# Grønnfink (Chloris chloris)

> Grønnfinken er grønngul og sårbar på norsk rødliste. Se hvordan du kjenner den, hva vi vet om trichomonose og nedgangen, og hva Hagefugltellingen viser.

- Nettside: https://natursans.no/arter/gronnfink
- Andre navn: nynorsk: grønfink · nordsamisk: ruonábeibboš · engelsk: European greenfinch
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Grønnfinken er en grønngul fink med kraftig nebb, og den er svært vanlig ved fôringsplasser med solsikkefrø [1]. Som hekkefugl er den vanlig i store deler av landet, og den er for det meste standfugl. Likevel er den sårbar (VU) på rødlista, etter en nedgang i 2010–2019 som trolig skyldes sykdommen trichomonose [2]. NINAs indeks for hekkebestanden nådde bunnen i 2019 og tok seg opp igjen, men i 2025 lå den under nivået i 2008 [3].

## Hurtigfakta

- Lengde: 15 cm [1]
- Vekt (Storbritannia): 27,7 g [5]
- Egg per kull: 5–6 egg [1, 5]
- Hekkebestand (2015): 135 000–400 000 par [1, 2, 3, 16]
- Rødliste 2021: Sårbar (VU) [2]
- Lengste gjenfunn: 2 260 km [9]

## Kjennetegn: grønngul fink med gule vingebremmer

Fargen er grønngul. Nebbet er kraftig og kjegleformet, en form som er typisk for frøspisere. Gule vingebremmer og gult innerst på hver side av halen finnes hos begge kjønn, men tegningen er klarest hos hannen [1]. I flukt blir de gule feltene på halen synlige [4]. Hos hunnen er det grå mer framtredende enn det grønngule, og ryggen har svake striper [1]. Hunner og ungfugler har mattere farger enn hannen, skriver BTO om de britiske fuglene [5].

**Navn.** Andre norske navn er grønfink og «svensken». På nordsamisk heter den ruonábeibboš, og på engelsk European greenfinch [4].

### Hvor stor er en grønnfink?

Grønnfinken er 15 centimeter og dermed like stor som en gråspurv [1]. Vekten kjenner vi fra britiske ringmerkingsdata: voksne fugler veier 27,7 gram i snitt, og ni av ti ligger mellom 24,7 og 30,9 gram [5].

### Forveksling: grønnsisik og gulspurv

**Grønnsisik.** Den er mindre, 12 centimeter, og har et tynt og svakt nebb. Hannen har svart hette og svart strupeflekk, og begge kjønn er grønngule med svake lengdestriper [6].

**Gulspurv.** Gulspurven er litt større, 16–16,5 centimeter, og hannen har gult hode og gul underside [7]. Begge kjønn har rødbrun overgump og lang hale [7, 8].

## Sang: snerring og sangflukt

Sangen er kvitrende, med en tydelig utdratt, hvesende lyd, skriver BTO om de britiske fuglene [5]. I Norge beskrives den som en kort, monoton snerring som minner om bjørkefinkens, men er mindre hard i klangen, og sangen stiger mot slutten [1]. Miljølære kaller den klangfull og kanarifugllignende: en «tuit»-lyd gjentas, og i flere strofer kommer lydene tettere, fra «tuit-tuit-tuit-tuit» til «ryryryryyyyt» [4].

Over territoriet kan hannen kretse i store sirkler på stive vinger mens han synger [1]. I Storbritannia er arten dristig og kan komme i krangel med andre fugler ved fuglebrettet [5].

## Hvor i Norge finnes grønnfinken?

Hekkende grønnfinker er funnet opp mot fjellbjørkeskogen, men tyngdepunktet ligger i kulturlandskapet i lavlandet [2]. Den trives best i åpent landskap som mennesker har preget, med tette trær og busker [1]. Om vinteren finnes den over hele landet, særlig nær bebyggelse og fôringsplasser [2].

Flest grønnfinker finnes i Sør-Norge. Samtidig hekker arten nå regelmessig så langt nord som Sør-Varanger [1]. I Nord-Norge er den likevel mer fåtallig som hekkefugl [4]. Der har den spredt seg kraftig, særlig på kysten av Nordland og Troms, og NINA mener ekspansjonen kan henge sammen med omfattende foring med solsikkefrø [3].

## Grønnfinkåret: reir, kull og unger

**Reir og egg.** Reiret sitter gjerne i einer, gran eller hekk, et par meter over bakken, men kan også ligge i tette einerbusker eller større trær [1, 4]. I Sør-Norge legges de første eggene i april, og to kull er vanlig. Lenger nord begynner eggleggingen i mai [4]. Kullet er på 5–6 egg. Rugetiden er 13–14 døgn, og ungene forlater reiret etter to uker [1].

> **Tallene spriker**
>
> SNL oppgir 5–6 egg i et kull [1]. BTO oppgir 4–5 egg for britiske grønnfinker, med snitt 4,72 og ytterpunkter på 2 og 7 [5].

**Levealder.** Britiske ringmerkingsdata gir et par år som typisk levetid for fugler som blir gamle nok til å hekke. Den eldste britiske fuglen ble 11 år og 3 måneder [5]. Blant norskmerkede grønnfinker er den lengste tiden mellom merking og funn 11 år og 5 måneder, ifølge Ringmerkingssentralens liste per 1. april 2025 [9].

## Mange blir, noen drar

Grønnfinken er for det meste standfugl, og om vinteren finnes den over hele landet. En del reiser likevel ut og overvintrer i Nordvest-Europa [2]. Trekket går i september–oktober, og fuglene drar blant annet til England og vestkysten av Sverige [4]. I fjellstrøkene i Norge og Nord-Sverige regnes arten som trekkfugl [10].

**Ringmerkingsfunn.** En ringmerkingsstudie fra 2000 viser at de fleste norske trekkerne gikk over til Jylland før slutten av november, fulgte Nordsjøkysten til Nederland og videre, og kom tilbake etter slutten av mars. Studien bygger på gjenfunn av norske, svenske, finske og danske grønnfinker, samlet fra 14 ringmerkingsordninger. Hunnene flyttet seg mer og lenger enn hannene, og førsteårsfuglene reiste lenger enn de voksne. De fleste kryssingene over havet ser ut til å være valgfrie: den samme fuglen krysset ikke nødvendigvis hvert år [11].

Det lengste gjenfunnet blant norskmerkede grønnfinker i Ringmerkingssentralens liste ligger 2 260 kilometer fra merkestedet. Fuglen ble merket ved Finnvik i Tromsø og funnet i Belgia, ved Liège [9]. Om vinteren kommer det grønnfinker fra Fennoskandia til Storbritannia [5].

## Hva spiser grønnfinken?

**Voksne.** Grønnfinken lever mest av frø og bær [2]. En britisk studie fra 1967 ved Oxford fant at kosten for det meste var store frø fra trær, kornvekster og ugress på jordbruksland. Newton fant også at grønnfinken, tornirisk og en tredje finkeart (på engelsk Redpoll) har forholdsvis kort og bredt nebb, og at de mer enn andre Carduelis-finker tar frø fra planter der frøene sitter åpent, som gress, eller i belger og kapsler. De plukker også opp mange frø fra bakken [12].

**Nyper.** Ornitologen Roar Solheim svarte i Fuglevennen i 2014 at grønnfinker åpner nypene for å komme til frøene inni, og at fruktkjøttet da setter mye rødt på og rundt nebbet [13].

**Unger.** Ungene får gjerne litt insekter [1]. I en appelsinlund på 16,9 hektar ved Sagunto i Spania besto kosten til ungene i 1998–99 hovedsakelig av frø, blader og løker, og bladlus utgjorde lite. Prøvene kom fra kroen hos unger på 3–10 dager i 29 reir [14].

Frøene fra fuglebrettet kan ha en bakside. I en norsk studie hadde grønnfinker og kjernebitere som ble fanget nær fôringsplasser med solsikkefrø, mer linolsyre (en omega-6-fettsyre) i blodet enn det som er rapportert hos andre ville fugler. Forskjellen var størst hos grønnfinkene. Mye linolsyre hang sammen med flere unormale sædhoder, men ikke med svømmehastigheten til sædcellene. Resultatene tyder på at mye solsikkefrø kan gjøre sædkvaliteten hos finker dårligere [15].

## Hvor mange grønnfinker finnes, og går det bra?

**Hvor mange?** Hekkebestanden ble i 2015 anslått til 135 000–400 000 par, med negativ trend for 2005–2014, i en rapport fra Norsk Ornitologisk Forening. Rapporten kaller det et grovt anslag, regnet ut fra svenske tettheter og de norske arealene av skog, dyrket mark og bebyggelse [16]. Rødlista fra 2021 viser fortsatt til 2015-rapporten for bestandsstørrelsen, selv om den kom før indeksen nådde bunnen i 2019 [2, 3].

> **Tallene spriker: her er hva de er**
>
> NINA og SNL oppgir 135 000–400 000 par uten årstall. Det er de samme tallene som i NOF-rapporten fra 2015, men ingen av de to viser til den [1, 3, 16]. Av de tre kildene er det bare Artsdatabanken som viser til rapporten. Den oppgir 0,2–1,0 millioner individer for 2015, altså en annen enhet og andre grenser. Rødlistevurderingen har dessuten to nedgangstall for 2010–2019: omtrent 42 prosent i teksten og 46 prosent som estimert verdi i kriterietabellen, begge med spennet 28–54 prosent [2].

**Status.** Fra 2010 til 2019 gikk hekkebestanden ned med omtrent 42 prosent, rundt 6 prosent i året, med et spenn fra 28 til 54 prosent. Arten gikk fra livskraftig (LC) i 2015 til sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter 2021, på grunn av en markant bestandsnedgang. Sårbar betyr her en nedgang på 30–50 prosent over de siste tre generasjonene, men minst ti år. For grønnfink er vurderingsperioden ti år. Spennet rommer både nær truet, sårbar og sterkt truet, men sårbar er mest sannsynlig [2].

**Utvikling.** Rødlistevurderingen beskriver at hekkefugltakseringene i NHT og TOV viste markant økning fra 1996 til 2007 og markant nedgang siden [2]. NINAs indeks kommer fra Norsk hekkefuglovervåking, som kom i gang i 2005 med omkring 500 faste ruter. Frivillige teller i hovedsak i mai og juni [17]. NINAs indeks står på 1,00 i 2008. Den nådde bunnen på 0,55 i 2019, steg til 0,98 i 2022 og var 0,78 i 2025, siste år i serien. NINAs usikkerhetsbånd viser at oppgangen fra 2019 til 2022 er tydelig, og at 2025 ligger under 2008, mens nedgangen etter 2022 er mindre sikker fordi båndene for 2022 og 2025 overlapper [3].

Rødlistevurderingen bygger på 2010–2019, så årene etter ligger utenfor [2, 3]. Lista fuglestasjon skriver at bestanden har gått ned siden midten av 2000-tallet [10].

Nabolandene har hatt et lignende forløp, om enn svakere i Danmark. Over tre generasjoner er nedgangen omtrent 61 prosent i Sverige, 50–80 prosent i Finland og over 10 prosent i Danmark. Anslått bestand er 1,32 millioner individer i Sverige (2012), 400 000–900 000 i Finland (2011) og 1 million i Danmark (2011). For Europa samlet var bestanden stabil på lang sikt (1980–2017), men gikk ned 10 prosent på kort sikt (2008–2017) [2].

**Jakt.** Grønnfink har ingen jakttid i jakttidsforskriften [18]. Etter viltressursloven, som trådte i kraft 1. juli 2026, er jakt og fangst tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov [19].

## Trichomonose: sykdommen som trolig forklarer nedgangen

Fra rundt 2005 var grønnfinken i deler av Nordvest-Europa utsatt for en kraftig epidemi, forårsaket av parasitten Trichomonas gallinae. I Norge viser overvåkingsdata vekst fram til og med 2007 og markant nedgang etter det [2].

**Hva det er.** Trichomonas gallinae er en encellet parasitt. Hos ulike fuglearter kan den gi betennelse i spiserør, svelg og munnhule. Syke finkefugler blir sløve, sitter med oppblåst fjærdrakt og kan ikke fly. De dør av sult, uttørking eller sekundære bakterieinfeksjoner. Sykdommen rammer helst finkefugler, særlig grønnfink. Fuglene får problemer med å svelge og mister frø ut av nebbet. Frøene er forurenset og smitter andre fugler, noe som lett skjer på fôringsplasser. Fuglebad kan også smitte, og fuglene kan gi parasitten videre til ungene når de mater dem [20].

**Slik spredte den seg.** Sykdommen ble først rapportert hos finkefugler i England i 2005, og i 2006 og 2007 fantes den over hele Storbritannia [20, 21]. I Norge startet utbruddene i Oslofjordområdet i 2008. Året etter spredte de seg videre på Østlandet og til Vestlandet og Trøndelag [21]. For andre halvdel av 2008 og februar 2009 ble det meldt om 41 utbrudd av dødelighet hos finker i Sør-Norge, Sverige og Finland, og grønnfink var den arten som i hovedsak ble rammet [22].

Per 2009 var sykdommen påvist ved fôringsplasser i hvert fylke i Sør- og Midt-Norge, unntatt Hordaland, Sogn og Fjordane og Vest-Agder, slik fylkene het da [21]. I januar 2012 skrev Veterinærinstituttets Terje D. Josefsen at en sannsynlig infeksjon hos en grønnfink fra Meløy i Nordland, innsendt i 2011, så vidt han visste var den nordligste påvisningen så langt [23].

**Hvor kom den fra?** Genetiske studier viste at parasitten var den samme stammen i England, Norge, Sverige og Finland [21]. Veterinærinstituttet mener at den trolig kom fra Storbritannia med trekkende finkefugler [20]. Finske ringmerkingsdata ga ingen gjenfunn av grønnfinker eller bokfinker i Storbritannia. Forskerne mener det kan tyde på at parasitten ikke nødvendigvis kom rett derfra, men kanskje med trekkfugler fra Sverige og Tyskland [24].

**Sesong.** Utbruddene kommer om sommeren og høsten og blir borte om vinteren. Parasitten tåler dårlig uttørking og kulde og overlever bare kort tid ute i miljøet. På mange fôringsplasser kan dødeligheten være høy [20].

**Hva betyr det for bestanden?** Vinterbestandene av grønnfink er registrert som lavere i både Storbritannia og Skandinavia etter at sykdommen dukket opp [20]. Norsk Ornitologisk Forening mente i 2010 at sykdommen kan være én av flere årsaker bak den lavere vinterbestanden [25]. I rapporten fra 2015 kalte forfatterne utbruddene den sannsynlige årsaken til nedgangen i vinterbestanden i Norge [16]. I den delen av Storbritannia der sykdommen var verst, hadde hekkebestanden av grønnfink gått ned med 35 prosent innen 2007, og bokfink med 21 prosent. Til sammen tilsvarer det mer enn en halv million døde fugler [26]. For hele landet anslo britiske forskere i 2012 at hekkebestanden hadde gått fra omtrent 4,3 til omtrent 2,8 millioner fugler etter at sykdommen dukket opp [27]. I Sør-Finland falt hekkebestanden med 47 prosent og vinterbestanden med 65 prosent i 2006–2010 [24]. I Nederland vokste hekkebestanden videre, men undersøkelser av døde fugler tyder på at trichomonose er en trussel som er skjult i tellingene av hekkende fugler [28].

**Hvem overlever?** Nedgangen hos grønnfink og bokfink i Storbritannia skyldtes hovedsakelig lavere overlevelse hos voksne fugler, mest i områder nær folk der det gis ekstra mat. Forskerne mener resultatene støtter at utlagt fôr kan øke smittehyppigheten [29]. I Latvia økte sjansen for å overleve til våren med kroppskondisjonen i epidemivinteren 2021 [30]. I Estland ble villfangede grønnfinker holdt i fangenskap. Blant fuglene som døde av trichomonose var stressmerker i halefjærene fem ganger vanligere enn hos dem som overlevde, og de svarte delene av halefjærene hos de overlevende var i snitt 22 prosent mørkere enn hos de døde [31].

## Hagefugltellingen: grønnfinken i vinterhagen

**Færre grønnfinker på brettet?** Svaret har to deler. Over tid ser det ut til å ha blitt færre hekkende grønnfinker: NINAs indeks lå i 2025 på 0,78, der 2008 står som 1,00, og rødlistevurderingen peker på sykdom som trolig årsak til nedgangen i 2010–2019 [2, 3]. Fra vinter til vinter kan tallene i hagene også påvirkes av været, for ifølge BirdLife Norge søker fuglene i alminnelighet oftere til hagene i kaldt og snørikt vær [32]. Under tellingen i 2026 var det kaldt i hele landet, men grønnfinken og de andre overvintrende finkene kom i langt mindre antall enn ventet. For kjernebiter, stillits og bokfink peker BirdLife Norge på dårlig tilgang på favorittføden som trolig årsak. Organisasjonen skriver at «variasjoner i trærnes frøsetting spiller en avgjørende rolle for hvor finkene oppholder seg om vinteren». Noen egen forklaring for grønnfinken gir den ikke [33].

Hagefugltellingen er BirdLife Norges årlige vintertelling i hager og ved fuglebrett. Den startet i 2008 [33, 34]. Deltakerne bestemmer selv hvor lenge de teller, men BirdLife Norge sier at en time bør være et minimum. I stedet for å legge sammen alle observasjoner oppgir deltakerne det største antallet av en art de har sett samtidig [35]. I 2026 var tellehelgen 24.–25. januar, og mer enn 13 000 hager deltok, flere enn noen gang [33, 35].

Ved en fôringsplass i Bærum som ble fulgt daglig i 1997–99, før sykdommen kom til Norge, var grønnfinken blant de fem vanligste artene [21, 36].

Andelen hager sier ikke hvor mange grønnfinker det finnes, bare hvor mange hager som fikk besøk av arten. På BirdLifes resultatside var andelen 50,1 prosent i 2008 og 50,8 i 2011. Laveste verdi er 33,3 i 2015, og tallet var 34,2 både i 2019 og i 2021. Fra 2022 til 2025 lå det mellom 41,6 og 44,4 prosent. I 2026 falt det til 35,4, det største fallet fra ett år til det neste i serien [37].

I 2024 mente BirdLife Norge at grønnfinken ser ut til å ha tatt seg opp igjen etter to urolige tiår [32]. I januar 2025 skrev organisasjonen at sykdom hadde gitt grønnfinken mange år med tilbakegang, men at arten nå kan se ut til å ta seg opp igjen [38]. For 2026 brukte BirdLife Norge ordet bunnår om grønnfinken [33]. Målt i andel hager var 2026 likevel ikke det laveste året: 2015, 2019 og 2021 lå lavere [37].

## Fuglebrettet: solsikkefrø og hygiene

Solsikkefrø passer for meiser og finker. Mugne frøblandinger må kastes i stedet for å gis til fuglene [39]. Om vinteren er det oftest salmonella som gir utbrudd på fôringsplasser [21]. I en norsk undersøkelse fra 1999–2000 ble 94 av 145 undersøkte døde småfugler fra private fôringsplasser diagnostisert med salmonellose, og grønnfink var blant de mest rammede artene. Ifølge spørreskjema ble syke og døde fugler sett ved fôringsplasser fra desember til juni, med en tydelig topp i februar og mars [40]. Salmonellautbrudd på fôringsplasser er påvist i Norge siden 1960-tallet [41].

> **Slik holder du fôringsplassen ryddig**
>
> Hverken mennesker eller pattedyr kan smittes av Trichomonas-parasitten [20], men salmonella kan smitte til mennesker via fugleavføring fra bakken eller ved håndtering av fuglebrett [41]. Råd fra Veterinærinstituttet: skal du unngå smitte til mennesker, bør du ikke komme i kontakt med fugleavføring. Barn er særlig utsatt og bør ikke leke nær fôringsplasser. Du kan bruke hengende fôringsinnretninger, som fôringssylindere med sittepinner eller meiseboller. Du bør unngå brett der fuglene kan sette seg i matfatet. Det er viktig med såpevask både etter håndtering av en død fugl og etter stell av fôringsanlegget. Døde fugler bør fjernes på forsvarlig måte, og da bør du bruke en plastpose som vrenges rundt fuglen. Syke fugler må ikke tas i pleie. Ved sykdomsutbrudd kan det være fornuftig å flytte fôringsplassen, eventuelt stenge ned fôringen i noen uker [41]. Oppstår det Trichomonas-utbrudd, bør fôringsplassen vurderes stengt i noen uker. Skal en død fugl undersøkes for Trichomonas, er det viktig at den sendes inn innen kort tid (innen to døgn) etter at den er død. Kroppen må ikke kjøles ned eller fryses før innsending [20]. Les mer hos [Veterinærinstituttet om Trichomonas-infeksjon](https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/trichomonas-infeksjon-hos-fugl) og [om salmonella](https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella) [41].

> **Mating og håndhygiene**
>
> Mattilsynet svarer i veiledningen om fugleinfluensa at det ikke er noe hinder for å mate småfugler i hagen som vanlig. Har du vært i kontakt med fuglebrett eller lignende, ber Mattilsynet deg vaske hendene godt med såpe og vann. Hansker er et alternativ. Mattilsynet presiserer at hygienerådet er allment og ikke særskilt knyttet til fugleinfluensa. Samtidig ber de folk la være å begynne å mate ville fugler ved innsjøer og i parker. Les [Mattilsynets svar om mating av småfugler og fugleinfluensa](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa/er-det-lov-a-mate-smafugler-og-ville-fugler-ute-nar-det-er-fugleinfluensa) [42].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: sårbar (VU) [44]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 433 764 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.jjc6jw> [45]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 18 % (77 935 funn), Vestland 10,9 % (47 109 funn), Agder 10 % (43 579 funn), Rogaland 8,4 % (36 238 funn), Vestfold 8,2 % (35 623 funn) [45]

## Kilder

- [1] Schandy, Tom (2026). grønnfink. Store norske leksikon. <https://snl.no/grønnfink> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [2] Artsdatabanken (ekspertkomiteen for fugler) (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av grønnfink (Chloris chloris). <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28841> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [3] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Grønnfink, indeks for bestandsendringer 2006–2025. <https://hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/Grønnfink> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [4] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen). Art: Grønnfink (Chloris chloris). <https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=508> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [5] British Trust for Ornithology (BTO). Greenfinch (BirdFacts). <https://www.bto.org/understanding-birds/birdfacts/greenfinch> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [6] Schandy, Tom (2026). grønnsisik. Store norske leksikon. <https://snl.no/grønnsisik> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [7] Stokke, Bård Gunnar (2026). gulspurv. Store norske leksikon. <https://snl.no/gulspurv> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [8] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen). Art: Gulspurv (Emberiza citrinella). <https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=537> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [9] Norsk Ringmerkingssentral (Museum Stavanger) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler (per 1. april 2025). <https://www.stavangermuseum.no/uploads/ringmerking/Eldste-og-lengste.xlsx> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark.
- [10] Lista fuglestasjon. Grønnfink. <http://www.listafuglestasjon.no/default.asp?pxside=ARTSINFO&pxartid=16490> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [11] Main, Iain G. (2000). The partial migration of Fennoscandian Greenfinches Carduelis chloris. Ringing & Migration 20: 167-180. <https://doi.org/10.1080/03078698.2000.9674239> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [12] Newton I. (1967). THE ADAPTIVE RADIATION AND FEEDING ECOLOGY OF SOME BRITISH FINCHES. Ibis 109: 33-96. <https://doi.org/10.1111/j.1474-919X.1967.tb00005.x> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [13] Solheim, Roar (2014). Spør en ornitolog: Syke fugler? (spørsmål 25.08.2014, svar 25.08.2014). Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=23612> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [14] Gil-Delgado, José A.; Guijarro, Daniel; Vives-Ferrándiz, Carmen (2009). The nestling diet of greenfinch Carduelis chloris in orange groves of eastern Spain. Ardeola (Spanish Ornithological Society). <https://www.ardeola.org/uploads/articles/docs/1436.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet (tidsskriftet oppgir ingen åpen lisens).
- [15] Støstad, Hanna Nyborg; Rowe, Melissah; Johnsen, Arild; Tomášek, Oldřich; m.fl. (2019). Sperm head abnormalities are associated with excessive omega‐6 fatty acids in two finch species feeding on sunflower seeds. Journal of Avian Biology 50: jav.02056. <https://doi.org/10.1111/jav.02056> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [16] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler (NOF-rapport 2015-2). Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). <https://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2015_02_NOF.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Norsk Ornitologisk Forening: opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [17] Miljødirektoratet (environmentagency.no er det engelske domenet). Norsk hekkefuglovervåking (tidligere TOV-E)  - miljodirektoratet.no. <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/miljoovervaking/overvakingsprogrammer/natur-pa-land/hekkende-fugl-pa-lang/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [18] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028, FOR-2022-01-21-128 (sist endret FOR-2026-06-26-1380). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [19] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102 (sist endret LOV-2026-06-19-61). <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [20] Veterinærinstituttet (2022). Trichomonas-infeksjon hos fugl. <https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/trichomonas-infeksjon-hos-fugl> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [21] Veterinærinstituttet (2009). Parasittsjukdom hos småfugl. <https://www.vetinst.no/nyheter/arkiv/parasittsjukdom-hos-smafugl> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [22] Neimanis, Aleksija S.; Handeland, Kjell; Isomursu, Marja; Ågren, Erik; m.fl. (2010). First Report of Epizootic Trichomoniasis in Wild Finches (Family Fringillidae) in Southern Fennoscandia. Avian Diseases 54: 136-141. <https://doi.org/10.1637/8952-060509-case.1> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [23] BirdLife Nordland (NOF Nordland) (2012). Småfugldød oppklart?. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/fylkesavdelinger/nordland/nyheter/?id=960> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [24] Lehikoinen, Aleksi; Lehikoinen, Esa; Valkama, Jari; Väisänen, Risto A.; m.fl. (2013). Impacts of trichomonosis epidemics on Greenfinch Chloris chloris and Chaffinch Fringilla coelebs populations in Finland. Ibis 155: 357-366. <https://doi.org/10.1111/ibi.12028> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [25] Myklebust, Magne (2010). Blir det sykdomsutbrudd hos grønnfink også i år?. BirdLife Norge. <https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=692> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [26] Robinson, Robert A.; Lawson, Becki; Toms, Mike P.; Peck, Kirsi M.; m.fl. (2010). Emerging Infectious Disease Leads to Rapid Population Declines of Common British Birds. PLoS ONE 5: e12215. <https://doi.org/10.1371/journal.pone.0012215> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [27] Lawson, Becki; Robinson, Robert A.; Colvile, Katie M.; Peck, Kirsi M.; m.fl. (2012). The emergence and spread of finch trichomonosis in the British Isles. Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences 367: 2852-2863. <https://doi.org/10.1098/rstb.2012.0130> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [28] Rijks, Jolianne M.; Laumen, Andrea A. G.; Slaterus, Roy; Stahl, Julia; m.fl. (2019). Trichomonosis in Greenfinches (Chloris chloris) in the Netherlands 2009–2017: A Concealed Threat. Frontiers in Veterinary Science 6: 425. <https://doi.org/10.3389/fvets.2019.00425> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [29] Hanmer, Hugh J.; Cunningham, Andrew A.; John, Shinto K.; Macgregor, Shaheed K.; m.fl. (2022). Habitat-use influences severe disease-mediated population declines in two of the most common garden bird species in Great Britain. Scientific Reports 12: 15055. <https://doi.org/10.1038/s41598-022-18880-8> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [30] Krams, Indrikis A.; Krams, Ronalds; Popovs, Sergejs; Adams, Colton B.; m.fl. (2026). Disease-driven variation in body reserves links social rank, flock size, and overwinter survival in European greenfinches. Frontiers in Bird Science 5: 1779032. <https://doi.org/10.3389/fbirs.2026.1779032> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [31] Männiste, Marju; Hõrak, Peeter (2014). Emerging infectious disease selects for darker plumage coloration in greenfinches. Frontiers in Ecology and Evolution 2. <https://doi.org/10.3389/fevo.2014.00004> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [32] BirdLife Norge (2024). Rekordår for dompap under Hagefugltellingen. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3394> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [33] BirdLife Norge (2026). Hagefugltellingen: stasjonære fugler klarer seg bra, nomadene svikter. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3960> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [34] BirdLife Norge (2014). Hagefugltellingen 2014. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1258> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [35] BirdLife Norge (2026). Bli med på Hagefugltellingen (21. januar 2026). <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3944> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [36] Elgmork, Kåre (2024). Seasonal variation of birds on a feeding site in a suburban area near Oslo, Norway. Fauna norvegica 22: 1-8. <https://doi.org/10.5324/fn.v22i0.5983> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [37] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2026). Fugler ved foringsplassen: Resultater, trender i Hagefugltellingen 2008–2026 (grønnfink). <https://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?side=trend&periode=hagefugl> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (tall er fakta).
- [38] BirdLife Norge (2025). Bli med på Hagefugltellingen (22. januar 2025). <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3623> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [39] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Forslag til mat ved fôringsplassen. <https://www.fuglevennen.no/arkiv/?op_id=1152> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [40] Refsum, Thorbjørn; Vikøren, Turid; Handeland, Kjell; Kapperud, Georg; m.fl. (2003). Epidemiologic and pathologic aspects of Salmonella Typhimurium infection in passerine birds in Norway. Journal of Wildlife Diseases 39: 64-72. <https://doi.org/10.7589/0090-3558-39.1.64> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [41] Veterinærinstituttet (2026). Salmonella. <https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [42] Mattilsynet (2025). Er det lov å mate småfugler og ville fugler ute når det er fugleinfluensa?. <https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa/er-det-lov-a-mate-smafugler-og-ville-fugler-ute-nar-det-er-fugleinfluensa> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [43] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [44] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [45] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [46] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [47] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [48] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. <https://www.gbif.org/dataset/4a00502d-6342-4294-aad1-9727e5c24041> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [49] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [50] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Grønnfink i Norge: kjennetegn, sykdom og vinterhagen. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/gronnfink