# Gråmåke (Larus argentatus) > Gråmåka er en av de store måkeartene og står som sårbar på rødlista. Se hvor den hekker, hva vi vet om nedgangen og hva reglene sier om jakt og egg. - Nettside: https://natursans.no/arter/gramake - Familie: [Måker](https://natursans.no/grupper/maker.md) (*Laridae*) - Andre navn: nynorsk: gråmåse · nordsamisk: skávli · engelsk: European herring gull · ránesskávli (nordsamisk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Gråmåka er en av de store måkeartene og hekker langs hele norskekysten [1, 2]. Mange kjenner måkene fra byen, der de kan stjele mat og stupe mot folk som kommer for nær reiret [3]. Likevel er gråmåka sårbar (VU) på rødlista [4]. Ifølge Store norske leksikon er det siste landsanslaget, fra 2015, 72 000 par, og i Troms og Finnmark falt bestanden kraftig fra 1980 til 2013 [1, 4]. Jakt er ikke tillatt, men grunneieren kan sanke ett egg per reir om våren [1, 5]. ## Hurtigfakta - Lengde: ca. 63 cm [2] - Vekt: ca. 1 kg [1, 2] - Egg: 3 egg (1–4) [1, 2] - Rugetid: ca. 27 dager [1, 2] - Flygedyktig: 30–40 dager [1, 2] - Første hekking: 4 år (3–6) [2] - Hekkebestand: 72 000 par [1, 4] - Eldste ringmerkede: minst 33 år [9] ## Kjennetegn: sølvgrå rygg, gult nebb med rød flekk og rosa bein Voksne gråmåker er lysegrå på oversiden, med svarte og hvite vingespisser. Irisen er gul, og beina er rosa [2]. Det gule nebbet har en rød flekk på undernebbet [1, 2]. Beinfargen kan variere litt. Før hekkingen, særlig i mars og april, får enkelte fugler blekgule eller strågule bein, men knallgule bein er svært sjeldne. Hos gulbeinmåka, en annen måkeart, er beina som regel knallgule, øyeringen rød og vingen generelt mer svart enn hos gråmåka [1]. Hann og hunn ser like ut, men hannen er ofte litt større [2]. **Vinterdrakt.** Allerede i august får de voksne vinterdrakt, med brede, mørke striper i hodet, og fra januar blir hodet lyst igjen [1]. **Ungfugl.** Gråmåka varierer mye i utseende, og mest hos de unge [1]. Første drakt er spraglet gråbrun, og fuglen blir gradvis lysere [2]. Artsdatabanken regner den som utfarget i fjerde vinterdrakt, mens Store norske leksikon oppgir tre til fem år [1, 2]. I tredje vinter har fuglen ofte gult nebb og alltid grå rygg. Først i fjerde og femte vinter forsvinner de siste restene av ungfugldrakten [1]. ### Gråmåke, sildemåke, svartbak eller fiskemåke? I felt er størrelsen en tommelfingerregel. Av de tre er sildemåka minst, svartbaken størst, og gråmåka ligger mellom dem [6]. Voksne sildemåker har svart til mørk grå rygg og som regel gule bein, mens gråmåka har lysegrå overside og rosa bein [2, 6]. Svartbaken kjennes på størrelsen og de kraftige proporsjonene. Oversiden er svart, og beina som regel grårosa [7]. Fiskemåka er en av Norges minste måker. Den har gulgrønt nebb uten den røde flekken som de større artene har, og svart øye der gråmåka har gul iris [8, 9]. Ungfugler er vanskeligere. I første drakt er de innerste håndsvingfjærene lysere hos gråmåker og svartbaker. Hos sildemåker er de alltid jevnt mørke [6]. Unge gråmåker er kraftigere bygd enn unge sildemåker, med proporsjonalt kortere vinger og kraftigere nebb [1]. Unge svartbaker er kraftigere i alle proporsjoner [7]. Unge fiskemåker kan være vanskelige å skille fra unge gråmåker, men størrelsen hjelper når fuglene sees sammen [9]. ### Hvor stor er en gråmåke? Gråmåka er omtrent 63 centimeter lang og veier omtrent ett kilo [2]. Størrelsen varierer også langs kysten. Fuglene fra Finnmark er i snitt 150 gram tyngre enn fugler fra Vest-Agder og Oslofjorden. Hode og nebb er 6 millimeter lengre, og vingene 11 millimeter lengre. Overlappen er likevel så stor at enkeltfugler ofte ikke kan knyttes til hekkeområde på utseendet alene [1]. Til sammenligning oppgir Artsdatabanken omtrent 400 gram for fiskemåka, 600–900 gram for sildemåka og 1 500–2 500 gram for svartbaken [10, 11, 12]. ## Hvor i Norge finnes gråmåka? Gråmåka hekker langs hele kysten, på holmer og skjær. Koloniene ligger helst i ytre kyststrøk, og ofte deler gråmåka koloni med svartbak og sildemåke. Det er også kjent hekking i innlandet. Etter rødlistas anslag fra 2006 hekker hoveddelen av bestanden fra Stad og nordover [4]. Utviklingen har vært ulik langs kysten. Bestanden i Troms og Finnmark var over 100 000 individer i 1980, men drøyt 20 000 i 2013, en nedgang på 80 prosent [4]. En NINA-rapport fra 2015 regner gråmåke i Barentshavet blant bestandene som har gått ned med mer enn 50 prosent de siste 25 årene [4, 13]. Sør for Stad økte bestanden betydelig fra omkring 1985 til 2000, men falt deretter. I 2013 lå nivået omtrent som rundt 1980, og tellinger langs Skagerrakkysten bekrefter langt på vei det bildet. Fra Stad til Nordland er overvåkingsdataene mindre entydige. Et eldre anslag fra 2006 er omkring 100 000 individer [4]. På SEAPOPs nøkkellokaliteter i Vestland var tendensen positiv fra 2021 til 2022 [14]. Året etter gikk gråmåka ned der og opp på lokalitetene i Agder [15]. **Trekk og vinter.** Ifølge Store norske leksikon er gråmåka delvis trekkfugl: bare en del av bestanden trekker bort etter hekketiden, og andelen øker med breddegraden [1]. Artsdatabanken skriver at de fleste av de norske fuglene flytter sørover, til kysten av Vest-Europa, og at fuglene fra Nord-Norge kommer lengre sør enn de fra sørlige strøk [2]. Gråmåker fra Sør-Norge blir enten i landet eller drar vinterstid til Nordsjøkysten og De britiske øyer [4]. Om vinteren kommer også russiske fugler og overvintrer langs hele kysten, sammen med en del norske [2]. ## Gråmåkeåret: egg fra april til juni, fjærskifte nesten hele året **Hekking.** Gråmåka hekker på bakken, enkeltvis eller i kolonier, og gjerne i nærheten av fuglefjell [2]. Koloniene kan være små, med et fåtall par, eller romme flere tusen. Reiret består av urter, gress og mose [1]. Vanligvis begynner gråmåka å hekke som fireåring, men alderen varierer fra tre til seks år [2]. **Egg og unger.** Begge foreldrene ruger, og rugetiden er rundt 26–27 dager. Ungene er flygedyktige etter 30–40 dager, omtrent 40 ifølge SNL [1, 2]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Kildene deler kysten ulikt. Artsdatabanken oppgir egglegging i Sør-Norge i mai og i Nord-Norge i juni [2]. Store norske leksikon oppgir fra rundt 20. april og ut mai, omtrent samtidig langs hele kysten [1]. Kullet er oftest 3 egg (1–4) hos Artsdatabanken, og ett til tre, som regel to eller tre, hos SNL [1, 2]. **Fjærskifte.** Gråmåka myter fullstendig fra mai til desember, og skifter til sommerdrakt i januar–april [2]. **Alder.** Ifølge Store Færder Ornitologiske Stasjon ble den eldste kjente norske ringmerkede gråmåka minst 33 år og nesten ti måneder gammel. Stasjonen viser til Ringmerkingsatlas ved Stavanger Museum og anslår maksimal levealder til cirka 35 år [9]. ## Hva spiser gråmåka? Gråmåka er altetende. Ved kysten består kosten mest av fisk og andre marine byttedyr, og i tillegg tar den åtsler, søppel, insekter, meitemark, egg og fugleunger [2]. Fisken tar den i overflaten, og den ser ut til å få flest unger når det er mye stimfisk av passende størrelse. Den følger fiskebåter og tigger fiskerester, og i eplehager tar den nedfallsfrukt [1]. Blodprøver fra to norske kolonier viser hvor ulik kosten kan være. I en studie av 15 gråmåker fra en bykoloni ved Oslofjorden og 15 fra en fjerntliggende koloni på Barentshavskysten hadde alle fuglene i den fjerntliggende kolonien marint kostsignal og åt høyere i næringskjeden. I bykolonien varierte det: noen fugler hadde marint signal, andre et mer landbasert [16]. En annen studie fra Oslofjorden konkluderte med at gråmåka representerer det marine næringsnettet dårligere enn ærfugl, fordi den også henter mat fra land og fra mennesker [17]. ## Måker i byen: stjeler mat og stuper mot folk Gråmåka har dårlig rykte. BirdLife Norge gjorde den til Årets fugl 2024 og minnet om at måker ofte omtales negativt, blant annet for mattyveri ved Aker brygge og støy fra hustak [18]. Ifølge FHI er gråmåke og svartbak artene som oftest skaper problemer [3]. I Oslo ser bildet annerledes ut. Der hekker fiskemåke, sildemåke og gråmåke i byen, og gråmåka er den sjeldneste av dem [1]. En helikoptertelling av store tak 31. mai 2022 ga to gråmåker og ingen reir, mot 184 fiskemåker med 67 reir [19]. Byhekkingen er kjent langs hele kysten og har pågått lenge, men har trolig økt i nyere tid [1]. **Matyveriet.** Måker lærer fort å stjele mat fra cafébord, terrasser og søppeldunker. Noen snapper maten ut av hendene på uoppmerksomme folk, og noen jobber i lag: den ene tiltrekker seg oppmerksomheten, mens den andre sniker seg til [3]. I et forsøk med frittlevende gråmåker i byer i Sørvest-England pikket måkene oftere i en matbit et menneske hadde håndtert enn i en lik matbit ingen hadde rørt. I håndterte gjenstander som ikke var mat, pikket de ikke oftere enn tilfeldig [20]. I et lydforsøk fløy måker bort når en mannsstemme ropte, men gikk bare bort når den snakket [21]. **Stup.** Hekkende måker kan stupe mot folk for å forsvare reir og unger [3]. Unger som faller for tidlig ned fra et skråtak, blir forsvarsløse på bakken, og foreldrene kan forsvare dem med stup. Miljødirektoratet anbefaler snøfangere eller andre innretninger på skråtak som hindrer fallet [22]. **Ikke mat dem.** Miljødirektoratet råder folk til å la være å mate måker i tettbygde områder [22]. **Måker på tak.** Flere måkearter hekker i byer for å finne mat og beskyttelse. Miljødirektoratet vil at du forebygger før hekkesesongen starter, for eksempel med tynn tråd over taket (30 centimeter mellomrom og 30 centimeter over taket) eller måkeplattformer et annet sted [22]. Lydutstyr som skal skremme, har ingen påvisbar langtidseffekt [3]. **Reir.** Miljødirektoratet og FHI trekker grensen ulikt for når et måkereir kan røres. Miljødirektoratet: Når måkene først har begynt å bygge, skal de få være i fred, mens gamle reir uten aktivitet kan fjernes [22]. FHI: På bygninger og hustak kan reir tas bort med en gang fuglene begynner å bygge. Er det lagt egg, må du ha tillatelse for å fjerne noe [3]. ## Er gråmåka truet? Bestanden i tall Ja. Gråmåka kom på rødlista i 2021 i kategorien sårbar (VU), etter å ha vært livskraftig (LC) i 2015. Vurderingen bygger på kriteriet A2: 30–50 prosent nedgang over de siste tre generasjonene. Generasjonslengden er 14 år, så vurderingsperioden er 42 år. Rødlistens estimerte nedgang er 37 prosent, og den antas å ligge mellom 30 og 40. Med en relativt stabil delbestand mellom Stad og Nordland ville nedgangen for hele landet vært omtrent 30 prosent. Vurderingen er likevel at den med stor sannsynlighet har vært større [4]. Nedgangen er ikke bare norsk. I Sverige har bestanden gått ned med omtrent 60 prosent over 30 år (svenske kilder fra 2020, gjengitt i rødlista). Europeiske vurderinger fra 2015 og 2017, gjengitt i rødlista, hadde gråmåka som nær truet (NT) [4]. I European Red List of Birds 2021 er gråmåka livskraftig (LC) i Europa og sårbar (VU) i EU28 [23]. I indre Oslofjord er bestanden halvert siden 2001 [1]. **Hvor mange gråmåker er det i Norge?** Ifølge Store norske leksikon er det siste landsanslaget 72 000 par fra 2015 [1]. Rødlista 2021 bruker 113 200 individer, et anslag uten årstall, og teller altså individer, ikke par. Rødlista skriver at det trengs mer kunnskap om bestanden og utviklingen i Midt- og Nord-Norge [4]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Rødlista oppgir 144 000 individer i 2014, og Store norske leksikon 72 000 par i 2015. Med to fugler per par er det samme størrelse [1, 4]. I kriteriene for bestandsstørrelse bruker rødlista 113 200 individer, antatt mellom 100 000 og 144 000, uten årstall [4]. SNL og BirdLife Norge nevner også 233 000 par i 2006, og BirdLife kaller det en nedgang til 72 000 par på ni år [1, 18]. Hoveddelen av bestanden hekker fra Stad og nordover. Der regner rødlista med omkring 100 000 individer fra Stad til Nordland (anslag fra 2006) og drøyt 20 000 i Troms og Finnmark i 2013 [4]. Rødlistas eget anslag er en nedgang på 37 prosent over 42 år, antatt mellom 30 og 40. Tallene fra SNL og BirdLife gjelder andre perioder og enheter [1, 4, 18]. ### Hva ligger bak nedgangen? Store norske leksikon skriver at årsakene til tilbakegangen ikke er kjent [1]. **Færre unger.** SEAPOPs analyse av 38 bestander av 13 arter ved 14 nøkkellokaliteter fant at manglende rekruttering, altså hekkesvikt og færre unger, var spesielt viktig hos måkefuglene. I tidsserier på over ti år hadde 27 av de 38 bestandene negative trender [14]. Gråmåka hadde dårlig ungeproduksjon i fire av sju overvåkede kolonier i 2023 [15]. I SEAPOPs rapport for 2025 hadde store måker på fastlandet (svartbak, gråmåke og sildemåke samlet) god til moderat hekkesuksess, med unntak for gråmåke på én lokalitet og i ytre Oslofjord [24]. **Mat.** I Sverige relateres deler av nedgangen til tiaminmangel (vitamin B1), ifølge de svenske vurderingene rødlista viser til. Det pekes også på mindre tilgang til fiskeslo og annet fiskeriavfall og på flere lukkede søppelfyllinger [4]. En NINA-pilotstudie fant relativt lave tiaminnivåer i egg fra gråmåke. Nivåene regnes som mangel etter grenser fra tidligere studier, men studien kan ikke si om det påvirker bestandene [25]. **Vern og forstyrrelse.** Ferdselsrestriksjoner alene er ikke nok til å bedre trenden for norske gråmåker, konkluderer en NINA-rapport fra 2025. Rapporten sammenlignet kolonier med og uten slike restriksjoner i et skjærgårdsområde på Sørlandet. Koloniene med restriksjoner var større og fikk flere unger per par. Likevel sank ungeproduksjonen over tid, og nedgangen var ikke statistisk forskjellig mellom de to typene kolonier. Bestandene i de lokale koloniene minket med nesten 30 par per tiår (sammendraget oppgir ikke studieperioden), raskest uten restriksjoner [26]. **Fugleinfluensa.** Høypatogen fugleinfluensa nådde norske sjøfugler i 2022. De første syke fuglene ble observert i slutten av mai, blant annet i Øst-Finnmark. Syke gråmåker og svartbak ble senere bekreftet positive. De store nedgangene hos storjo og de store måkene i Barentshavet fra 2021 til 2022 må ifølge SEAPOP til en viss grad tilskrives utbruddet [14]. I 2023 rammet fugleinfluensa måker hardt i Europa, og i Nord-Norge ble måkefugl rammet av et stort utbrudd om sommeren [27, 28]. I 2024 var det H5N5 som ble påvist hos måker i Nord-Troms. Omtrent 70 døde fugler lå strandet, hovedsakelig gråmåke og svartbak. Veterinærinstituttet viste til at funnet falt sammen med et sildefiske med snurpenot, der måker tidligere har druknet i stort antall, men at det ikke var klarlagt om fisket bidro til dødeligheten [29]. I 2025 ble en måketilpasset H5N1-variant påvist hos måker i Troms og Nordland. Flere av de prøvetatte fuglene var gråmåker, men mange kom fra ungfugler, som er vanskelige å artsbestemme [28]. **Andre påvirkninger.** Rødlista nevner også kollisjoner med vindturbiner, mulige effekter av botulisme og forstyrrelse i hekketiden [4]. BirdLife Norge nevner eggsanking, forstyrrelse og næringssvikt som noen av utfordringene. De største er ofte knyttet til hekkesesongen [18]. ## Er gråmåka fredet? Jakt, egg og skadefelling **Jakt.** Det er ikke tillatt å jakte på gråmåke i Norge [1]. Måker står ikke blant artene med jakttid i jakttidsforskriften for 2022–2028, og heller ikke i forskriften som gjaldt fra 1. april 2017 [5, 30]. På Svalbard har gråmåka ingen etablert hekkebestand, og rødlista setter den derfor til NA, altså ikke egnet for rødlisting [31]. **Felte måker.** Før 2017 ble det felt måker. SSBs tabell 03886 samler alle måkearter og skiller ikke ut gråmåke. Antallet felte måker (alle arter) var 27 730 i jaktåret 1993–1994 og 4 770 i 2016–2017, siste år med publisert tall for måker [32]. SSB har brudd i serien mellom dem, i 1999/2000 og 2001/2002, men regner med at de ga små utslag [33]. Tabellen starter i 1991–1992, men tall fra før 1993–1994 er beregnet ut fra et utvalg jegere. Tabellen teller felte dyr, ikke fugler i bestanden [32]. **Egg.** Etter viltressursloven, som trådte i kraft 1. juli 2026 og erstattet viltloven, har grunneieren enerett til å sanke fugleegg, og sanking er bare tillatt der lov eller forskrift åpner for det [34]. Forskrifter gitt etter viltloven gjelder også under den nye loven [5, 34]. Jakttidsforskriften § 6 åpner for gråmåke og svartbak: grunneier eller bruker kan sanke egg til og med 10. mai, i Finnmark, Troms og Nordland til og med 25. mai [5]. Store norske leksikon nevner bare 10. mai [1]. I forskriften for 2017–2022 var fristene lengre: til og med 14. juni i de tre nordligste fylkene og til og med 20. mai ellers [30]. Det kan bare sankes ett egg fra hvert reir i året, og Miljødirektoratet ber folk slutte når kullet er fullagt med tre egg [35]. Du må alltid ha grunneierens tillatelse. I verneområder med ferdselsforbud kan du ikke sanke egg, med mindre verneområdeforskriften har unntak [36]. Gråmåka går tilbake langs det meste av kysten, og tidlig sanking kan få måkene til å legge nye egg [35, 36]. **Miljøgifter i egg.** Måkeegg, særlig fra gråmåke, sankes fortsatt som mat i Nord-Norge, skriver FHI [3]. I en studie fra 2014 av gråmåkeegg fra nord og sørøst i Norge varierte dioksinlignende aktivitet mer enn 20 ganger mellom enkeltegg fra samme sted. Forfatterne tror variasjonen skyldes ulik kost [37]. **Skadefelling.** Kommunen kan etter søknad tillate uttak av bestemte gråmåker og svartbaker når det trengs for å stoppe skade på for eksempel avling, husdyr eller annen eiendom. Blant vilkårene er at skaden har eller kan få vesentlig økonomisk betydning, at forebyggende tiltak er forsøkt og at uttaket ikke truer bestandens overlevelse [38]. Miljødirektoratet gir ikke tillatelse til å forstyrre fugl i hekketiden, og regelverket praktiseres restriktivt [22]. **Hvem bestemmer.** Jakttidsforskriften er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder til 31. mars 2028. Direktoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak [5]. ## Møte med gråmåke: stup, døde fugler og måkeegg Kan en gråmåke angripe deg? Nei, svarer Miljødirektoratet [22]. > **Måker som stuper** > > Ifølge Miljødirektoratet angriper ikke måker mennesker, og de er ikke farlige. Stupene er bare ment å skremme. Kommer en måke for nær, kan du prøve med en pinne, en paraply eller ei hånd over hodet, så stuper den ikke like nær. Les mer hos [Miljødirektoratet](https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/vilt/vilt-som-gjor-skade/problemer-med-maker-og-andre-arter/) [22]. > **Fant du en syk eller død måke?** > > Mattilsynet skriver at du må varsle dem om døde måkefugler. Syke fugler bør du la være i fred, og du bør ikke prøve å fange dem. Fangst gir fuglene stress og kan bidra til smittespredning [39]. Veterinærinstituttet skriver at du ikke bør ta på syke eller døde fugler uten beskyttelsesutstyr, og at du bør holde kjæledyr unna og melde fra til Mattilsynet hvis du mistenker fugleinfluensa. Smitte til mennesker er svært sjelden og ikke påvist i Norge [40]. Mattilsynet råder deg til å kontakte lege dersom du får influensalignende symptomer innen 10–14 dager etter nær kontakt med en fugl. Si fra til legen om du har pleiet en syk fugl eller rørt ved en død. Les mer og meld fra hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa) [39]. Rådene om beskyttelsesutstyr, kjæledyr og smitte står hos [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/dyr/vilt/fugleinfluensa-i-norge) [40]. > **Måkeegg** > > Mattilsynet fraråder barn, gravide, ammende og kvinner i fruktbar alder å spise måkeegg, og ber andre begrense inntaket, på grunn av høyt innhold av PCB og dioksin. Rådet bygger på analyser av egg fra Nord-Norge i 2001 med svært høye verdier. Mattilsynet regner med at ett egg i året øker kroppsbelastningen av PCB og dioksin med 10 prosent, og at ti egg dobler årsinntaket [41]. FHI gir samme råd [3]. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/barn-gravide-ammande-og-kvinner-i-fruktbar-alder-bor-ik%6Bje-ete-maseegg) og [FHI](https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/fugler/maker/) [3, 41]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: sårbar (VU) [43] - Norsk rødliste for arter 2021, Svalbard: ikke egnet (NA) [43] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 579 831 funn analysert. Nedlasting: [44] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 17,9 % (103 720 funn), Trøndelag 13,1 % (75 974 funn), Vestland 13 % (75 350 funn), Rogaland 11,6 % (67 247 funn), Vestfold 8,2 % (47 476 funn) [44] ## Kilder - [1] Morten Helberg (2026). gråmåke. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Jan Ove Gjershaug, Svein-Håkon Lorentsen (2015). Gråmåke Larus argentatus. Artsbeskrivelse. Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Måker (Måkefamilien – Laridae). Skadedyrhåndboka. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [4] Ekspertkomité for fugler (2021). Vurdering av gråmåke Larus argentatus Pontoppidan, 1763. Norsk rødliste for arter 2021, Fastlands-Norge med havområder. Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret FOR-2026-06-26-1380). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [6] Morten Helberg (2026). sildemåke. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [7] Morten Helberg (2026). svartbak. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [8] Morten Helberg (2026). fiskemåke. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [9] Store Færder Ornitologiske Stasjon. Gråmåke. Artsside. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (stasjonens nettside). - [10] Artsdatabanken (2015). Fiskemåke – Beskrivelse | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [11] Artsdatabanken (2015). Sildemåke – Beskrivelse | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] Artsdatabanken (2015). Svartbak – Beskrivelse | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [13] Per Fauchald, Tycho Anker-Nilssen, Robert T. Barrett m.fl. (2015). The status and trends of seabirds breeding in Norway and Svalbard. NINA Report 1151. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [14] SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt) (2023). Sjøfugl i Norge 2022. Resultater fra programmet. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [15] SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt) (2024). Key-site monitoring in Norway 2023, including Svalbard and Jan Mayen. SEAPOP Short Report 1-2024. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [16] Keilen Ellen Kristine, Borgå Katrine, Thorstensen Helene Skjeie, Hylland Ketil, m.fl. (2022). Differences in Trophic Level, Contaminant Load, and DNA Damage in an Urban and a Remote Herring Gull (Larus argentatus) Breeding Colony in Coastal Norway. Environmental Toxicology and Chemistry 41: 2466-2478. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [17] Thorstensen Helene, Ruus Anders, Helberg Morten, Bæk Kine, m.fl. (2020). Common Eider and Herring Gull as Contaminant Indicators of Different Ecological Niches of an Urban Fjord System. Integrated Environmental Assessment and Management 17: 422-433. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [18] Mari D. Klaussen, Sine Hagestad (2024). Gråmåke er Årets fugl 2024. BirdLife Norge. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge; ingen åpen lisens oppgitt. - [19] Knut Eie (2024). Takhekkende måker i Oslo 2022. BirdLife Norge, avdeling Oslo og Akershus. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge; ingen åpen lisens oppgitt. - [20] Goumas, Madeleine; Boogert, Neeltje J.; Kelley, Laura A. (2020). Urban herring gulls use human behavioural cues to locate food. Royal Society Open Science 7: 191959. Royal Society Open Science (via PubMed Central). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [21] Rémy Céline M. I., Zikos Christophoros, Kelley Laura Ann, Boogert Neeltje Janna (2025). Herring gulls respond to the acoustic properties of men’s voices. Biology Letters 21: 20250394. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Miljødirektoratet. Problemer med måker og andre arter – hva gjør jeg? (Veileder: Når dyr gjør skade). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [23] BirdLife International (2022). European Red List of Birds 2021. BirdLife International / Europakommisjonen. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (© European Union 2022). - [24] SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt) (2026). Key-site monitoring in Norway 2025, including Svalbard and Jan Mayen. SEAPOP Short Report 1-2026. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [25] Børge Moe, Sveinn Are Hanssen, Bjørnar Ytrehus m.fl. (2020). Thiamine deficiency and seabirds in Norway. A pilot study. NINA Report 1720. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [26] Anna Lisa Kristina Nilsson, Arild Breistøl, Morten Helberg, Sindre Molværsmyr (2025). Fungerer vern og ferdselsrestriksjoner for sjøfuglene? Bestandsutvikling, hekkesuksess og rekruttering hos gråmåke i og utenfor sjøfuglreservatene. NINA Rapport 2687. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [27] Rømo Grim, Åkesson Caroline Piercey, Reiertsen Tone Kristin, Fosse Johanna Hol, m.fl. (2026). Highly Pathogenic Avian Influenza A (H5N1) Caused Mass Death Among Black‐Legged Kittiwakes ( Rissa tridactyla ) in Norway, 2023. Transboundary and Emerging Diseases 2026: 2963364. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [28] Veterinærinstituttet (2025). Smittebølge av måketilpasset fugleinfluensa i Nord-Norge. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Veterinærinstituttet (2024). Fugleinfluensa påvist hos døde måker i Nord-Troms. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [30] Lovdata (2017). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 (FOR-2017-01-25-106). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [31] Ekspertkomité for fugler (2021). Vurdering av gråmåke Larus argentatus Pontoppidan, 1763. Norsk rødliste for arter 2021, Svalbard. Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F) (avslutta serie), 1991–1992 til 2022–2023 (måker). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt og rådyrjakt – SSB. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [35] Miljødirektoratet. Sanking av egg og dun. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [36] Miljødirektoratet (2025). Husk regler for sanking av måkeegg. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [37] Muusse Martine, Christensen Guttorm, Langford Katherine, Tollefsen Knut-Erik, m.fl. (2014). Aryl Hydrocarbon Receptor Agonists in European Herring Gull (Larus argentatus) Eggs From Norway. Journal of Toxicology and Environmental Health, Part A 77: 550-556. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [38] Lovdata (2020). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) (FOR-2020-04-01-565, sist endret FOR-2026-06-26-1384). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [39] Mattilsynet (2026). Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [40] Veterinærinstituttet (2026). Fugleinfluensa hos villfugl i Norge. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [41] Mattilsynet (2023). Barn, gravide, ammande og kvinner i fruktbar alder bør ikkje ete måseegg | Mattilsynet. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [42] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [45] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [46] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [47] NINA og Norsk Polarinstitutt (SEAPOP, via GBIF). Seabirds in Norway – Estimated population sizes (SEAPOP). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [49] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Gråmåke i Norge: bestand, byliv og regler. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/gramake