# Grindhval (Globicephala melas) > Grindhvalen er en stor, mørk delfin som særlig om sommeren kommer til norske farvann. Les om kjennetegn, flokker, strandinger og fredning. - Nettside: https://natursans.no/arter/grindhval - Gruppe: [Hvaler](https://natursans.no/grupper/hvaler.md) (*Cetacea*) - Andre navn: nynorsk: grindkval · engelsk: long-finned pilot whale · Northern Pilot Whale (engelsk) · Atlantic Pilot Whale (engelsk) · Blackfish (engelsk) · Pothead Whale (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Grindhvalen er en stor, mørk delfin med rund panne og sigdformet ryggfinne foran midten av kroppen. I norske farvann kommer den særlig om sommeren, fra Vestlandet til sørlige Svalbard, og den lever i stabile familieflokker [1]. Arten er livskraftig og fredet i Norge. Tellinger fra 2015 ga et anslag på rundt 380 000 dyr i Nordøst-Atlanteren, og andelen i norske farvann varierer fra år til år [1, 2]. ## Hurtigfakta - Lengde, hann: 5–6 m [1] - Drektighet: ca. 12 måneder [1, 3] - Tid mellom kalvene: 4–5 år [1] - Antall, Nordøst-Atlanteren 2015: Rundt 380 000 dyr [1, 3] ## Kjennetegn: svart, rund panne og ryggfinne langt fram Du kjenner grindhvalen på den runde pannen med fettpukkel og på ryggfinnen, som er sigdformet og sitter foran midten av kroppen. Pukkelen og finnen er større hos hannene. Kroppen er kraftig og halen tykk. Fargen er svart eller mørkegrå, med et lysere felt bak ryggfinnen, hvit strupe og en lys stripe midt på buken [1]. Det tydeligste kjennetegnet hos voksne dyr er ryggfinnen, mener NAMMCO. Den er lav og tydelig lengre ved basen enn i toppen, og det gjør arten lett å skille fra alle andre arter i NAMMCOs område. Yngre dyr har lysere farge enn voksne, og de nyfødte er lysegrå. Brystfinnene er lange, spisse og sigdformede. Til havs er grindhval lite synlige: de er mørke, viser sjelden overflateatferd og hopper ikke opp av vannet. Er gruppen stor, blir de lettere å se. Noen ganger kan de likevel ses hvilende i overflaten, og enkelte ganger stikker en hval hodet over vannet eller slår med halen [3]. ### Hva grindhval kan forveksles med Grindhval og nise hører til to ulike familier. Grindhvalen er en tannhval i delfinfamilien [1]. Nisa er en liten hval i nisefamilien, om lag 150 centimeter for en fullvoksen hunn, med butt snute og trekantet ryggfinne [4]. Spekkhoggeren er også en delfin. Hvit buk og en hvit flekk bak øyet står mot den svarte kroppen, og bak ryggfinnen sitter en grå «salflekk». Hannens ryggfinne er en høy trekant [5]. Halvspekkhoggeren er mørkegrå til svart med lysere underside mellom brystfinnene, og ryggfinnen sitter midt på ryggen [6]. NAMMCO skriver at kortfinnet grindhval og halvspekkhogger kan forveksles med langfinnet grindhval, men at ingen av dem er vanlige i NAMMCOs område [3]. ## Hvor stor er en grindhval? Det kommer an på hvilken kilde du leser, og på om tallet er et snitt eller et ytterpunkt. NAMMCO oppgir et snitt for voksne hanner på 552 centimeter og 1,7 tonn, og for voksne hunner på 432 centimeter og 0,9 tonn. Ved Færøyene når hannene opptil 6,25 meter og 2,3 tonn, hunnene opptil 5,12 meter og 1,3 tonn. Hos hannene er pannen mer kuleformet, og ryggfinnen er større og rundere enn hos hunnene [3]. > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon (SNL) gir et spenn, ikke et snitt: hannene blir 5–6 meter lange, og hunnene neppe over 4–5 meter [1]. NAMMCOs lengder i teksten over er gjennomsnitt for voksne dyr [3]. For kalven har SNL om lag 180 centimeter og 75 kilo, NAMMCO 178 centimeter og 75 kilo i snitt [1, 3]. ## Hvor i Norge finnes grindhvalen? Langfinnet grindhval er arten som forekommer rundt Norge. Den kommer særlig om sommeren, fra Vestlandet og helt opp til sørlige deler av Svalbard [1]. NAMMCO regner den som en uregelmessig sesonggjest i Norskehavet og Barentshavet, og store flokker er av og til sett så langt nord som Bjørnøya [3]. Langs norskekysten er forekomsten mer sporadisk og uforutsigbar enn ved Færøyene [1]. Rødlista 2021 regner med kjent forekomst i Barentshavet sør, Norskehavet og Nordsjøen. Kjent forekomst har den også i kystfylkene fra Finnmark til Rogaland og Vest-Agder, og i Østfold. Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Oslo og Akershus har ingen forekomst i vurderingen (fylkesinndeling per 1. januar 2018). Foregår en vesentlig del av livssyklusen i et fylke eller havområde, regner Rødlista arten som forekommende der. For en marin art holder det at den opptrer i norsk territorialfarvann ved et kystfylke [2]. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert grindhval, ikke hvor mange det finnes. For 2000–2025 ligger Trøndelag øverst med 84 av 254 analyserte funn, foran Møre og Romsdal med 42, Nordland med 37 og Agder med 35. Vestland har 23, Troms 17 og Rogaland 11. De laveste tallene blant fylkene med funn er Telemark og Finnmark med 2 hver og Østfold med 1. Av Trøndelags 84 funn er 65 fra 2016–2025 [7]. ### Når blir grindhvalen sett? Vinteren tilbringer grindhvalene helst over dypere vann, mens de om sommeren gjerne søker mot bankene og kysten [1]. Funn med åpen lisens i GBIF, summert over 2000–2025, er flest i sommerukene: 16 i uke 26, 15 i uke 29, 15 i uke 32 og 17 i uke 33. I uke 2 og 3 er det 1 funn hver [7]. ## Grindhvalens år: sommer ved kysten, kalving og lang oppvekst **Sommer og vinter.** Grindhvalene vandrer tilsynelatende ikke langt med årstidene. Bevegelsene henger først og fremst sammen med hvor byttet står, særlig blekksprut [1]. Faste trekkmønstre finnes ikke, og ved Færøyene ser forekomsten ut til å følge den flyvende blekkspruten [3]. Når blekkspruten forskyver seg, kan også grindhvalens forekomst og utbredelse endre seg fra ett år til et annet [1]. Grindedrapene på Færøyene er hyppigst i juli og august, og NAMMCO setter det i sammenheng med at hvalene om sommeren flytter seg opp mot sokkelen og skråningen. Satellittmerkede grindhval ved Færøyene tilbakela opptil 234 kilometer på ett døgn og i snitt 65–110 kilometer i døgnet, og noen av dem dro mot den sørlige delen av Norskehavet, skriver NAMMCO [3]. **Parring.** Parringen skjer om våren eller tidlig sommer [1]. Grindhvalene er polygame. Når flere grupper samles, antas voksne hanner å oppsøke andre familiegrupper, og NAMMCO skriver at hanner kan pare seg med hunner fra andre flokker uten å forlate sin egen [1, 3]. **Kalving.** Drektigheten varer omtrent tolv måneder [1, 3]. Ved Færøyene er det flest fødsler om sommeren og høsten, men nyfødte sees året rundt [3]. Fra hvalsafaribåter ut fra Andenes gjorde O’Callaghan (2023) 18 observasjoner av grindhvalflokker med kalver våren og sommeren 2020, sommeren 2022 og våren 2023, til sammen 14 nyfødte og 32 andre kalver under ett år. En kalv med foldet ryggfinne, som tyder på fersk fødsel, ble sett i Bleik-canyonen 21. juni 2020. Forfatteren skriver at kunnskapen om artens livshistorie på høye breddegrader er begrenset [8]. **Oppvekst og levealder.** Ifølge SNL varer diingen i opptil 3–4 år, noen ganger lenger, og på grunn av den lange diingen får en hunn høyst én kalv hvert fjerde eller femte år. Samme kilde oppgir at hunnene kan bli nærmere 60 år og hannene sjelden over 45 [1]. > **Tallene spriker** > > NAMMCO oppgir i snitt én kalv hvert femte år, fra ni års alder, og at diingen varer i snitt 3–4 år, men kan vare opptil 7 år for hannkalver og 12 år for hunnkalver [3]. Hunnene blir kjønnsmodne rundt åtte år og hannene først i tolvårsalderen, ifølge SNL [1]. NAMMCO har 5–15 år for hunner og 11–22 år for hanner. NAMMCO oppgir levealderen som et gjennomsnitt: 59 år for hunner og 46 år for hanner [3]. ## Hva spiser grindhvalen? Grindhvalene er fleksible: når blekkspruten svikter, bytter de til fisk. Av fisk står blant annet torsk, makrell, sild, kolmule, vassild og blåkveite på menyen, og i noen områder tar de også reker. Blekksprut er likevel hovedmaten, og i norske farvann nevner SNL særlig akkar og arten Gonatus fabricii [1]. Ved Færøyene følger kosten tilgangen på blekksprut: i år med mye flyvende blekksprut består maten nesten bare av den, ellers er den mer variert [3]. ## Flokk, lyd og dykk Grindhval er svært sosiale. SNL oppgir flokker på 20–90 dyr, NAMMCO vanligvis 10–200, og større flokker sjeldnere [1, 3]. NAMMCO skriver at dyrene kan puste og dykke i takt, tett sammen og med kroppskontakt, og at dette trolig styrker de sosiale båndene [3]. Mange av dyrene blir i familieflokken hele livet, og avkom av begge kjønn holder seg til moren gjennom oppveksten. Flokkene er stabile, og dyrene er ofte i slekt. Av og til samles flere flokker for en tid [1]. Under matsøk delte flokkene seg i mindre enheter som sto mer spredt, og par av merkede dyr synkroniserte nesten alltid dykkeperiodene sine, fant Visser m.fl. (2014) [9]. Vester m.fl. tok opp lyder fra grindhval i Vestfjorden i Nord-Norge fra november 2006 til august 2010. De skilte ut 129 kalltyper og 25 undertyper, i tillegg til klikk, summelyder og fløyter. Forfatterne konkluderer med at repertoaret er blant de mest kompliserte hos pattedyr [10]. Merkede grindhval i Nordøst-Atlanteren lagde mer lyd under matsøk enn når de hvilte eller reiste. I store, tette grupper utenfor matsøk var de stillere [11]. SNL skriver at grindhval gjerne holder seg grunnere om dagen, ned til cirka 20 meter, mens den om natta kan dykke til 100–600 meters dyp. De dypeste registrerte dykkene når 1000 meter, men flertallet går nok grunnere og varer sjelden over et kvarter [1]. NAMMCOs tall kommer fra studier med lydmerker ved Norge og satellittsendere ved Færøyene. Dyrene brukte 60 prosent av tiden i de øverste 7 meterne, og 60 prosent av dykkene varte under tre minutter, mens de lengste varte opptil 18 minutter og gikk ned til 852 meter. I Norge ble byttefangst registrert på 400–848 meters dyp [3]. Under matsøk lager dyrene skrape- og klikkelyder, og ekkolokalisering er et viktig verktøy [1]. ## Sonar, støy og spekkhoggerlyd: forsøk med merkede grindhval FFI og HI skrev i en rapport fra 2020 at nebbhval, nise, spekkhogger og vågehval er forholdsvis sensitive for støy, mens knølhval, spermhval og grindhval reagerer mindre. Typiske reaksjoner er at dyrene trekker seg unna, eller at viktig atferd som mating, omsorg for avkom og hvile kan bli avbrutt. Rapporten skriver at det er lite kunnskap om hvordan slike reaksjoner eventuelt kan slå ut på bestandene over tid [12]. Sivle m.fl. (2012) utsatte syv merkede grindhval for militær sonar i tre feltsesonger, 2006–2009. Under lavfrekvent sonar (1–2 kHz) tok dyrene for det meste færre dype dykk, men under mellomfrekvent sonar (6–7 kHz) dykket de normalt. Forfatterne skriver at endringene potensielt kan redusere næringsinntaket [13]. Mennesker, spekkhoggere og store haier er blant de få fiendene grindhvalen har [3]. Visser m.fl. (2016) testet avspilte spekkhoggerlyder, merking og sonar. Alle tre ga større grupper. Under sonar økte hvilen ved overflaten. Under spekkhoggerlyd kalte hvalene oftere, og flere grupper samlet seg og nærmet seg lydkilden sammen, noe forfatterne tolker som mobbing [14]. Isojunno m.fl. (2018) fant at pustefrekvensen var 13–16 prosent lavere enn forventet ut fra dykkeatferden, både under avspilt spekkhoggerlyd og ved første eksponering for sonar på 1–2 kHz [15]. ## Når grindhval går på land: strandinger Strandinger er vanlige hos grindhval, og oftest strander hele flokken, ifølge SNL. Årsaken er ikke fullt ut forstått, men flokkens nære bånd ser ut til å dra flere dyr på land etter de første [1]. Om massestrandinger av sjøpattedyr generelt skriver HI at ekstremvær, tidevannsendringer, sykdom hos et eller flere dyr i gruppa og menneskelig aktivitet kan være mulige årsaker, og at noen av dyrene kan være helt friske [16]. Ifølge NAMMCOs artsside er det ukjent om menneskelig aktivitet påvirker slike hendelser, selv om høyfrekvent sonar kan ha spilt inn ved enkelte anledninger. Den samme siden, merket «oppdatert juli 2021», oppgir fire massestrandinger på Island på 40 år, to av dem sommeren 2019 [3]. I Norge anslo HI i 2020 at det kommer 10–20 henvendelser i året om strandet død hval, oftest om enkeltdyr, og at instituttet mangler pålitelige tall på antall oppdagede strandinger langs kysten [17]. HI prioriterer som hovedregel ikke å undersøke døde enkeltdyr [16]. Våren 2020 ble det funnet flere døde hval i området fra Helgeland til Troms mellom 28. mars og 2. mai, blant dem enkeltdyr av grindhval, kvitskjeving og nise [17]. Aniceto m.fl. beskriver 17 strandede hvaler av syv arter i Nord-Norge i løpet av én måned, deriblant én langfinnet grindhval. Årsakene kunne bare avdekkes ved en grundig undersøkelse av alle dyrene, og den ble ikke gjort, skriver forfatterne [18]. > **Tallene spriker** > > I vurderingen fra 2020 definerer HI en massestranding som at tre eller flere hvaler har strandet samtidig på samme sted [17]. På HIs nettside, publisert i 2024, er det to eller flere dyr [16]. Et enkeltdyr havnet i Harstad. NRK skrev 7. juni 2022 at en ung grindhval hadde kommet inn i havnebassenget med flokken sin en aprildag og ble igjen da de andre svømte ut til åpent hav. Den hadde da vært i havna i 38 dager uten mat. Ifølge NRK var det Fiskeridirektoratet som skulle ta den endelige avgjørelsen om avliving, og veterinæren ved HI, som gir direktoratet råd, anbefalte å vente: et skudd i vannet gir stor fare for å bomme og skade dyret [19]. > **Strandet grindhval** > > Finner du et levende strandet dyr, skal du straks varsle Fiskeridirektoratet på telefon **55 23 83 36**, som er åpen hele døgnet. Fiskeridirektoratet vurderer situasjonen sammen med HI og kan sette i gang dyrevelferdstiltak. Er dyret dødt, kan du rapportere funnet i HIs portal Dugnad for havet, med funndato, funnsted og bilder. Les HIs veiledning: [Registrering av strandede sjøpattedyr](https://www.hi.no/hi/temasider/dialog/stranding-av-sjopattedyr) [16]. ## Hvor mange grindhval finnes det? Tellinger i Nordøst-Atlanteren ga et minstetall på 380 000 dyr i 2015, for et område som dekker artens nordligste utbredelse, skriver NAMMCO [3]. Hvor stor andel som finnes i norske farvann, varierer ifølge Rødlista fra år til år [2]. Ifølge NAMMCO gir analysen av tellingene fra 1987 til 2015 ikke belegg for noen trend i Nordøst-Atlanteren, og utbredelsen skifter sterkt fra ett år til et annet. Studien bak, Pike m.fl. (2019), fant ingen statistisk signifikant trend i områdene som ble sammenlignet, og en nedgang på 3–5 prosent i året ville ha vært mulig å oppdage over hele perioden [3, 20]. Områdene dekker likevel bare en del av artens sommerutbredelse [20]. Bestandsstrukturen i Nord-Atlanteren er fortsatt usikker [3]. > **Tallene spriker** > > NAMMCO oppgir et minstetall på 380 000 for 2015 i det nordligste utbredelsesområdet i Nordøst-Atlanteren [3]. Rødlista bruker 334 148 (Pike mfl. 2020; konfidensintervall 162 795–727 527) for den sentrale delen av Nord-Atlanteren og viser til mer enn 750 000 individer i hele Nord-Atlanteren (Taylor mfl. 2008) [2]. NAMMCOs tabell over tellingen i området Island og Færøyene i 2015 har 344 148 med samme konfidensintervall [3]. Vi regner ikke tallene sammen. ## Fangst: fra norske harpuner til Færøyene Norske småhvalfangere tok i alt 2 003 grindhval i 1942–1975, som et tillegg til vågehvalfangsten og med samme metode, harpunkanon. Fra andre halvdel av 1800-tallet finnes det ifølge SNL beretninger fra Vestlandet og Nord-Norge om flokker som ble slaktet i fjæra, og nordmenn brukte da gjerne not. En fangsttradisjon som den på Færøyene utviklet seg ikke i Norge [1]. NAMMCOs artsside skriver at grindhval fortsatt fanges på Færøyene og i Grønland. Slik beskriver NAMMCO et grindedrap på Færøyene: små lokale fiskebåter driver flokken inn mot strender som er utpekt til fangsten. Hvalen sikres med en krok i blåsehullet, og ryggmargslansen er innført som obligatorisk ved avlivingen. Ifølge NAMMCO har lansen vist seg å korte avlivingstiden til 1–2 sekunder. Fangsten på Færøyene er regulert i egen lovgivning, skriver NAMMCO [3]. Etter loven fra 2015 må alle som vil delta i et grindedrap, først ha gått et kurs, ifølge SNL [1]. Fangststatistikken fra Færøyene går flere hundre år tilbake, og for 1709–2014 oppgir SNL et snitt på rundt 850 dyr i året. SNL regner dette uttaket som bærekraftig, gitt bestandsanslaget fra 2015 [1]. NAMMCO oppgir at snittet siden 2000 har vært 632 dyr i året på Færøyene, med variasjon fra 0 til 1 203 (tall til og med 2020). I Grønland har snittet siden 2000 vært 248 i året, fra 5 til 433 (tall til og med 2018). NAMMCOs artsside, oppdatert juli 2021, skriver at grindedrapet regnes som bærekraftig, selv om den siste fullstendige vurderingen av bestanden er fra 1997 [3]. ## Miljøgifter hos grindhval Grindhval lever lenge og står høyt i næringskjeden, og derfor er de utsatt for miljøgifter. Spekk og kjøtt har høye verdier av kvikksølv, DDT, PCB og PBDE [1]. Ifølge NAMMCOs artsside er det foreløpig ingen direkte tegn på at hvalene selv påvirkes av giftene, men de er utsatt. NAMMCO skriver at forbruket av grindhvalkjøtt på Færøyene antas å være en helserisiko, og at metylkvikksølvs dokumenterte skade på nervesystemet, særlig hos fosteret, gir spesiell grunn til bekymring. Færøyske helsemyndigheter har siden 1998 gitt jevnlige anbefalinger om kjøtt og spekk fra grindhval, de siste i juni 2011, ifølge NAMMCO [3]. Ifølge SNL rådes færøyske husholdninger til å begrense bruken av grindhval [1]. Norske studier har målt stoffer i spekk. Andvik m.fl. (2024) analyserte spekk fra 46 sjøpattedyr av ti arter fra Norge. PCB og gamle klorerte pesticider dominerte totalbelastningen i alle artene, mens mellomkjedede klorparafiner utgjorde 11 prosent av klorparafinene hos grindhval mot 42–68 prosent hos de andre [21]. I en annen norsk studie, av ftalater i 16 spekkprøver fra norskekysten, var konsentrasjonene lavest hos spekkhogger, spermhval og grindhval [22]. ## Møte med grindhval: reglene på sjøen Hvalsafariforskriften gjelder all aktivitet som tar sikte på å observere hval i deres naturlige habitat, også svømming, dykking og padling. Formålet er at hvalsafari skal skje sikkert, bærekraftig og skånsomt, uten å forstyrre dyrene (§ 1). Det er forbudt å utøve hvalsafari på en måte som forstyrrer hvalene (§ 3). Avstandsreglene i § 4 gjelder fartøy i fiske, stenger og faststående redskap: fartøy som driver hvalsafari, må holde minst 0,2 nautiske mil (370 meter) unna dem, og det er forbudt å svømme, dykke eller padle nærmere enn 0,4 nautiske mil (740 meter). Forskriften trådte i kraft 5. desember 2019 og er sist endret med virkning fra 1. november 2022 [23]. ## Status og forvaltning Grindhval er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, som i 2015 og 2010. Vurderingen gjelder Norge, og området omfatter blant annet fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen. Ekspertkomiteen for pattedyr skriver at arten er veldig tallrik i Nord-Atlanteren og ikke har regelmessige vandringer [2]. Etter forskriften om fangst av vågehval i 2026 (FOR-2026-03-10-378) er fangst av hval forbudt (§ 1), med unntak bare for en totalkvote på 1 641 vågehval (§ 2). Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte forskriften 10. mars 2026 med hjemmel i havressurslova [24]. NAMMCO skriver at grindhval er fredet i Norge, både på Svalbard og på fastlandet [3]. Forvaltningen av langfinnet grindhval skjer gjennom NAMMCO, ifølge SNL [1]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [26] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 254 funn analysert. Nedlasting: [27] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 33,1 % (84 funn), Møre og Romsdal 16,5 % (42 funn), Nordland 14,6 % (37 funn), Agder 13,8 % (35 funn), Vestland 9,1 % (23 funn) [27] ## Kilder - [1] Tore Haug (2026). grindhval. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Eldegard, K.; Syvertsen, P. O.; Bjørge, A.; Kovacs, K.; m.fl. (2021). Vurdering av grindhval (Globicephala melas) for Norge, Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] NAMMCO (North Atlantic Marine Mammal Commission) (2021). Long-finned Pilot Whale. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [4] Tore Haug (2026). nise. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [5] Tore Haug (2026). spekkhogger. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [6] NOAA Fisheries (USA). False Killer Whale. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Amerikansk myndighetstekst (offentlig eiendom). - [7] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Globicephala melas i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [8] O’Callaghan, S. A. (2023). Observations of long-finned pilot whale (Globicephala melas) calves less than one year old, including neonates and a very recently born calf, in northern Norway. Polar Research 42. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [9] Visser, Fleur; Miller, Patrick J. O.; Antunes, Ricardo N.; Oudejans, Machiel G.; m.fl. (2014). The social context of individual foraging behaviour in long-finned pilot whales (Globicephala melas). Behaviour 151: 1453–1477. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [10] Vester, H.; Hallerberg, S.; Timme, M.; Hammerschmidt, K. (2017). Vocal repertoire of long-finned pilot whales (Globicephala melas) in northern Norway. The Journal of the Acoustical Society of America 141(6): 4289-4299. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [11] Visser, F.; Kok, A. C. M.; Oudejans, M. G.; Scott-Hayward, L. A. S.; m.fl. (2017). Vocal foragers and silent crowds: context-dependent vocal variation in Northeast Atlantic long-finned pilot whales. Behavioral Ecology and Sociobiology 71: 170. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [12] Kvadsheim, P. H.; Forland, T. N.; de Jong, K.; Nyqvist, D.; m.fl. (2020). Effekter av støyforurensning på havmiljø: kunnskapsstatus og forvaltningsrådgiving (FFI-RAPPORT 20/01015). Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Havforskningsinstituttet (HI), utgitt av Miljødirektoratet (M1670). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [13] Sivle, L. D.; Kvadsheim, P. H.; Fahlman, A.; Lam, F. P. A.; m.fl. (2012). Changes in dive behavior during naval sonar exposure in killer whales, long-finned pilot whales, and sperm whales. Frontiers in Physiology 3. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [14] Visser, F.; Curé, C.; Kvadsheim, P. H.; Lam, F.-P. A.; m.fl. (2016). Disturbance-specific social responses in long-finned pilot whales, Globicephala melas. Scientific Reports 6: 28641. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Isojunno, S.; Aoki, K.; Curé, C.; Kvadsheim, P. H.; m.fl. (2018). Breathing Patterns Indicate Cost of Exercise During Diving and Response to Experimental Sound Exposures in Long-Finned Pilot Whales. Frontiers in Physiology 9: 1462. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Registrering av strandede sjøpattedyr. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [17] Ryeng, K. A. (2020). Vurdering av kunnskapsgrunnlag – strandet hval langs kysten. Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [18] Aniceto, A. S.; Tassara, L.; Rikardsen, A.; Blévin, P. (2021). Mass strandings of seven toothed and baleen whale species in Northern Norway in March 2020 call for further investigation. Polar Biology 44: 1457-1461. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] NRK Troms og Finnmark (2022). Grindhvalen Oskar er døden nær i Harstad: mener hvalen må avlives. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [20] Pike, Daniel G.; Gunnlaugsson, Thorvaldur; Desportes, Geneviève; Mikkelsen, Bjarni; m.fl. (2019). Estimates of the Relative Abundance of Long-finned Pilot Whales (Globicephala melas) in the Northeast Atlantic from 1987 to 2015 indicate no long-term trends. NAMMCO Scientific Publications 11. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (åpen tilgang, NAMMCO Scientific Publications). - [21] Andvik, C.; Jourdain, E.; Borgen, A.; Lyche, J. L.; m.fl. (2024). Intercorrelations of Chlorinated Paraffins, Dechloranes, and Legacy Persistent Organic Pollutants in 10 Species of Marine Mammals from Norway, in Light of Dietary Niche. Environmental Science & Technology 58: 14797-14811. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Andvik, C.; Bories, P.; Harju, M.; Borgå, K.; m.fl. (2024). Phthalate contamination in marine mammals off the Norwegian coast. Marine Pollution Bulletin 199: 115936. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Nærings- og fiskeridepartementet (Lovdata) (2022). Forskrift om utøvelse av hvalsafari (FOR-2019-12-05-1651), sist endret FOR-2022-10-28-1968. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [24] Nærings- og fiskeridepartementet (Lovdata) (2026). Forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2026 (FOR-2026-03-10-378). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [31] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Grindhval i Norge: kjennetegn, flokker, strandinger og fredning. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/grindhval