# Gråtrost (Turdus pilaris)

> Gråtrosten hekker over hele landet og forsvarer kolonien mot rovfugler. Les om kjennetegn, trekk, bestand og jakttid 10. august–23. desember.

- Nettside: https://natursans.no/arter/gratrost
- Andre navn: nynorsk: gråtrast · nordsamisk: ránesrásttis · engelsk: fieldfare · bákterásttis (nordsamisk) · rásttis (nordsamisk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Gråtrosten er en stor trost med askegrått hode. Den hekker over hele landet, gjerne i kolonier der fuglene forsvarer reirene sammen [1, 2, 3, 4]. Hekkebestanden er anslått til 350 000–900 000 par (2015) [2, 3, 5]. Arten er livskraftig på rødlista, men i grenseland mot nær truet [1]. De fleste norske gråtroster overvintrer i Vest-Europa, men i år med mye rognebær blir flere igjen her [1, 2, 6]. Gråtrost er den eneste trosten med jakttid [7].

## Hurtigfakta

- Lengde: 25 cm [3, 4]
- Vekt: 80–130 g [3, 8, 9]
- Egg: 5–6 egg [3, 9]
- Rugetid: 13–14 døgn [3, 9]
- Hekkebestand: 350 000–900 000 par [1, 2, 3, 5]
- Jakttid: 10. aug–23. des [7]

## Kjennetegn: askegrått hode, rustgult bryst og svarte pilflekker

Hodet, nakken og overgumpen er askegrå, og fremryggen er brun. Brystet er rustgult med svarte flekker, og buken er hvit [3]. Flekkene er pilformete, og den brune ryggen avtegner seg mot den grå overgumpen. Hannen og hunnen er like [4].

### Hvor stor er en gråtrost?

Det kommer an på hvem som måler, og på hvilke fugler som er målt. Store norske leksikon oppgir 25 centimeter og 80–130 gram [3]. Fuglevennen skriver at gråtrosten kan bli opptil 26 centimeter, og at den er vår nest største trost etter duetrosten [3, 4].

Veide fugler finnes også fra Norge. Olav Hogstad fanget 12 hanner og 12 hunner i fjellbjørkeskog i Budal i Midt-Norge i 1996–1998. Under reirbygging og egglegging veide hannene i snitt 115,3 gram og hunnene 112,1. Hannene hadde også lengre vinger, 146,0 mot 143,8 millimeter [8]. Den britiske organisasjonen BTO har et snitt på 109,3 gram for voksne levende fugler, og ni av ti veier mellom 92 og 127 gram [9].

> **Tallene spriker**
>
> Store norske leksikon oppgir 80–130 gram og sier ikke hva tallene bygger på [3]. Hogstads snitt på 112,1 og 115,3 gram er fra hekkende fugler i Budal [8]. BTOs snitt på 109,3 gram er fra levende fugler i ringmerkingsdata, og i Storbritannia er gråtrosten hovedsakelig vintergjest [9]. Lengden er 25 centimeter hos Store norske leksikon og «opptil 26» hos Fuglevennen [3, 4].

### Gråtrost eller rødvingetrost, duetrost og måltrost?

Gråtrosten kjenner du på det askegrå hodet og overgumpen [3]. Den er også større enn rødvingetrosten og måltrosten: 25 centimeter mot rundt 21 [3, 10, 11]. Rødvingetrosten er den minste av trostene våre, 21 centimeter og 60–80 gram. Den har lys øyestripe og rustrød flekk under vingene, og dét skiller den fra måltrosten [10]. Måltrosten er omtrent 21 centimeter, som rødvingetrosten, men mangler flekken [11]. Svarttrosten måler 24 centimeter. Hannen er helt svart, med guloransje nebb [12].

Bare duetrosten er større enn gråtrosten. Den måler 26–29 centimeter, og Fuglevennen kaller gråtrosten den nest største [3, 4, 13]. Brystflekkene er mer avrundede enn hos måltrosten, som duetrosten ellers likner. Den hekker i skog på Øst- og Sørlandet, men bare spredt, og trives best i åpen furuskog [13].

### Sangen og bråket ved reiret

Sangen er lite melodisk sammenlignet med flere andre troster. Store norske leksikon kaller den «en litt ensformig skvatring med innlagte sjæk-sjæk-sjøl-lyder» [3]. Kommer en inntrenger for nær egg eller unger, bråker fuglene voldsomt, skriver Fuglevennen [4].

## Hvor i Norge finnes gråtrosten?

Gråtrosten er en vanlig hekkefugl i hele landet, både i lavlandet og i høyfjellet. Den finnes i alle slags skogtyper. I tillegg kan den slå seg ned i byhager og parker, og både ved kysten og i fjellet selv der det ikke vokser trær [1, 2]. Noen år kan den være svært tallrik i fjellets bjørkeskoger, skriver Store norske leksikon. Samme kilde skriver at den de siste årene har blitt mer alminnelig i byer og bebygde strøk på Østlandet [3].

Tettheten varierer mye mellom habitater. Tettheter som NOF-rapporten bruker i bestandsanslaget, går fra 0,5–1 par per kvadratkilometer i furuskog og 2–4 i fjellbjørkeskog til 7–20 i blandingsskog [5].

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk melder inn gråtrost, ikke hvor den er vanligst. I 2000–2025 kom flest funn fra Trøndelag (75 172), Agder (39 418) og Innlandet (33 524). Færrest kom fra Møre og Romsdal (7 793) og Troms (10 237). Antall funn per år steg fra 2 400 i 2000 til 3 552 i 2007 og 16 362 i 2009, og var 26 133 i 2024 [14]. Den originale versjonen av Artsobservasjoner kom i 2008 [15]. Flere funn betyr ikke nødvendigvis flere fugler.

## Gråtrostens år: tilbake i mars, hekking fra april til juli

**Ankomst.** Gråtrostene kommer tilbake til landet fra siste halvdel av mars [4].

**Reir.** Hunnen står alene for reirbyggingen og rugingen, og hun varmer også ungene den første tiden [8]. Reiret står i greinkløfter i trær, i busker der det ikke er trær, på fjellavsatser eller på bygninger [3]. Hekkesesongen går fra april til juli, skriver Fuglevennen [4].

**Egg og unger.** Et kull er 5–6 egg, og BTO har observert fra 3 til 8 [3, 9]. Skallet er grågrønt med rødbrune flekker [3]. Slagsvold fulgte gråtrost i en skog i Norge i fire hekkesesonger. De fleste la fem eller seks egg, og bare 1 prosent la flere enn seks [16]. Rugetiden er 13–14 døgn ifølge Store norske leksikon og 11–14 ifølge BTO. Ungene forlater reiret etter 12–15 døgn ifølge Store norske leksikon og 12–16 ifølge BTO [3, 9]. Fuglene i Sør-Norge kan ha to kull [3, 4, 9].

Kullene kunne vært større. Da Slagsvold utvidet kull til sju unger, klarte foreldre som hadde lagt fem egg, å fø dem opp like godt som de som hadde lagt seks, og gråtrosten får altså normalt opp færre unger enn den kunne ha fôret [16]. I svensk Lappland la fuglene egg med 21 timer og 45 minutter mellom hvert egg, ikke 24 timer slik som er vanlig hos spurvefugler [17].

Starten ser ut til å koste hunnene mest. Etter klekking gikk fire hunner i Budal ned fra 112,0 til 103,0 gram, mens tre hanner holdt vekten. Hannene besøkte reiret oftere når ungene var en uke gamle, 3,8 ganger i timen mot 2,9 for hunnene [8].

**Høst.** Hekkefuglene drar sørover i september og oktober [4].

**Funn i GBIF.** Summert over 2000–2025 er det flest funn med åpen lisens i uke 18 (17 848), og en lavere topp følger i uke 42 (11 160). Færrest er det i uke 10 (3 030). Funnene sier noe om når folk registrerer gråtrost, ikke om hvor mange fugler det er [14].

## Hva spiser gråtrosten?

Meitemark er det gråtrosten er mest kjent for å spise, men den tar også insekter og edderkoppdyr. Den leter på åpne jorder og plener og trekker meitemark opp av bakken [3]. Plantedeler står også på menyen, og om høsten betyr krekling og rogn mye [4].

Ifølge Hogstads egne observasjoner kom hannene i Budal for det meste med meitemark til ungene, mens hunnene også leverte biller og larver av høstmåler. Flere par fant mat til ungene 1–2 kilometer fra reiret, noen enda lenger unna [8]. I vintre med mye rognebær kan du få gråtrost på fôringsplassen hvis du legger ut bær eller epler [4].

## Trekker gråtrosten?

Ja, men ikke alle og ikke i alle år. Store norske leksikon kaller den både trekkfugl og streiffugl. Mange blir over vinteren langs kysten, helt nord til Troms, særlig når rognebærene er mange [3]. Normalt forlater hekkefuglene landet sørover i september og oktober [4]. De fleste overvintrer på De britiske øyer og i Vest-Europa [1, 2].

Ringmerkingssentralen i Stavanger har registrert 1 208 gjenfunn av gråtroster som er ringmerket i Norge: 563 her i landet og 645 i utlandet. Flest utenlandske gjenfunn er fra Frankrike (306), Storbritannia (79), Belgia (67) og Italia (41) [18]. Gjenfunn viser hvor merkede fugler er funnet, ikke hvor mange som overvintrer der.

Hvor mange som blir, henger sammen med tilgangen på rognebær. Dale undersøkte vintertall for gråtrost i Sør-Norge i 1980–2020. Tallene var høyest i år med mye rognebær, både i Vest- og Øst-Norge. Været hadde blandet innflytelse, men lite rogn sammen med hardt vær ga lave tall i enkelte år [6]. Fuglevennen skriver at de fleste av de tusenvis som blir i år med mye rognebær, trolig kommer fra områder øst for Norge [4]. Også i Storbritannia avhenger antallet av bærtilgangen, skriver BTO, og de første fuglene kommer fra Fennoscandia, Vest-Russland og Øst-Europa tidlig i oktober [9]. Dansk Trækfugleatlas konkluderer med at gråtrosten streifer om vinteren og ikke bruker samme vinterkvarter år etter år. Grunnlaget er blant annet at enkelte merkede fugler som hadde vært i Danmark, senere år ble gjenfunnet lenger nord om vinteren [19].

## Gråtrost i hagen: bær på høsten, telling om vinteren

På ettersommeren og høsten kommer gråtrosten ofte inn i hagene for å spise bær, skriver Store norske leksikon [3]. I Fuglevennens resultater fra Hagefugltellingen var gråtrost med i 13 prosent av hagene i 2010 [20]. BirdLife skrev at gråtrosten i 2011 bare ble funnet i 3,5 prosent av hagene, og at bærspisere som gråtrost kan variere mye i antall mellom år. Den dårlige forekomsten skyldtes trolig lite tilgjengelige bær, mente BirdLife [21]. I 2018 var andelen 10 prosent, mens den var 3 prosent i 2019, 2020 og i hvert av årene 2023–2026 [20].

## Kolonien som forsvarsverk: gråtrosten og rovfuglene

Gråtrosten hekker ofte flere par sammen, og i hekketiden kan fuglene være aggressive mot kråkefugler og rovfugler [3, 4]. Fuglevennen beskriver hvordan flere fugler sammen lager spetakkel og slipper avføring på inntrengeren [4]. Store norske leksikon nevner flere funn av rovfugler som lå døde og tilgriset under koloniene [3].

Et norsk forsøk tyder på at forsvaret er mer enn bråk. Olav Hogstad satte opp en kråkemodell og en røyskattmodell ved reirtrær i fjellbjørkeskog i Midt-Norge. De fleste parene angrep kråka, mens de fleste forlot reiret i stillhet da røyskatten sto der. Sto modellene tett ved reirtreet, angrep fuglene begge hardt. Hogstad mener at avføring som kastes mot en kråke, kan skade den, mens en røyskatt neppe lar seg skremme av den [22].

Om gråtrosten hekker enkeltvis eller i kolonier, ser ut til å henge sammen med tilgangen på smågnagere i fjellskog, ifølge sammendraget til Hogstad (2004). Etter et år med mye smågnagere må røyskatt og andre mårdyr finne annet bytte, også egg og reirunger. 2003 var et slikt krasjår, og gråtrostene hekket da enkeltvis, så forsøket over gjelder enkeltpar og ikke kolonier [22]. I en 20 år lang studie i svensk Lappland (1983–2002) ble 46 prosent av reirene tatt av rovdyr, men tallet svingte mye mellom år [17].

### Kan en gråtrost angripe deg?

Ved reiret kan den det. Fuglevennen skriver at gråtrostene kan være meget aggressive her [3, 4]. I Hogstads studie i Midt-Norge oppførte fuglene seg mer diskret overfor observatøren i 2003 enn året før [22]. I en annen studie fra Budal varierte reaksjonen under rugingen fra å forlate reiret i stillhet til å rope vedvarende innenfor 15 meter. På Hogstads skala fra 1 til 5 var trinn 5 å angripe observatøren, ofte med dropping. Etter klekking økte hannenes forsvar fra 2,3 til 3,8 på skalaen, mens hunnene ikke endret seg tydelig [8].

## Hvor gammel blir en gråtrost?

En gråtrost som når hekkealder, lever typisk i to år, og den begynner å hekke som ettåring, ifølge BTO. Den eldste ringmerkede gråtrosten i BTOs data ble 14 år, 8 måneder og 24 dager (rekord satt i 2010). I BTOs data overlever 41 prosent av de voksne fra ett år til det neste, og 31 prosent av ungfuglene det første leveåret [9].

I svensk Lappland kom Arheimer og Svensson fram til en voksenoverlevelse på 58 prosent, men de regnet den som andelen voksne ved hekkestart. Der fikk et par i snitt 2,11 flyvedyktige unger i året. Bestanden varierte uten tydelig trend gjennom de 20 årene, og forfatterne mener den bærer seg selv uten innvandring [17].

## Hvor mange gråtroster finnes, og hva sier rødlista?

Hekkebestanden er et anslag, ikke en telling. NOF kom i 2015 fram til 350 000–900 000 par ved å bruke tettheter per kvadratkilometer, for det meste fra svenske kilder, på arealene av ulike habitattyper i Norge, blant annet skog, jordbruksområder og bebyggelse [2, 3, 5].

> **Tallene spriker**
>
> NOF-rapporten, NINA og Store norske leksikon oppgir 350 000–900 000 par [2, 3, 5]. Rødlista 2021 oppgir 0,7–1,8 millioner individer, anslått i 2015 med NOF-rapporten som kilde [1]. Enhetene er ulike, og tallene er ikke regnet om. NOF nevner også at bestanden i 1994 og 2004 ble vurdert til 1–3 millioner par [5]. Store norske leksikon kaller gråtrosten den vanligste trostearten i Norge [3], men i NOF-rapporten er anslagene høyere for måltrost (1–1,5 millioner par) og rødvingetrost (1–2,5 millioner par) [5].

**Status.** Gråtrost er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert for Norge. Den var LC også i 2015 og 2010. Ekspertene setter den likevel i grenseland mot nær truet (NT), som tilsvarer 15–30 prosent nedgang de siste tre generasjonene. Hekkefugltakseringene viser en nedgang på i snitt 3,3 prosent i året i 1996–2019 og 1,9 prosent i året i 2007–2019, men i selve vurderingsperioden, 2010–2019, økte bestanden. Perioden er 10 år, siden generasjonslengden er 3 år [1].

Rødlista nevner også lokale rapporter om markant nedgang i Møre og Romsdal sammenlignet med 1990-tallet. Ifølge rødlista 2021 har bestanden i Sverige gått ned med ca. 17,5 prosent over 15 år, mens den har økt i Finland. Rødlista gjengir også anslag for Sverige, Finland og Danmark, alle i individer: 1,48 millioner i Sverige (2012), 2,6–4 millioner i Finland (2011) og 1 000 i Danmark (2011). For Europa samlet gjengir rødlista to vurderinger: relativt stabil i 1980–2017 med markante svingninger mellom år, men i nedgang ifølge BirdLife International (2017) [1]. Store norske leksikon gjengir tall for 1996–2013, omtrent tre prosent nedgang i året, og kaller det en del av den naturlige bestandsdynamikken [3]. Ekspertene bak rødlista 2021 vil at utviklingen skal følges nøye framover. Begrunnelsen er at bestanden har gått ned i Sverige, og at den over tid også har gått tilbake her i landet [1].

**Utvikling.** Nettverket av faste telleruter ble bygd opp i 2005–2010 [2]. Fra 2010 til 2025 har NINAs indeks for bestandsendringer svingt mellom 0,54 og 0,76, og i 2025 var den 0,60 (usikkerhet 0,56–0,65) [23]. Nettverket har 492 faste ruter, og tellingene gjøres 20. mai–10. juli [2].

## Jakt på gråtrost: sesong og fangst

Gråtrost kan jaktes i hele landet fra 10. august til 23. desember, uten regionale unntak. Det står i forskriften om jakt- og fangsttider for jaktsesongene 2022–2028, og Store norske leksikon oppgir samme periode [3, 7]. Miljødirektoratet har fastsatt forskriften, som gjelder fra 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 og er sist endret fra 1. juli 2026. Direktoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak [7].

Store norske leksikon skriver at gråtrost, og til dels andre troster, ble tatt i store antall i snarer og solgt som kramsfugl, særlig tidligere [3]. Fra 1. juli 2026 gjelder viltressursloven. Hovedregelen er at bare den som har bestått jegerprøven, kan jakte. Loven åpner for unntak, blant annet for deltakere som verken bruker jaktvåpen eller er ansvarlige for feller. Loven forbyr bruk av feller til fangst, med mindre den eller en forskrift sier noe annet [24]. Jakttidsforskriftens egen bestemmelse om snarefangst gjelder ryper [7].

I småviltjakta i 2024–2025 ble det felt 1 590 gråtroster i hele landet, mot 1 910 i 2023–2024. Av fylkene med publiserte tall hadde Innlandet flest, 570, foran Agder (200) og Rogaland (180). SSB har ikke publisert tallet for Finnmark [25]. SSB avrunder og undertrykker enkelte tall for å unngå at enkeltopplysninger avsløres [26].

I SSBs avsluttede tabell 03886 står trostene i én post, «Troster», som gikk fra 18 804 i 2002–2003 til 2 930 i 2022–2023 [27, 28]. SSB opplyser om brudd i tidsserien i 1993/94, 1999/2000, 2001/02 og 2023/24, og tallene fra 2023–2024 står i en ny tabell [26, 28, 29]. Tallene fra før og etter dette bruddet er derfor ikke sammenlignet her.

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [31]
- Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 1 590 fugler. Felte gråtrost i småviltjakta, hele landet. [25]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 404 533 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.j2t4z8> [33]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 18,6 % (75 172 funn), Agder 9,7 % (39 418 funn), Innlandet 8,3 % (33 524 funn), Vestland 8,3 % (33 497 funn), Rogaland 8 % (32 425 funn) [33]

## Kilder

- [1] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av gråtrost (Turdus pilaris). <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/32029> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [2] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Gråtrost, indeks for bestandsendringer (artsside). <https://hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/Gr%C3%A5trost> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [3] Tom Schandy, Audun Rugstad (2026). gråtrost. Store norske leksikon. <https://snl.no/gr%C3%A5trost> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [4] Fuglevennen (BirdLife Norge). Art: Gråtrost (Turdus pilaris) - Fuglevennen.no. <https://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=215> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [5] Shimmings, P.; Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. BirdLife Norge (tidl. Norsk Ornitologisk Forening). <https://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2015_02_NOF.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [6] Dale, Svein (2024). Facultative migration in two thrush species (Fieldfare and Redwing): Rowanberry abundance is more important than winter weather. Ornis Fennica. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). <https://doi.org/10.51812/of.125940> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [7] Lovdata (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028, FOR-2022-01-21-128. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [8] Hogstad, Olav (2004). Feeding frequencies and nest defence of Fieldfares in relation to body size, physical condition and sex of parents. Ornis Norvegica 27: 68–72. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Seksjon for naturhistorie; utgitt av BirdLife Norge. <https://doi.org/10.15845/on.v27i0.201> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet (Ornis Norvegica: bruk innenfor lovens rammer).
- [9] British Trust for Ornithology (BTO). Fieldfare | BTO. <https://www.bto.org/understanding-birds/birdfacts/fieldfare> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [10] Store norske leksikon (2005-2007), Tom Schandy (2026). rødvingetrost. Store norske leksikon. <https://snl.no/r%C3%B8dvingetrost> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [11] Tom Schandy (2026). måltrost. Store norske leksikon. <https://snl.no/m%C3%A5ltrost> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [12] Store norske leksikon (2005-2007), Tom Schandy (2026). svarttrost. Store norske leksikon. <https://snl.no/svarttrost> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [13] Fridtjof Mehlum, Tom Schandy (2026). duetrost. Store norske leksikon. <https://snl.no/duetrost> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [14] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Turdus pilaris i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.j2t4z8> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [15] Artsdatabanken (2023). Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon (20.06.2023). <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [16] Slagsvold, Tore (1982). Clutch Size, Nest Size, and Hatching Asynchrony in Birds: Experiments with the Fieldfare (Turdus Pilaris). Ecology 63: 1389-1399. <https://doi.org/10.2307/1938866> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [17] Arheimer, Ola; Svensson, Sören (2008). Breeding performance of the Fieldfare Turdus pilaris in the subalpine birch zone in southern Lapland: a 20 year study. Ornis Svecica 18: 17-44. <https://doi.org/10.34080/os.v18.22679> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [18] Ringmerkingssentralen, Museum Stavanger (2026). Gjenfunnsatlas Online: gråtrost merket i Norge, gjenfunn per funnland. <https://must.ringmerking.no/kart.asp?pxmode=HENT3&rekkefolge=AMFT&pxFunnSted=&pxMerkested=NO&pxArtNr=11980> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (fakta fra databasen brukes).
- [19] Dansk Ornitologisk Forening / Aarhus Universitet (Dansk Trækfugleatlas). Sjagger, Dansk Trækfugleatlas. <https://dk.birdmigrationatlas.dk/bma_files/species/dansk_traekfugleatlas_sjagger.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet publikasjon (Dansk Trækfugleatlas).
- [20] Fuglevennen (BirdLife Norge) (2026). Hagefugltellingen 2008–2026: gråtrost, andel hager og antall individer per år (enkelttall fra Fuglevennens resultatsider). <https://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst og tabeller; bare enkelttall brukes som fakta.
- [21] BirdLife Norge (2011). Hagefugltellingen 2011. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=806> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [22] Hogstad, Olav (2004). Nest defence strategies in the Fieldfare Turdus pilaris: the responses on an avian and a mammalian predator. Ardea 92(1): 79–84 (sammendrag). Nederlandse Ornithologische Unie (NOU), Ardea. <https://ardea.nou.nu/ardea_show_abstract.php?lang=uk&nr=244> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet (Ardea).
- [23] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Gråtrost, indeks for bestandsendringer per år (datautvalget bak grafen). <https://hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/Art/GetIndeksPerAar/4290> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [24] Lovdata (2026). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102. <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [25] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K) 2023-2024 til 2024-2025 (gråtrost). <https://www.ssb.no/statbank/table/14380> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [26] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt- og rådyrjakt (statistikkside). <https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jakt/statistikk/smavilt-og-radyrjakt> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [27] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F), avsluttet serie 1991-1992 til 2022-2023 (Troster, hele landet). <https://www.ssb.no/statbank/table/03886> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [28] Statistisk sentralbyrå (SSB). Tabell 03886: Felte småvilt, metadata (variabler og verdier). <https://data.ssb.no/api/v0/no/table/03886> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] Statistisk sentralbyrå (SSB). Tabell 14380: Felte småvilt, metadata (variabler og verdier). <https://data.ssb.no/api/v0/no/table/14380> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [30] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [31] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [32] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). <https://www.gbif.org/dataset/c779b049-28f3-4daf-bbf4-0a40830819b6> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [33] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [34] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [35] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [36] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. <https://www.gbif.org/dataset/4a00502d-6342-4294-aad1-9727e5c24041> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [37] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Gråtrost i Norge: kjennetegn, kolonier og jakttid. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/gratrost