# Granmeis (Poecile montanus) > Granmeisa er rødlistet som sårbar (VU) siden 2021. Se hvordan du skiller den fra løvmeis, hva den spiser og hva tellingene viser. - Nettside: https://natursans.no/arter/granmeis - Andre navn: nordsamisk: vuovdegaccet · engelsk: willow tit · goahccegahcet (nordsamisk) · guossagaccet (nordsamisk) · ránesgaccebiehtár (nordsamisk) · stohkegaccet (nordsamisk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Granmeisa er en liten grå meis med mattsvart hette, og den hekker vanlig i barskog, blandingsskog og fjellbjørkeskog i hele landet [1, 2, 3, 4]. Ifølge SNL og BirdLife Norge gjemmer den 50 000–80 000 frø og insekter hver sommer [2, 5]. Siden 2021 står den på rødlista som sårbar (VU), fordi hekkebestanden gikk ned omkring 38 prosent på ti år [3, 6]. BirdLife Norge, som valgte den til Årets fugl, skrev i 2025 at tellingene de fem siste årene har vært mer stabile, noe som kan bety at bestanden har sluttet å minke [1, 4]. ## Hurtigfakta - Lengde: Cirka 12 cm [2] - Vekt: 11–14 g [2] - Egg i kullet: 7–9 egg [2, 7] - Gjemt mat: 50 000–80 000 frø og insekter [2, 5] - Fôringsplasser med granmeis (hagefugltellingen 2026): 27,1 % [13] - Hekkebestand (anslag fra 2015): 500 000–800 000 par [2, 4] ## Kjennetegn: mattsvart hette og lys stripe på vingen Granmeisa har svart hette, svart strupeflekk, lyse kinn, grå rygg og lysegrå underside [7]. Det viktigste kjennetegnet er en lys stripe langs vingen. Ungfuglene ligner de voksne [2]. Hos meisene kan fjærdrakten gjøre det vanskelig å skille kjønnene, men hannene er vanligvis litt større [8]. Fargene varierer med landsdelen. Granmeiser på Vestlandet har ikke så hvite kinn som fuglene i innlandet [2]. En studie av 86 museumseksemplarer fra Norge sør for 64° N fant det samme mønsteret: fuglene langs kysten var mørkere og hadde mindre hvitt på kinnene, og fuglene ble blekere mot nord og øst. Årlig nedbør hang sammen med en betydelig del av fargevariasjonen, og det samsvarer med Glogers regel: fjærdrakten har en tendens til å være mørkere der luftfuktigheten er høy [9]. ### Hvor stor er en granmeis? Granmeisa er cirka 12 centimeter lang og veier 11–14 gram [2]. Løvmeisa er omtrent like stor, med tolv centimeter og rundt tolv gram [10]. ### Granmeis eller løvmeis? Slik skiller du dem Tenk på stedet først. Granmeisa finnes i det meste av skogen, men trives særlig i bjørkeskog [11]. Løvmeisa er mer kresen: den holder seg stort sett til lavlandet og løvskog, mangler i bjørkebeltet og er sjelden i skog med mye bartrær [10, 11]. SNL setter nordgrensen ved Trøndelag og Helgelandskysten, Fuglevennen ved Nord-Trøndelag [10, 12]. Som tommelfingerregel hører løvmeisa til i byer og tettsteder, granmeisa i barskog og fjellbjørkeskog [10]. På fôringsplassene er granmeisa mye vanligere: i Hagefugltellingen 2026 ble den meldt fra 27,1 prosent av plassene, løvmeisa fra 4,6 prosent. I 2008 var andelene 33,7 og 13,5 prosent [13]. Lyden er ofte den beste veien til riktig art, men om vinteren ligner mange av lydene svært på hverandre [10, 11]. Da tyder en eksplosiv «pi-tjæ» på løvmeis, mens «ti-ti-tæ-tæ-tæ», gjerne med noen triller, tyder på granmeis [11]. På utseendet krever det erfaring eller gode observasjonsforhold å se forskjellen. Granmeisa har et tydeligere lyst vingepanel, en grålig rygg (løvmeisas er brunlig) og ensartet lyse kinn, mens løvmeisa har et brunt anstrøk bak på kinnet. Hetten er matt svart hos granmeis og glinsende svart hos løvmeis, og strupeflekken er relativt stor hos granmeis og relativt liten hos løvmeis. På flankene har granmeisa bare et svakt gråbrunt anstrøk, mens løvmeisa har en tydelig brunlig tone [11]. Artene kan også krysse seg. En studie fra Sør-Norge bekreftet med foto, lydopptak og genetiske analyser en hybrid mellom løvmeis og granmeis. Ifølge forfatterne er det første gang en slik hybrid er bekreftet genetisk i en frittlevende bestand, og lite iøynefallende hybrider er ofte vanskelige å kjenne igjen i felt [14]. **Lappmeis.** Lappmeisa er varmere i tonen enn granmeisa, og den har lengre stjert [15]. **Svartmeis.** Svartmeisa ligner både granmeis og løvmeis, men er minst av meisene. Et kjennetegn er nakken: en hvit flekk i midten, et svart felt på hver side og hvite kinn utenfor [16]. ## Sang og lokkelyder SNL beskriver sangen som klagende, «tiuuu tiuuu tiuuu», og sjeldnere som surrende, «zi-zi-zerrrl». Lokkelyden er «titi-tæææ-tæææ», og varselet er «spitt spitt» eller et raskt «sisisi» [2]. Fuglevennen beskriver en nasal, grov «tææh tææh» og tynne lyder som «ti-ti» og «siu-siu-siu-siu» [7]. Du hører sangen mest i hekketida, men den kan også komme på sensommeren og noen ganger om vinteren [2]. Lokkelydene har også en sosial funksjon. I en studie av 44 granmeiser i 11 flokker hadde lokkelydene ved nærming til fôrbrettet trekk til felles med mobbingkall mot rovdyr, og de var knyttet til at flere i flokken kom til, særlig i tett skog. Tilstedeværelse av rovdyr ble ikke målt direkte i studien [17]. ## Hvor i Norge finnes granmeisa? Granmeisa lever i bar- og blandingsskog i hele landet, også i fjellbjørkeskogen [2, 7]. Rødlistevurderingen skriver at den trives i blandingsskog nær fuktige områder [3]. Den finnes i alle fylker [3, 4]. Ifølge SNLs oversikt over meisene finnes granmeis og kjøttmeis over hele landet, mens løvmeis og toppmeis går nord til Nordland [8]. I 2000–2025 kom flest funn med åpen lisens i GBIF fra Trøndelag (39 518), Innlandet (20 248) og Vestland (18 620). Færrest kom fra Vestfold (3 819), Oslo (4 090) og Møre og Romsdal (5 117), og alle 15 fylker har funn. Antallet registreringer har økt kraftig over perioden, så funnene viser hvor arten er sett, ikke hvor mange granmeiser det finnes [18]. I Norsk hekkefuglovervåking, som teller fugler på faste ruter, ble granmeis registrert på 130 av 421 telleruter i 2021 (30,9 prosent), ifølge NINA Rapport 2117 [19, 20]. NINAs åpne data i GBIF, som tabellen på siden bygger på, viser 126 av 420 ruter (30,0 prosent) for samme år [21]. Rutene er et utvalg, så andelen sier ikke hvor utbredt arten er [19, 20]. ## Trekker granmeisa? Stedbundet, men noen år vandrer mange Granmeisa er en utpreget standfugl. Det voksne paret blir i territoriet hele året, mens ungfuglene streifer mer [3]. I enkelte år vandrer likevel flere over lengre avstander, og ifølge SNL er det særlig årets ungfugler som da trekker mot sørvest om høsten [2]. Fuglevennen skriver at det noen år kan være store mengder granmeis på vandring, og at det da er fugler fra andre deler av Fennoskandia [7]. Ifølge BirdLife Norge flytter en etablert granmeis sjelden langt uten matmangel, og i år med dårlig næringstilgang kan arten opptre invasjonsartet [4]. I Ringmerkingssentralens oversikt er den lengste avstanden mellom merking og gjenfunn for en norskmerket granmeis 266 kilometer. Det er en rekord, ikke en typisk avstand [22]. ## Granmeisåret: reirhull, egg og unger **Reirhull.** Paret holder på revir hele året, og i mars–april går letingen etter reirplass i gang [2]. Granmeisa og toppmeisa er de eneste meisene som graver ut reirhullet selv, oftest i en morken stubbe [8]. Begge i paret hakker, og av og til tar de i bruk gamle hull etter dvergspett. Når hullet er ferdig, bygger hunnen reiret alene. Hullet er vanligvis 10–20 centimeter dypt. Skåla består mest av einerbast, med noe hår og fjær og noen ganger spindelvev [2]. **Egg og unger.** SNL oppgir 7–9 egg, mens Fuglevennen oppgir 7–8 egg i mai [2, 7]. Hunnen ruger alene i 14–15 døgn, og hannen mater henne under rugingen. Begge foreldrene mater ungene, mest med insektlarver og edderkopper. De forlater reiret når de er knapt tre uker gamle, men trenger foreldrene et par uker til [2]. **Alder.** I Budal i Trøndelag ble den eldste ringmerkede fuglen i en fjellskog 9 ½ år gammel, mens mange forsvant etter 3–5 år, skriver SNL [2]. Olav Hogstad og Tore Slagsvold fulgte fugler i subalpin skog i Norge og fant ei hunn som ble seks år og to hanner som var minst ni år da de sist ble sett [23]. **Funn gjennom året.** Summert over 2000–2025 er det flest funn med åpen lisens i GBIF i uke 40 (5 139) og uke 41 (5 043), rundt begynnelsen av oktober, og færrest i uke 26 (1 656). Kurven viser når granmeisa blir sett og meldt, ikke hvor mange fugler det er [18]. ## Vinterflokken: høy rang henger sammen med overlevelse Få nordlige spurvefugler forsvarer et territorium hele året, og granmeisa er en av dem [2]. Om vinteren deler det hekkende paret området med to til fire ubeslektede førsteårsfugler, så flokken teller fire–seks fugler. Vinterterritoriene er store, ofte rundt 25 hektar, som også var gjennomsnittet i bestanden Hogstad undersøkte [2, 24]. De gode områdene er tatt, så mange ungfugler står uten eget territorium og må prøve å slippe inn i vinterflokken hos et hekkende par [2]. Innenfor flokken er det en fast rangorden, og høyt rangerte fugler har større sjanse til å komme seg gjennom vinteren. Den gamle hannen er alfafugl og står over alle de andre. Hunnen hans rangerer under unghannene, men maken beskytter henne, så i praksis står hun nesten like høyt som ham. De unge hannene kommer deretter, og nederst står de unge hunnene. Hos hannene sier den svarte hakeflekken noe om status: jo større og tydeligere, desto høyere rang [2]. Hogstad og Slagsvold fulgte fargeringede ungfugler i subalpin skog i Norge fra ringmerking om høsten til de forsvant. Vinterflokkene besto normalt av det dominerende voksne paret og to unge par, ett høyt og ett lavt rangert. Ingen av de lavt rangerte fuglene overlevde første vinter. Av 71 høyt rangerte ungpar overlevde halvparten den første vinteren, omtrent en firedel to vintre, 8,5 prosent tre vintre og 5,6 prosent fire vintre. Den viktigste faktoren knyttet til overlevelse var tidlig etablering i flokken, som ga høy rang, mens kroppsstørrelsen så ut til å spille liten rolle [23]. Mange ungfugler blir ikke fast flokkmedlem, fordi leveområdet er mettet av dominerende territorieeiere og flokkstørrelsen er begrenset. Noen streifer gjennom, andre blir løsfugler (på engelsk floaters) som bytter mellom flokker eller farer alene omkring. Hogstad fargeringet 51 løsfugler, 450 gjennomtrekkere og 114 fugler som ble i flokkene. Løsfuglene var sosialt dominert av flokkmedlemmene og hadde dårligere ernæringstilstand [24]. I blandede meiseflokker som leter etter mat, følger granmeisene med om vinteren, men bare så lenge flokken holder seg i deres eget territorium [2]. ## Hva spiser granmeisa? Insekter om sommeren, gjemt mat om vinteren Om sommeren spiser granmeisa for det meste insekter og edderkopper, og i vinterhalvåret kommer frø til [2]. Bær står også på menyen, og granmeisa leter både i trær av alle slag og ofte nede på bakken [2, 7]. Hamstringen er det mest særegne. SNL (2026) og BirdLife Norge (2025) oppgir at granmeisa lagrer 50 000–80 000 frø og insekter gjennom sommeren, og at den finner det meste igjen om vinteren [2, 5]. SNL nevner ettersommeren og høsten som tida for å gjemme unna mat. Frø fra bartrær står først i rekka, og insekter og edderkopper kommer i tillegg [2]. En svensk undersøkelse med radioaktivt merkede frø viste at hver granmeis i praksis hadde lageret for seg selv gjennom vinteren, mens andre meiser tok en liten del [2, 8]. En oversikt fra 2025 beskriver hamstrende meiser som spesialister på stedshukommelse: volumet av hippocampus, en hjernedel som er viktig for å huske steder, henger sammen med hvor sterkt arten er spesialisert på å hamstre [25]. Maten skal holde gjennom kalde netter. Ifølge SNL bygger granmeisa opp fett nok til neste natt, og den kan senke kroppstemperaturen fra 41 til 32 °C, altså 9 grader. Når temperaturen nærmer seg nedre grense, skjelver den sovende fuglen, og skjelvingen stabiliserer temperaturen [2]. ## Fuglebrettet og fuglekassa Fuglevennen skriver at granmeisa om vinteren besøker fôringsplassene til omtrent hver tredje som mater fugler i landet [26]. Granmeisa liker best solsikkefrø, nøtter og meiseboller på brettet, og den er i stadig bevegelse mellom frøautomatene [7]. I Hagefugltellingen 2008–2026 lå andelen fôringsplasser med granmeis mellom 22,4 prosent (2020, laveste) og 33,7 prosent (2008, høyeste), og i 2026 var den 27,1 prosent. Tallene viser hvor mange fôringsplasser arten er registrert på, ikke hvor mange fugler det er [13]. **Fuglekassa.** Helst lager granmeisa hullet selv i en morken stamme, men en kasse kan også duge, og mangelen på gode reirplasser er ifølge Fuglevennen en av grunnene til at arten sliter [26]. Granmeisa er ikke den vanligste arten i norske fuglekasser. BirdLife Norge anbefaler et hull på 28 millimeter og grov sagflis eller spon opp til hullets nedre kant, så fuglen selv kan hakke ut hulrommet [4]. Finner granmeisa en kasse med sagflis, bærer den flisen ut før den bygger reiret [5]. Rådene om hvor mye som skal fylles i, spriker: en ornitolog på Fuglevennen foreslo i 2024 løs flis fra morkne stubber helt opp til og med hullet, mens SNL skriver at helst halve kassen bør være fylt med sagflis [2, 27]. > **Råd om fôringsplassen (Veterinærinstituttet og Mattilsynet)** > > Veterinærinstituttet skriver at mennesker kan bli smittet av salmonella ved å få i seg avføring fra fugler, enten fra bakken eller når de håndterer fuglebrett. Instituttet mener at du bør unngå kontakt med fugleavføring, og at barn er særlig utsatt og ikke bør leke nær fôringsplasser. Veterinærinstituttet råder deg til å unngå brett der fuglene kan sitte i matfatet, og heller bruke hengende fôringsinnretninger som sylindere med sittepinner eller meiseboller. Ved sykdomsutbrudd kan det være fornuftig å flytte fôringsplassen eller stenge fôringen i noen uker. Syke fugler må ikke tas i pleie, og døde fugler bør fjernes forsvarlig, med en plastpose vrengt rundt fuglen, og instituttet mener det er viktig å vaske med såpe etter å ha håndtert en død fugl eller stelt fôringsanlegget [28]. Under fugleinfluensa er det ifølge Mattilsynet ikke noe i veien for å mate småfugler i hagen som vanlig. Rådet om å vaske hendene etter kontakt med fuglebrett, med såpe og vann og eventuelt hansker, kaller Mattilsynet et generelt hygieneråd som ikke er knyttet spesielt til fugleinfluensa [29]. Les mer hos [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella) og [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa/er-det-lov-a-mate-smafugler-og-ville-fugler-ute-nar-det-er-fugleinfluensa) [28, 29]. ## Går granmeisa fortsatt tilbake? Etter 2018 har tellingene gått oppover, så nedgangen ser ut til å ha stoppet opp. NINAs bestandsindeks for hekkende granmeis falt fra 0,78 i 2012 (usikkerhetsbånd 0,69–0,88) til 0,47 i 2018 (0,41–0,53), den laveste verdien i serien. Siden har den steget, med et lite fall i 2023, og i 2025 var den 0,88 (0,78–0,98). Båndene for 2012 og 2025 overlapper, så indeksen viser ikke sikkert at det er flere granmeiser nå enn i 2012. I NINAs serie står 2008 som 1 [30]. Nettverket ble bygd opp i 2005–2011, og vi sammenligner derfor ikke med årene før 2012 [31]. Rødlista gjelder en tidligere periode. Hekkefugltellingene den bygger på, svinger mye fra år til år, men viser en langvarig nedgang. I 2010–2019 var nedgangen omkring 5 prosent i året, eller omkring 38 prosent samlet, med et usikkerhetsintervall på 26–49 prosent. Intervallet omfatter både nær truet (NT) og sårbar (VU), men den mest sannsynlige verdien ligger i VU [3]. NOF-rapport 2015-2 viste til hekkefugltakseringer som indikerte en stabil bestand i 1996–2013 [32]. Rødlistevurderingen oppgir derimot en nedgang på omkring 3 prosent i året for 1996–2019 i hekkefugltakseringene. For Europa oppgir den en nedgang på 73 prosent i 1980–2017 og 25 prosent i 2008–2017. For Sverige oppgir den omkring 20 prosent over tre generasjoner, for Finland 50–80 prosent, og i Danmark synes bestanden relativt stabil [3]. NINAs egen skogindeks for 1996–2021 har granmeis blant fem av 24 skogsarter med statistisk signifikant nedgang. NINA skriver at skogindeksene har svært få tellinger fra Nord-Norge fram til 2012 og derfor ikke nødvendigvis er fullt ut representative for hele landet i den perioden [19]. > **Tallene spriker** > > Artsdatabankens ekspertoppsummering oppgir omkring 38 prosent nedgang i 2010–2019, mens kriteriesiden i samme vurdering har 42 prosent som estimert verdi, innenfor samme intervall [3, 6]. BirdLife Norge gjengir 30–50 prosent [1], men det er grensene for kategorien sårbar, ikke et eget anslag for granmeisa [3]. NINAs indeks er et annet slags mål: en bestandsindeks fra Norsk hekkefuglovervåking, et nettverk som ble bygd opp fra 2005 [20, 31]. Den er ikke en prosentnedgang for rødlisteperioden, og vi regner den ikke om. Artsdatabanken fører opp skogbruk, altså drift, hogst og skjøtsel, som en pågående påvirkning på 50–90 prosent av bestanden, men med ukjent alvorlighet. Uttak av død ved gjelder under halvparten av bestanden, også det med ukjent alvorlighet. Fragmentering av blandingsskog nær fuktige områder, blant annet når våtmark dreneres, kan også virke negativt. I tillegg viser vurderingen til en britisk studie fra 2015 om at reirpredasjon fra flaggspett og konkurranse om reirplass fra andre meiser kan svekke bestandene [3]. Studier fra Nord-Europa og Nord-Finland peker på mulige forklaringer, men funnene kan ikke uten videre overføres til norske skoger. Lehikoinen og kolleger fant at endringer i hekkebestanden hang positivt sammen med mengden eldre skog og med endringer i antall kjøttmeis, mens sammenhengen med kortsiktige endringer i skogdekke og med antall flaggspett ikke var statistisk signifikant. I studiens høydepunkter oppsummerer forfatterne at antall kjøttmeis og flaggspett ikke hadde negative effekter. Fangst og gjenfangst viste en sterk nedgang i overlevelsen til voksne fugler, mens tilveksten av unger ikke viste noen tydelig trend. Forfatterne mener nedgangen hovedsakelig skyldes lavere overlevelse hos voksne utenfor hekketida, og at redusert habitatkvalitet og tap av eldre skog trolig er de viktigste driverne, siden hogstvolumene har økt i området [33]. Kumpula og kolleger brukte hekkedata fra 1990 til 2020 fra Nord-Finland og fant at flatehogst påvirket spredning og avstand mellom reir mer enn tynning. De anslo at skogbruket forklarte omkring 65 prosent av nedgangen i hekketetthet i studieområdet [34]. ## Status og forvaltning **Status.** Granmeisa er vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter 2021, med Norge som vurderingsområde, etter kriterium A2(a,b) og en vurderingsperiode på ti år. I 2015 og 2010 var den vurdert som livskraftig (LC), og Artsdatabanken begrunner kategoriskiftet med en markant bestandsnedgang [3, 6]. **Hvor mange?** SNL og BirdLife Norge oppgir 500 000–800 000 hekkende par, og BirdLife kaller det estimatet fra 2015 [2, 4]. Anslaget stammer fra NOF-rapport 2015-2, som setter nedre grense til 500 000 par ut fra en gjennomsnittlig tetthet på rundt 5 par per kvadratkilometer i egnede hekkehabitater i norske studier. Øvre grense, 800 000 par, er beholdt fra et estimat fra 2004 (for 1995–2002), og rapporten kaller dette tallet mer usikkert [32]. Anslaget er fra 2015, mens nedgangen rødlista beskriver, gjelder 2010–2019 [2, 3, 4]. Artsdatabanken anslår at Norge har 5–25 prosent av den europeiske bestanden [6]. > **Tallene spriker** > > Artsdatabanken oppgir 1,0–1,6 millioner hekkende individer i 2015, med NOF-rapporten av Shimmings og Øien som kilde [3]. Rapporten selv, SNL og BirdLife Norge oppgir 500 000–800 000 par [2, 4, 32]. Tallene står i hver sin enhet: individer hos Artsdatabanken og par hos de andre [2, 3, 4]. **Jakt.** Granmeisa har ingen jakttid i jakttidsforskriften [35]. Etter viltressursloven, i kraft fra 1. juli 2026, er jakt og fangst tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov [36]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: sårbar (VU) [38] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 165 877 funn analysert. Nedlasting: [39] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 23,8 % (39 518 funn), Innlandet 12,2 % (20 248 funn), Vestland 11,2 % (18 620 funn), Rogaland 6,6 % (10 977 funn), Nordland 6,6 % (10 921 funn) [39] ## Kilder - [1] BirdLife Norge (2025). Hagefugltellingen: fargeklatter i antall som aldri før, og en spurv til bekymring. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [2] Olav Hogstad, Magne Husby (2026). granmeis. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [3] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av granmeis (Poecile montanus), Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] BirdLife Norge (2025). Granmeis er Årets fugl 2025. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [5] BirdLife Norge (2025). Gi granmeisen et hjem. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [6] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av granmeis (Poecile montanus), Norge, utdrag fra OData (kriterium, generasjonslengde, tidligere vurderinger). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Art: Granmeis (Poecile montanus). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [8] Olav Hogstad (2026). meiser. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [9] Hogstad, Olav; Thingstad, Per Gustav; Marc, Daverdin (2009). Gloger’s ecogeographical rule and colour variation among Willow Tits Parus montanus. Ornis Norvegica 32: 49. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [10] Store norske leksikon (2026). løvmeis. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [11] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Hvordan skille løvmeis og granmeis. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [12] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Art: Løvmeis (Poecile palustris). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [13] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2026). Fugler ved foringsplassen: Resultater, trender i Hagefugltellingen 2008–2026 (granmeis og løvmeis). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet; datasettet kan være CC BY-NC. Bare enkelttall brukes, som fakta med kildehenvisning; serien gjengis ikke som tabell eller figur. - [14] Koppetsch, Thore; Bagdonaitė, Laima; Capucho, Ana Teresa; Tveit, Bjørn Olav; m.fl. (2026). First genetically confirmed record of a wild Marsh Tit × Willow Tit hybrid (Poecile palustris × P. montanus). Journal of Ornithology 167: 259-266. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Olav Hogstad, Magne Husby (2026). lappmeis. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [16] Olav Hogstad (2026). svartmeis. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [17] Krams, Indrikis A.; Krams, Ronalds; Adams, Colton B.; Freeberg, Todd M.; m.fl. (2026). Prophylactic Mobbing via Chick-a-Dee Calls in Wintering Willow Tits (Poecile montanus). Birds 7: 21. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Poecile montanus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [19] Kålås, John Atle; Øien, Ingar Jostein; Stokke, Bård Gunnar; Vang, Roald (2022). Norsk hekkefuglovervåking 2021 (TOV-E), NINA Rapport 2117. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [20] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Granmeis, resultater 2006–2025. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [21] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2026). Norwegian breeding bird monitoring scheme (TOV-E), granmeis: ruter og andel ruter med arten 2006–2025 (åpne data). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [22] Norsk Ringmerkingssentral (Museum Stavanger) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark. - [23] Hogstad, Olav; Slagsvold, Tore (2018). Longevity of Willow Tits (Poecile montanus): the significance of flock membership, social rank and body size. Ornis Norvegica 41: 13-18. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [24] Hogstad, Olav (2014). Ecology and behaviour of winter floaters in a subalpine population of Willow Tits, Poecile montanus. Ornis Fennica 91. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Brodin, Anders (2025). Food hoarders and non-hoarders in Paridae – a cognition perspective. Animal Cognition 28: 78. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2025). Granmeis er årets fugl i 2025. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [27] Fuglevennen (BirdLife Norge) (2024). Spør en ornitolog: Fuglekasse til granmeis (spørsmål og svar 01.04.2024). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [28] Veterinærinstituttet (2026). Salmonella. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Mattilsynet (2025). Er det lov å mate småfugler og ville fugler ute når det er fugleinfluensa?. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [30] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Granmeis, indeks for bestandsendringer 2007–2025 (datautvalg). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [31] Miljødirektoratet. Norsk hekkefuglovervåking (tidligere TOV-E). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [32] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler (NOF-rapport 2015-2). Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [33] Lehikoinen, Aleksi; Pakanen, Veli-Matti; Kivinen, Sonja; Kumpula, Satu; m.fl. (2024). Population collapse of a common forest passerine in northern Europe as a consequence of habitat loss and decreased adult survival. Forest Ecology and Management 572: 122283. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [34] Kumpula, Satu; Vatka, Emma; Orell, Markku; Rytkönen, Seppo (2023). Effects of forest management on the spatial distribution of the willow tit (Poecile montanus). Forest Ecology and Management 529: 120694. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [35] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028, FOR-2022-01-21-128. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [36] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [37] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [43] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Granmeis i Norge: kjennetegn, løvmeis og rødlistestatus. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/granmeis