# Gullfisk (Carassius auratus) > Gullfisk i Norge: en fremmed prydfisk fra Asia. Hva som er kjent om bestandene i naturen, hvordan kulden begrenser dem, og reglene for å sette ut fisk. - Nettside: https://natursans.no/arter/gullfisk - Andre navn: engelsk: goldfish · sølvkaruss · Carassin (engelsk) · Gold carp (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Gullfisk er en fremmed art i Norge. Den kommer fra Asia og holdes i akvarier og hagedammer, men noen ganger blir den satt ut i naturen [1, 2]. Fremmedartslista 2023 setter den i kategorien høy risiko. Lave vintertemperaturer gjør i dag at de fleste bestandene dør ut etter relativt kort tid. Flere steder har gullfisken likevel holdt seg i mange år [2]. Å sette ut gullfisk i innsjø eller elv krever tillatelse. Forskriften om fremmede organismer gjør bare unntak for domestisert gullfisk når den settes ut i hagedam [3]. ## Hurtigfakta - Kan bli (Artsdatabanken): 41 cm · 2 kg [1] - Innført til Norge: Slutten av 1800-tallet [1, 2] - Utsetting uten tillatelse: Bare i hagedam [3] ## Kjennetegn: fra gulrød prydfisk til grønnbrun «sølvkaruss» Fremavlede former av gullfisk er som regel gulrøde eller røde og hvite, med kompakt og strømlinjeformet kropp. Gjennom flere tusen år i fangenskap har det kommet fram et utall farger og former [1]. Variantene med mer klumpete kropp og spesielt lange finner kalles slørhaler, skriver Store norske leksikon [4]. Artsdatabanken skriver at det finnes mange akvarieformer med lange, slørformede finner, og at slike fisker sjelden lever lenge ute i naturen [1]. Villformen kalles ofte sølvkaruss. Den er gjerne grønnbrun på ryggen, har blanke sider, og buken er hvit eller beige [1]. Utsatte fisk får raskt tilbake den naturlige fargen [2]. NINA oppga i 2016 at gullfisk i viltlevende tilstand mister den røde og gule fargen i løpet av få generasjoner [5]. Kroppen er dyp, hodet stort og munnen liten, og fisken er liten til middels stor. Skjellene er store. Foran på ryggfinnen sitter 3–4 kraftige pigger [1]. ### Gullfisk eller karuss? Karuss er nært beslektet med gullfisk, og de to kan krysse seg [1]. I et krysningsforsøk fra 2007 var F1-hybridene levedyktige, men forsøk på å lage F2-avkom og tilbakekrysninger lyktes ikke. Forfatteren kalte resultatene foreløpige [6]. Fremmedartslista 2023 antar at avkommet trolig ikke er formeringsdyktig [2]. Ifølge Artsdatabanken er sølvkaruss mer grågrønn og har en snute som er litt mer spiss, mens karussen ofte er mer bronsefarget [1]. Fargene hos karuss er som regel relativt mørke, i brunt, grønt og gult. Enkelte former av gullfisk kan være vanskelige å skille fra den ved første øyekast [7]. ### Gullfisk eller karpe? Gullfisk hører til karpefamilien [5]. Karpe (Cyprinus carpio) er en egen, fremmed art i Norge [8]. Koi er en japansk oppdrettsform av karpe [9]. Karpe har skjeggtråder ved munnen, på begge sider, og det skiller den relativt enkelt fra villformen av gullfisk [1]. Karpa har skjeggtråder i to lengder, to korte og to lange, på hver munnside. Karpas ryggfinne har en innbuet kant, og den fremste delen er tydelig høyere enn den bakre [8]. ### Mort, brasme og en artstest fra Praha Mort, brasme og vederbuk kan ligne små gullfisk, men gullfisk har lengre ryggfinne [1]. En tsjekkisk studie utgitt i 2026 testet hvor godt folk gjenkjenner tre Carassius-arter på bilder. Svarene ble samlet inn på en fiskemesse i Praha i 2023. Etter kvalitetskontroll ble svarene fra 325 deltakere beholdt, og samlet treffsikkerhet var 64,3 prosent. Gullfisk ble best gjenkjent. Feilene var systematiske: en gullfisk med naturalisert utseende ble ofte tatt for karuss [10]. ## Hvor stor blir en gullfisk? Gullfisk kan nå 41 centimeter og 2 kilo, oppgir Artsdatabanken. Den danner ofte tette bestander med små fisk, særlig i mindre vannforekomster [1]. Store norske leksikon oppgir at de klassiske gullfiskene blir om lag 40 centimeter [4]. På en befaring i 2020 av en gårdsdam i Time kommune i Rogaland ble det sett minst ti fisk på rundt 5 centimeter og to på rundt 15 centimeter. NINA-rapport 2099 antar at det sannsynligvis er en god del flere i dammen [9]. ### Fisk i bolle: Mattilsynets råd Mattilsynets veileder om hold av akvarium gjelder fisk generelt. Verken boller eller små akvarier egner seg for fisk, og det gjelder også små fisk. Veilederen anbefaler minst 100 liter i akvariet [11]. ## Hvor i Norge finnes gullfisk i naturen? Utbredelsen i norsk natur er i hovedsak avgrenset til kystnære og lavtliggende lokaliteter [2]. Gullfisk lever vanligvis i innsjøer og dammer, i grøfter og i elver der vannet renner sakte. Den kan danne bestander også i svært små vann der mange andre ferskvannsfisker ikke klarer seg [1]. Ifølge Fremmedartslista 2023 kunne risikoen vært satt lavere enn høy i deler av området arten kan leve i. Årsaken er temperaturen: gullfisken trenger en viss temperatur for å formere seg, og invasjonspotensialet antas derfor å være avgrenset til lave og sørlige strøk av landet [2]. NINA-rapport 2099 teller ti spredningshendelser for gullfisk i 2013–2021. Rapporten bruker fylkene fra før sammenslåingen: tre hendelser var i Vest-Agder, tre i Rogaland, to i Telemark og én hver i Oslo og Akershus [9]. Blant stedene i rapporten er Svarttjern ved Romsås i Oslo, der det skal være gullfisk, Tretjern i Skedsmo, der den ble meldt i 2015, og en dam i Skien, der den ble påvist i 2014. To år senere ble gullfisk meldt fra et tjern i Åmot i Vinje [5, 9]. Tretjern er også det ene gullfisktilfellet blant de 25 nye fiskespredningene i NINAs oversikt for juni–desember 2015 [12]. Fremmedartslista 2023 viser til Hesthagen og Sandlund (2016): da var det meldt om flere nye vann med gullfisk i Asker, Telemark, Rogaland og Agder. Ifølge vurderingen viser funnet i Vinje at det potensielle spredningsområdet er relativt stort, selv om lave vintertemperaturer begrenser etableringen [2]. Funn med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 er flest i Vestfold og Agder, med 11 hver. Østfold har 9, Rogaland 6 og Oslo 5. Akershus, Telemark og Vestland har ett funn hver. Tallene viser hvor folk har registrert gullfisk, ikke hvor den er vanligst. Nedlastingen, som dekker alle år, har 43 poster fra Artsobservasjoner og 6 fra datasettet «Registrering av fremmede fiskearter 2014» [13]. Mange forekomster er trolig ikke registrert, særlig i pryd- og gårdsdammer [2]. Rødlista 2021 begrunner de relativt store mørketallene med at mange av stedene er private: gårdstun, andre eiendommer og boligfelt [14]. > **Tallene spriker** > > Kildene teller ulike ting, og tallene gjelder ulike år [5, 9, 15]. En oversikt i Journal of Fish Biology fra 2007 oppgir én kjent etablert bestand av gullfisk [15]. NINA-rapport 1302 fra 2016 oppgir at gullfisken da var kjent fra åtte lokaliteter, men at det mest sannsynlig var langt flere [5]. NINA-rapport 2099 fra 2022 teller ti spredningshendelser i 2013–2021, fordelt på fem fylker [9]. ### Gullfiskdammer siden 1800-tallet Fra slutten av 1800-tallet er det ved flere anledninger innført gullfisk til norske dammer [2]. I begynnelsen av 1900-tallet hadde trolig bare én dam, ved Arendal, fortsatt gullfisk som formerte seg, ifølge Fremmedartsbasen 2018. Vurderingen omtaler også gullfiskdammer på Tjensvold ved Stavanger, der fisken kom rundt 1870, og flere rundt Kristiania [16]. Rødlista 2021 nevner en dam ved Arendal der det var gullfisk fram til 1982, da dammen ble fylt igjen [14]. I et tjern i Vestby i Akershus ble det satt ut gullfisk på 1980-tallet. Det var trolig akvariefisk, og for en tid ble bestanden relativt tett [2]. NINA oppga i 2016 at bestanden da ble ansett som utdødd. Samme rapport omtaler en dam i Kilsund, øst for Arendal, med gullfisk siden 2004. Fisken hadde reprodusert hvert år bortsett fra 2009 [5]. I Fremmedartsbasen 2018 heter det at de opprinnelige bestandene var døde, men at nye var kommet til, særlig de siste 10–20 årene [16]. ## Fra akvariet til tjernet: slik havner gullfisk i naturen Gullfisk hører til de vanligste fiskene i norske stueakvarier, og den er populær som prydfisk i hagedammer [2, 14]. Gullfisken kommer stadig inn med direkte import til dyrebutikker, mange ganger i året, ifølge Fremmedartslista 2023 [2]. Mest trolig stammer fisken i naturen fra eiere av akvarier og hagedammer som har sluppet den ut for å bli kvitt den [2]. NINA-rapport 2099 mener at akvarieeiere som vil bli kvitt dyrene, trolig står bak utsettingen av gullfisk og solabbor, og at meitefiskere også kan ha satt ut artene enkelte steder [9]. Det finnes flere veier videre. Fisk kan ha blitt flyttet fra etablerte bestander i naturen, og ved flom kan fisk trolig rømme fra hage-, pryd- eller gårdsdammer og spre seg. Spredning kan også skje gjennom mer utsetting og, der vannene henger sammen, av seg selv. Det er ukjent om gullfisk settes ut for å få i gang et fiske, heter det i Fremmedartslista 2023 [2]. ## Kulden begrenser etableringen: gullfisk gjennom norske vintre Lave vintertemperaturer setter en sterk grense for om arten får fotfeste i norsk natur, ifølge Fremmedartslista 2023. I de fleste lokalitetene er vinterkulden en flaskehals for overlevelsen. I mange vann der gullfisk settes ut, forsvinner den trolig etter relativt kort tid, men i flere har den holdt seg i mange år [2]. Flere bestander av gullfisk og solabbor er gått tapt, og NINA-rapport 2099 mener at vanntemperaturen trolig også har spilt inn [9]. I norske vann og vassdrag kan gullfisk og solabbor, som begge tåler kulde, danne uønskede bestander, skriver Store norske leksikon [17]. Fisk i slekten Carassius, deriblant karuss og gullfisk, kan overleve lange perioder uten oksygen ved å lage etanol som sluttprodukt i stoffskiftet, viser en studie i Scientific Reports fra 2017 [18]. Hos karuss skjer dette når oksygenmengden blir lav, for eksempel i små dammer om vinteren, ifølge Artsdatabanken [7]. Klimaet kan endre bildet. Hesthagen og Sandlund vurderte i 2007 at videre utvidelse av utbredelsen til blant annet gullfisk trolig var begrenset av klimaet [15]. Gullfisken vil tjene på de pågående klimaendringene, ifølge Fremmedartslista 2023 [2]. Artsdatabanken regner med at klimaendringer kan gjøre langt flere lokaliteter egnet som leveområde, med fare for spredning [1]. I et kanadisk forsøk ble villfanget gullfisk fra en invasiv bestand i Hamilton i Ontario først vant til 22 °C. Så ble fisken testet ved 26 °C, forskernes tall for dagens topptemperatur i vannet om sommeren, og ved 30 °C, den forventede topptemperaturen. Fisken holdt den aerobe kapasiteten oppe ved begge temperaturene, og forskerne mener det kan gi bestanden fysiologiske fordeler i et varmere klima [19]. ## Gullfiskens år: kloner, egg på vannplanter og vinter i dammen **Formering.** Gullfisk gyter på vegetasjon i vannet [1]. Ifølge Store norske leksikon formerer mange bestander av gullfisk i Europa seg ved gynogenese [4]. Hunnene setter da i gang celledelingen i egget med sæd fra hanner av nært beslektede arter, for eksempel karuss, men hannens arvemateriale kommer ikke med, så avkommet blir kloner av moren. Artsdatabanken oppgir at det derfor kan finnes bestander som bare består av hunner [1]. **Vinter.** I hagedam kan gullfisk overvintre ute hvis dammen ikke bunnfryser, ifølge Store norske leksikon [4]. **Sommer.** Gullfisk tåler ikke veldig varmt vann, sier Artsdatabanken, men yngelen trenger relativt høye sommertemperaturer for å vokse [1]. **Levealder.** Mattilsynets veileder om akvarium sier om akvariefisk generelt at det ikke er uvanlig at de lever i over ti år [20]. ## Hva spiser gullfisken? Gullfisk er altetende. På menyen står virvelløse smådyr, blant annet insekter, snegler og krepsdyr, og både levende og dødt plantemateriale. Ofte søker den føde i bunnslammet. Da virvler den opp næringsstoffer og fine partikler og forringer vannkvaliteten, ifølge Artsdatabanken. Den kan også ta dødt organisk materiale [1]. ## Hva gullfisk gjør med dammer og innsjøer Fremmedartslista 2023 beskriver gullfisk som en art med stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt [2]. Gullfisk kan krysse seg med karuss, og vurderingen regner overføringen av genetisk materiale som begrenset. Konkurransen om mat med karuss oppgis som svak og begrenset i omfang. Artssammensetningen i lokalitetene med gullfisk kan variere mye, og vurderingen bruker karuss som eksempel [2]. Hos gullfisk i et tjern i Vestby er det påvist en bendelmark som var ny for Norge, og nye parasitter kan følge med gullfisk inn i en lokalitet. Det er også mulig at frosk og salamander påvirkes negativt [2]. Ifølge Artsdatabanken kan innføring av gullfisk i vann som fra før er fiskeløse, potensielt få store negative konsekvenser for biomangfoldet [1]. En studie i Journal of Animal Ecology fra 2026 brukte eksperimentelle ferskvannsøkosystemer, såkalte mesokosmer. Under næringsrike forhold ga gullfisk der et raskt skifte mot mer suspendert stoff og dårligere vannklarhet. Gullfisk reduserte antallet snegler, amfipoder og dyreplankton og forringet kondisjonen til fisk av stedegen art, trolig gjennom konkurranse om ressursene [21]. En studie i Hydrobiologia fra 2026 fant at øyenstikkernymfene var både flere og artsrikere i fiskeløse sub-mediterrane dammer enn i dammer med gullfisk [22]. ## Akvariefisk i naturen: reglene for utsetting Reglene står i forskrift om fremmede organismer, som Miljødirektoratet forvalter [23]. Lovdata viser per 10. oktober 2026 at forskriften sist ble endret 1. januar 2025 [3]. Utsetting i sjø og vassdrag av organismer som ikke er av stedegen stamme krever tillatelse, med mindre utsettingen er unntatt. Vassdrag omfatter innsjøer, tjern, elver og bekker, men også kunstige dammer. Forskriften regner også utsetting i et lukket system som utsetting, så sant rømming ikke kan utelukkes [3]. Miljødirektoratet opplyser at den som vil sette ut levende organismer, som hovedregel må søke dem om tillatelse, og nevner fisk som eksempel [23, 24]. Unntaket for gullfisk står i forskriftens vedlegg IV. Domestiserte former kan settes ut uten tillatelse, men bare i hagedam, og ikke i hagedam der det finnes truede amfibiearter. Forskriften definerer hagedam som en kunstig dam som bare har prydformål. Den skal være fysisk adskilt fra andre vassdrag og ikke ha avløp til dem, og den skal være bygget og plassert slik at verken vann eller organismer kan komme ut. Den som holder vannlevende fremmede organismer i hagedam eller akvarium, skal sørge for at vannet ikke tømmes i sjø, vassdrag eller avløp uten rensing som hindrer at organismer slipper ut. Brudd på forskriften kan gi miljøerstatning eller straff etter naturmangfoldloven [3]. For den som fisker, gjelder lakse- og innlandsfiskloven. Gullfisk står på listen over arter det er tillatt å fiske etter i innlandsfiskeforskriften, som Lovdata viser sist endret 1. november 2021 [25]. Fanger du en fisk som ikke er av stedegen stamme, skal den ikke settes ut igjen, men avlives umiddelbart. Levende fisk kan heller ikke fraktes i og ved vassdrag uten tillatelse, men forbudet gjelder ikke kommersiell transport på vei eller annen transportåre. Loven er per 10. oktober 2026 sist endret 1. juli 2025 [26]. ### Døde fisk, avl og avliving: Mattilsynets råd Mattilsynet advarer mot å skylle død fisk ned i toalettet, fordi det kan spre smitte. Fisken skal begraves eller kastes med avfallet. Om kjæledyr generelt opplyser Mattilsynet at den som velger å la dyrene få unger, har ansvaret for å sørge for at ungene får gode hjem. Mattilsynet skriver at avliving av kjæledyr skal gjøres av veterinær eller en annen som kan det [11]. ## Fant du gullfisk i naturen? All rapportering skjer i Artsobservasjoner, ifølge Artsdatabanken. Du må logge inn, og første gang oppretter du en gratis bruker. Deretter registrerer du funnet med opplysninger om art, sted og tidspunkt. Appen Artsorakel kan hjelpe deg å bestemme arten ut fra et bilde [27]. Ifølge Miljødirektoratet gir registreringene bedre kunnskap om artenes utbredelse og spredningshastighet [23]. ## Status og forvaltning **Fremmedartslista.** Gullfisk er vurdert til høy risiko (HI) for Fastlands-Norge med havområder, med usikkerhet mot kategorien potensielt høy risiko (PH). Vurderingen sier at både invasjonspotensialet og den økologiske effekten ville fått en lavere delkategori uten pågående eller framtidige klimaendringer. Arten er satt i samme kategori som i Fremmedartslista 2018 og regnes som selvstendig reproduserende [2]. **Rødlista.** Gullfisk er «ikke egnet» (NA) i Rødlista 2021. Kategorien brukes for fremmede arter som regnes å ha formert seg på egen hånd siden år 1800, eller som antas å kunne gjøre det innen 50 år. Gullfisk stod i samme kategori i 2015 og 2010 [14]. **Forvaltning.** Miljødirektoratet forvalter og håndhever forskrift om fremmede organismer [3, 23]. Klima- og miljødepartementet fastsatte forskriften i 2015, og den trådte i kraft 1. januar 2016 [3]. **Fjerning.** Et tiltak mot gjedde i Gillsvannet i Kristiansand tok også ut gullfisk. Veterinærinstituttet brukte rotenon 2.–5. november 2021. Blant dødfisken var det ni arter, og gullfisk var en introdusert fisk som ikke var kjent i vannet fra før [28]. NINA-rapport 2099 oppgir at gjedde, sørv og gullfisk ble fjernet i Gillsvann i 2021 [9]. I september 2025 skrev Veterinærinstituttet at det skulle bistå svenske myndigheter med å fjerne gullfisk fra rensedammer i Gislaved kommune i Sverige [29]. ## Tall og status - Fremmedartslista 2023: høy risiko (HI) [30] - Norsk rødliste for arter 2021: ikke egnet (NA) [32] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 45 funn analysert. Nedlasting: [33] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Vestfold 24,4 % (11 funn), Agder 24,4 % (11 funn), Østfold 20 % (9 funn), Rogaland 13,3 % (6 funn), Oslo 11,1 % (5 funn) [33] ## Kilder - [1] Finstad, Anders (2022). Gullfisk (Carassius auratus): artsbeskrivelse. Artsdatabanken (NTNU Vitenskapsmuseet). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av gullfisk (Carassius auratus) for Fastlands-Norge med havområder. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Lovdata (2025). Forskrift om fremmede organismer (fremmedorganismeforskriften), FOR-2015-06-19-716, sist endret FOR-2024-11-13-2826 fra 01.01.2025. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [4] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). gullfisk. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [5] Hesthagen, Trygve; Sandlund, Odd Terje (2016). Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk – en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302 (Miljødirektoratet M-670). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [6] Smartt, Joseph (2007). A possible genetic basis for species replacement: preliminary results of interspecific hybridisation between native crucian carp Carassius carassius (L.) and introduced goldfish Carassius auratus (L.). Aquatic Invasions 2: 59-62. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [7] Finstad, Anders; Kjærstad, Gaute. Karuss (Carassius carassius): artsbeskrivelse. Artsdatabanken (NTNU Vitenskapsmuseet). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [8] Finstad, Anders. Karpe (Cyprinus carpio): artsbeskrivelse. Artsdatabanken (NTNU Vitenskapsmuseet). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [9] Hesthagen, Trygve; Sandlund, Odd Terje (2022). Spredning av nasjonalt og regionalt fremmed ferskvannsfisk i perioden 2013-2021. NINA Rapport 2099. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [10] Gottwald, Milan; Stepanyshyna, Yevdokiia; Šmejkal, Marek (2026). Goldfish, gibel carp, or crucian carp? Testing public recognition of Carassius species. Nature Conservation 65: 135-152. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [11] Mattilsynet. Veiledning om hold av akvarium. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [12] Hesthagen, Trygve; Sandlund, Odd Terje (2016). Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205 (Miljødirektoratet M-506). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [13] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Carassius auratus i Norge 2000–2025, funn per fylke, og poster per datasett i nedlastingen. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [14] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av gullfisk (Carassius auratus), Norge. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [15] Hesthagen, T.; Sandlund, O. T. (2007). Non‐native freshwater fishes in Norway: history, consequences and perspectives. Journal of Fish Biology 71: 173-183. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [16] Artsdatabanken (2018). Fremmedartsbasen 2018: vurdering av gullfisk (Carassius auratus). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [17] Andreas Tjernshaugen (2026). akvariefisk. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [18] Fagernes, Cathrine E.; Stensløkken, Kåre-Olav; Røhr, Åsmund K.; m.fl. (2017). Extreme anoxia tolerance in crucian carp and goldfish through neofunctionalization of duplicated genes creating a new ethanol-producing pyruvate decarboxylase pathway. Scientific Reports 7: 7884. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Nashrah, Nazeefa A.; Mandrak, Nicholas E.; Massey, Melanie D. (2025). Invasive goldfish (Carassius auratus) maintain aerobic scope across acute warm water temperatures. Biology Open 14: bio062160. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Mattilsynet (2023). Hva du bør tenke over før du skaffer deg akvarium. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [21] Hintz, William D.; Barrett, Hannah; Relyea, Rick A. (2026). Invasive goldfish trigger a regime shift in experimental lake ecosystems of varying trophic state. Journal of Animal Ecology 95: 1616-1628. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Jugovic, Jure; Kostanjšek, Patricija; Šabeder, Nik; m.fl. (2026). Shifts in dragonfly (Odonata) assemblages and morphological traits in response to goldfish (Carassius auratus) presence in sub-Mediterranean ponds. Hydrobiologia 853: 227-246. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Miljødirektoratet. Fremmede arter. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [24] Miljødirektoratet. Veileder: Sette ut fremmede planter, dyr eller andre organismer. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [25] Lovdata (2021). Forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften), FOR-2009-06-26-851, sist endret FOR-2021-10-08-2958 fra 01.11.2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [26] Lovdata (2025). Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven), LOV-1992-05-15-47, sist endret LOV-2025-06-20-88 fra 01.07.2025. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [27] Artsdatabanken (2025). Slik rapporterer du (Artshåndbok: Rapporter fremmede arter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Veterinærinstituttet (2023). Bekjempelse av den regionalt fremmede arten gjedde (Esox lucius) i Gillsvannet, Kristiansand. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Veterinærinstituttet (2025). Veterinærinstituttet fjerner gullfisk i svensk natur. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [30] Artsdatabanken. Fremmedartslista 2023. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Gullfisk i Norge: fremmed prydfisk, kulde og regler. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/gullfisk