# Grevling (Meles meles) > Grevlingen er Norges nest største mårdyr. Se hvor den lever, hva den spiser, om den er farlig og hvordan du kjenner den fra mårhunden. - Nettside: https://natursans.no/arter/grevling - Familie: [Mårdyr](https://natursans.no/grupper/mardyr.md) (*Mustelidae*) - Andre navn: nordsamisk: mievri · engelsk: Eurasian badger · Badger (engelsk) · European badger (engelsk) · Old World Badger (engelsk) · badger, eurasian badger (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Grevlingen er Norges nest største mårdyr, bare jerven er større [1, 2]. Du kjenner den på det hvite hodet med to svarte striper [2]. Den er vanlig i den østlige delen av landet, fra Trøndelag og sørover, og mange steder i Midt- og Sør-Norge også i byene [2, 3]. Folk merker den: om våren kan den grave opp plener etter meitemark, og i 2025 ble 793 påkjørte grevlinger registrert i Hjorteviltregisteret [1, 4, 5]. Likevel er den fredelig og angriper ikke mennesker, skriver FHI, og myten om at den biter til det knaser, stemmer ikke [1, 3]. ## Hurtigfakta - Vekt (spenn ifølge Store norske leksikon): 7–17 kg [1, 2, 3] - Kroppslengde (uten hale): 60–90 cm [1, 2] - Unger per kull (vanligvis): 2–5 unger [1, 2, 3, 18] - Jakttid: 21. aug.–31. jan. [32] ## Kjennetegn: hvitt hode med to svarte striper Hodet er hvitt, og en svart stripe på hver side går over både øye og øre [2]. Grevlingen er kraftig bygd, har kort nakke og lite hode, og beina er korte og svarte [3]. Pelsen er lang og grå på ryggen, men kortere og mørkere nedenfor [2]. Klørne er lange, og lengst er de på framføttene, som grevlingen bruker når den graver hi [2, 3]. Fargen varierer: det finnes tre hovedtyper, mørk, hvit og rødlig, med flere mellomformer [1]. En norsk kamerastudie trengte nesten 400 000 døgn med viltkamera over ti år for å få elleve opptak av grevlinger som forfatterne mener er leucistiske (hvite). Minst to av dem ble filmet i samme bestand i Midt-Norge i 2017–2020. Nylig kolonisering og få rovdyr kan ha spilt en rolle, men årsaken er uklar [6]. **Spor og sportegn.** Sporet kan minne om et bjørnespor i miniatyr. På mykt underlag ser du fem tær og lange klør [3]. I sand, leire eller snø ligger klomerkene fra framfoten et stykke foran selve fotavtrykket [2]. Avtrykkene peker noe innover og er minst like brede som lange [1]. Små hull i plenen kan bety at grevlingen har gravd etter mark, og på enkelte trestammer kvesser den klørne [3]. Avføringen legger den i toalettgroper utenfor hiet og langs grensene for territoriet. Gropene er opptil 10–15 centimeter dype [1, 4]. ### Hvor stor er en grevling? Vekta svinger med årstiden: grevlingen er lettest om våren og tyngst om høsten [1, 2]. I en norsk studie av 159 grevlinger veide de i snitt 7,77 kilo om våren og 11,12 om høsten [7]. Kroppen er 60–90 centimeter lang, med en hale på 10–20 [2]. Hanner på opptil 22 kilo er registrert [1]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Store norske leksikon: 7–17 kilo [2]. FHI: hanner vanligvis 9–17 kilo og hunner 6–14 [1]. Artsdatabanken: hunnene er om våren ofte nede på 5–6 kilo, og dyrene veier gjerne det dobbelte når de går i hi [3]. Studien: hannene var tyngre enn hunnene (9,94 mot 9,02 kilo i snitt), og forskjellen var statistisk signifikant. Mellom grevlinger i by og på land var forskjellen ikke statistisk signifikant [7]. Tallene gjelder ikke samme tidspunkt: Artsdatabanken oppgir vekt for våren, og studien gir snitt for vår, sommer og høst [3, 7]. Også lengden spriker litt: 60–90 centimeter hos Store norske leksikon, omtrent 67–90 hos FHI [1]. ### Grevling eller mårhund? Mårhunden hører til hundefamilien og stammer fra Øst-Asia. Den ble satt ut i Sovjetunionen og har siden fått faste bestander i Nord- og Øst-Europa [8, 9]. Størrelsen er omtrent som en rev, men beina og halen er kortere, hodet er lite, og ørene er korte og runde. Mørke tegninger rundt øynene gir den en tydelig ansiktsmaske. Den veier 4–6 kilo om sommeren og 6–10 kilo sent på høsten [8]. Sporet skiller dem også. Mårhundens avtrykk er runde, omtrent som et stort kattespor, med fire tær, mens grevlingen har fem [3, 8]. Mårhunden legger latrinene oppe på bakken, grevlingen helst i utgravde hull [8]. I Norge er mårhund bare verifisert i de fem nordligste fylkene, og det er tvilsomt at den har faste bestander [9]. Den går i vintersøvn og bruker gjerne grevlinghi, ofte mens grevlingen fortsatt bor der [8]. En gjennomgang av europeiske studier fant ikke tegn til sterk konkurranse mellom de to [10]. Ser du en mulig mårhund, meld den i Artsobservasjoner [11]. Statens naturoppsyn følger opp meldingene [12]. ## Hvor i Norge finnes grevlingen? Øst i landet, fra Trøndelag og sørover, er grevlingen vanlig [2]. De nordligste bestandene finnes i Namdalen i Trøndelag [1]. Ifølge rødlistevurderingen fra 2021 finnes grevlingen i de fleste fylker, men i de to nordligste fylkene og deler av Vestland bare sporadisk og trolig uten fast bestand [13]. Artsdatabankens artsside kaller den vanlig i hele Sør-Norge, men den siden er fra 2015 og eldre enn rødlistevurderingen [3, 13]. Vestland hadde tidligere ingen bestand som formerte seg, men flere registrerte fallvilt tyder på at grevlingen nå har slått seg ned i Sogn [2]. I jaktåret 2024–2025 ble det felt flest grevlinger i Trøndelag (500), Innlandet (470) og Agder (360), mot 0 i Oslo, Troms og Finnmark [14]. SSB bruker avrunding i denne statistikken, og fylketallene står i hele tiere, så et 0 kan være et avrundet tall [14, 15]. I Hjorteviltregisteret kom flest fallvilt i 2025 fra Trøndelag (210), Innlandet (166), Akershus (157) og Østfold (111), mot bare 8 fra Vestland, 3 fra Nordland og ingen fra Troms og Finnmark [5]. Store norske leksikon skriver at grevlingen er sett helt opp i Finnmark, men verken jaktstatistikken eller fallviltregisteret har noen dyr derfra i disse tallene [2]. Tallene gjelder felte og registrerte dyr, ikke hvor mange grevlinger som bor i fylket. Grevlinger i Sørvest-Norge har andre skallemål enn dem i resten av Fennoskandia. Forskere som målte 465 skaller fra hele Europa, mener at det enten kan skyldes en egen utvikling siden istiden eller at to grupper kom inn langs minst to ruter [16]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Det finnes ikke gode anslag på hvor mange grevlinger Norge har. Rødlisten 2021: observasjoner meldt inn til Artsdatabanken peker mot en relativt stabil eller litt økende bestand, mens jaktstatistikken peker mot en liten nedgang. Vurderingen kaller det usikkert hvilken av de to indikatorene som best følger bestanden [13]. ## Grevlingåret: vintersøvn, paring og unger **Vinter.** Fra oktober–november til våren er grevlingen lite aktiv og sover gjennom store deler av vinteren. Likevel går den ikke i ekte dvale, slik piggsvin og flaggermus gjør [1, 2]. Kroppstemperaturen synker noen grader, og de fleste grevlinger er i normal aktivitet igjen i løpet av mars [3]. Målinger på to ville grevlinger i Midt-Norge viste at temperaturen sank 2–3 °C fra november til andre halvdel av desember. Forfatterne mente at dagslengden først og fremst styrte denne rytmen [17]. Blir det mildt, kan grevlingen våkne og ta en tur ut før den sover videre [1]. **Paring.** Grevlingen har forsinket implantasjon: det befruktede egget kan vente i flere måneder før det fester seg i livmoren, og først da begynner fosteret å vokse [2]. Den aktive drektigheten varer sju uker [3]. Kildene er uenige om når paringen skjer: Artsdatabanken sier stort sett i sommerhalvåret, FHI tidlig på våren [1, 3]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Artsdatabanken: ungene fødes i februar–mars, og 2–5 er vanlig kullstørrelse [3]. Store norske leksikon: mars/april og 2–5 unger [2]. FHI: januar–mars og 1–6 unger [1]. Til sammen spenner oppgavene fra januar til april og fra 1 til 6 unger [1, 2, 3, 18]. **Unger.** Grevlingen er kjønnsmoden når den er omtrent ett år, men de fleste hunnene får første kull som toåringer [1]. Ungene er blinde når de blir født, og åpner øynene etter fem uker. Etter omkring tre måneder utforsker de nærområdet, og diingen varer i minst 12 uker. Noen få forlater familien samme høst, andre venter ett år, og noen blir værende i hiet [3]. **Sommer og høst.** Fra sommeren og utover høsten legger grevlingen på seg mye, og fettet sitter i et tykt lag under huden. Når den går i hi, veier den gjerne dobbelt så mye som om våren [3]. ## Hva spiser grevlingen? Kostholdet skifter med årstiden. I en norsk studie av mageinnholdet hos 159 grevlinger fra by og land dominerte meitemark om våren. Om sommeren fulgte insekter, fugler og små pattedyr, og om høsten frukt, korn og mat fra mennesker. Forskerne fant 12 matkategorier og ingen statistisk signifikant forskjell mellom kjønnene eller mellom by og land [7]. Vår og sommer er meitemark den viktigste maten, særlig den store arten Lumbricus terrestris. Marken kommer opp om natta, mest i fuktig vær, og da er en kortklipt plen et godt sted å jakte [3]. Én grevling kan spise over 200 mark på en natt [2, 3]. Ellers tar grevlingen blant annet frosk, snegler, fugleegg og smågnagere, og om høsten nedfallsfrukt, bær og korn som den bygger fettlager av. I tettbygde strøk er det ikke uvanlig å finne dyr som har spesialisert seg på søppel [3]. Med korte bein og klumpete kropp kan grevlingen ikke jakte på raske pattedyr [4, 18]. Den kan ta høner i bur, men det skjer svært sjelden [1]. ## Hi, klan og nattliv Grevlingene lever i grupper med et felles territorium, og de holder seg som regel innenfor et par kilometer fra hiet [1]. Om natta leter hver av dem etter mat for seg selv [2]. Før i tida ble timen mellom halv tre og halv fire om natta kalt «grevlingtimen», skriver Vestby kommune [4]. Der det er mange grevlinger, kan opptil 10–15 dyr dele hi, og bare noen av hunnene får unger. Der det er få, lever de oftere alene [2]. Ifølge FHI er inngangshullet vanligvis 30–35 centimeter i diameter, og foran det ligger som regel en stor jordhaug som mangler foran et revehi [1]. Artsdatabanken skriver at et grevlinghi har større utgravde masser enn et revehi. I skrånende terreng danner jordmassene etter hvert en «jordtipp», og fra grevlinghiet fører en tydelig sti eller «grøft» bort, noe reven ikke lager. Rester etter byttedyr utenfor åpningen tyder på et revehi, skriver Artsdatabanken, for grevlingen tar aldri med seg mat hjem [3]. Hiet har gjerne flere innganger, og inne er det både sove- og ynglekammer [2]. I tillegg kan grevlingen ha enklere soveplasser for kortere perioder, noen ganger under en veranda. Rødrev og grevling bytter ikke sjelden hi med hverandre, og de kan til og med bo i det samme store hikomplekset samtidig [3]. En norsk kamerastudie fra 2018–2020 fant positive sammenhenger mellom hvor ofte rev, grevling og mår ble registrert, sterkest om vinteren. Grevling og rev hadde trolig fordel av menneskelig påvirkning, fordi den ga dem tilgang på mat [19]. Grevlingen snakker mest med lukt: den merker territoriet med ekskrementer og sekret fra analkjertlene, og synet er forholdsvis dårlig [2, 3]. Unger og voksne bruker også lyder som varsler fare eller viser aggresjon, og kroppsspråk som halebevegelser. Freser grevlingen, skal det ofte lite til før den løper av gårde. En liten bevegelse fra deg kan være nok, skriver Vestby kommune [2, 4]. ## Grevling i hagen: hull i plenen og hi under terrassen Om våren er grevlingen utsultet etter vinteren, og da roter den i plenen etter biller og meitemark. Det varer som regel bare noen uker. Senere kan modne bær og frukt trekke den til enkelte hager en kort periode [4]. **Hva du kan gjøre.** Sikre søppelkasser og kompostbinger, og fjern nedfallsfrukt. Et gjerde kan holde grevlingen unna, men den graver seg lett under [1]. Miljødirektoratet foreslår blant annet salmiakk, aluminiumsfolie, radio, presenning på plenen, lys med bevegelsessensor og et lavt eller elektrisk gjerde [20]. FHI skriver at kjemiske avskrekkingsmidler ikke er vist å virke spesielt godt, og at ingen vitenskapelige undersøkelser viser at ultralyd eller andre skremmeapparater virker [1]. **Hi under huset.** Ikke tett et hi under terrassen før du vet at ingen bor der. I verste fall stenger du ungene inne, skriver FHI [1]. Miljødirektoratet foreslår å tette inngangene mens grevlingen er ute, helst om kvelden eller natta [20]. Når på året det bør skje, varierer fra kommune til kommune: Nordre Follo sier om natta i august og september, Vestby først til høsten [4, 18, 21]. Lillestrøm fraråder å fange grevlinger om våren, for da er det trolig unger i hiet. Kommunen mener det er bedre å vente til slutten av juni, da de voksne tar ungene med seg ut om natta [22]. Oslo kommune beskriver en enkel prøve i en brosjyre fra 2013: strø løs jord i inngangen og sett en plate foran, så ser du om hiet er i bruk. Er alt urørt etter en uke, kan du lukke hullet, men ifølge brosjyren bare i august eller september [4, 18, 21]. Naturmangfoldloven krever at unødig skade på dyr og hi unngås, og Nordre Follo leser den slik at et hi som ikke gjør skade, ikke skal stenges [21, 23]. **Flytting og felling.** Du trenger tillatelse for å fange og flytte en grevling, og en grevling som blir tatt i felle under jakt eller skadefelling, skal avlives [1, 21]. En grevling som flyttes, kan havne i et annet territorium og bli angrepet, og ungene kan bli alene igjen [1]. Den som har skade, kan selv felle grevlingen uten søknad, men bare når skaden er eller kan bli økonomisk vesentlig og alle fem vilkårene i viltforskriften § 3-3 er oppfylt [1, 24]. Hull i plenen og rot i kompost eller søppel teller ikke, men et hi som skader eller kan skade grunnmuren, kan telle, skriver FHI [1]. Uttaket skal meldes til kommunen, og i tettbygd strøk må politiet varsles på forhånd [24]. Gift er ikke tillatt [1]. ## Er grevlingen farlig? Myten om at den biter til det knaser FHI mener frykten for grevlinger er ubegrunnet. Grevlingen flykter hvis den blir forstyrret, men kan vise tenner når den blir presset opp i et hjørne, og stikker av så snart faren er over [1]. Blir den truet eller jaget, kan den forsvare seg og ungene sine [21]. En grevling i en kjeller eller garasje uten utvei kan virke truende, men ellers er det ikke dokumentert reelle angrep på mennesker, skriver Vestby kommune [4]. Ifølge Lillestrøm kommune er grevlingen som regel ufarlig, både for barn og voksne og for katter og hunder [22]. Oslo kommune skriver at myten om grevlingen som «biter til det knaser», og det gamle rådet om koks i støvlene som vern mot bitt, stammer fra en tid da grevlingen ble jaktet med hardhendte metoder. Myten har ikke noe grunnlag [18]. Luktesansen er svært god, men står vinden feil, kan grevlingen snuble i beina på folk. Som regel blir den vettskremt og løper bort [4]. > **Bitt eller klort?** > > Ikke klapp ville dyr [25]. Blir du bitt eller klort av et dyr, ber Helsenorge deg rense såret nøye så fort som mulig og kontakte lege. Legen kan fortelle deg om den videre behandlingen og vurdere om du må ha stivkrampevaksine [26]. FHIs håndbok for helsepersonell nevner såpe og rennende vann [25]. Les mer hos [FHI om grevling](https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/pattedyr-andre/grevling/), [Helsenorge om blødninger og sår](https://www.helsenorge.no/forstehjelp/forstehjelp-ved-blodninger) og [FHI om bittskader](https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/temakapitler/bittskader-og-infeksjoner/) [1, 25, 26]. ## Grevling i trafikken: 793 registrerte påkjørsler i 2025 Trafikken hører til de vanligste unaturlige dødsårsakene for grevling i Norge, og Artsdatabanken mener bilene mange steder trolig tar flest liv [2, 3]. I Hjorteviltregisteret steg tallet på påkjørte grevlinger fra 234 i 2015 til 793 i 2025, og alle registrerte fallvilt, uansett årsak, fra 270 til 898. I enkelte fylker var registreringene få i starten: Buskerud hadde bare én død grevling i registeret i 2015 og Vestfold 3, mot 40 i Vestfold i 2018 [5]. Om økningen skyldes flere dyr i trafikken, flere registreringer eller begge deler, viser ikke tallene. Bare kommuner og utpekte personer registrerer fallvilt [27]. Summert over 2015–2025 har Hjorteviltregisteret 726–799 registrerte fallvilt i hver av månedene mai til september og 654 i april. I mars er tallet 426, i februar bare 81. Tallene gjelder alle registrerte årsaker, ikke bare påkjørsler [5]. Vestby kommune peker på at hannene vandrer langt etter hunner om våren, noe som kan forklare mange påkjørsler da [4]. Time for time (2015–2025, alle registrerte årsaker) ligger toppen mellom klokka 21 og 24, med 500 registrerte fallvilt mellom 23 og 24, mot 71 mellom 04 og 05. For 1 201 registreringer mangler klokkeslettet [5]. Ved et ulykkessted med fallvilt kan du ringe politiet på 02800 og kontakte kommunen for å få dyret registrert [27]. ## Fiender, sykdom og parasitter Grevlingen blir blant annet tatt av ulv og gaupe [2]. Ulven tar trolig ganske mange grevlinger i enkelte områder og perioder, skriver Artsdatabanken, og en feit høstgrevling på 13–14 kilo er et godt bytte. Grevlinger skader også hverandre i slagsmål, og noen dør av det [3]. **Sykdom.** Fastlands-Norge har vært fritt for klassisk rabies siden tidlig på 1800-tallet, skriver Veterinærinstituttet [28]. I 2019 skrev instituttet at reveskabb også er rapportert hos noen få grevlinger [29]. Av ni norske grevlinger undersøkt i 2004 og 2005 hadde fem lungeormen Aelurostrongylus falciformis. Det var første gang den ble påvist hos grevling i Fennoskandia [30]. Det har vært hevdet at grevling ofte har trikiner, men et femtitalls dyr fra Trondheimsområdet på 1990-tallet hadde ingen [3]. Norske storfebesetninger har vært regnet som fri for storfetuberkulose siden 1963, bortsett fra to utbrudd i 1984 og 1986. I 2022 ble sykdommen påvist igjen, hos en melkeku i Rogaland. I Storbritannia har tuberkulosebakterien etablert seg hos grevling og ville hjortedyr, og det har, sammen med omfattende handel med levende dyr, gjort bekjempelsen vanskeligere, skriver Veterinærinstituttet [31]. ## Jakt: 2 440 felte i 2024–2025 Jakttiden går fra 21. august til 31. januar og gjelder hele landet [32]. Skadefelling kan skje hele året på vilkårene over [1]. I 2024–2025 ble det felt 2 440 grevlinger, mot 2 400 året før [14]. SSBs serie starter i 1991–1992 med 3 710. Fra 2001–2002 til 2022–2023 var fellingen lavest i 2006–2007 (1 999) og høyest i 2013–2014 (3 340). I jaktårene 1994–1995 til 1999–2000 sendte SSB i tillegg en utvalgsundersøkelse til jegere som ikke rapporterte, men fra 2000–2001 og ut den avsluttede tabellen (2022–2023) ble det ikke lagt på noe tillegg for jegere som ikke rapporterte [33]. Fra 2023–2024 kommer tallene fra en ny SSB-tabell [14, 33]. SSB oppgir brudd i serien i 1993–94, 1999–2000, 2001–02 og 2023–24, men regner med marginale utslag i 1999–2000 og 2001–02 [15]. Tallene er jaktstatistikk, ikke en bestandstelling, og rødlistevurderingen kaller det usikkert om jaktstatistikken eller observasjonene følger bestanden best [13]. **Fangst.** Grevling kan fanges levende i fangstbur og fire andre felletyper som utøvelsesforskriften for jakt og fangst tillater for arten [34]. FHI nevner også bås [1], men den står ikke på forskriftens liste for grevling [34]. Forskriften krever at fella ses til hver morgen og kveld, mens FHIs håndbok sier minst én gang i døgnet [1, 34]. **Status og forvaltning.** Grevling er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021 [13]. Landbruksdirektoratet har ansvaret for de høstbare viltartene siden 1. januar 2025, mens Miljødirektoratet setter jakt- og fangsttidene [35]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [37] - Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 2 440 dyr. Felte grevling i småviltjakta, hele landet. [14] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 4 815 funn analysert. Nedlasting: [38] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Akershus 20,7 % (996 funn), Trøndelag 20,2 % (971 funn), Agder 9,8 % (470 funn), Innlandet 9 % (434 funn), Buskerud 8 % (386 funn) [38] ## Kilder - [1] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Grevling. Skadedyrhåndboka. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [2] Eivind Østbye, Eli Knispel Rueness (2026). grevling. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [3] Kjetil Bevanger (2015). Grevling Meles meles (Linnaeus, 1758). Artsdatabanken (utgiver: Norsk institutt for naturforskning, NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Vestby kommune (2025). Har du fått grevling i hagen?. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig tekst fra kommunen). - [5] Landbruksdirektoratet (Hjorteviltregisteret). Fallvilt Innsyn: Statistikk, grevling, 1. januar 2015 til 31. desember 2025, alle årsaker og utfall. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig statistikk). - [6] Hofmeester Tim R., Thorsen Neri H., Linnell John D. C., Odden John (2021). Camera trap records of leucistic Eurasian badgers (Meles meles) in central Norway. Ecology and Evolution 11: 12902-12907. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [7] Gomes Duarte J., Wierzbowska Izabela A., Bevanger Kjetil, O'Mahony Declan T., m.fl. (2019). Diet of the European badgers (Meles meles) in urban and rural areas of Norway. European Journal of Wildlife Research 66: 7. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [8] Miljødirektoratet (tidl. Direktoratet for naturforvaltning) (2008). Mårhunden vil vi ikke ha i Norge. Din kunnskap og aktivitet avgjør (hefte). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig tekst). - [9] Artsdatabanken (2023). Mårhund Nyctereutes procyonoides. Fremmedartslista 2023. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [10] Kauhala Kaarina, Kowalczyk Rafal (2011). Invasion of the raccoon dog Nyctereutes procyonoides in Europe: History of colonization, features behind its success, and threats to native fauna. Current Zoology 57: 584-598. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [11] Artsdatabanken (2025). Slik rapporterer du (Artshåndbok: Rapporter fremmede arter). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] Miljødirektoratet. Naturoppsynet (SNO) kontrollerer. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [13] Artsdatabanken (2021). Vurdering av grevling Meles meles (Linnaeus, 1758). Norsk rødliste for arter 2021. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [14] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), jaktårene 2023-2024 og 2024-2025 (grevling og mårhund, fylker). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [15] Statistisk sentralbyrå (SSB). Småvilt og rådyrjakt – SSB. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [16] Abramov Alexei V., Puzachenko Andrey Yu., Wiig Øystein (2009). Cranial variation in the European badger Meles meles (Carnivora, Mustelidae) in Scandinavia. Zoological Journal of the Linnean Society 157: 433-450. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [17] Bevanger Kjetil, Brøseth Henrik (1998). Body temperature changes in wild-living badgers Meles meles through the winter. Wildlife Biology 4: 97-101. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [18] Oslo kommune (Bymiljøetaten) (2013). Grevling i hagen? Tips og råd (brosjyre, Viltforvaltningen i Oslo). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig tekst fra Oslo kommune). - [19] Cano-Martínez Rocío, Thorsen Neri Horntvedt, Hofmeester Tim R., Odden John, m.fl. (2024). Bottom-up rather than top-down mechanisms determine mesocarnivore interactions in Norway. Ecology and Evolution 14: e11064. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Miljødirektoratet. Veileder: Når dyr gjør skade. Problemer med måker og andre arter – hva gjør jeg? (avsnittet «Grevling under huset»). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [21] Nordre Follo kommune. Grevling og ville dyr i tettbygde strøk. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig tekst fra kommunen). - [22] Lillestrøm kommune. Grevling i hagen. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig tekst fra kommunen). - [23] Lovdata (2026). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (LOV-2009-06-19-100, sist endret LOV-2025-06-20-102, i kraft 1. juli 2026). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [24] Lovdata (2026). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) (FOR-2020-04-01-565, sist endret FOR-2026-06-26-1384, i kraft 1. juli 2026). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Folkehelseinstituttet (FHI) (2025). Bittskader og infeksjoner (håndbok for helsepersonell). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [26] Helsenorge (Nasjonalt senter for prehospital akuttmedisin, NAKOS) (2024). Førstehjelp ved blødningar og sår. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [27] Landbruksdirektoratet (Hjorteviltregisteret). Ofte stilte spørsmål (Hjorteviltregisteret). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig tekst). - [28] Veterinærinstituttet (2026). Rabies. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Veterinærinstituttet (2019). To raudrev avliva i Alta hadde skabb. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [30] Davidson Rebecca K, Handeland Kjell, Gjerde Bjørn (2006). The first report of Aelurostrongylus falciformis in Norwegian badgers (Meles meles). Acta Veterinaria Scandinavica 48: 6. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [31] Veterinærinstituttet (2026). Tuberkulose. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [32] Lovdata (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret ved FOR-2026-06-26-1380). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [33] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F), avsluttet serie 1991-1992 til 2022-2023 (grevling, hele landet). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Lovdata (2026). Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst (FOR-2002-03-22-313), vedlegg 1: fangstbur og tillatte feller for grevling. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [35] Miljødirektoratet (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [36] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [42] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Grevling i Norge: fakta, hi, hage, jakt og mårhund. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/grevling