatistikken i gjennomsnitt 40 prosent i året i 1995–2021. Utenfor kjerneområdet går det lang tid før bestanden vokser. I Slovenia gikk det 30 år fra jevnlig forekomst til eksponentiell vekst, og i Tyskland dannet dyrene revir 23 år etter det første funnet i 1997 [19]. Alle dyrene som er registrert i Finland så langt, ser ut til å leve isolert, og mange er nært knyttet til menneskeskapt mat om vinteren. Om dyrene kan danne grupper som får unger, avgjør det langsiktige potensialet i Fennoskandia [7]. ## Året: parring, valper og vinter **Par og valper.** Store norske leksikon skriver at paret holder sammen, og at valpene blir hos foreldrene i omtrent ett år [1]. I en ungarsk matstudie ble sjakalene delt inn etter tre perioder: desember–april er parrings- og drektighetstid, mai–juli er valping og tidlig foreldreomsorg, og i august–november lærer de unge å jakte. Forfatterne beskriver gullsjakalene som sosialt fleksible: Nabogrupper kan dempe revirkonflikten og dele mat som er rikelig lokalt. De skriver også at kadavre etter storviltjakt bidrar til det økte matbehovet i valpetiden [20]. **Døgnet.** Ifølge Store norske leksikon er arten mest aktiv om natten og trekker gjerne mot steder der folk bor, på jakt etter mat [1]. I Nordøst-Italia var gullsjakal og rødrev mest aktive i skumringen og om natten, men begge hadde også aktivitet på dagtid [21]. **Leveområde.** Sju dyr med GPS-halsbånd i et jordbrukslandskap i det pannoniske bassenget hadde mindre leveområder enn dyr i mer urørt natur, og de holdt seg mest nær kanten av skog, jordbruksland og kratt. I yngle- og valpetiden valgte de helst skog og kratt, som gir dekning [22]. Rovdata skriver at arten foretrekker lavere høyder, gjerne med variert jordbrukslandskap, kratt eller våtmark ved kyst, elver og innsjøer. Den har også en klar tendens til å unngå dyp snø [2]. **Vinter.** I nordlige miljøer er vinteren trolig den største begrensningen for sjakaler. I Finland har ett dyr overlevd to vintre på rad. De to nordligste dyrene i Finland var ifølge lokale jegere svært avhengige av menneskeskapt mat, blant annet fôringsplasser for rådyr og et sted der fiskere rensker fisk [7]. Funnene av dyr nord for polarsirkelen om vinteren tyder likevel på at arten tåler hardere forhold, og at det finnes egnede områder i Nord-Europa, i hvert fall i deler av året [4]. ## Hva spiser gullsjakalen? Rovdata beskriver kosten som variert, med små pattedyr og åtsler som det mest framtredende. Søppel, virvelløse dyr, fugler og planter kommer i tillegg [2]. Ifølge Store norske leksikon kan åtsel og avfall, blant annet fra slakting, utgjøre en stor del av føden [1]. Den er en generalist og finnes i habitater fra ørken og løvskog til jordbruksland og våtmark [2]. Studier fra Ungarn og Italia gir flere detaljer. I en ungarsk studie av 200 mager var rester og åtsler av viltlevende klovdyr hovedføden, også etter at slakteavfall fra storviltjakt ble fjernet. De fantes i 45 prosent av magene før fjerningen og i 30 prosent etter. Husdyr utgjorde 0,8 prosent av mageinnholdet etter vekt før fjerningen og 6,2 prosent etter, og det kom for det meste fra åtsler [20]. I Nordøst-Italia åt gullsjakalen mest viltlevende klovdyr, mens rødreven åt mest små pattedyr [21]. En oversiktsstudie som Bogdanowicz og kolleger viser til, fant at sjakaler i nylig etablerte områder oftere åt små pattedyr eller viltlevende klovdyr, hovedsakelig som åtsel, og sjeldnere planter eller husdyr. Magen til et dyr i Finland inneholdt blant annet fiskerester, trolig rester som lokale fiskere hadde kastet [4]. ## Naboer og konkurrenter: rødrev og ulv I Ungarn er rødreven gullsjakalens viktigste konkurrent blant hundedyrene, men den ser ikke ut til å hindre spredningen. Forfatterne mener gullsjakalen kan ha overtaket fordi den har smalere næringsnisje, er flinkere til å få opp unger, jakter i gruppe og er større [19]. I Nordøst-Italia valgte gullsjakalen mindre menneskepåvirkede habitater og unngikk intensivt dyrket mark, mens rødreven fantes overalt. Oppdelingen kan delvis skyldes at reven unngår møter med gullsjakalen [21]. Ulven ser ut til å sette noen grenser. I Ungarn kan ulven regnes som en viss begrensning for gullsjakalen, men den stopper den ikke. Dyrene er funnet innenfor ulvereviret, i små antall og mest i kanten [19]. I Estland ser gullsjakalene ut til å unngå revir med fast ulveflokk, og fem av de seks funnene i Finland ligger utenfor ulvereviret [7]. Bogdanowicz og kolleger regner ulvens historiske tilbakegang som en mulig faktor i spredningen. Ifølge dem ser ulvens begrensende virkning likevel ut til å ha vært dempet av at mennesker skjermer gullsjakalene mot ulv, en opplysning de bygger på en personlig meddelelse [4]. Hvordan arten vil påvirke annet dyreliv i boreale områder, er ikke klarlagt. Kojola og kolleger skriver at gullsjakalen lokalt kan påvirke hekkesuksessen hos bakkehekkende fugler og øke dødeligheten hos rødrev og mårhund gjennom konkurranse og predasjon, og at det bør undersøkes [7]. ## Er gullsjakalen en fremmed art? Det korte svaret fra Miljødirektoratet er nei: Direktoratet regner den ikke som fremmed art [3]. Ekspertkomiteen for pattedyr bak Rødlista 2021 skrev at arten med dagens kunnskap ikke kan regnes som fremmed [11]. I februar 2021 var ikke alle enige. Miljødirektoratet ønsket å felle dyret fordi det ble sett på som fremmed art, men Artsdatabanken delte ikke den vurderingen [13]. Det avgjørende er hvordan arten kom. Ifølge Artsdatabankens direktør er det menneskelig medvirkning til spredningen som definerer en fremmed art [13]. Miljødirektoratet bruker samme forståelse, med villsvin og amerikansk mink som eksempler [3]. Naturmangfoldloven definerer en fremmed organisme som en organisme som ikke hører til en art eller bestand som forekommer naturlig på stedet [6]. Trouwborst, Krofel og Linnell skrev i 2015 at definisjonene i konvensjonen om biologisk mangfold og EU-forordningen om fremmede arter bare omfatter arter som mennesker har innført, og ikke arter som sprer seg på egen hånd [23]. Artsdatabanken viste også til at EU ikke behandler gullsjakalen som en fremmed art [13]. I november 2022 konkluderte Miljødirektoratet: Dyret hadde kommet hit naturlig og var «ikke nødvendigvis uønsket i norsk natur». Direktoratet mener klimaendringene sannsynligvis er grunnen til at arten setter seg i nye områder [3]. Rovdata la i 2021 til grunn at dyret trolig kom ved naturlig spredning [2]. Andre land valgte annerledes. I Estland og Latvia betraktet myndighetene gullsjakalen som fremmed og tillot ubegrenset avliving, selv om dyrene trolig hadde kommet på egen hånd, skrev Trouwborst og kolleger i 2015. De mener forestillingen om at arten er fremmed i det meste av Europa, er en misforståelse [23]. ## Kan gullsjakalen felles? Lov, husdyr og smitte Viltressursloven tillater jakt og fangst når det er åpnet for det i loven eller i medhold av den [24]. Gullsjakal er ikke nevnt i jakttidsforskriften, og Miljødirektoratet skrev i 2022 at det ikke er åpnet for jakt på arten [3, 5]. Naturmangfoldloven krever dessuten at uttak av viltlevende dyr følger av lov eller av vedtak med hjemmel i lov [6]. Naturmangfoldloven har en generell regel om vilt som angriper husdyr. Eieren kan avlive vilt ved et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe, og må straks melde fra til politiet. Kongen kan i tillegg tillate uttak for å avverge skade på blant annet husdyr og tamrein, men bare hvis bestandens overlevelse ikke trues og formålet ikke kan nås på annen måte [6]. I den ungarske matstudien kom husdyr for det meste fra åtsler [20]. Cunze og Klimpel skriver i en studie fra 2022 at nesten 200 parasittarter er rapportert fra arten på verdensbasis, og at mange av dem deler den med hund og katt. Noen har betydning for folkehelsen [16]. Bogdanowicz og kolleger skriver at gullsjakalene kan spille en rolle i å overføre smitte til husdyr og mennesker, men at studier ikke har gitt sikre bevis for uheldige økologiske følger av spredningen [4]. I en serbisk studie hadde sju av 122 undersøkte gullsjakaler revens dvergbendelorm, og forfatterne kaller arten en bekreftet sluttvert for parasitten [25]. Ifølge Mattilsynet er parasitten ikke påvist på fastlands-Norge, men den er påvist på Svalbard. Hos rev i Sverige ble den påvist i 2011 [26]. ## Status og forvaltning **Rødlista.** Norsk rødliste for arter 2021 setter gullsjakal i kategorien NA (ikke egnet), fordi arten opptrer uregelmessig som følge av naturlig forflytning [11]. Artsdatabanken skriver at neste rødliste lanseres i 2027, og at arbeidsperioden for pattedyr er planlagt til 2026 [27]. Om Fremmedartslista skrev Artsdatabanken i februar 2021 at gullsjakalen ikke hadde vært vurdert der, og at den trolig heller ikke ville bli det [13]. **Internasjonalt.** IUCN har plassert arten i kategorien livskraftig [28]. Store norske leksikon sier at vurderingen gjelder både for hele verden og for Europa, og at bestanden i Europa vokser. Nedgang er derimot observert i enkelte av de østligste delene av utbredelsen, blant annet Laos og Vietnam, i stor grad på grunn av jakt [1]. Miljødirektoratet oppgir at den europeiske bestanden i 2016 ble anslått til 70 000 [3]. **Forvaltning.** Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026. Etter loven kan Kongen gi forskrift om hvilke viltarter det er lov å jakte på [24]. Finland og Ungarn har valgt ulikt. I Finland var arten fullt fredet da Kojola og kolleger skrev i 2023, og de la til at statusen kan endres til viltart hvis en voksende ynglebestand gjør det aktuelt [7]. I Ungarn ble gullsjakalen en viltart i 1994, med helårs jakttid til 1999 og igjen fra 2012 [19]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: ikke egnet (NA) [30] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 83 funn analysert. Nedlasting: [31] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Finnmark 97,6 % (81 funn), Troms 2,4 % (2 funn) [31] - Stedsangivelse: her bare fylker. Arten er følsom, så funnsteder vises aldri mer presist enn reglene for følsomme arter tillater. ## Kilder - [1] Eli Knispel Rueness (2026). gullsjakal. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Rovdata (NINA) (2021). Eksperter bekrefter at dette er en gullsjakal. (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [3] Miljødirektoratet (pressemelding distribuert av NTB Kommunikasjon) (2022). Gullsjakal er ikke en fremmed art (pressemelding 11.11.2022). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [4] Bogdanowicz Wiesław, Bilska Aleksandra G., Kleven Oddmund, Aspi Jouni, m.fl. (2025). Species on the move: a genetic story of three golden jackals at the expansion front. Mammalian Biology 105: 37-48. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [5] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret FOR-2026-06-26-1380 fra 1. juli 2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [6] Lovdata (2009). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (LOV-2009-06-19-100, sist endret LOV-2025-06-20-102 fra 1. juli 2026 og LOV-2025-12-22-130 fra 1. januar 2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [7] Kojola Ilpo, Henttonen Heikki, Heikkinen Samuli, Ranc Nathan (2023). Golden jackal expansion in northernmost Europe: records in Finland. Mammalian Biology 104: 101-105. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [8] Artsdatabanken (2015). Rødrev Vulpes vulpes: artsbeskrivelse. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [9] Bevanger, Kjetil (2015). Mårhund Nyctereutes procyonoides (Gray, 1834): artsbeskrivelse. Artsdatabanken / Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [10] Artsdatabanken (2015). Ulv Canis lupus: artsbeskrivelse. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [11] Artsdatabanken (2021). Vurdering av gullsjakal Canis aureus Linnaeus, 1758: Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Canis aureus i Norge 2000–2025, funn per fylke. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [13] Artsdatabanken (2021). Gullsjakalen: skyte eller beskytte?. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [14] Artsdatabanken (2026). Gullsjakal Canis aureus: artsside. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [15] Spassov Nikolai, Acosta-Pankov Ilya (2019). Dispersal history of the golden jackal (Canis aureus moreoticus Geoffroy, 1835) in Europe and possible causes of its recent population explosion. Biodiversity Data Journal 7: e34825. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Cunze Sarah, Klimpel Sven (2022). From the Balkan towards Western Europe: Range expansion of the golden jackal (Canis aureus): a climatic niche modeling approach. Ecology and Evolution 12: e9141. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Flores‐Manzanero Alejandro, Bogdanowicz Wiesław, Stefanović Milomir, Adavoudi Roya, m.fl. (2026). Climate as the Main Driver of Large‐Scale Genetic Patterns and Connectivity in the Expanding Golden Jackal. Global Change Biology 32: e70879. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [18] Bijl Hanna, Schally Gergely, Heltai Miklós, Emami-Khoyi Arsalan, m.fl. (2025). Multi-phase modelling of potential drivers for the range expansion of the golden jackal (Canis aureus). Scientific Reports 15: 40226. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [19] Bijl Hanna, Schally Gergely, Márton Mihály, Heltai Miklós, m.fl. (2024). From invaders to residents: The golden jackal (Canis aureus) expansion in Hungary since the mid-1990s. PLOS ONE 19: e0306489. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Lanszki József, Hayward Matthew W., Nagyapáti Nikolett (2018). Feeding responses of the golden jackal after reduction of anthropogenic food subsidies. PLOS ONE 13: e0208727. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Torretta Elisa, Riboldi Luca, Costa Elena, Delfoco Claudio, m.fl. (2021). Niche partitioning between sympatric wild canids: the case of the golden jackal (Canis aureus) and the red fox (Vulpes vulpes) in north-eastern Italy. BMC Ecology and Evolution 21: 129. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Gaál Dorottya Karolin, Heltai Miklós, Sándor Gyula, Schally Gergely, m.fl. (2025). Ecotones in the Spotlight—Habitat Selection of the Golden Jackal (Canis aureus Linnaeus, 1758) in the Agricultural Landscapes of Central Europe. Animals 15: 760. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Trouwborst Arie, Krofel Miha, Linnell John D. C. (2015). Legal implications of range expansions in a terrestrial carnivore: the case of the golden jackal (Canis aureus) in Europe. Biodiversity and Conservation 24: 2593-2610. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102, i kraft 1. juli 2026, sist endret LOV-2026-06-19-61). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Uzelac Aleksandra, Breka Katarina, Penezić Aleksandra, Pantelić Ilija, m.fl. (2026). The spread of Echinococcus multilocularis in the Balkans is facilitated by the golden jackal. Frontiers in Veterinary Science 13: 1812243. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Mattilsynet. Revens dvergbendelorm. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [27] Artsdatabanken. Rødlista for arter 2027. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] GBIF.org (2026). GBIF Backbone Taxonomy: IUCN Red List-kategori for Canis aureus (GBIF-nøkkel 5219219). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 (GBIF-taksonomi); kategorien stammer fra IUCN og brukes som fakta. - [29] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Gullsjakal i Norge: ny art, funn og status. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/gullsjakal