# Gråspurv (Passer domesticus)

> Gråspurven lever der folk bor og er nær truet i rødlista fra 2021. Se kjennetegn, forskjellen fra pilfink og hvordan det går med arten.

- Nettside: https://natursans.no/arter/graspurv
- Andre navn: nynorsk: gråsporv · nordsamisk: ránescihci · engelsk: house sparrow · šilljocihci (nordsamisk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Gråspurven er en liten, stripete spurvefugl som lever der folk bor, fra de ytterste øyene langs kysten og innover i dalførene [1, 2, 3]. Hannen kjennes på grå isse og svart smekke [4, 5]. Arten er nær truet (NT) i rødlista fra 2021, etter en langvarig nedgang i hekkefugltakseringene [2]. NINAs nyeste hekketellinger ligger likevel høyere enn bunnåret 2016, og BirdLife Norge mener Hagefugltellingen viser en relativt stabil vinterbestand sett under ett [6, 7]. Rødlista anslår hekkebestanden til 260 000–520 000 individer, et anslag fra 2015 [2].

## Hurtigfakta

- Lengde: Omtrent 15 cm [1]
- Vekt: 25–35 g [1, 8]
- Egg: 4–5 egg [1, 4]
- Rugetid: 13–14 dager [1]
- Kull per år: 2–3 kull [1]
- Hekkebestand: 260 000–520 000 individer (2015) [2, 3, 21]
- Rødliste 2021: Nær truet (NT) [2]

## Kjennetegn: grå isse, svart smekke og ingen kinnflekk

Oversiden er stripet i brunt og svart, undersiden er grå [1]. Hannen har blygrå isse og en svart strupeflekk som varierer i størrelse. Fra øyet og bakover mot nakken går et leverbrunt bånd [4]. Hunnen har brun kalott og mangler både den svarte smekken og hannens hodetegninger, og fjærdrakten er jevnere brun [1, 5]. Fuglevennen ser det litt annerledes og beskriver begge kjønn som brungrå, hunnen mer grå enn hannen [4]. Ungfuglene er også jevnere brune enn hannen [8].

### Hvor stor er en gråspurv?

Gråspurven er omtrent 15 centimeter lang og veier rundt 25–35 gram [1].

> **Tallene spriker**
>
> Store norske leksikon oppgir cirka 25–35 gram [1]. Britisk ringmerking gir et snitt på 27,3 gram for voksne fugler, og ni av ti veide mellom 24,2 og 30,7 gram. Bare én av tjue av de britiske fuglene veide mer enn 30,7 gram [8].

### Gråspurv, pilfink eller jernspurv?

Gråspurvhannen blir helst forvekslet med en pilfink [9]. Se på hodet. Gråspurven er grå på isse og kinn. Pilfinken har rødbrun isse, og de hvite kinnene har hver sin svarte flekk [5]. Kinnflekken er det aller viktigste kjennetegnet, og gråspurven har ingen [9]. Pilfinken er også litt mindre, om lag 14 centimeter, og hos den ser hannen og hunnen helt like ut [9, 10].

Begge artene lever nær folk, og utenfor hekketiden kan de gå sammen i felles flokker [9]. Pilfinken er likevel ikke så sterkt knyttet til bebyggelse som gråspurven [10].

Jernspurven kan minne om en gråspurv: den er omtrent like stor og har samme brunspettede rygg og vinger. Se etter askegrå underside og tynt nebb. Hannen og hunnen er svært like. Ellers lever den annerledes: reiret sitter som regel lavt, mellom 0,5 og 3,5 meter oppe, i en busk, en hekk eller et lite tre, og den lever mest av insekter og edderkopper [11].

## Lyden: sjirp, kvitter og lokkerop

Lyden er et jevnt kvitter av enkeltstående «tjirp» [4]. Lokkeropene, en blanding av kvitter og pludring, hører du hele året. Særlig om våren kan du høre sjirpekorene, et «sjirp, sjirp». Den egentlige sangen er bare en kort strofe som gjentas [1].

## Hvor i Norge hekker gråspurven?

Gråspurven hekker der det er bebyggelse [2, 3]. Tallrikest er den på gårder med allsidig husdyrhold og god tilgang på mat [2]. Den kan hekke høyt til fjells, skriver NINA [3], men Store norske leksikon beskriver den som mer sjelden i høyereliggende strøk [1]. Fuglevennen skriver at gråspurven bare er utbredt nær folk, så i skogen langt fra hus ser du den sjelden. Den finnes oftere enn andre fugler inne i fjøs, kraftfôrlagre og bakerier [4].

Lengst nord er den en av de få artene som kan bli i Finnmarks kyststrøk om vinteren [1].

## Gråspurvåret: kolonier, kull og levealder

**Vår.** Under frieriet lar hannen vingene slepe og løfter stjerten [1]. Egglegging starter i april–mai [4].

**Reir.** Av og til bygger gråspurven et kulerundt reir fritt i et tre eller en busk, men vanligere er hulrom: på bygninger, i fuglekasser og i hule trær [1]. Gråspurvene hekker gjerne tett, og på gårder på øyer nær fastlandet hekker de i kolonier, viser en studie fra Norge [5, 12].

**Egg og unger.** Et kull er på 4–5 egg, og foreldrene oppfostrer ungene sammen [4]. Rugetiden er 13–14 dager. Ungene holder til i reiret i omtrent 17 døgn. I Norge er to til tre kull i året vanlig [1].

**Hvor gammel?** En britisk gråspurv som når hekkealder, lever typisk i tre år [8]. Det eldste ringmerkede individet i Norge ble sju år, ifølge Store norske leksikon [1]. Britisk og irsk rekord er 12 år [8]. I Danmark ble en fugl meldt 18 år og 5 måneder etter merkingen, noe Dansk Trækfugleatlas kaller en eksepsjonelt høy alder for en småfugl. Av danske fugler som ble merket som unger og senere funnet døde, ble to av tre funnet i løpet av første leveår. Blant de danske gjenfunnene var trafikk den vanligste kjente dødsårsaken, med 18 prosent [13].

**Vinter.** Om vinteren kommer gråspurven gjerne til fuglebrettet [1].

## Hva spiser gråspurven?

Gråspurven lever mest av plantekost: korn og frø, men også knopper, blomster, bær og matrester [1, 2]. Ungene får derimot mye insekter [2]. Om sommeren henter britiske gråspurver gjerne insekter i hekker og enger, så sant de slipper å fly langt fra reiret [8]. Om vinteren er spillkorn viktig [2]. Før fant gråspurvene mye mat i hestemøkka i gatene, men den matkilden er ikke vanlig lenger [1].

På fuglebrettet passer havre, helkornhvete, hvetegrøpp og brødsmuler for «spurver», ifølge Fuglevennens fôroversikt. Fuglevennen råder til å kaste mugne frøblandinger og mugnet brød, og til å gi lite loff, som kan gi diaré [14].

## Er gråspurv trekkfugl?

Nei. Gråspurven er standfugl og blir i området sitt hele året [2]. Store norske leksikon kaller den vår mest typiske standfugl [1].

Ringmerkingen i Danmark viser hvor lite fuglene flytter seg: 84 prosent av de gjenmeldte danskmerkede fuglene ble funnet under en kilometer fra merkestedet, og 98 prosent innen ti kilometer. Den lengste flyttingen for en danskmerket gråspurv var 78 kilometer, og bare 20 danske fugler er gjenmeldt mer enn 10 kilometer unna [13].

Siden 1992 har forskere fulgt gråspurvene på små øyer utenfor Helgeland i Nord-Norge [12, 15, 16, 17, 18]. I denne Helgeland-studien blir de fleste fuglene værende. Tidligere undersøkelser fra de samme øyene fant at 17–22 prosent av de unge fuglene som begynte å hekke, gjorde det på en annen øy enn der de var født. De som sprer seg, flytter oftest 10–15 kilometer, og det skjer hovedsakelig om høsten og hos ungfugler. Mellom 1992 og 2022 ble det likevel registrert tolv flyttinger på over 50 kilometer til eller fra området, og lengst gikk to fugler minst 159 kilometer. Ingen andre steder i Skandinavia er det registrert så mye langdistansespredning hos gråspurv, skriver forskerne [15].

## Hvor mange gråspurver finnes, og hva sier rødlista?

**Status.** Gråspurv er nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021. I 2015 var den livskraftig (LC). Kategorien ble endret fordi bestanden hadde gått markant ned. Rødlista ser på nedgangen over tre generasjoner (kriterium A2(b)). Én generasjon regnes her som 4 år, så perioden er 12 år. Vurderingen legger til grunn en nedgang på 15–30 prosent, som svarer til nær truet. Den ligger i grenseland til sårbar (VU), som er 30–50 prosent. Norges andel av den europeiske og den globale bestanden er under 1 prosent [2].

**Forvaltning.** Du får ikke jakte på gråspurv. Etter viltressursloven er jakt tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov, og forskriften om jakttider for 2022–2028 gir ingen jakttid for gråspurv [19]. Blant spurvefuglene har bare gråtrost, nøtteskrike, skjære, kråke og ravn jakttid [20].

> **Tallene spriker**
>
> Rødlista oppgir 260 000–520 000 individer, anslått i 2015 [2]. NINA oppgir 130 000–260 000 par, og NOF-rapport 2015-2 gir samme tall i par [3, 21]. Rødlista viser til den samme rapporten for sitt anslag [2]. Store norske leksikon skriver 60 000–120 000 par og viser til NOF [1], men i NOF-rapporten er det tallet for pilfink [10, 21].

**Utvikling.** Flere datasett gir hvert sitt bilde av utviklingen. Rødlistas tall bygger på hekkefugltakseringene: cirka 4 prosent nedgang i året i 1996–2019 og 3,5 prosent i året i 2008–2019. Datagrunnlaget er begrenset, så estimatene er noe usikre [2]. NOF-rapport 2015-2 skriver at utviklingen er usikker, siden tegn til nedgang i 1996–2013 står mot en stabil trend i senere år [21]. Ifølge BirdLife viser overvåkingen en svak tilbakegang, men organisasjonen trenger data fra mer av artens leveområde [5].

> **Tallene spriker**
>
> Rødlistevurderingen fra 2021 gir selv to tall for nedgangen. I teksten står det cirka 33 prosent for 2008–2019, med et usikkerhetsintervall fra 7 til 52 prosent. Vurderingen skriver at intervallet for nedgang etter kriterium A2 omfatter livskraftig, nær truet, sårbar og sterkt truet. Skjemaet for kriterium A2 i samme vurdering har 29 prosent (7–38 prosent) [2]. BirdLife Norge oppgir 30–50 prosent nedgang i tolvårsperioden fram til 2021, men det er intervallet for sårbar (VU); nær truet gjelder 15–30 prosent [2, 5]. Store norske leksikon skriver over 15 prosent [1].

Norsk hekkefuglovervåking drives av NINA og BirdLife Norge i fellesskap, og hver sommer er over hundre medlemmer av BirdLife ute og teller fugl for programmet, skriver BirdLife [22]. NINA oppgir at tellingen er fem minutter ved hvert punkt, i morgentimene mellom 20. mai og 10. juli. Resultatet vises som en indeks for bestandsendringer [3]. Overvåkingen begynte i Midt-Norge i 2005, og Finnmark kom først med i 2010, så de første årene dekket ikke hele landet [22]. Bunnen kom i 2016, med 0,47. Siden har indeksen ligget høyere: 0,52 i 2019 og 0,79 i 2021, og mellom 0,67 og 0,75 i 2022–2025. I 2025 var den 0,72, med usikkerhetsbånd fra 0,59 til 0,85, mot 0,36–0,57 i 2016 [6]. Oppgangen stemmer med de foreløpige tallene for 2020 som rødlista viste til [2]. I 2021 ble gråspurven funnet på 21 ruter, 5,0 prosent av dem som ble talt, og BirdLife skriver at de vanlige overvåkingsprogrammene ofte ikke fanger opp arten [5, 23].

NIBIOs 3Q-overvåking av jordbrukslandskapet har et annet utvalg og en annen periode: den teller hvert tredje år på 130 faste flater. I en nyhetssak fra januar 2026 skriver NIBIO at enkelte arter, blant dem pilfink, gråspurv og stær, økte moderat, rundt 15 prosent, i 2000–2023. Samme program fant at indeksen for 22 kulturlandskapsarter samlet gikk ned cirka 25 prosent [24].

**I Norden og Europa.** Rødlista beskriver også situasjonen utenfor Norge. I Europa gikk bestanden ned 63 prosent i 1980–2017, men har stabilisert seg noe i 2008–2017 [2]. Ifølge BirdLife har ingen annen fugleart gått mer tilbake i antall i Europa siden 1980 [5]. Finland hadde et anslag på mellom 400 000 og 600 000 individer i 2011, og bestanden har gått ned 50–80 prosent over tre generasjoner. I Sverige, med et anslag på 900 000 individer i 2012, har tapet de siste 30 årene vært 67–77 prosent, selv om bestanden har stabilisert seg noe de tre siste generasjonene. Danmark har et blandet bilde: bestanden ble anslått til 980 000 individer i 2011 og regnes som stabil over de siste tre generasjonene, men enkelte overvåkingsserier viser kraftig nedgang (1976–2017 og 2009–2018) [2].

## Hagefugltellingen: gråspurven holder stand, pilfinken går forbi

Hagefugltellingen holdes over hele landet i slutten av januar [5]. I BirdLife Norges oppsummeringer følges andelen av de deltakende hagene som har gråspurv. BirdLife kalte gråspurven rimelig stabil i 2008–2011 [25]. Fra 2012 til 2025 har andelen ligget mellom 33 og 39 prosent hvert år [5, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37]. Toppåret var 2015 med 39 prosent, og BirdLife skrev at en god hekkesesong i 2014 kan ha bidratt [25, 26, 27, 28, 29]. I 2025 gikk pilfinken forbi gråspurven på den nasjonale lista, med 8. plass mot gråspurvens 9. [7]. I 2026, da over 13 000 hager sendte inn rapporter, ble begge sett i stabile antall [38].

Pilfinkbestanden har vokst gjennom 30 år, og stedvis er pilfinken nå vanligere enn gråspurven, ifølge BirdLife. I Hagefugltellingen 2025 var pilfinkens framgang særlig stor langs kysten fra Midt-Norge og opp til Finnmark. I samme telling fant BirdLife at gråspurven gikk tilbake i noen områder der pilfinken hadde gått mye fram, blant annet i deler av Trøndelag og i Innlandet [7].

I Nordland rapporterte deltakerne over 2 500 gråspurver i 2018, i hver tredje hage, men like over 1 600 i 2019, i hver fjerde hage. BirdLife Nordland kaller det en skarp nedgang [39]. På landsbasis sto andelen på 37 prosent begge år [30, 31, 32, 33, 34].

## Gråspurver på øyer og langs kysten: gårder, innavl og parasitter

Helgeland-studien omfatter 18 øyer i et område på rundt 1 600 kvadratkilometer, der fuglene fanges, merkes og gjenfanges. Fram til 2022 ble 25 425 fugler ringmerket [15].

**Når gården forsvinner.** På en liten øy i Nord-Norge døde gråspurvene ut etter at den faste bosettingen tok slutt. En studie fra 2006 fant at nedgangen hovedsakelig skyldtes økt dødelighet etter at den siste gården var lagt ned, og at ingen unge hanner fra øya kom inn i hekkebestanden etter nedleggelsen. Kjønnsforholdet og aldersfordelingen i bestanden endret seg ikke, og hunner kom inn i bestanden som før [16]. Rødlista viser til denne studien når den skriver at opphør av husdyrhold kan gi lokal utdøing [2].

**Spredning og innavl.** Nær fastlandet ligger øyer med gårder, og lenger ute øyer uten gårder og med røffere forhold for fuglene [12]. Fra de ytre øyene flytter en større andel av ungfuglene bort fra fødeøya, og de flytter lenger, enn fra gårdsøyene [15]. På øyer uten gårder økte spredningen med vårtemperaturen og bestandsstørrelsen, men på øyer med gårder gjorde den ikke det [40]. Gårdsøyene er de gode leveområdene: der har spurvene mat og ly hele året, og færre fugler flytter ut eller inn [12, 40]. Innavlede fugler overlevde dårligere og fikk færre avkom som selv ble rekruttert til bestanden, viste en studie av over 3 100 individer fra åtte øyer [41]. En studie av bestander langs norskekysten fant at den genetiske variasjonen hadde en tendens til å være lavere, og at flaskehalser var vanligere, på øyer enn på fastlandet [42].

**Parasitter og bly.** I en studiebestand på Helgelandskysten er gråspurvene ofte smittet av rundormen Syngamus trachea, hakeormen, med en forekomst på 40–60 prosent om sommeren. Parasitten gir alvorlig luftveissykdom [18]. En annen studie fra Helgeland fant at en større andel av eggene ikke ble til flygedyktige unger hos mødre med mange parasittegg i avføringen [17]. Blodprøver fra 52 gråspurver fra Helgeland viste at høyere blykonsentrasjon hang sammen med mer hakeorminfeksjon [18].

## Hvorfor forsvinner gråspurven fra noen steder?

**Mat.** Rødlista nevner at færre insekter i hekketiden, for eksempel på grunn av sprøytemidler, kan gå ut over ungene, og at det er mindre spillkorn, som er viktig vinterføde [2]. På britisk jordbruksland er matmangel etter intensivert landbruk hovedårsaken, mener BTO, mens årsakene i byene er mindre klare [8].

**Reirplasser og gårder.** Store norske leksikon og BirdLife Norge peker på liknende forhold: moderne hus og bygg uten hulrom gir færre reirplasser, og gårdsbrukene er blitt færre og landbruket mer strømlinjeformet [1, 5]. Når husdyrholdet på en gård tar slutt, kan en lokal bestand dø ut, slik det skjedde på øya i Nord-Norge som er omtalt over [2, 16]. I Danmark er de nøyaktige årsakene uvisse, men Dansk Trækfugleatlas mener det knapt er tvil om at endrede landbruks- og boligformer ligger bak [13].

BirdLife valgte gråspurv til Årets fugl 2026 fordi organisasjonen er usikker på situasjonen, og vil vite mer om forskjeller mellom urbane steder og jordbruksland, og mellom kyst og innland [5].

## I fuglekasse og på fuglebrett

BirdLife Norge anbefaler et åpningshull på 35–40 millimeter. Flere kasser side om side går fint, for gråspurvene tåler naboer. BirdLife mener det kan være lurt å henge opp kassen før våren, så spurvene i nabolaget legger merke til den i tide. Helst bør den sitte på en vegg, men gråspurver kan også hekke i kasser i trær. Da gråspurven ble Årets fugl 2026, håpet BirdLife Norge at mange ville henge opp kasser, fordi hekkeplassene blir stadig færre [5].

Hold katten inne, heng fuglemateren langt fra vinduer og bruk meiseboller uten nett, råder BirdLife Norge [43].

BirdLife vil ha gråspurvfunn i [Artsobservasjoner](https://www.artsobservasjoner.no/), og ber om nøyaktig posisjon når du finner reir eller ser fugler bære mat til unger [5].

### Hygiene ved fuglebrettet

> **Vask hendene etter fuglebrettet**
>
> Du trenger ikke slutte å mate småfugler i hagen, skriver Mattilsynet, men husk å vaske hendene grundig med såpe og vann etter at du har tatt på fuglebrettet. Hansker er et alternativ. Det er et generelt hygieneråd, ikke knyttet spesielt til fugleinfluensa [44]. Småfugl smittes med salmonella via fôr og brett som er skitne av avføring, og folk kan smittes hvis de får i seg fugleavføring fra bakken eller tar på brettet, ifølge Veterinærinstituttet [45]. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa/er-det-lov-a-mate-smafugler-og-ville-fugler-ute-nar-det-er-fugleinfluensa) og [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella) [44, 45].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: nær truet (NT) [47]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 293 272 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.er7haj> [48]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 18,7 % (54 945 funn), Vestland 15,7 % (45 942 funn), Agder 14 % (40 999 funn), Rogaland 13,2 % (38 761 funn), Vestfold 6,4 % (18 770 funn) [48]

## Kilder

- [1] Schandy, Tom (2026). gråspurv. Store norske leksikon. <https://snl.no/gråspurv> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [2] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av gråspurv (Passer domesticus), Norge. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/27984> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [3] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Gråspurv, indeks for bestandsendringer. <https://hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/Gråspurv> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [4] Fuglevennen. Gråspurv (Passer domesticus). <https://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=217> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [5] Ranke, Peter Sjolte; Falkenberg, Frode (2025). Gråspurv er Årets fugl 2026. BirdLife Norge. <https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=3900> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [6] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Gråspurv, indeks for bestandsendringer 2008–2025 (datautvalg). <https://hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/Art/GetIndeksPerAar/5250> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [7] BirdLife Norge (2025). Hagefugltellingen: fargeklatter i antall som aldri før, og en spurv til bekymring. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3637> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [8] British Trust for Ornithology (BTO). BirdFacts: House Sparrow. <https://www.bto.org/understanding-birds/birdfacts/house-sparrow> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [9] Fuglevennen. Hvordan skille gråspurv og pilfink. <https://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=1705> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [10] Schandy, Tom (2026). pilfink. Store norske leksikon. <https://snl.no/pilfink> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [11] Stokke, Bård Gunnar (2026). jernspurv. Store norske leksikon. <https://snl.no/jernspurv> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [12] Ranke, Peter S.; Araya-Ajoy, Yimen G.; Ringsby, Thor Harald; Pärn, Henrik; m.fl. (2021). Spatial structure and dispersal dynamics in a house sparrow metapopulation. Journal of Animal Ecology 90: 2767-2781. <https://doi.org/10.1111/1365-2656.13580> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [13] Dansk Ornitologisk Forening / Aarhus Universitet (Dansk Trækfugleatlas). Gråspurv, Dansk Trækfugleatlas. <https://dk.birdmigrationatlas.dk/bma_files/species/dansk_traekfugleatlas_graaspurv.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet publikasjon (Dansk Trækfugleatlas).
- [14] Fuglevennen (BirdLife Norge) (2025). Forslag til mat ved fôringsplassen. <https://www.fuglevennen.no/arkiv/?op_id=1152> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [15] Ranke, Peter S.; Pepke, Michael L.; Søraker, Jørgen S.; David, Gabriel; m.fl. (2024). Long-distance dispersal in the short-distance dispersing house sparrow (Passer domesticus). Ecology and Evolution 14: e11356. <https://doi.org/10.1002/ece3.11356> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [16] Ringsby, Thor Harald; Sæther, Bernt-Erik; Jensen, Henrik; Engen, Steinar (2006). Demographic Characteristics of Extinction in a Small, Insular Population of House Sparrows in Northern Norway. Conservation Biology 20: 1761-1767. <https://doi.org/10.1111/j.1523-1739.2006.00568.x> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [17] Holand, Håkon; Jensen, Henrik; Tufto, Jarle; Pärn, Henrik; m.fl. (2015). Endoparasite Infection Has Both Short- and Long-Term Negative Effects on Reproductive Success of Female House Sparrows, as Revealed by Faecal Parasitic Egg Counts. PLOS ONE 10: e0125773. <https://doi.org/10.1371/journal.pone.0125773> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [18] Khan, Essa A.; Greve, Melissa; Russell, Isabelle; Ciesielski, Tomasz M.; m.fl. (2024). Lead exposure is related to higher infection rate with the gapeworm in Norwegian house sparrows (Passer domesticus). Environmental Pollution 344: 123443. <https://doi.org/10.1016/j.envpol.2024.123443> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [19] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102, sist endret LOV-2026-06-19-61. <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [20] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028, FOR-2022-01-21-128, sist endret FOR-2026-06-26-1380. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [21] Shimmings, Paul; Øien, Ingar J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. Norsk Ornitologisk Forening. <https://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2015_02_NOF.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [22] BirdLife Norge. Norsk hekkefuglovervåking. <https://www.birdlife.no/prosjekter/hekkefuglovervakingen.php> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [23] Kålås, J.A.; Øien, I.J.; Stokke, B.G.; Vang, R. (2022). Norsk hekkefuglovervåking 2021 (TOV-E), NINA Rapport 2117. Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://www.miljodirektoratet.no/sharepoint/downloaditem?id=01FM3LD2RHK7XOFJGY3VFZZXIX6WH3ULGO> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [24] Morten Günther (2026). Hver fjerde fugl har forsvunnet fra jordbrukslandskapet. NIBIO. <https://www.nibio.no/nyheter/2026/hver-fjerde-fugl-har-forsvunnet-fra-jordbrukslandskapet> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [25] BirdLife Norge (2012). Hagefugltellingen 2012. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=980> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [26] BirdLife Norge (2013). Hagefugltellingen 2013. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1109> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [27] BirdLife Norge (2014). Hagefugltellingen 2014. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1258> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [28] BirdLife Norge (2015). Resultater fra Hagefugltellingen 2015. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1434> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [29] BirdLife Norge (2016). Hagefugltellingen 2016. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1630> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [30] BirdLife Norge (2017). Oppsummering av Hagefugltellingen 2017. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1828> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [31] BirdLife Norge (2018). Hagefugltellingen 2018. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=2018> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [32] BirdLife Norge (2019). Rekordoppslutning om Hagefugltellingen, men relativt lite fugler. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=2252> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [33] BirdLife Norge (2020). Finker i fleng under Hagefugltellingen. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=2526> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [34] BirdLife Norge (2021). Hagefugltellingen: store mengder svarttrost og rødstrupe. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=2764> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [35] BirdLife Norge (2022). Bjørkefinken dominerte under Hagefugltellingen. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=2958> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [36] BirdLife Norge (2023). Mange flaggspetter under Hagefugltellingen. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3169> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [37] BirdLife Norge (2024). Rekordår for dompap under Hagefugltellingen. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3394> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [38] BirdLife Norge (2026). Hagefugltellingen: stasjonære fugler klarer seg bra, nomadene svikter. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3960> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [39] BirdLife Norge, Nordland. BirdLife Nordland: Hagefugltellingen. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/fylkesavdelinger/nordland/nyheter/?id=2253> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [40] Pärn, Henrik; Ringsby, Thor Harald; Jensen, Henrik; Sæther, Bernt-Erik (2012). Spatial heterogeneity in the effects of climate and density-dependence on dispersal in a house sparrow metapopulation. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 279: 144-152. <https://doi.org/10.1098/rspb.2011.0673> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [41] Niskanen, Alina K.; Billing, Anna M.; Holand, Håkon; Hagen, Ingerid J.; m.fl. (2020). Consistent scaling of inbreeding depression in space and time in a house sparrow metapopulation. Proceedings of the National Academy of Sciences 117: 14584-14592. <https://doi.org/10.1073/pnas.1909599117> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [42] Jensen, Henrik; Moe, Rune; Hagen, Ingerid Julie; Holand, Anna Marie; m.fl. (2013). Genetic variation and structure of house sparrow populations: is there an island effect?. Molecular Ecology 22: 1792-1805. <https://doi.org/10.1111/mec.12226> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [43] BirdLife Norge (2026). Skap en fuglevennlig fôringsplass. <https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=3928> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [44] Mattilsynet (2025). Er det lov å mate småfugler og ville fugler ute når det er fugleinfluensa?. <https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa/er-det-lov-a-mate-smafugler-og-ville-fugler-ute-nar-det-er-fugleinfluensa> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [45] Veterinærinstituttet (2026). Salmonella. <https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [46] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [47] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [48] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [49] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [50] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [51] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. <https://www.gbif.org/dataset/4a00502d-6342-4294-aad1-9727e5c24041> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [52] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [53] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Gråspurv i Norge: kjennetegn, bestand og rødlistestatus. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/graspurv